Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk sykepleierutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i samisk sykepleie. Utdanningen skal være i samsvar med forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og gir i tillegg en særlig kompetanse knyttet til samisk språk- og kulturforståelse.Utdanningen skal også være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har felles minimum sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta hele menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.Utdanningen skal sikre at kandidaten oppnår forståelse om hvordan samiske samfunn, språk, kulturer, religioner, helbredelsestradisjoner, syn på sykdom og helse har vært, er og hvordan den endrer seg med tiden. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester er i særlig grad fremhevet. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve helhetlig og helsefremmende sykepleie med særlig fordypning i den samiske befolkningens helseforhold.Utdanningen skal også sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal også bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv.Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer. § 3Kompetanseområder
Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 8 under følgende kompetanseområder:- Helse, sykdom og sykepleie
- Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken
- Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
- Vitenskapsteori og forskningsmetode
- Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
- Tjenesteutvikling og innovasjon
- Teknologi og digital kompetanse.
Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 k, § 5 a, b, d og f, § 6 e og f, § 7 b, § 10 f, § 11 a, c og d, § 14 a, § 16 d, § 17 a–c, § 18 c–e, § 19 a, § 21 a, § 22 a og § 24 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen. Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie
§ 4Helse, sykdom og sykepleie – kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov, inkludert hvordan kultur, språk og tradisjoner preger mennesker
- har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
- har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi
- har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
- har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
- har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov
- har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene
- har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde
- har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
- har kunnskap om rus- og avhengighet
- har kunnskap om barn og unges normale utvikling, særegne behov, rettigheter og rett til medvirkning, herunder kunnskap om samiske oppdragelsesverdier og samiske barns rettigheter som urfolksbarn
- har kunnskap om hvilken rolle den samiske storfamilien har i sykdoms- og livsprosesser
- kjenner til hvordan sykdom og behandling kan påvirke menneskers seksualitet.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken
§ 7Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om betydningen av tap av morsmål, identitet og påførte stigma
- har bred kunnskap om samenes status som urfolk og samenes rettigheter, spesielt innenfor målsettingen om å gi likeverdige helse- og sosialtjenester, herunder pasienters rett til å benytte morsmål i pleie og behandling
- har bred kunnskap om fornorskningspolitikkens konsekvenser for samisk kultur, tradisjoner, samfunn og livsgrunnlag, og hvilke mestringsstrategier som benyttes kollektivt og individuelt i dekoloniseringsprosessene for å motvirke disse.
§ 8Helsemessige- og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – ferdigheter
Kandidaten- kan anvende kunnskap om fornorskningen og kollektive traumer. Videre skal kandidaten kjenne igjen strategier som tas i bruk på individ-, gruppe- og institusjonsnivå for å motvirke dette
- kan planlegge og gjennomføre pleie og behandling til samiske pasienter og brukere, i tråd med kunnskap om den samiske befolkningens historie.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
§ 10Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om personsentrert sykepleie, herunder kartlegging av pasientens og brukerens ressurser
- har bred kunnskap om etiske teorier, sentrale verdier og begreper i sykepleie
- har bred kunnskap om kommunikasjon og samiske kommunikasjonsformer
- har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse
- har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder og om fortellingenes betydning i samiske tradisjoner
- har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
- har kunnskap om hvordan historie, kultur, språk og åndelig praksis kan påvirke pasienters sykdoms-, helse- og virkelighetsforståelse.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode
§ 13Vitenskapsteori og forskningsmetode – kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, herunder urfolksmetodologi
- har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap
- kjenner til historisk forskningspraksis og dens konsekvenser for urfolk.
§ 14Vitenskapsteori og forskningsmetode – ferdigheter
Kandidaten- kan anvende faglig og samisk erfaringskunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
§ 16Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om hvordan god språk- og kulturkompetanse på institusjons-, gruppe- og individnivå kan virke helsefremmende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til pasientsikkerhet
- har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten, herunder de etablerte helsetjenestene for den samiske befolkningen
- har kunnskap om risikofaktorer, kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhet innenfor og mellom nivåene i helsetjenesten og hvordan sikre gode pasientforløp
- har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, herunder kunnskap om bruk av tvang
- kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon
§ 19Tjenesteutvikling og innovasjon – kunnskap
Kandidaten- kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
- har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ-, gruppe- og systemnivå.
§ 20Tjenesteutvikling og innovasjon – ferdigheter
Kandidaten- kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder tilpasset pasienter og brukere
- kan reflektere over hvordan nye verktøy og metoder kan tilpasses, utvikles og tas i bruk.
Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse
§ 22Teknologi og digital kompetanse – kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
- har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
§ 23Teknologi og digital kompetanse – ferdigheter
Kandidaten- kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
- kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters, brukeres og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning.
Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 25Studiets oppbygning
Studiets oppbygning skal sikre sammenheng og progresjon, og sikre integrering mellom teori og praksis på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal legges til rette for studentmobilitet, hovedsakelig i urfolksområder, og gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teori- og praksisstudier.Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer komplekse og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken, etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden.Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen. § 26Praksisstudier
Praksisstudiene er et virkemiddel for å oppnå læringsutbyttene og utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.For å oppnå læringsutbyttene bør utdanningsinstitusjonen inngå samarbeidsavtaler med praksistilbydere fra hele Sápmi. Utdanningsinstitusjonen skal påse at praksistilbyder er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene.Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet. Praksisveileder bør tilbys opplæring i samisk kulturkompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Dette bør tilbys ved de ulike høyskoler og universiteter som tar i bruk forskriften. Praksisstedet bør legge til rette for at praksisveileder følger kurs i kulturkompetanse.Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Praksisstudienes omfang skal være i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter og brukere. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.Praksisstudiene skal omfatte følgende praksisarenaer:- Generell medisin og medisinske spesialiteter
- Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
- Psykisk helse og psykiatri
- Eldreomsorg og geriatri
- Svangerskaps- og barselsomsorg
- Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie
- Hjemmesykepleie.
Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer. Kapittel 10. Ikrafttredelse
§ 27Ikrafttredelse og oppheving av forskrift