Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir sykepleierutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i sykepleie.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 2. Formål med utdanningen
Sykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for og gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.
Utdanningen skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU .
Endres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 3. Kompetanseområder
Sykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:
Helse, sykdom og sykepleie
Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie
§ 4. Helse, sykdom og sykepleie – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov
har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi
har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov
har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene
har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde
har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
har kunnskap om rus og avhengighet
har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter.
Endres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 5. Helse, sykdom og sykepleie – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov
kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer
kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak
kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter
kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse
kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser
kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr
§ 6. Helse, sykdom og sykepleie – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase
kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk
kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter
kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner
har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
§ 7. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om personsentrert sykepleie
har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie
har bred kunnskap om kommunikasjon
har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse
har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder
har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 8. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter
Kandidaten
kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse
kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell
kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende
kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 9. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer
kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet
kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter
kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode
§ 10. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.
§ 11. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 12. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre prosjekter
kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
§ 13. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten
har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten
kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader
har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 14. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen
kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, deriblant iverksette relevante tiltak.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 15. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Generell kompetanse
Kandidaten
kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten
har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse
har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie
kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten
kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger
kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten
har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon
§ 16. Tjenesteutvikling og innovasjon – Kunnskap
Kandidaten
kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.
§ 17. Tjenesteutvikling og innovasjon – Ferdigheter
Kandidaten
kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.
§ 18. Tjenesteutvikling og innovasjon – Generell kompetanse
Kandidaten
kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon
kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter og pårørende.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse
§ 19. Teknologi og digital kompetanse – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 20. Teknologi og digital kompetanse – Ferdigheter
Kandidaten
kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 21. Teknologi og digital kompetanse – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå
har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen.
Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
Kapittel 8. Studiets oppbygging og praksisstudier
Overskriften endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 22. Studiets oppbygging
Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og sikre integrering mellom teori og praksis på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal legges til rette for studentmobilitet og gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier.Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden.Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.Endres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 23. Praksisstudier
Praksisstudier utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.Utdanningsinstitusjonen skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen jf. forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 3 andre ledd. Utdanningsinstitusjonen skal påse at praksistilbyder er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene.Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet.Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Praksisstudienes omfang skal være i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU . For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.Praksisstudiene skal omfatte følgende praksisarenaer:
Generell medisin og medisinske spesialiteter
Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
Psykisk helse og psykiatri
Eldreomsorg og geriatri
Svangerskaps- og barselomsorg
Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie
Hjemmesykepleie.
Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer.Endres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 24. Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift
kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober.
Endres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 feb 2026 nr. 264 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).