Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i sykepleie.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). § 2Formål med utdanningen
Sykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for og å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning, faglig ledelse og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe og samfunnsperspektiv.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.Utdanningen skal være i samsvar med Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). § 3Kompetanseområder
Sykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:- Helse, sykdom og sykepleie
- Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
- Vitenskapsteori og forskningsmetode
- Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
- Tjenesteutvikling og innovasjon
- Teknologi og digital kompetanse.
Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 k og l, § 5 b, d og f, § 6 d, f og g, § 7 f og g, § 8 a–c, § 11 a, § 12 c, § 13 d, § 14 a–c, § 15 d–f, § 16 a, § 18 a, § 19 a og § 21 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie
§ 4Helse, sykdom og sykepleie – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov
- har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
- har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi
- har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
- har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
- har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov
- har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelser, sykdommer og behandling
- har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde
- har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
- har kunnskap om rus og avhengighet
- har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter.
- har kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse.
Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
§ 7Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om personsentrert sykepleie
- har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie
- har bred kunnskap om kommunikasjon
- har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan dette påvirker menneskets evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon
- har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og yrkesutøvelse
- har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet
- har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
- har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn kan ha for helsekompetanse og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode
§ 10Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
- har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.
§ 11Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter
Kandidaten- kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 12Vitenskapsteori og forskningsmetode – Generell kompetanse
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
§ 13Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om ledelse og organisering av helse- og omsorgstjenesten
- har bred kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder
- har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helse- og omsorgstjenesten
- har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser
- har kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanse.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). § 14Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Ferdigheter
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon
§ 16Tjenesteutvikling og innovasjon – Kunnskap
Kandidaten- kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
- har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.
§ 17Tjenesteutvikling og innovasjon – Ferdigheter
Kandidaten- kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.
§ 18Tjenesteutvikling og innovasjon – Generell kompetanse
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse
§ 19Teknologi og digital kompetanse – Kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om teknologiske og digitale løsninger som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens
- har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). § 20Teknologi og digital kompetanse – Ferdigheter
Kandidaten- kan reflektere over etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten
- kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter, medvirkning og kommunikasjon
- kan anvende digitale verktøy for effektiv dokumentasjon, samhandling og beslutningsstøtte.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). Kapittel 8. Studiets lengde, oppbygging og praksisstudier
Overskrift endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).§ 22Studiets lengde
Utdanningen skal være i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Utdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng, vare i tre år på normert tid, og bestå av minst 4 600 timers teoretisk utdanning og praksisstudier. Den teoretiske utdanningen skal utgjøre minst en tredel og den praktiske utdanningen minst halvparten av utdanningens samlede minste varighet. Den praktiske utdanningen skal gjennomføres i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og grupper.Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). § 23Studiets oppbygging
Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og at teori og praksis er integrert på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier.Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og faglig ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden.Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027, tidligere § 22), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027). Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 25Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift