Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir masterutdanning i barnevern.Forskriften gjelder 2-årig i masterutdanning i barnevern.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå på utdanningen, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som skal bidra til at barn og unge som lever i utsatte livssituasjoner får riktig hjelp til rett tid. Utdanningen skal sette kandidaten i stand til å forstå og forvalte de virkemidlene barnevernet rår over.Utdanningen skal også sikre kompetanse som danner grunnlag for at samiske barns og minoritetsbarns rett til eget språk, kultur, etnisitet og religion ivaretas i vurderingen av barnets beste og i barnevernets arbeid jf. nasjonalt og internasjonalt regelverk.Det er et formål å videreutvikle kandidatens evne til analytisk tenkning og til å anvende klinisk barnevernsfaglig kompetanse. Kandidatene skal kunne reflektere kritisk over egen praksis, samt vurdere sammenhenger mellom samfunnsmandat, politiske diskurser, forskning, gjeldende regelverk og relevant rettspraksis.Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Det barnevernsfaglige arbeidet innebærer blant annet forebygging, veiledning, utrednings- og endringsarbeid, med barn, unge og familier som lever i en utsatt livssituasjon, samt forvaltning, saksbehandling og kritisk tenkning i beslutningsprosesser. Barnevernfaglig kompetanse bygger på bidrag fra flere fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap og naturvitenskap. Integrasjonen av ulike fagdisipliner, blant annet psykologi, juss, pedagogikk og sosiologi, foregår gjennom hele utdanningsforløpet og utgjør kjerneområdene for barnevernspedagogens kompetanse.Utdanningen retter seg mot arbeid innen barnevernsfeltet. Kandidatene vil tilegne seg kompetanse som også vil kunne være relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole. Utdanningen skal også kvalifisere til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.Utdanningen skal gi progresjon som bygger faglig bro mellom bachelor i barnevern og master i barnevern. Utdanningen skal integrere teori, empiri samt ferdighetstrening, og skal kvalifisere til tittelen master i barnevern. § 3Kompetanseområder
Master i barnevern skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 5 under følgende kompetanseområder:- Barnevernsfaglig kompetanse
- Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet
- Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet barnevernsfaglig kompetanse
§ 4Barnevernsfaglig kompetanse – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om barnets utvikling
- har avansert kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer relatert til barnet, familien og samfunnet
- har inngående kunnskap om ulike former for omsorgssvikt, seksuelle overgrep, vold, kriminalitet, rus, psykisk helse, levekår og utenforskap hos barn, unge og foreldre
- har inngående kunnskap om familiebaserte, nettverksinvolverende og miljøterapeutiske metoder i tiltaksarbeid
- har avansert kunnskap om ulike levesett og verdier knyttet til kulturelt mangfold og minoriteter
- har avansert kunnskap om relasjonskompetanse, kommunikasjon, medvirkning og samarbeid
- har avansert kunnskap om samiske barns rett til en oppvekst der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytninger ivaretas.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet
§ 7Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om juridisk metode og sentrale rettskilder på barnevernfeltet, herunder FNs barnekonvensjon, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Haagkonvensjon av 1996
- har avansert kunnskap om barns rett til beskyttelse og omsorg, rett til informasjon og medvirkning, og om barnets beste som rettsprinsipp
- har avansert kunnskap om barns rettigheter i institusjon og grensene for bruk av tvang
- har avansert kunnskap om kravet til forsvarlighet i utrednings- og tiltaksarbeid, og i beslutningsprosesser
§ 8Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Ferdigheter
Kandidaten- kan selvstendig identifisere og analysere juridiske problemstillinger og anvende juridisk metode og relevante rettskilder for å sikre barns og foreldres rettigheter
- kan analysere og forholde seg kritisk til barnevernets rolle, makt og myndighetsutøvelse og til sine egne verdier, i arbeid med barn, unge og familier
- kan redegjøre skriftlig og muntlig for barnevernsfaglige og juridiske vurderinger og beslutninger ut fra et helhetlig rettskildebilde og juridisk metode
- kan anvende juridisk metode til å foreta forsvarlig juridisk og barnevernfaglig skjønnsutøvelse, og dokumentere vurderinger og beslutninger.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis
§ 10Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om vilkår for innovasjon og fagutvikling
- har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige metoder, vitenskapsteori og forskningsetikk med relevans for barnevernsfeltet
- har avansert kunnskap om faglig ledelse og veiledning.
§ 11Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Ferdigheter
Kandidaten- kan anvende kunnskap om ledelse, veiledning og fagutvikling på individ- og tjenestenivå
- kan anvende kunnskap om nye områder innenfor fagområdet
- kan gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt, under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- kan gjennomføre fagutviklings- og innovasjonsprosesser som involverer barn, unge og familier og reflektere over ulike faglige og etiske aspekter ved brukerinvolvering i slike prosesser.
Kapittel 5. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 13Studiets oppbygning
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng og skal sikre en faglig progresjon og bygger på bachelorutdanning i barnevern.Utdanningen skal ha en oppbygning som viser hvordan ulike fagområder med relevans for feltet barnevern er integrert og bidrar til en spesialisert barnevernsfaglig kompetanse. Utdanningen skal også ta inn kunnskap fra barn, unge og deres foreldre.Utdanningen skal bidra til at kandidaten får en fordypning i forskning og utvikle kliniske barnevernsfaglige ferdigheter. Utdanningen skal også tilrettelegges slik at kandidatene får videreutviklet evnen til analytisk og etisk refleksjon, samt kommunikative og skriftlige ferdigheter knyttet til vurderinger, beslutninger og tiltak.Det kan avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for en eventuell deleksamen. § 14Praksisstudier
Praksisstudier kan benyttes for å oppnå læringsutbyttene i forskriften. Dersom praksisstudier eller andre former for samarbeid med praksisfeltet og veiledning av kandidater skal benyttes må det inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. Kapittel 6. Ikrafttredelse
§ 15Ikrafttredelse og oppheving av forskrift