Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1Virkeområde
(1) Denne forskriften gjelder for studier ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Med studier menes i denne forskriften både studier og utdanninger som tilbys.(2) Forskriftens hensikt er å tydeliggjøre hvordan nasjonal lovgivning virker inn og regulerer studier og utdanninger ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Forskriften gir regler om opptak til studier og utdanninger, organisering av studier og utdanninger, eksamen og bestemmelser om studentens og institusjonens plikter og rettigheter.(3) Ved motstrid går lover og forskrifter foran bestemmelsene i denne forskriften. § 1-2Definisjoner
- Student: En student er en person som er tatt opp til studium eller utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 8-1, § 8-2 og § 8-5.
- Studierett: Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student på et studium eller utdanning og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning og veiledning, (individuelt og i mindre grupper), kollokviegrupper, ferdighetstrening, læreterapi/lærecoaching mv. i emner som omfattes av studiet studenten har opptak til.
- Utdanning: Planmessig undervisning og veiledning som gir kunnskaper og ferdigheter innenfor et bestemt fagområde eller tema. Utdanningen kan være akkreditert og gi studiepoeng, men omfatter også kortere kurs eller lengre opplæringsopplegg som ikke er studiepoengsgivende.
- Studium: Et studium er en bestemt utdanning som har eget opptak, et overordnet læringsutbytte og som gir studiepoeng.
- Etterutdanning: Utdanning eller kurs som ikke gir studiepoeng, men dokumentasjon for gjennomført utdanning.
- Videreutdanning: Emner eller helt studium som gir formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå, og gir studiepoeng. Videreutdanningen skjer på bakgrunn av tidligere gjennomført og relevant utdanning og har definerte opptakskrav og et overordnet læringsutbytte.
- Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 11-2.
- Studieplan: En studieplan beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, samt innhold og organisering av et studium.
- Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studium. Hvert emne har en emnebeskrivelse som beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, det faglige innholdet, organisering og arbeidsmåter, arbeidskrav og vurderingsformer og pensumlitteratur.
- Utdanningsplan: En individuell plan for gjennomføring av et studium som utarbeides mellom høyskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor høyskolens og medstudenter. Utdanningsplanen er en forpliktende avtale mellom studenten og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole.
- Eksamen: Betegnelse på en prøve med vurdering der sluttresultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften.
- Eksamenskandidat: En student som går opp til eksamen.
- Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Studenter som uansett grunn har søkt utsettelse innen kunngjort frist kan også gjennomføre utsatt eksamen.
- Ny eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Ved ny eksamen skal studenten betale et administrasjonsgebyr som er fastsatt av studieadministrasjonen.
- Arbeidskrav: Alle former for arbeider og krav som settes som vilkår for å kunne fremstille seg til eksamen eller prøve og/eller få endelig karakter i emne, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for endelig karakter i emnet.
§ 1-3Beslutningsmyndighet
Når beslutningsmyndighet er lagt til høyskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den vedkommende gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til høyskolestyret selv eller rektor selv, kan beslutningsmyndighet ikke delegeres til lavere nivå. Kapittel 2. Opptak
§ 2-1Opptaksfrekvens
Norsk Gestaltinstitutt Høyskole tar normalt bare opp studenter en gang i året. Opptaket åpner 1. februar. § 2-2Opptaksrammer
Høyskolestyret selv fastsetter hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium. § 2-3Adgangen til å trekke studier
(1) Høyskolestyret selv kan trekke et studium dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller andre ressurser til å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet.(2) De akkrediterte studietilbudene må være trukket senest 1. juli, mens ikke-akkrediterte studier og utdanninger skal trekkes minst tre uker før planlagt oppstart. Søkere skal varsles så tidlig som mulig dersom det er fare for at et studium eller en utdanning trekkes. Kapittel 3. Godkjenning og fritak
§ 3-1Godkjenning av annen utdanning
(1) Daglig leder behandler søknader om godkjenning av utdanning.(2) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.(3) Overlapp i faglig innhold skal i hovedregel gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng.(4) Daglig leder skal avgjøre søknader om faglig godkjenning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-1. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav.(5) Daglig leder skal avgjøre søknader om faglig godkjenning av utdanning fra norske institusjoner som ikke er under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-2 og om faglig godkjenning av utdanning fra utenlandske institusjoner, jf. lov om universiteter og høyskoler § 9-3. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav.(6) Daglig leder fatter vedtak om faglig godkjenning av annen utdanning. Vedtaket kan påklages. Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan og permisjoner
§ 4-1Studierett
(1) For å få studierett må studenten være tatt opp til et studium eller utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i henhold til kapittel 2 i denne forskriften.(2) Studieretten opphører når studenten selv bekrefter at hen trekker seg fra studiet.(3) Studierett for aktive studenter gjelder inntil betalingsfrist for neste semester. For studenter som har fullført, gjelder studieretten frem til 30. juni. § 4-2Tap av studierett
(1) Studenter kan miste studieretten på et studium de er tatt opp til i følgende tilfeller:- Studenten har ikke semesterregistrert seg og/eller betalt semesteravgift og studieavgift innen gjeldende frister etter opptak og har ikke fått innvilget permisjon etter § 4-5 eller reservert studieplass etter § 2-5 (5)
- Manglende undertegnelse av studiekontrakt og godkjenning av utdanningsplan
- Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen i henhold til studieplan og til forskrift om opptak, studier og eksamen.
- Studenten har ikke bestått eksamen i løpet av det siste studieåret. Studenter som ikke har levert studieavsluttende eksamen etter ett studieår kan i spesielle tilfeller få innvilget et ekstra halvår etter søknad til daglig leder. Dersom studenten har hatt permisjon i denne perioden, skal permisjonstiden ikke regnes med.
- Studieretten er urettmessig oppnådd ved hjelp av falske dokumenter, falskt vitnemål eller dokumenter utstedt av falske institusjoner.
(2) Daglig leder fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak om tap av studierett kan påklages.(3) Den som har mistet studieretten etter første avsnitt, bokstav a–e kan søke nytt opptak til studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole etter ett studieår, såfremt overordnede bestemmelser gir anledning til dette. Kapittel 5. Akkrediterte studietilbud og annen utdanning
(1) Norsk Gestaltinstitutt Høyskole tilbyr følgende akkrediterte studietilbud:- Gestaltterapiutdanning, 120 studiepoeng
- Toårig studium i gestaltorientert coaching, 60 studiepoeng.
(2) Norsk Gestaltinstitutt Høyskole kan også tilby videreutdanning, etterutdanning og også kortere kurs og workshops.
Kapittel 6. Etablering av og nedlegging av studier
(1) For akkrediterte studietilbud som har et omfang på mer enn 30 studiepoeng er det høyskolestyret selv som fatter vedtak om etablering og nedleggelse av studiet.
(2) Høyskolestyret kan fastsette ytterligere regler og rutiner for etablering, endringer og nedleggelse av studier.
Kapittel 7. Undervisning, studieplan og vitnemål
§ 7-2Studentenes taushetsplikt
§ 7-3Fremmøte
(1) Det er krav om obligatorisk fysisk tilstedeværelse på undervisnings- og veiledningssamlingene, på kollokviegruppene, samt i gjennomføringen av læreterapi/lærecoaching og i ferdighetstrening.(2) Høyskolestyret kan gi utfyllende regler om fremmøte i Fraværsreglementet. Kapittel 8. Oppmelding og vilkår for eksamen
§ 8-1Vilkår for oppmelding til eksamen
§ 8-2Oppmelding til eksamen
Kapittel 9. Gjennomføring av eksamen
§ 9-1Ordinær eksamen
(1) Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsformen og i det semesteret som er angitt i studieplanen og i undervisningsplanen for det enkelte emne.(2) Prorektor fastsetter frister for ordinær eksamensperiode. § 9-2Ny og utsatt eksamen
(1) Eksamenskandidater som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Daglig leder avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig. Vedtaket kan påklages.(2) Rett til utsatt eksamen har også eksamenskandidater som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen.(3) Eksamenskandidater som har strøket til ordinær eksamen kan gå opp til ny eksamen.(4) Prorektor fastsetter frister for ny og utsatt eksamen.(5) Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny eller utsatt eksamen arrangeres normalt i det påfølgende semesteret etter at ordinær eksamen har vært gjennomført.(6) Eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også eksamenskandidater som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.(7) Ved endring av studieplan eller pensum, har eksamenskandidater rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår eksamenskandidater som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Kapittel 10. Sensur, vurdering, klage og annullering
§ 10-1Sensur
(1) Ved eksamen eller prøve der resultatet utgjør endelig karakter for et emne eller resultatet regnes inn i endelig karakter for emnet, oppnevner prorektor sensorer og fastsetter hvert studieår hvilke emner som skal ha ekstern sensor. I etterkant av hvert studieår presenterer prorektor i sin orientering en oversikt over hvilke eksterne sensorer som ble benyttet og hvilke emner som hadde ekstern sensur. I løpet av en fireårsperiode skal alle emner ha hatt ekstern sensor ved sensureringen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-6. Prorektor kan gi retningslinjer for bruk av ekstern sensor.(2) På de akkrediterte studiene skal det alltid benyttes to sensorer ved muntlig og skriftlig eksamen, enten to interne sensorer eller både intern og ekstern sensor.(3) Ved sensur skal sensorene:- Gjøre seg kjent med sensorveiledningen og vurderingskriteriene for den bestemte eksamenen
- Vurdere de tildelte eksamensbesvarelsene
- Foreta en samlet vurdering av vurderingsordningene for emnet på forespørsel fra kvalitetsansvarlig.
(4) Ekstern sensor må tilfredsstille ett eller flere av følgende krav:- Være ansatt på høyskolelektor/universitetslektornivå eller høyere nivå ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
- Gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt fagområde.
(5) Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole det siste studieåret.(6) Der det ikke blir oppnådd enighet om karakterfastsetting ifm. sensuren, avgjør førstesensor. Kapittel 11. Læreterapi/lærecoaching og ferdighetstrening
§ 11-1Læreterapi/lærecoaching
(1) Læreterapi/lærecoaching er et arbeidskrav som skal gjennomføres i bestemte studier eller utdanninger for å kunne fremstille seg til eksamen. Det er spesifisert i studieplanen hvor mange timer totalt som studenten må gjennomføre i løpet av studiet og hvor mange timer som må være gjennomført i det enkelte emne. Minimumskravet for antall timer vil samlet utgjøre det totale timetallet for hele studiet.(2) Studenten må gjennomføre det timetallet som emnebeskrivelsen angir for å kunne beholde retten til å fremstille seg til eksamen. Det er hovedlærer som godkjenner antall timer basert på dokumentasjon fra studentens terapeut/coach.(3) Fagrådet kan gi utfyllende bestemmelser for gjennomføring av læreterapi/lærecoching. § 11-2Ferdighetstrening
(1) Ferdighetstrening er et arbeidskrav som skal gjennomføres i bestemte studier eller utdanninger for å kunne fremstille seg til eksamen. Det er spesifisert i studieplanen hvor mange timer totalt som studenten må gjennomføre i løpet av studiet og hvor mange timer som må være gjennomført i det enkelte emne. Minimumskravet for antall timer vil samlet utgjøre det totale timetallet for hele studiet. Studenten kan velge å gjennomføre flere timer enn det emnebeskrivelsen angir som minstekrav. Overskytende timer kan overføres til neste emne i det påfølgende studieår.(2) En student har rett til jevnlig veiledning, slik at studenten er orientert om hvordan hen arbeider i henhold til læringsutbyttebeskrivelsen for det enkelte emne. Studenten er pliktig til å registrere og dokumentere ferdighetstreningen jevnlig og i forkant av oppsatt veiledningssamling. Det er veileder som godkjenner studentens ferdighetstrening.(3) Ferdighetstrening innebærer å anvende en gestalttilnærming i en profesjonell sammenheng, dvs. på egen arbeidsplass og/eller i organisasjonssammenheng og/eller i klient- eller coacheearbeid. Klient- og coacheearbeid kan skje på ulike måter.(4) Det er studentens hovedlærer som avgjør når studenten kan begynne med klientarbeid. Avgjørelsen er faglig begrunnet og kan ikke påklages. Klient- eller coacheearbeid kan imidlertid ikke begynne før tidligst etter første undervisningssamling i emne tre i gestaltterapiutdanningen og etter første undervisningssamling i emne to i gestaltorientert coaching.(5) Ferdighetstreningen skal gjennomføres i henhold til Retningslinjer for gjennomføring av ferdighetstrening og veiledning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole som er vedtatt av Fagrådet.(6) Dersom det på et tidspunkt i løpet av emnet oppstår tvil om studenten vil kunne få godkjent ferdighetstreningen, skal studenten kalles inn til et møte med hovedlærer og veileder. Det er veileder som kaller inn til møtet. Studenten skal i møtet få skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne få godkjent ferdighetstreningen og med en begrunnelse som viser til hvilket læringsutbytte som ikke kan anses som tilfredsstillende dokumentert og gjennomført. Møtet skal avholdes på et tidspunkt i løpet av studieåret som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende utvikling og slik ha mulighet for å kunne få ferdighetstreningen godkjent før studieåret er avsluttet.(7) Dersom ferdighetstreningen i et bestemt emne blir vurdert til ‘Ikke godkjent’, skal det timetallet som veileder ikke har godkjent, gjennomføres på nytt. Timetallet skal gjennomføres innen en frist som veileder og student blir enige om. Studenten må påberegne ekstra veiledning ut over de ordinære veiledningssamlingene som er kunngjort i studie- og undervisningsplanen og i timeplanen for det enkelte emne.(8) En student som ikke får godkjent ferdighetstreningen kan ikke fremstille seg til eksamen eller fortsette til neste emne i det påfølgende studieåret og må vente ett studieår før studiet kan gjenopptas.(9) Dersom studenten får vurdert ferdighetstreningen til ‘Ikke godkjent’ to ganger i samme emne, skal studiet avbrytes. Rektor fatter vedtak. Vedtaket kan påklages til institusjonens klagenemnd. Kapittel 12. Utestengning og bortvisning
Kapittel 13. Klage på vedtak og Klagenemnd
§ 13-1Klage på enkeltvedtak
(1) Vedtak fattet i tråd med universitets- og høyskoleloven § 14-1 kan påklages til institusjonens klagenemnd så fremt ikke annet er spesifisert i lov eller forskrift. Klagenemndas vedtak i saker som er omfattet av § 2-13, § 3-1, § 3-2, § 4-2, § 4-4, § 4-5, § 9-2, § 9-3, 9-11, 10-5 og § 11-2 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole kan ikke påklages.(2) Alle vedtak som påklages, skal uten ugrunnet opphold videresendes klagenemnda for vurdering.(3) Frist for å klage på vedtaket er senest 3 uker etter mottatt brev fra høyskolen, jf. forvaltningslovens § 29. Klagen skal sendes til Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. I klagen skal det oppgis hvilket vedtak det klages over og om den endring som det ønskes i vedtaket det er klaget over jf. forvaltningslovens § 32. Klagen skal behandles og besvares innen tre uker etter at den er mottatt. § 13-2Klage på vedtak der institusjonens klagenemnd er saksbehandler i førsteinstans
Kapittel 14. Høyskolens opplysningsplikt og studentens undersøkelsesplikt
(1) Norsk Gestaltinstitutt Høyskole plikter å ha oppdatert informasjon om reglementer, studie- og undervisningsplaner og annen informasjon relatert til studiene tilgjengelig på høyskolens digitale læringsplattform. Høyskolen plikter videre å gi informasjon om alle kostnadene som er knyttet til studiene.
(2) Studenten er pliktig til å gjøre seg kjent med denne forskriften, studie- og undervisningsplan, Fraværsreglementet og sentrale retningslinjer og rutiner i høyskolens kvalitetssystem som angår studiehverdagen. Studenten forplikter seg også til å sette seg inn i særskilte regler som gjelder for det studiet som studenten har studierett til.
Kapittel 15. Ikrafttredelse
(1) Forskriften trer i kraft fra 1. august 2025.
(2) Fra samme tidspunkt opphører Studiereglement for Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, datert 26. september 2024 og Eksamensreglement for Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, datert 26. september 2024.