Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
§ 1-1Formål
Formålet med forskriften er å gjennomføre felleseuropeiske krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester i norsk rett, og å fastsette særskilte nasjonale krav til disse så langt dette er i samsvar med den felleseuropeiske reguleringen. Forskriften fastsetter også regler for hvor det skal tilbys lufttrafikktjenester og hvilken type lufttrafikktjenester som skal tilbys. § 1-2Virkeområde
Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. I tillegg gjelder forskriften tjenesteyting levert fra Norge i områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) for den allmenne lufttrafikken, så langt dette ellers er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser. Forskriften gjelder også for tjenesteyting i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk eller utenlandsk kontinentalsokkel, så langt dette er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser.Forskriften gjelder for flyværtjenester med de tilpasninger som følger av forskrift 23. februar 2021 nr. 526 om flyværtjeneste på norsk kontinentalsokkel. § 1-3Gjennomføring av forordning (EU) 2017/373
Forordning (EU) 2017/373 om fastsettelse av felles krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester og andre nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring samt tilsyn med disse, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66xg, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger avEndret ved forskrifter 2 sep 2024 nr. 2063, 2 nov 2024 nr. 2655, 8 nov 2024 nr. 2713, 17 juni 2025 nr. 1067, 20 juni 2025 nr. 1185, 18 sep 2025 nr. 1872, 24 okt 2025 nr. 2093, 4 des 2025 nr. 2417, 14 mai 2026 nr. 814, 1 juli 2026 nr. 1488. § 1-4Definisjoner
I denne forskriften menes med- flyplass (aerodrome): en landingsplass, jf. forskrift 11. januar 2007 nr. 40 om konsesjon for landingsplasser § 2 bokstav b, som er et definert område på land eller vann på en fast konstruksjon, en fast konstruksjon offshore eller en flytende konstruksjon, med bygninger, anlegg og utstyr, som helt eller delvis skal brukes til luftfartøyers ankomst, avgang og manøvrering på bakken
- flyplassoperatør: den som innehar konsesjon for landingsplassen, eller den ansvarlige operatøren for landingsplassen etter gjeldende konsesjonsvedtak, eller den som er innehaver av landingsplassen dersom den ikke har konsesjon
- flysikringstjenester (ANS): lufttrafikktjenester, kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester, flyværtjenester og luftfartsinformasjonstjenester
- lufttrafikktjenesten: det foretaket som yter lufttrafikktjeneste i det aktuelle luftrommet
- lufttrafikktjenester (ATS): de forskjellige flygeinformasjonstjenester, alarmtjenester, rådgivningstjenester for lufttrafikk samt flygekontrolltjenester (områdekontrolltjenester, innflygingskontrolltjenester og tårnkontrolltjenester)
- lufttrafikkstyring (ATM): den samling av luft- og bakkebaserte funksjoner (lufttrafikktjenester, styring av luftrommet og trafikkflytstyring) som kreves for å sikre at luftfartøyer beveger seg sikkert og effektivt i alle driftsfaser.
§ 1-5Delegering av myndighet
Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som skal gjennomføre fremtidige endringer av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, eller som fastsetter særskilte nasjonale bestemmelser til vedleggene til denne forordningen. Kapittel 2 – Særskilte nasjonale bestemmelser – behovet for lufttrafikktjenester
§ 2-1Hvem som fastsetter hvor og på hvilken måte lufttrafikktjenester skal ytes
Luftfartstilsynet bestemmer i hvilke deler av luftrommet og til hvilke flyplasser det skal ytes lufttrafikktjenester, herunder hvilke typer lufttrafikktjenester som skal ytes. Luftfartstilsynet skal involvere berørte parter før vedtak fattes. § 2-2Grunnlaget for fastsettelse av hvor og på hvilken måte lufttrafikktjenester skal ytes
Luftfartstilsynets vedtak etter § 2-1 skal baseres på en vurdering av kriteriene i artikkel 3a i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, og i tillegg på en helhetsvurdering av allmenne hensyn der flysikkerheten er den viktigste faktoren. § 2-3Plikt til å foreslå endringer i tilbudet av lufttrafikktjenester
Lufttrafikktjenesten skal, i samråd med direkte berørte flyplassoperatører, utrede og foreslå etablering, endring eller opphør av lufttrafikktjenester for de deler av luftrommet som ikke direkte omslutter flyplasser, dersom de mener at behovene for lufttrafikktjenester er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge lufttrafikktjenesten de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for lufttrafikktjenester i de aktuelle delene av luftrommet er endret.Flyplassoperatører skal, i samråd med lufttrafikktjenesten utrede og foreslå etablering, endring eller opphør av lufttrafikktjenester for de deler av luftrommet som direkte omslutter berørte flyplasser, dersom de mener at behovene for lufttrafikktjenester er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge flyplassoperatørene de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for de aktuelle delene av luftrommet er endret.Enhver søknad om endring eller opphør av lufttrafikktjenester skal inneholde en sikkerhetsvurdering som er utarbeidet i samarbeid med berørte parter, og som viser et akseptabelt sikkerhetsnivå for luftrommet. Endres trafikkvolumet eller trafikksammensetningen vesentlig på et senere tidspunkt, skal lufttrafikktjenesten på eget initiativ, eller etter pålegg fra Luftfartstilsynet, fremlegge en oppdatert sikkerhetsvurdering. Kapittel 3 – Særskilte nasjonale bestemmelser – generelt for alle ytere av flysikringstjenester
§ 3-1Plikter ved endring av tjenesteyter
Dersom driften av en flysikringstjeneste skal overtas av en ny tjenesteyter, skal den etablerte tjenesteyteren tilrettelegge for at den nye tjenesteyteren får tilgang til all nødvendig informasjon og kunnskap om operative forhold for sikker drift i rimelig tid før ansvaret for driften overføres. § 3-2Tjenesteyterens ivaretakelse av militær luftfarts behov
Aktuell yter av flysikringstjenester skal ivareta militær luftfarts særskilte behov. Behovene skal reflekteres i de avtaler om ytelse av flysikringstjenester som inngås mellom ytere av flysikringstjenester og Forsvaret. § 3-3Særskilte krav til flysikringstjenester på kontinentalsokkelen
Luftfartstilsynet kan, for å ivareta flysikkerheten, fastsette særskilte krav til ytere av flysikringstjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Kapittel 4 – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av lufttrafikktjenester
§ 4-1Utstyrskrav for lufttrafikktjenesteenheter
Alle lufttrafikktjenesteenheter skal ha sender og mottaker for VHF-nødfrekvens.Lufttrafikktjenesteenheter ved flyplasser skal ha hjelpemidler som muliggjør verifisering av at et luftfartøy under landing er etablert på korrekt trekk på siste del av instrumentinnflygingen.Endret ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022). § 4-2Unntak fra kravet om lydopptak ved lufttrafikktjenesteenheter
Luftfartstilsynet kan gjøre unntak fra kravet om lydopptak ved lufttrafikktjenesteenheter som følger av ATS.OR.460 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, dersom kravet etter en helhetsvurdering er særlig lite hensiktsmessig for den aktuelle lufttrafikktjenesteenheten.Luftfartstilsynet kan også gi midlertidig dispensasjon fra kravet som nevnt i første ledd, dersom det vil bli uforholdsmessig krevende for lufttrafikktjenesteyteren å oppfylle kravet. Dispensasjon kan likevel ikke gis lenger enn til 31. desember 2025. Kapittel 5 – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av flyværtjenester (MET)
§ 5-1Observasjoner og rapporter
I flyplassens åpningstid skal flyværstasjonen utarbeide og distribuere METAR hver halvtime. Slike METAR skal utarbeides på bakgrunn av manuelle observasjoner. Uavhengig av åpningstid gjelder dette kravet fra tre timer før første rutefly skal lande på eller ta av fra flyplassen.METAR kan erstattes med AUTOMETAR (automatisk genererte observasjoner) utenfor åpningstid, og i andre tilfeller etter avtale med brukerne og etter godkjenning fra Luftfartstilsynet. § 5-2Værvarsel for landing (TREND-varsel)
Flyplassens flyværtjenestekontor skal utarbeide og distribuere værvarsel for landing (TREND-varsel) for Oslo lufthavn Gardermoen, Sandefjord lufthavn Torp, Stavanger lufthavn Sola, Bergen lufthavn Flesland, Trondheim lufthavn Værnes, Bodø lufthavn, Tromsø lufthavn Langnes og Svalbard lufthavn Longyear.Flyplassens flyværtjenestekontor bestemmer i hvilke perioder det skal utstedes TREND-varsel, ut fra flyoperative behov og i samråd med relevante flyoperatører. § 5-3Varigheten av flyplassværvarsler (TAF)
Kapittel 6 – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av luftfartsinformasjonstjenester
§ 6-1Samsvar med ICAOs regelverk
Så langt det ikke strider mot bestemmelsene i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, som gjennomført i § 1-3, skal en yter av luftfartsinformasjonstjenester utføre oppgavene sine i samsvar med Vedlegg 15 til Konvensjonen om internasjonal sivil luftfart og ICAOs «Doc 10066, Procedures for Air Navigation Services – Aeronautical Information Management», første utgave, 2018, med endringer 1 til 3 (PANS-AIM).Luftfartstilsynet kan likevel, i samsvar med § 6-2, gi en yter av luftfartsinformasjonstjenester føringer, retningslinjer eller instrukser som kan overstyre bestemmelser som følger av PANS-AIM.Tilføyd ved forskrift 12 mai 2025 nr. 769 (i kraft 30 okt 2025). § 6-2Luftfartsmyndighetens kompetanse og instruksjonsmyndighet
Luftfartstilsynet og ytere av luftfartsinformasjonstjenester skal samarbeide for å avklare forhold rundt publiseringer og prioriteringer i AIP Norge eller i et annet luftfartsinformasjonsprodukt. Dersom enighet ikke oppnås, kan Luftfartstilsynet innenfor rammene av § 6-1 beslutte hvilke opplysninger en yter av luftfartsinformasjonstjenester skal publisere og prioritere, herunder instruere yter av luftfartsinformasjonstjenester. En yter av luftfartsinformasjonstjenester skal etterkomme disse beslutningene og instruksene så langt det er praktisk gjennomførbart og forsvarlig.Tilføyd ved forskrift 12 mai 2025 nr. 769 (i kraft 30 okt 2025). Kapittel 7 – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester
§ 7-1Kritiske og sensitive områder rundt kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsinstallasjoner
En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal fastsette kritiske og sensitive områder i samsvar med retningslinjene i Konvensjonen om internasjonal luftfart (Chicago-konvensjonen), Vedlegg 10, Volum I, sjuende utgave, rundt følgende installasjoner som tjenesteyteren har ansvar for driften av- retningsfyr (LOC)
- glidebane (GP)
- merkefyr (MRK)
- avstandsmåler (DME)
- peiler (VDF/UDF)
- rundtstrålende radiofyr (NDB)
- VHF-retningsbestemmende radiofyr (VOR)
- SCAT-I.
Formålet med de kritiske og sensitive områdene er å beskytte installasjonene som nevnt i første ledd mot påvirkning fra objekter som kan svekke funksjonsytelsen til installasjonene. Yteren av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal gjøre de kritiske og sensitive områdene kjent for flyplassoperatøren og lufttrafikktjenestene slik at de kan hensynta formålet med områdene i utøvelsen av deres respektive oppgaver.Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022). Kapittel 8 – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av trafikkflytstyring
Kapittel 9 – Dispensasjon og overtredelsesgebyr
§ 9-1Dispensasjon
Luftfartstilsynet kan unntaksvis dispensere fra § 3-4 første ledd bokstav a til e og § 3-5 annet ledd bokstav a til h. Dispensasjon kan bare gis dersom det anses særlig samfunnsnyttig, eller dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta anses tilstrekkelig ivaretatt på annen måte. § 9-2Overtredelsesgebyr
Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 for brudd på eller manglende overholdelse av krav fastsatt i medhold av § 3-1, § 3-2, § 3-4 og § 3-5 og bestemmelsene i kapitlene 4 til 8. Kapittel 10 – Ikrafttredelse og endring i andre forskrifter
§ 10-1Ikrafttredelse og oppheving
§ 10-2Endring av forskrift
Vedlegg 1. Vedlegg til Kapittel 7: Minimumskrav til tidsintervaller for kontrollflyging
| Utstyr/prosedyrer | Type kontroll | Intervall | Intervalltoleranse | Kommentar |
|---|
| NDB | K, S | n/a | n/a | |
| DME | K, S | n/a | n/a | Frittstående anlegg |
| DME | K, P, S | n/a | n/a | Som for det system DME-en er knyttet til |
| LOC + DME/MRK | K, P, S | 365 dager | -7 til +30 dager | |
| VOR | K, P, S | 545 dager | -7 til +30 dager | |
| ILS CAT I | K, P, S | 365 dager | -7 til +30 dager | |
| ILS CAT II/III | K, P, S | 180 dager | -7 til +30 dager | Nedgraderes automatisk til CAT I |
| VDF | K, P, S | 900 dager | -7 til +30 dager | |
| Radar | K, S | n/a | n/a | |
| PSR/MSSR sensorer | K, S | n/a | n/a | |
| PANS OPS/RNAV | K, S | n/a | n/a | Inn- og utflygingsprosedyrer |
| SCAT-I | K, S | n/a | n/a | |
| SBAS | K, S | n/a | n/a | |
| GBAS | K, S | n/a | n/a | |
S = Spesialkontroll etter modifikasjon.K = Kommisjonering.P = Periodisk kontroll.Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).