Forskrift om konsesjon for landingsplasser | Lov Norge
Forskrift
Forskrift om konsesjon for landingsplasser
Forskrift om konsesjon for landingsplasser (BSL E 1-1).
Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet
Laster lovteksten …
Overskrift b
§ 1Formål
Formålet med forskriften er:
Å angi hvilke landingsplasser som trenger konsesjon, vilkårene for konsesjon og opplysninger om søknadsprosessen mv.
Å sikre en samfunnstjenlig luftfart og en hensiktsmessig disponering av arealer, og at vurderingen av konsesjonssøknader skjer ut fra hensynet til miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting.
Overskrift b
§ 2Definisjoner
I denne forskrift menes med:
Flybevegelse: Enten en avgang eller en landing med luftfartøy.
Landingsplass: Et bestemt land- eller sjøområde (med bygninger, installasjoner og utstyr) som er beregnet til helt eller delvis å bli brukt for luftfartøyers avgang, landing og annen manøvrering.
Naturlig landingsplass: Et land- eller sjøområde hvor det ikke er eller vil bli foretatt annet enn ubetydelig rydnings-, anleggs- eller bygningsvirksomhet for å tilrettelegge det som landingsplass.
Lufthavn: Flyplass åpen for sivil trafikk som med hensyn til anlegg, instrumentering, utstyr og tjenester er av en slik standard at den etter luftfartsmyndighetens oppfatning er av vesentlig betydning for sivil luftfart.
Operatør: En person, organisasjon eller virksomhet som er engasjert eller tilbyr engasjement i operasjon av luftfartøy.
Landingsplass til offentlig bruk: Landingsplass som kan benyttes av enhver innenfor kunngjort åpningstid uten særskilt tillatelse fra konsesjonshaver.
Landingsplass til privat bruk: Landingsplass hvor benyttelse krever særskilt tillatelse fra konsesjonsinnehaver.
Overskrift o
§ 3Konsesjonsplikt
(1) Den som vil anlegge, inneha eller drive en landingsplass må ha konsesjon fra luftfartsmyndigheten.(2) Konsesjon må være innvilget før arbeidet med å anlegge landingsplassen påbegynnes. Dersom landingsplassen tidligere er anlagt og bruken skal gjenopptas, skal konsesjonen være innvilget før landingsplassen tas i bruk.(3) Den som søker konsesjon må inneha eksklusiv rett til å benytte området som landingsplass.
§ 4Landingsplass som er unntatt fra konsesjonskravet
(1) Følgende landingsplasser er unntatt fra konsesjonskravet:
Naturlig landingsplass der det ikke foretas mer enn 12 flybevegelser per uke. To eller flere landingsplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 km, regnes i denne sammenheng som en og samme landingsplass dersom landingsplassene benyttes av samme operatør.
Landingsplass på faste eller flyttbare innretninger på norsk kontinentalsokkel i tilknytning til petroleumsvirksomhet.
Landingsplass som vil bli benyttet i høyst én måned og som ikke har karakter av å være en fast etablert landingsplass. To eller flere landingsplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 km, regnes i denne sammenheng som en og samme landingsplass dersom landingsplassene benyttes av samme operatør.
Landingsplass i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet hvor landingsplassen ikke blir benyttet i mer enn ett år. To eller flere landingsplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 km, regnes i denne sammenheng som en og samme landingsplass dersom landingsplassene benyttes i forbindelse med samme bygge- og anleggsprosjekt.
Landingsplass på skip.
(2) Luftfartstilsynet kan likevel kreve konsesjon for disse landingsplassene dersom støymessige eller flysikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
Veiledning til forskrift 11. januar 2007 nr. 40 om konsesjon for landingsplasser (BSL E 1-1)
Generelt
Søknader om konsesjon for landingsplasser skal sendes til Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet er delegert myndighet til å behandle og fatte vedtak i de fleste saker om konsesjon. I konsesjonssaker som antas å være av politisk art, fatter Samferdselsdepartementet vedtak i saken, men Luftfartstilsynet er forberedende organ, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273.
Søknader om konsesjon skal etter luftfartsloven § 7-6 sendes på høring til berørte kommuner og andre myndigheter. Normalt vil høringsinstansene være følgende etater:
Kommunen der landingsplassen ligger, samt eventuelle berørte nabokommuner.
Fylkesmannen i fylket hvor landingsplassen ligger.
Fylkeskommunen i fylket hvor landingsplassen ligger.
Kystverket i saker om sjøflyplasser.
Statens vegvesen dersom landingsplassen ligger i nærheten av riks- eller fylkesvei.
§ 5Teknisk/operativ godkjenning
Dersom det er krav om teknisk/operativ godkjenning for landingsplassen skal slik godkjenning innehas av konsesjonshaver.
§ 6Søknad om første gangs utstedelse av konsesjon
(1) Søknad om første gangs utstedelse av konsesjon eller endringer i konsesjonen skal sendes Luftfartstilsynet og skal inneholde de opplysninger som kreves etter § 7 til § 11.(2) Det skal betales gebyr for behandling av søknad om konsesjon i henhold til det til enhver tid gjeldende gebyrregulativ. Saksbehandlingen påbegynnes ikke før gebyret er mottatt.(3) Ved samtidig søknad om flere konsesjoner, påløper det kun ett behandlingsgebyr såfremt landingsplassene ligger innenfor samme kommune.
§ 7Navn på landingsplass
(1) Søknaden skal inneholde forslag til navn på landingsplass.(2) Det offisielle navnet på landingsplassen skal bestå av tre elementer der det første skal være nærmeste by eller tettsted. Det andre elementet er enten lufthavn, flyplass, helikopterplass eller sjøflyplass. Det tredje elementet skal angi et lokalt stedsnavn som kan benyttes blant annet som kallesignal.
§ 8Opplysninger om konsesjonssøker
(1) Søknad om konsesjon skal inneholde søkers navn, adresse og telefonnummer.(2) Dersom søker er en juridisk person skal det vedlegges firmaattest og oversikt over organisasjonsstruktur.
§ 9Opplysninger om området der landingsplassen skal ligge
Søknaden skal inneholde:
dokumentasjon på eierforholdet der landingsplassen skal ligge, i form av utskrift av grunnboken og eventuelt avtale med grunneier om eksklusiv bruks- og råderett over området som landingsplass i hele perioden det søkes konsesjon for,
oversiktskart som viser landingsplassens beliggenhet, områdene rundt og den aktuelle eiendommens gårds- og bruksnummer,
kart som viser landingsplassens utstrekning og plassering i hensiktsmessig målestokk, fortrinnsvis i A4-format for helikopterplasser og A3-format for andre landingsplasser,
opplysninger om hvorvidt området for landingsplassen er regulert i kommunale eller fylkeskommunale planer. Dersom området for landingsplassen ikke er regulert til formålet, skal kopi av nødvendige dispensasjoner fra kommunen vedlegges søknaden.
§ 10Opplysninger om landingsplassens anvendelse og utvikling
Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:
Planlagt åpningstid for landingsplassen.
Aktuelle luftfartøytyper.
Anslag over forventet antall flybevegelser i uken og på årsbasis.
Under hvilke forhold landingsplassen skal benyttes (dagslys/mørke, instrumentforhold, sommer/vinter).
Om landingsplassen forventes å ha en eller flere av følgende aktiviteter:
Luftrutetrafikk eller annen regelbundet luftfartsvirksomhet.
Hoved- eller sekundærbase for ervervsmessig luftfartsforetak.
Base for skoleflyging med motorfly eller helikopter.
Om landingsplassen skal være til offentlig bruk.
Om landingsplassen skal brukes til internasjonal luftfart.
§ 11Konsekvens- og miljøutredning m.m.
(1) For landingsplasser hvor det etter lov eller forskrift kreves konsekvensutredning, skal denne vedlegges søknaden.(2) For landingsplasser der det ikke kreves konsekvensutredning, skal søker vedlegge en utredning av landingsplassens påvirkning på miljøet, herunder støybelastning og utslipp til vann, luft og jord.(3) Søknaden skal inneholde støyberegning i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer, T 1442. Luftfartstilsynet kan etter søknad dispensere fra kravet til støyberegning.(4) For helikopterplasser plassert på bygninger skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Luftfartstilsynet kan bestemme at slik analyse også skal utføres for andre landingsplasser.
§ 12Tilleggskrav for landingsplasser til offentlig bruk
For landingsplasser til offentlig bruk, kreves i tillegg:
Redegjørelse for konsesjonssøkers organiseringsform, økonomiske status og administrative oppbygging.
Redegjørelse for prosjektets investeringskostnader og finansieringsplan.
Redegjørelse for forventede driftsutgifter for landingsplassen.
Kalkyle over forventede inntekter i form av luftfartsavgifter og eventuelt andre inntekter ved landingsplassen.
§ 13Tilleggsopplysninger
Søker plikter ellers å fremlegge de opplysninger Luftfartsmyndigheten anser som nødvendige for å ta stilling til søknaden.
§ 14Søknad om fornyelse av konsesjon
(1) Søknad om fornyelse av konsesjon skal inneholde:
Søkers navn, adresse og telefonnummer. Firmaattest dersom søker er en juridisk person.
Redegjørelse for dagens trafikk ved landingsplassen og forventet utvikling.
Oppdatert status for områdets plansituasjon.
Bilag som nevnt i § 11 dersom slike ikke foreligger fra før, eller forutsetningene for disse er vesentlig endret siden forrige konsesjon ble gitt.
Oppdaterte kart over landingsplassen, jf. § 9 bokstav b og c.
Andre opplysninger som kan ha betydning for konsesjonen eller vilkår som er knyttet til konsesjonen.
(2) Søker plikter ellers å fremlegge de opplysninger Luftfartsmyndigheten anser som nødvendige for å ta stilling til søknaden.(3) Søknad om fornyelse bør være innkommet innen 6 måneder før utløp av gjeldende konsesjon. Gjeldende konsesjon forlenges da automatisk frem til søknaden er avgjort.(4) Dersom søknad om fornyelse kommer inn senere enn 6 måneder før utløp av gjeldende konsesjon, og det blir nødvendig å søke om midlertidig forlengelse av gjeldende konsesjon, skal det for søknad om slik midlertidig forlengelse betales gebyr for fornyelse i henhold til det til enhver tid gjeldende gebyrregulativ.(5) Dersom søknad om fornyelse kommer inn etter at gjeldende konsesjon er utløpt, skal det betales gebyr som ved søknad om utstedelse av konsesjon i henhold til det til enhver tid gjeldende gebyrregulativ. Fortsatt bruk av landingsplassen frem til søknaden er avgjort, forutsetter særskilt dispensasjon gitt av Luftfartsmyndigheten. I disse tilfeller påløper det gebyr for behandling av søknad om dispensasjon i henhold til det til enhver tid gjeldende gebyrregulativ.
§ 15Konsesjonens varighet
(1) Konsesjon for landingsplass til offentlig bruk gis som hovedregel for et tidsrom på 20 år.(2) Konsesjon for landingsplass til privat bruk gis som hovedregel for et tidsrom på 10 år.
§ 16Varslingsplikt
(1) Luftfartstilsynet skal varsles om alle større endringer i bruk av landingsplassen i rimelig tid før endringen ønskes foretatt. Luftfartstilsynet avgjør om endringene er av slik karakter at ny konsesjonsbehandling er påkrevd.(2) Luftfartstilsynet skal varsles om alle fysiske eller juridiske endringer knyttet til landingsplassen, i rimelig tid før endringen ønskes foretatt. Luftfartstilsynet avgjør om endringene er av slik karakter at ny konsesjonsbehandling er påkrevd.
§ 17Spesielle konsesjonsvilkår
(1) Det kan fastsettes spesielle konsesjonsvilkår for hver landingsplass.(2) Konsesjonsvilkårene kan endres i konsesjonsperioden.
§ 18Tilbakekall
Konsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder konsesjonshavers virksomhet blir vesentlig overtrådt.
§ 19Dispensasjon
Luftfartsmyndigheten kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.
§ 20Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
Luftfartstilsynet vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt forvaltningslovens utredningsplikt tilsier at også andre bør høres.
Høringsfristen vil normalt være fra to til tre måneder, avhengig av sakens kompleksitet. Søknaden vil først kunne sendes på høring når den anses komplett og korrekt gebyr er innbetalt.
Del 1
Merknader til enkelte bestemmelser
Til § 2 Definisjoner
Bokstav f og g: Definisjonen av landingsplass til offentlig og til privat bruk. I tidligere forskrift og i luftfartsloven er begrepene landingsplass til allmenn og ikke-allmenn bruk benyttet. Uttrykkene innebærer det samme, men det er i denne forskriften heller valgt å bruke landingsplass til offentlig og til privat bruk. Dette fordi uttrykkene anses mer dekkende for betydningen, samt at uttrykkene er mer i tråd med dagens språkbruk.
Til § 3 Konsesjonsplikt
Utover å statuere hovedregelen om konsesjonsplikt, har bestemmelsen også til hensikt å presisere hvem som er pliktsubjekt i forhold til konsesjonsreglene, altså hvem reglene retter seg mot og som er ansvarlig for å overholde de konsesjonsvilkår som er gitt.
Konsesjonsplikten retter seg mot den som vil anlegge, inneha eller drive en landingsplass for luftfartøy. Med luftfartøy menes her alle registreringspliktige luftfartøyer jf. forskrift 5. februar 2004 nr. 393 om registrering av luftfartøy m.m., samt luftfartøyer som er registrert i Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubbs mikroflyregister. Landingsplasser for andre luftfartøy er unntatt konsesjonsplikt.
Ansvaret for å overholde konsesjonsbestemmelsene kan i utgangspunktet påhvile både grunneier/leier av grunn og den operatør som benytter landingsplassen. Når det er tildelt konsesjon for en landingsplass, påhviler dette ansvaret konsesjonshaver.
For å unngå uklarheter om ansvarsforholdet i forbindelse med en konsesjon og for å unngå at flere operatører hevder rett til å utnytte samme område som landingsplass, kreves det at den som søker konsesjon må kunne dokumentere (jf. § 9 bokstav a) en eksklusiv rett til å utnytte området som landingsplass. Dette enten gjennom:
eiendomsrett, eller
avtale o.l. som gir eksklusiv rett til å bruke området som landingsplass eller
avtale o.l. som gir rett til å tillate eller forby andres bruk av området som landingsplass.
Til § 4 Landingsplass som er unntatt fra konsesjonskravet
Generelt: Selv om landingsplassen er unntatt fra kravet om konsesjon i henhold til luftfartsloven, er det likevel en forutsetning at bestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag overholdes. Det er også viktig å være klar over at det i tillegg kan finnes lokale forskrifter om motorferdsel i utmark.
Bruk av landingsplass som er unntatt fra konsesjonskravet krever grunneiers tillatelse. Tillatelse fra politiet kan være påkrevd for bruk av landingsplasser i nærheten av folkeansamlinger jf. forskrift 17. desember 2001 nr. 1488 om bruk av flyplass (BSL D 1-2) punkt 4.4.
Den som ønsker å bruke en landingsplass må selv undersøke om det er krav om andre tillatelser enn de som er nevnt her.
Første ledd bokstav a: Antall flybevegelser på en naturlig landingsplass må ikke overskride 12 per uke. Dette er en absolutt grense og det er ikke anledning til å bruke et gjennomsnittlig antall flybevegelser som grunnlag for beregningen. Grensen er fastlagt gjennom fast og langvarig forvaltningspraksis ved tolkingen av uttrykket «ubetydelig omfang» i luftfartslovens § 7-5 tredje ledd. Hensikten med avgrensningen i andre punktum er å hindre at en operatør kan «hoppe» mellom ulike landingsplasser i samme område for å unngå at det skal inntre konsesjonsplikt på grunn av for mange flybevegelser. Dette har vært et problem i forbindelse med bruk av naturlige landingsplasser ved rundflyging av turister.
Første ledd bokstav c: Denne bestemmelsen er ment å omfatte områder som vanligvis ikke benyttes som landingsplass, men som for en kortere periode likevel blir benyttet til dette formålet i forbindelse med et arrangement eller lignende. Slike landingsplasser vil som oftest i utgangspunktet være naturlige landingsplasser, men på grunn av arrangementet vil antall flybevegelser overstige 12 i uken i den perioden arrangementet varer.
Til § 6 Søknad om første gangs utstedelse av konsesjon
Generelt: Den som søker konsesjon plikter selv å undersøke om det er krav om øvrige tillatelser for å kunne anlegge, inneha og drive den aktuelle landingsplassen. For eksempel tillatelser fra kommunale myndigheter, fra miljømyndighetene og lignende.
Annet ledd: Gebyret må være innbetalt når søknaden sendes inn til Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet vil ikke påbegynne behandlingen av søknaden før korrekt gebyr er mottatt.
Opplysning om korrekt gebyr finnes i det til enhver tid gjeldende gebyrregulativ (BSL A 1-2). Informasjon om gebyr finnes også på Luftfartstilsynets hjemmeside ( www.luftfartstilsynet.no).
Gebyret betales inn til Luftfartstilsynets kontonr. 7694 05 07681. Det bør opplyses om hva gebyret gjelder, dvs. konsesjon for landingsplass og landingsplassens navn.
Tredje ledd: Dersom det søkes samtidig om konsesjon for flere landingsplasser innen samme kommune, påløper det kun et behandlingsgebyr. Begrunnelsen for bestemmelsen er at Luftfartstilsynets saksbehandling ikke blir vesentlig mer omfattende dersom landingsplassene ligger i samme kommune (bl.a. kan søknadene behandles i en og samme høring). I tillegg er det ønskelig at regelverket stimulerer til konsesjonsbehandling av landingsplasser.
Særkrav for sjøflyplasser: Ved etablering av sjøflyplasser er det i enkelte tilfelle krav om tillatelse etter lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. Søknad om tillatelse etter havne- og farvannsloven sendes til Kystverkets distriktskontor eller det lokale havnevesen i kommuner der det er opprettet havnedistrikt. Kystdirektoratet vil være behjelpelig med å identifisere rett organ for søknaden.
Til § 7 Navn på landingsplass
Luftfartstilsynet har lang praksis med å kreve at navnet på en landingsplass skal bestå av tre elementer. Kravet har sin opprinnelse i ICAO Anneks 15. Selv om den aktuelle bestemmelsen i annekset er blitt endret, vil Luftfartstilsynet likevel opprettholde sin praksis.
Dersom kravet om tre elementer innebærer et navn som overhodet ikke er hensiktsmessig, vil Luftfartstilsynet kunne vurdere å dispensere fra kravet. Det må sendes en begrunnet søknad om dispensasjon samtidig med konsesjonssøknaden.
Til § 9 Opplysninger om området landingsplassen skal ligge
Bokstav c: Kartene bør være i A4- eller A3-format ettersom det er nødvendig å kopiere dem for utsendelse til høringsinstansene. Kart i andre format bør derfor sendes inn i minst fem eksemplarer.
Til § 10 Opplysninger om landingsplassens anvendelse og utvikling
Bokstav g: Dersom landingsplassen skal brukes til internasjonal luftfart kreves det at landingsplassen innehar såkalt internasjonal status. I henhold til luftfartsloven § 7-23 kan departementet bestemme hvilke landingsplasser som skal ha internasjonal status. Det må søkes spesielt om slik tillatelse. Søknaden sendes til Luftfartstilsynet for forberedende behandling, som igjen oversender saken til Samferdselsdepartementet for vedtak.
Søknad om internasjonal status må inneholde følgende opplysninger:
forventet trafikkmengde
hvilke områder man vil betjene
trafikkgrunnlaget i disse områdene
antall landinger
planlagte kontrollfasiliteter (pass, toll og security).
Det må påregnes en saksbehandlingstid på ca. tre måneder for denne typen tillatelser. Det bør derfor søkes samtidig med konsesjonssøknaden slik at saksbehandlingen kan løpe parallelt.
Til § 11 Konsekvens- og miljøutredning m.m.
Første ledd: I henhold til plan- og bygningsloven § 33-2 kreves det konsekvensutredning for nærmere bestemte tiltak, herunder endring i eksisterende tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn og som er avhengig av offentlig tillatelse.
Forskrift 1. april 2005 nr. 276 om konsekvensutredninger § 2, jf. forskriftens vedlegg I, bestemmer at flyplass med rullebane på 1600 meter eller mer alltid skal konsekvensutredes, mens § 3 og orskriftens vedlegg II bestemmer at flyplass med en investeringskostnad på mer enn 100 millioner kroner skal konsekvensutredes dersom tiltaket faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4. Forskriften er under revisjon og det vises derfor til Miljøverndepartementet for nærmere informasjon, se www.odin.dep.no/md/.
Annet ledd: Det er kun større landingsplasser som kommer inn under plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredning. For andre landingsplassene har Luftfartstilsynet derfor funnet det nødvendig å kreve en vurdering av landingsplassens påvirkning på miljøet. Det er tatt utgangspunkt i kravene til miljøutredning etter utredningsinstruksen T-1379.
En miljøutredning i konsesjonsforskriftens forstand betyr en redegjørelse for tiltakets miljømessige konsekvenser og bør omfatte eventuelle konsekvenser for statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, samt for private, herunder næringsvirksomhet og enkeltpersoner. Redegjørelsen bør videre omfatte en beskrivelse av tiltakets mulige miljøkonsekvenser, med fokus på både positive og negative, direkte og indirekte, og kortsiktige og langsiktige konsekvenser.
Del 2. Miljøutredning
Spørsmålene nedenfor bør besvares som en del av miljøutredningen i henhold til § 11 annet ledd. De besvares med:
Sannsynlig.
Mindre sannsynlig.
Lite sannsynlig.
Ved vurdering av vesentlighetskriteriet i spørsmålene i denne sjekklisten bør det legges vekt på om sakens konsekvenser kan være særlig risikofylte, farlige eller uopprettelige.
Kan tiltaket bidra til miljø- eller helseskadelig forurensning?
Vil tiltaket føre til vesentlig påvirkning av vannkvaliteten i ferskvannsforekomster eller marine områder, slik at muligheten til å opprettholde arter og/eller økosystemer og ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel reduseres?
Vil tiltaket føre til en vesentlig økning av utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til ferskvannsforekomster eller marine områder?
Vil tiltaket føre til vesentlig utslipp av olje?
Vil tiltaket føre til vesentlig utslipp og bruk av kjemikalier, slik at det medfører helse- eller miljøskade?
Vil tiltaket føre til sluttbehandling av betydelige avfallsmengder eller til at det oppstår betydelige mengder spesialavfall?
Vil tiltaket føre til vesentlig økte utslipp av klimagasser, eller til produksjon og forbruk av ozonreduserende stoffer?
Vil tiltaket føre til vesentlig økte utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk, slik at naturens tålegrense overskrides?
Vil tiltaket bidra til vesentlig økt lokal luftforurensning?
Vil tiltaket bidra til vesentlig økt støy?
Kan tiltaket medføre inngrep i verdifulle arealer og bruken av disse, eller påvirke biologisk mangfold?
Vil tiltaket forårsake vesentlig inngrep, nærføring eller annen påvirkning som medfører at kulturminner og kulturmiljøer går tapt, blir skadet eller får nedsatt kvalitet?
Vil tiltaket påvirke landskapsbildet vesentlig, herunder landskapets kulturhistoriske trekk og estetiske kvaliteter, i landlige områder og/eller i byene og tettstedene?
Vil tiltaket få vesentlige konsekvenser for, eller for områder nær inntil, nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, vernede vassdrag, naturminner, områder som er foreslått vernet, inngrepsfrie områder, eller truede eller sårbare/hensynskrevende naturtyper?
Vil tiltaket få vesentlige konsekvenser for, eller for områder nær inntil, viktige leveområder for fredede eller truede arter?
Vil tiltaket påvirke høsting og annen bruk av levende ressurser slik at arter eller bestander utryddes eller trues?
Vil tiltaket få vesentlige konsekvenser for verdifulle områder for friluftsliv, jakt, fiske eller rekreasjon, eller vanskeliggjøre den allmenne ferdsel eller tilgjengelighet til slike områder?
Vil tiltaket få vesentlige konsekvenser for områder nær inntil boliger, skoler og barnehager, og dermed innvirke på adgang til fri lek og målsetning om å etablere en sammenhengende grøntstruktur?
Vil tiltaket få vesentlige konsekvenser for andre eksisterende nasjonale planer angående miljøvern, nasjonal arealpolitikk, rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser, fylkesplaner og fylkesdelplaner, eller komme i konflikt med målene om estetikk og tilgjengelighet for alle?
Vil tiltaket få vesentlige konsekvenser for arealer med høyt potensiale for matproduksjon eller av stor betydning for reindriften?
Typiske eksempler er når kjøpesentre tilbyr rundflyging på parkeringsplassen en lørdag eller når det arrangeres et flystevne/treff på et jorde eller på et islagt vann et par dager. I utgangspunktet vil området bli ansett som en naturlig landingsplass, men antall flybevegelser vil overstige det antallet som kan tillates på en naturlig landingsplass, jf. forskriften § 4 bokstav a. Det er ikke meningen at bestemmelsen skal kunne benyttes til å etablere en fast landingsplass som benyttes en måned av gangen med jevne mellomrom, for eksempel for turistflyging om sommeren. Dersom samme landingsplass benyttes år etter år, men kun én måned av gangen, vil landingsplassen ha karakter av å være fast og dermed konsesjonspliktig.
Hensikten med avgrensingen i andre punktum er å hindre at en operatør kan «hoppe» mellom ulike landingsplasser i samme område for å unngå at det skal inntre konsesjonsplikt på grunn av for lang brukstid.
Første ledd bokstav d: Bygg- og anleggsvirksomhet omfatter aktiviteter til oppføring og ferdigstillelse av bygninger, bygging av samferdselsanlegg og annen infrastruktur, samt riving, ombygging og vedlikehold av tilsvarende konstruksjoner. Andre typer støyende aktiviteter med tidsavgrenset varighet, som ikke naturlig dekkes under begrepet «industri», kan behandles på samme måte som bygg- og anleggsvirksomhet. Dette samsvarer med definisjonen i de nye retningslinjene for arealbruk i støyutsatte områder.
Hensikten med avgrensningen i andre punktum er å hindre «hopping» mellom ulike landingsplasser i samme område for å unngå at det skal inntre konsesjonsplikt på grunn av for lang brukstid mv.
Første ledd bokstav e: Unntaket for landingsplasser på skip er ment å gjelde skip som benyttes i trafikk. Bestemmelsen er ikke ment å tillate unntak for flytebrygger, lektre og andre fartøyer som ligger oppankret ved land utelukkende til bruk som landingsplass.
Annet ledd: Også landingsplasser av mer midlertidig karakter kan medføre vesentlig støy for omgivelsene. For å ivareta allmenne interesser, er det funnet ønskelig å gjenta bestemmelsen i luftfartsloven § 7-5 tredje ledd i.f.
Dispensasjon fra krav om konsesjon: Luftfartstilsynet har adgang til å unnta flere landingsplasser fra konsesjonskravet, under hensyn til deres karakter, trafikkens omfang eller varighet eller andre særlige forhold, jf. luftfartsloven § 7-5 annet ledd. Den som ønsker slik dispensasjon for en landingsplass, må sende en begrunnet søknad til Luftfartstilsynet. For at lokale myndigheter skal få anledning til å uttale seg, blir søknaden sendt på høring. Saksbehandlingsprosessen vil langt på vei følge en normal konsesjonsprosess og Luftfartstilsynet krever gebyr for behandling av søknad om dispensasjon i henhold til det til enhver tid gjeldende gebyrregulativ (BSL A 1-2).
Landingsplasser uten internasjonal status kan ta i mot enkeltstående internasjonale flyvninger etter særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Slik tillatelse må innhentes forut for hver enkelt flyvning.
Luftfartstilsynet forutsetter at redegjørelsens omfang avpasses tiltakets størrelse, det vil si at en enkel flystripe langt fra bebyggelse ikke bør gjennomgå en like inngående vurdering som en sterkt trafikkert helikopterplass i tettbebygd strøk. Se veiledningens del 2 for oversikt over hvilke spørsmål som bør besvares som en del av miljøutredningen. Det bør gis en kort begrunnelse for valg av svaralternativ.
Tredje ledd: Det er som hovedregel fastsatt krav til støyberegning i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442. En slik støyberegning gjør det enklere for å vurdere landingsplassens miljøpåvirkning, og derfor et viktig dokument for behandlingen av søknad om konsesjon. For nærmere informasjon henvises det til Statens forurensingstilsyn (SFT).
Adresse: Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo
Det er i forskriften inntatt en særskilt dispensasjonsbestemmelse fra kravet om støyberegninger. Bakgrunnen for dette er at det reelle behovet for støyberegninger kan variere fra sak til sak. Det ene ytterpunktet vil være landingsplasser nær støyømfintlig bebyggelse, hvor støyberegninger klart bør være en forutsetning for å få vurdert en konsesjonssøknad. Motsatt ytterpunkt vil være avsidesliggende landingsplasser, hvor støyberegninger ikke spiller noen sentral rolle for de lokale myndigheters syn på saken i høringsrunden. I tillegg kommer det forhold at støyberegninger etter Miljøverndepartementets retningslinjer kan utgjøre en vesentlig kostnad, særlig for mindre operatører. Det er derfor vurdert som ønskelig å ha en klar dispensasjonsadgang for de tilfeller hvor støymåling ikke anses nødvendig, eller hvor det anses tilstrekkelig med en enklere støymåling enn hva som følger av Miljøverndepartementets retningslinjer. Før vedtak om dispensasjon treffes, skal Luftfartstilsynet innhente uttalelse fra høringsinstansene for den enkelte sak.
Fjerde ledd: For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Enkelte landingsplasser vil kunne utgjøre en større risiko for samfunnssikkerheten enn andre og det er nødvendig å foreta en analyse. Dette vil sikre at det foretas en gjennomgang av mulige scenarier knyttet til den enkelte landingsplass, at det avdekkes hendelser som kan forebygges og at man eventuelt finner mer hensiktsmessig plassering av landingsplassen.
Nedenfor følger enkelte eksempler på hendelser som det kan være aktuelt å kartlegge risikoen for:
eksplosjoner,
brann,
sabotasje og hærverk,
storm/orkan,
ras- og skredfare,
svikt eller brudd i elektrisitetsforsyningen,
forurensing av drikkevann,
olje- og kjemikalieforurensning,
havari.
Tenkelige informasjonskilder kan være:
uttalelser fra fagkyndige,
lokalkunnskap,
rapporterte nestenulykker,
tilsynsrapporter,
ulykkesstatistikker,
dokumentasjon av anlegg.
For nærmere informasjon om innhold og fremgangsmåte for utarbeidelsen av ROS-analyse, henvises det til Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).