EUROPAKOMMISJONEN HARunder henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen»), særlig artikkel 234 nr. 2, artikkel 237 nr. 4 og artikkel 239 nr. 2, ogut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:Unionens regelverk på dyrehelseområdet ble nylig oppdatert ved at «dyrehelseforordningen» ble vedtatt. Nevnte forordning, som trådte i kraft 20. april 2016 og får anvendelse fra 21. april 2021, opphevet og erstattet om lag 40 grunnleggende rettsakter. Det er også nødvendig å vedta en lang rekke delegerte kommisjonsforordninger og gjennomføringsforordninger for å oppheve og erstatte de om lag 400 kommisjonsrettsaktene som eksisterte på dyrehelseområdet før det ved «dyrehelseforordningen» ble innført en ny rettslig ramme.
Handelsvilkårene har utviklet seg siden de første dyrehelsereglene ble vedtatt på unionsplan, og omfanget av handelen med dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse har økt betydelig, både innenfor Unionen og med tredjeland. I samme periode er visse sykdommer utryddet i Unionen som følge av Unionens dyrehelsepolitikk og dyrehelseregler, og i mange medlemsstater er andre sykdommer forebygget og bekjempet. Ved flere anledninger har imidlertid nye sykdommer gitt nye utfordringer for dyrehelsestatusen i Unionen samt for handelen og den lokale økonomien i de områdene som er rammet av disse sykdommene.
De reglene som fastsettes i denne rettsakten, utfyller de som allerede er fastsatt i «dyrehelseforordningen». De bør gi nødvendige garantier for å sikre at forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som innføres til Unionen, ikke medfører noen dyrehelserisiko for holdte og viltlevende dyr som kan sette helsestatusen i Unionen i fare med hensyn til dyresykdommer og ha negativ økonomisk innvirkning på de berørte sektorene.
I artikkel 234 i «dyrehelseforordningen» er det fastsatt at inntil det vedtas delegerte rettsakter som fastsetter krav til dyrehelse med hensyn til en bestemt art eller kategori av dyr, avlsmateriale eller produkt av animalsk opprinnelse, kan medlemsstatene etter en vurdering av tilknyttede risikoer benytte nasjonale regler dersom de oppfyller visse vilkår fastsatt i nevnte forordning. Innførsel til Unionen av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er omfattet av denne forordningen, kan derfor være underlagt slike nasjonale regler som medlemsstatene benytter.
De eksisterende dyrehelsereglene, fastsatt i tidligere kommisjonsrettsakter om innførsel til Unionen av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, har vist seg å være effektive, og derfor bør målet med og innholdet i disse eksisterende reglene opprettholdes i denne forordningen, men samtidig oppdateres for å ta hensyn til reglene om bedre regelverksutforming, den nye rammen for dyrehelse fastsatt i «dyrehelseforordningen» og ny tilgjengelig vitenskapelig kunnskap, internasjonale standarder og erfaringen med anvendelse av de tidligere unionsrettsaktene.
For å unngå unødvendige handelsforstyrrelser bør kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen av forsendelser som hører inn under denne forordningens virkeområde, sikre en smidig overgang fra kravene fastsatt i de tidligere unionsrettsaktene.
«Dyrehelseforordningen» fastsetter regler for forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. Særlig fastsettes det i kapittel 1 i del V i nevnte forordning, som fastsetter kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, at Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter for å utfylle kravene til dyrehelse som allerede er fastsatt i den.
I artikkel 229 nr. 1 i «dyrehelseforordningen» fastsettes kravene som skal oppfylles for at medlemsstatene skal kunne tillate innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. Kravene omfatter vilkår som gjelder opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet, opprinnelsesanlegget, kravene til dyrehelse som disse forsendelsene skal oppfylle, samt helsesertifikatet, erklæringene eller andre dokumenter som skal ledsage slike forsendelser.
I tillegg fastsettes det i artikkel 234 nr. 1 i «dyrehelseforordningen» at kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen av forsendelser av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland eller territorier eller soner i disse skal være minst like strenge som kravene fastsatt i nevnte forordning og i delegerte rettsakter som er vedtatt i henhold til den, og som gjelder forflytninger av disse artene og kategoriene av disse varene innenfor Unionen. Dersom kravene ikke er like strenge som kravene i forordningen, skal de gi tilsvarende garantier som kravene til dyrehelse fastsatt i del IV i nevnte forordning.
I artikkel 234 nr. 2 i «dyrehelseforordningen» er det fastsatt at det skal vedtas delegerte rettsakter for å utfylle reglene fastsatt i nevnte forordning med hensyn til kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland og territorier, og for forflytning innenfor Unionen og håndtering av disse varene etter at de er innført til Unionen, for å redusere eventuelle risikoer.
I artikkel 237 nr. 1 i «dyrehelseforordningen» er det fastsatt at medlemsstatene bare skal tillate innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse dersom slike forsendelser er ledsaget av helsesertifikatene og de erklæringene eller andre dokumenter som kreves i henhold til nevnte forordning. I artikkel 237 nr. 2 i nevnte forordning er det fastsatt at helsesertifikatet skal være kontrollert og undertegnet av en offentlig veterinær i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet. I den forbindelse er det i artikkel 237 nr. 4 i «dyrehelseforordningen» fastsatt at Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter om unntak fra helsesertifikatkravene fastsatt i artikkel 237 nr. 1 og 2 i nevnte forordning, og at den skal fastsette regler som krever at slike forsendelser ledsages av erklæringer eller andre dokumenter.
I artikkel 239 nr. 2 i «dyrehelseforordningen» er det fastsatt at Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter om særlige regler og ytterligere krav med hensyn til visse bestemte former for innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, og at det kan gis unntak fra de generelle kravene til dyrehelse fastsatt i artikkel 229 nr. 1 og artikkel 237 nr. 1 i nevnte forordning samt i de utfyllende reglene fastsatt i delegerte rettsakter som er vedtatt i henhold til artikkel 234 nr. 2 og artikkel 237 nr. 4 i nevnte forordning.
De utfyllende reglene som skal fastsettes i denne forordningen i henhold til artikkel 234 nr. 2 og artikkel 239 nr. 2 i «dyrehelseforordningen», er innbyrdes tilknyttet. I artikkel 234 nr. 2 er det fastsatt at Kommisjonen skal vedta generelle krav ved innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, mens det i artikkel 239 nr. 2 er fastsatt at Kommisjonen skal fastsette særlige regler og ytterligere krav for unntak fra disse generelle kravene.
Helsesertifikatkravene fastsatt i artikkel 237 i «dyrehelseforordningen» er en del av rammereglene som gjelder ved innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. Den myndigheten som gis Kommisjonen i henhold til artikkel 237 nr. 4 i nevnte forordning om å gi unntak fra kravene til dyrehelse, er en del av disse generelle rammereglene.
I «dyrehelseforordningen» er det allerede fastsatt en rekke definisjoner. I tillegg bør denne forordningen også ta hensyn til definisjonene fastsatt i andre unionsrettsakter på tilknyttede områder som næringsmiddelhygiene og offentlig kontroll, for eksempel definisjonene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004. I forbindelse med fastsettelse av kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, bør imidlertid bestemte definisjoner tas med, herunder definisjoner av visse kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. Disse definisjonene er nødvendige for å klargjøre hvilke kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som utgjør en risiko for dyrehelsen, og derfor er underlagt kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen. Av hensyn til konsekvens i Unionens regelverk og med grunnlag i den risikoen for dyrehelsen de utgjør, bør definisjonen av «ferskt kjøtt» i denne forordningen omfatte definisjonene av «ferskt kjøtt», «kvernet kjøtt» og «tilberedt kjøtt» fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004.
Dessuten bør definisjonene av «kjøttprodukter» i denne forordningen omfatte definisjonene av «kjøttprodukter», «behandlede mager, blærer og tarmer», «smeltet animalsk fett» og «kjøttekstrakter» fastsatt i forordning (EF) nr. 853/2004. Ut fra et dyrehelseperspektiv utgjør alle disse varene den samme risikoen for dyrehelsen og bør derfor være omfattet av de samme risikoreduserende tiltakene. Definisjonen av «skrott» fastsatt i forordning (EF) nr. 853/2004 bør tilpasses til å definere «skrott av hov- og klovdyr» for å skille den fra «slaktebiprodukter». Dette skyldes at disse to varene utgjør forskjellige risikoer for dyrehelsen, og «slaktebiprodukter» utgjør en større risiko. Termen «dyretarmer» bør defineres i denne forordningen, og denne definisjonen bør ta hensyn til definisjonen i ordlisten til Verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) helseregelverk for landdyr. Definisjonen bør presisere hvilke produkter av animalsk opprinnelse som skal anses som dyretarmer og derfor skal gjennomgå særlig risikoreduserende behandlinger fastsatt i denne forordningen.
I artikkel 229 nr. 1 i «dyrehelseforordningen» er det fastsatt at forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse bare skal tillates innført til Unionen dersom de kommer fra tredjeland eller territorier som er listeført for innførsel til Unionen av den bestemte arten og kategorien av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 230 nr. 1, og dersom forsendelsene oppfyller kravene til dyrehelse fastsatt i artikkel 234 og senere delegerte rettsakter. Denne forordningen bør gi vedkommende myndighet ansvaret for å kontrollere at slike forsendelser som innføres til Unionen, oppfyller disse kravene.
I artikkel 237 nr. 1 i «dyrehelseforordningen» er det fastsatt at innførsel til Unionen av forsendelser av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland eller territorier bare skal tillates dersom disse forsendelsene ledsages enten av et helsesertifikat som er utstedt av vedkommende myndighet i tredjelandet eller territoriet, eller av erklæringer eller andre dokumenter, eller av alle disse dokumentene. Denne forordningen bør derfor presisere hvilke dokumenter som kreves i hvert enkelt tilfelle, og bør gi vedkommende myndighet ansvaret for å kontrollere at slike forsendelser som innføres til Unionen, oppfyller dette generelle kravet.
Opplysningene som helsesertifikatene, erklæringene og de andre dokumentene som ledsager forsendelsene av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse skal inneholde, skal gi en presis angivelse av om disse forsendelsene oppfyller de generelle kravene fastsatt i «dyrehelseforordningen» og de relevante kravene fastsatt i denne forordningen. Denne forordningen bør derfor fastsette hvilke forpliktelser som påhviler de driftsansvarlige som har ansvar for innførsel av slike forsendelser til Unionen, og de vedkommende myndighetene i medlemsstaten der forsendelsene føres inn i Unionen med hensyn til gyldigheten til dokumentene som ledsager forsendelsene, og med hensyn til om slike forsendelser er berettiget til innførsel til Unionen.
Idet det tas hensyn til risikoer for dyrehelsen, som for eksempel inkubasjonstid for sykdommer, og for å unngå misbruk av helsesertifikater, er det bare nødvendig å fastsette en frist for gyldigheten av disse sertifikatene når det dreier seg om dyr og rugeegg. Dette skyldes at disse utgjør en større risiko for dyrehelsen enn produkter av animalsk opprinnelse, som kan ha gjennomgått risikoreduserende tiltak, og avlsmateriale som transporteres fryst i lukkede og plomberte containere. Ettersom sjøtransport av levende dyr og rugeegg kan ta lang tid, bør sertifikatets gyldighetstid i slike tilfeller forlenges, forutsatt at det er truffet visse risikoreduserende tiltak.
Kravene til dyrehelse som skal oppfylles, og garantiene som tredjeland og territorier skal gi i forbindelse med innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, avhenger av sykdommene som er listeført i artikkel 5 i og i vedlegg II til «dyrehelseforordningen» og kategoriseringen av disse, som fastsatt i artikkel 9 nr. 1 i nevnte forordning og i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882. Nevnte forordning fastsetter definisjonene av kategori A-, B-, C-, D- og E-sykdommer og angir at reglene for forebygging og bekjempelse av de listeførte sykdommene som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429, skal gjelde for de listeførte artene og gruppene av listeførte arter som det vises til i vedlegget til nevnte forordning. I kapittel 1 i del II av «dyrehelseforordningen» er det fastsatt regler om melding om og rapportering av sykdom for å sikre tidlig påvisning og effektiv bekjempelse av sykdom i Unionen. Denne forordningen bør angi detaljene i meldings- og rapporteringssystemene som skal innføres i tredjelandene eller territoriene for å garantere systemer som er likeverdige med dem som gjennomføres i Unionen, herunder hvilke sykdommer som bør være meldepliktige og rapporteringspliktige. Selv om levende dyr kan overføre sykdommene som de er en listeført art for i gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, kan ikke alle produkter av animalsk opprinnelse og alle typer avlsmateriale som stammer fra disse dyrene, overføre alle disse sykdommene. Denne forordningen bør presisere hvilke dyresykdommer som er av betydning og derfor er meldepliktige og rapporteringspliktige for hver enkelt art og kategori av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet på innførsel til Unionen. Kravene til dyrehelse som er fastsatt i denne forordningen, bør være basert på forskjellige nivåer av vern mot risikoer for dyrehelsen. De forskjellige kravene varierer avhengig av om de gjelder et opprinnelsestredjeland, et opprinnelsesterritorium, en sone innenfor dette tredjelandet eller territoriet, et segment innenfor dette tredjelandet eller territoriet når det gjelder akvakulturdyr, opprinnelsesanlegget for dyr eller produkter av animalsk opprinnelse, eller anlegget eller uttakssentralen for avlsmateriale.
Overvåking og sporing av sykdommer i anleggene er viktige elementer i Unionens strategi for sykdomsbekjempelse. Denne forordningen bør inneholde visse grunnleggende krav om sporing og dyrehelsebesøk på opprinnelsesanleggene for dyrene som er beregnet på innførsel til Unionen, og på opprinnelsesanlegget for dyrene som avlsmaterialet og produktene av animalsk opprinnelse som er beregnet på innførsel til Unionen, stammer fra. Disse kravene bør være likeverdige med kravene fastsatt i forordning (EU) 2016/429 og i delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til nevnte forordning. Dersom en viss type anlegg der det holdes dyr eller avlsmateriale i et tredjeland eller territorium dessuten utgjør en særlig risiko for dyrehelsen, bør det innhente særlig godkjenning fra vedkommende myndighet i tredjelandet eller territoriet for å kunne eksportere til Unionen og gi garantier som er likeverdige med garantiene fastsatt i artikkel 92–100 i forordning (EU) 2016/429 for visse anlegg i Unionen. Forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet på innførsel til Unionen, bør ikke anses å utgjøre noen risiko for dyrehelsen i sitt opprinnelsesland eller opprinnelsesterritorium, og bør ikke være underlagt nasjonale utryddelsesprogrammer eller noen andre nasjonale restriksjoner på grunnlag av dyrehelsebekymringer.
Kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse skal gi effektivt vern mot innføring og spredning av smittsomme dyresykdommer i Unionen. Innførsel til Unionen av disse forsendelsene bør ikke tillates fra tredjeland eller territorier eller soner eller, når det gjelder akvakulturdyr, segmenter i disse som er infisert med visse listeførte sykdommer som i Unionen har sykdomsfri status, og som følgelig utgjør en alvorlig risiko for dyrs helse i Unionen.
Det er opp til Unionen å vurdere om et opprinnelsestredjeland, et opprinnelsesterritorium eller en opprinnelsessone eller, når det gjelder akvakulturdyr, et opprinnelsessegment er fri(tt) for en bestemt sykdom. Unionens vurdering bør være basert på opplysninger knyttet til sykdomsovervåking foretatt av vedkommende myndighet i tredjelandet eller territoriet, og idet det tas hensyn til dyrehelsereglene i Unionen som fastsatt i del II i «dyrehelseforordningen» og i delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/689. Det kan være nødvendig å stille krav om særlige vilkår for visse sykdommer og omstendigheter som ytterligere risikoreduserende tiltak. Fravær av en bestemt sykdom i et tredjeland eller territorium eller en sone i disse skal være basert på internasjonalt anerkjente diagnostiske tester og metoder som er utført i henhold til samme standarder og prosedyrer som dem som anvendes i Unionen.
Det er nødvendig å sikre at helsestatusen for dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet på innførsel til Unionen, oppfyller garantiene fastsatt av opprinnelsestredjelandet, opprinnelsesterritoriet eller opprinnelsessonen. I denne forordningen bør det derfor fastsettes en minste oppholdsperiode for dyr i opprinnelsestredjelandet, opprinnelsesterritoriet, opprinnelsessonen eller opprinnelsesanlegget, og en minsteperiode uten kontakt med varer som har lavere helsestatus, før de sendes til Unionen. Lengden på den minste oppholdsperioden bør ta hensyn til inkubasjonstiden for aktuelle sykdommer og det beregnede bestemmelsesstedet og den beregnede bruken av dyrene, avlsmaterialet og produktene av animalsk opprinnelse.
Når det gjelder hunder, katter og ildrer, er det ikke nødvendig med en oppholdsperiode, ettersom det i alle tilfeller kreves vaksinasjon mot rabies, som er sykdommen av størst betydning for disse artene. Registrerte hester som er beregnet på konkurranser, veddeløp og hesterelaterte kulturarrangementer, bør også unntas fra visse krav når det gjelder oppholdsperiode dersom de oppfyller tilleggsgarantier. Dette unntaket er basert på en forventning om at slike hester vil ha et høyt helsenivå.
Helsestatusen til dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet på innførsel til Unionen, kan settes i fare under transporten fra opprinnelsesstedet til innførselsstedet i Unionen dersom de kommer i kontakt med dyr eller produkter som ikke oppfyller de samme kravene, eller dersom de går i transitt gjennom tredjeland, territorier eller soner med en lavere helsestatus enn opprinnelseslandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse. Det bør derfor anvendes visse forebyggende tiltak for å bevare deres helsestatus.
For å sikre at bare friske dyr sendes til Unionen, bør dyrene i forsendelsene gjennomgå en klinisk kontroll utført av en offentlig veterinær før de sendes. Tidsrammen for utføring av denne undersøkelsen bør tilpasses for visse arter og deres iboende risiko.
Landdyr, rugeegg og akvatiske dyr som er beregnet på innførsel til Unionen, bør bare transporteres gjennom eller losses i tredjeland, territorier eller soner som også er listeført for innførsel til Unionen av de samme artene og kategoriene av dyr og rugeegg. Oppføringen av disse landene, territoriene eller sonene på listen viser at de gir likeverdige dyrehelsegarantier som opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse.
Transport av landdyr og rugeegg med luftfartøy eller fartøy kan medføre uforutsette hendelser som mekaniske problemer med transportmiddelet, streik i lufthavner og sjøhavner eller uforutsette forsinkelser. Det bør derfor fastsettes unntak i de tilfellene der det kan gis garantier. Dette vil gjøre det mulig å fortsette transporten av landdyr og rugeegg til Unionen og samtidig sikre helsestatusen til disse varene og forebygge ytterligere risikoer for dyrehelsen.
Når det gjelder hestedyr, utgjør omlastinger og mellomlandinger i land som ikke er listeført, en del av de vanlige transportoperasjonene og bør tillates innenfor rammen av visse forebyggende tiltak.
Rengjøring og desinfisering av transportmidler er viktig for å forebygge risikoen for spredning av dyresykdommer. Ved transport av forsendelser av levende dyr som skal sendes til Unionen, bør rengjøring og desinfisering av transportmidlene skje umiddelbart før dyrene lastes for avsendelse til Unionen.
Oppsamling av dyr i opprinnelsestredjeland eller -territorier kan utgjøre en ytterligere risiko for helsestatusen til dyr som er beregnet på innførsel til Unionen, som følge av at dyrene blander seg og kommer i kontakt med dyr fra andre steder. Derfor bør antallet og varigheten av slike oppsamlinger og hvilke arter som tillates å være med på dette, begrenses til et minimum og til arter som har pålitelige sporingssystemer.
I tillegg til de generelle helsekravene er det nødvendig å fastsette særlige krav der det tas hensyn til risikoene for dyrehelsen knyttet til de forskjellige artene og kategoriene av landdyr som hører inn under denne forordningens virkeområde.
Forskjellige arter av hov- og klovdyr, som definert i «dyrehelseforordningen», er listeført som mottakelige arter for de forskjellige listeførte sykdommene i gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882. Det er også angitt listeførte sykdommer i forskjellige kategorier for forskjellige arter av hov- og klovdyr i nevnte forordning. I denne forordningen bør det derfor tydelig fastsettes særlige krav og garantier i forbindelse med listeførte sykdommer for de forskjellige artene og kategoriene av hov- og klovdyr. For å forebygge forekomst av kategori A-sykdommer, som Unionen anses som fri for, bør det generelle kravet til hov- og klovdyrs opprinnelsestredjeland eller opprinnelsesterritorium eller en sone i disse være tilsvarende fravær av sykdom i et tidsrom som garanterer at innførsel av dyr fra tredjelandet, territoriet eller sonen, ikke setter Unionens sykdomsfravær i fare. For kategori B-sykdommer, som Unionen har obligatoriske utryddelsesprogrammer for, bør det i denne forordningen fastsettes risikoreduserende tiltak dersom opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet ikke er helt fritt for slike sykdommer.
Dersom forsendelser av hov- og klovdyr er beregnet på innførsel til medlemsstater som er offisielt sykdomsfrie, eller som har et godkjent utryddelsesprogram for infeksiøs bovin rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt, bovin virusdiaré eller infeksjon med pseudorabiesvirus, bør disse forsendelsene oppfylle ytterligere krav for å sikre at dyrene ikke setter helsestatusen til disse bestemte medlemsstatene i fare med hensyn til disse sykdommene.
Særlige regler for opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet og ytterligere krav til dyrehelse bør få anvendelse dersom hov- og klovdyr kommer fra et lukket anlegg og er beregnet på innførsel til et lukket anlegg i Unionen. De særlige reglene bør ta hensyn til de særlige forholdene ved disse lukkede anleggene og de særlige vilkårene de overholder for å kunne bli godkjent av vedkommende myndighet i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet og vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten.
De lukkede opprinnelsesanleggene kan ligge i et tredjeland eller territorium som ikke er listeført for innførsel av de bestemte artene av hov- og klovdyr til Unionen. Tredjelandets eller territoriets nasjonale lovgivning og veterinærtjenester må imidlertid ha blitt vurdert. I tillegg bør opprinnelsesanlegget oppfylle de ytterligere kravene til sykdomsovervåking, veterinærkontroll, journalføring og drift. For å sikre at disse garantiene kan gis, bør denne forordningen fastsette særlige vilkår for godkjenning av disse lukkede anleggene av tredjelandets eller territoriets vedkommende myndighet. Bestemmelsesmedlemsstaten bør utarbeide en liste over slike lukkede anlegg etter at vedkommende myndighet i vedkommende medlemsstat har foretatt en risikovurdering med tilfredsstillende resultat av alle relevante opplysninger som anlegget har gitt med hensyn til de aktuelle risikoene for dyrehelsen.
Særlige krav til dyrehelse bør få anvendelse ved innførsel til Unionen av fjørfe og fugler i fangenskap for å håndtere de særlige risikoene som de relevante listeførte sykdommene utgjør for disse dyrene. Disse kravene bør ta hensyn til kategorien, arten og den beregnede bruken av fjørfe og fugler i fangenskap og gi effektivt vern mot spredning inn i Unionen av sykdommer av betydning fra tredjeland eller territorier.
For å fremme handelen med forsendelser av små mengder av fjørfe bør det fastsettes særlige krav og unntak for forsendelser med færre enn 20 dyr av annet fjørfe enn strutsefugler.
Idet det tas hensyn til virksomheten og dyrehelserisikoene i forbindelse med fugler i fangenskap, bør forsendelser av disse dyrene bare tillates innført til Unionen dersom de kommer fra anlegg som er godkjent av vedkommende myndigheter i fuglenes opprinnelsestredjeland eller opprinnelsesterritorium eller en sone i disse. Fugler i fangenskap bør holdes i karantene ved ankomst til Unionen for å bekrefte fravær av sykdommer av betydning.
Dersom forsendelser av fugler og rugeegg er beregnet på medlemsstater som har status som fri for infeksjon med Newcastle disease-virus uten vaksinasjon, bør slike forsendelser dessuten oppfylle ytterligere krav for å sikre at disse forsendelsene ikke setter disse bestemte medlemsstatenes helsestatus for denne sykdommen i fare.
Infestasjon med liten kubebille (Aethina tumida) er en av sykdommene med størst betydning for bier. Denne sykdommen, som også kan ramme humler, er i hovedsak eksotisk i Unionen, men har spredt seg globalt de siste tiårene og skapt alvorlige problemer for biavlssektoren. Tropilaelaps-midd (Tropilaelaps spp.) er potensielt ødeleggende patogener for humler. De er også eksotiske i Unionen. Det finnes for øyeblikket ingen effektiv og trygg behandling av disse sykdommene. Dersom disse sykdommene innføres til Unionen gjennom innførte forsendelser, vil de utgjøre en risiko for bærekraften i biavlssektoren og andre sektorer, og vil kunne ramme landbruket og miljøet som drar nytte av bestøvning fra oppdrettsbier og ville bier.
Lukket yngelråte forekommer av og til i Unionen, men bekjempes med hensyn til handelen med honningbier, mens visse områder i Unionen er anerkjent som frie for varroamidd og beskyttes gjennom ytterligere handelsgarantier for å holde bestemmelsessteder i Unionen sikre. Regler på unionsplan har vært og er fortsatt avgjørende for å redusere risikoen for innførsel til Unionen av patogenene nevnt ovenfor i forbindelse med forsendelser av honningbier og humler. Det bør derfor fastsettes slike regler i denne forordningen.
Bare honningbidronninger uten yngel som ledsages av et lite antall følgebier i kuber med bare én dronning, kan enkelt kontrolleres for infestasjon med liten kubebille eller Tropilaelaps-midd, og derfor bør innførsel til Unionen av honningbier begrenses til slike forsendelser.
Kolonier av humler som oppdrettes i anlegg som er isolert fra det omgivende miljøet, er ofte gjenstand for handel i hagebrukssektoren. På bakgrunn av de fasilitetene som vanligvis brukes, framgangsmåtene og de lukkede containerne som brukes når kolonier transporteres, bør innførsel til Unionen av humler (Bombus spp.) tillates bare med hensyn til kolonier som er oppdrettet og emballert utelukkende under kontrollerte miljøforhold i anlegg, og som kan kontrolleres for å sikre at de er frie for liten kubebille.
På grunn av dens mulige virkninger på mennesker og dyr er rabies den listeførte sykdommen som er av størst betydning for hunder, katter og ildrer i Unionen. Det kreves derfor at medlemsstatene gjennomfører et obligatorisk utryddelsesprogram mot rabiesinfeksjon i samsvar med delegert forordning (EU) 2020/689. For å forebygge enhver mulighet for at rabies føres inn i Unionen, bør det være krav om vaksinasjon for alle forsendelser av hunder, katter og ildrer som innføres til Unionen, idet det tas hensyn til tilgangen og effektiviteten til eksisterende vaksiner mot sykdommen. Hunder som er beregnet på innførsel til en medlemsstat med sykdomsfri status eller med et godkjent utryddelsesprogram for Echinococcus multilocularis, bør oppfylle ytterligere krav for å sikre vern av denne statusen i slike medlemsstater. Med hensyn til dette bør slike hunder få forebyggende behandling før de innføres til Unionen. Dersom hunder, katter og ildrer er beregnet på et lukket anlegg i Unionen, bør imidlertid særlige regler for rabies og infestasjon med Echinococcus multilocularis og ytterligere krav til dyrehelse få anvendelse, idet det tas hensyn til særtrekkene ved virksomheten i slike anlegg og de særlige forholdene som dyrene holdes under der.
Avlsmateriale kan utgjøre en vesentlig risiko for spredning av dyresykdommer. Dette gjelder særlig for sæd, men også i mindre grad for oocytter og embryoer. Ettersom avlsmateriale tas ut og produseres fra et begrenset antall donorer, men brukes i stor utstrekning i den allmenne dyrepopulasjonen, kan det, dersom det ikke behandles riktig eller ikke klassifiseres med riktig helsestatus, være en sykdomskilde for mange dyr. Slike tilfeller har forekommet tidligere og har forårsaket betydelige økonomiske tap. Derfor må det innføres krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av avlsmateriale fra visse holdte landdyr.
Kravene ved innførsel til Unionen av avlsmateriale fra hov- og klovdyr bør bygge på kravene ved innførsel til Unionen av levende dyr.
De særlige kravene til anlegg for avlsmateriale der det tas ut, produseres, bearbeides og lagres avlsmateriale fra hov- og klovdyr som oppfyller vilkårene for innførsel til Unionen, bør gjenspeile kravene som er fastsatt for forflytning innenfor Unionen. Det samme gjelder for kravene til sporbarhet og dyrehelse som gjelder for avlsmateriale.
På grunn av behovet for å flytte avlsmateriale fra lukkede anlegg i tredjeland til lukkede anlegg i Unionen bør det i denne forordningen fastsettes særlige krav til sporbarhet og dyrehelse ved slik innførsel.
Kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen av rugeegg bør håndtere risikoene i forbindelse med listeførte sykdommer som de forskjellige kategoriene av rugeegg kan føre inn i Unionen. Disse kravene bør derfor tilsvare de kravene som gjelder ved innførsel til Unionen av de respektive artene eller kategoriene av fugler.
Dersom rugeegg fra fjørfe er beregnet på innførsel til medlemsstater som har status som fri for infeksjon med Newcastle disease-virus uten vaksinasjon, bør eggene oppfylle ytterligere krav for å sikre at de ikke setter disse bestemte medlemsstatenes status i fare.
Produkter av animalsk opprinnelse kan overføre sykdomsagens til dyr og produkter. Dyrehelserisikoen knyttet til ferske og rå produkter av animalsk opprinnelse er åpenbart høyere enn for foredlede og behandlede produkter. Derfor bør kravene til dyrehelse for opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet med hensyn til ferskt kjøtt, rå melk, råmelk og råmelkbaserte produkter være strengere enn kravene som gjelder for kjøttprodukter og melkeprodukter. Behandlingen av disse behandlede produktene må imidlertid være effektiv for å redusere den risikoen de utgjør, avhengig av produktets opprinnelsesart og opprinnelsesland eller -territorium.
De risikoreduserende behandlingene som gjelder for produkter av animalsk opprinnelse som kommer fra restriksjonssoner som er opprettet ved bekreftelse av kategori A-sykdommer i Unionen, er fastsatt i delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/687, basert på tilgjengelig vitenskapelig kunnskap og erfaringen fra anvendelsen av tidligere regelverk. De samme risikoreduserende behandlingene bør derfor gjelde for de produktene som kommer fra tredjeland, territorier eller soner i disse som utgjør en tilsvarende dyrehelserisiko. Risikoene knyttet til ferskt kjøtt som innføres til Unionen, bør reduseres ved å stille krav om fravær av sykdom i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet, krav som gjelder dyresykdommer hos de levende dyrene som kjøttet kommer fra, krav til avsendelsen av holdte dyr til slakting, krav til slakting og avliving samt krav til håndtering og tilberedning.
Ferskt kjøtt av landdyr kan komme fra holdte dyr, herunder oppdrettsvilt som definert i forordning (EF) nr. 853/2004, og fra viltlevende dyr. I Unionen skal imidlertid kjøtt fra dyr som holdes som produksjonsdyr, særlig dyr som tilhører artene Bos taurus, Capra hirchus, Ovis aries og Sus scrofa, komme fra et slakteri. For å kunne gi tilstrekkelige og likeverdige garantier bør derfor disse artene utelukkes fra muligheten til å bli kategorisert som oppdrettsvilt eller viltlevende dyr når ferskt kjøtt som er beregnet på innførsel til Unionen, kommer fra dem. Dersom det forekommer et utbrudd av en relevant dyresykdom i et tredjeland eller territorium, er slaktedatoen og slaktestedet for holdte dyr eller fellingsdatoen for viltlevende dyr eller oppdrettsvilt viktig for å fastslå mulige dyrehelserisikoer knyttet til disse dyrene og produkter av animalsk opprinnelse som stammer fra dem. Derfor bør slakte- eller fellingsdatoen fastslås for å kunne kontrollere at dyrene er slaktet eller felt i et tidsrom uten utbrudd av sykdom og på et tidspunkt da tredjelandet eller territoriet var listeført som å ha tillatelse til å innføre ferskt kjøtt til Unionen.
Typen behandling som skal anvendes på produkter av animalsk opprinnelse, bør være i samsvar med den risikoen tredjelandet eller territoriet eller sonen i disse der produktet framstilles, utgjør. Innførsel til Unionen av foredlede produkter av animalsk opprinnelse som har gjennomgått behandlinger hvis effektivitet med hensyn til å fjerne risikoer knyttet til de listeførte sykdommene av betydning for den bestemte kategorien produkt av animalsk opprinnelse, ikke er dokumentert, bør bare tillates fra tredjeland eller territorier eller soner i disse som gir alle garantier om fravær av de relevante sykdommene. For tredjeland eller territorier eller soner i disse som ikke gir alle disse garantiene, bør innførsel til Unionen av produkter av animalsk opprinnelse tillates bare dersom disse produktene har gjennomgått en særlig behandling.
I noen tilfeller vil et tredjeland eller territorium eller en sone i disse kjøpe rått kjøtt med sikte på å produsere kjøttprodukter fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse som er listeført for innførsel til Unionen av kjøttprodukter av den relevante arten som er gjenstand for en særlig behandling. I slike tilfeller bør kjøttproduktet alltid gjennomgå den mest intensive særlige behandlingen for å redusere alle mulige risikoer for dyrehelsen.
Kjøttprodukter som inneholder fjørfekjøtt fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse der det har vært et utbrudd av høypatogen aviær influensa eller infeksjon med Newcastle disease-virus, bør gjennomgå en behandling som er effektiv for å redusere risikoen i tredjelandet eller territoriet eller sonen i tredjelandet eller territoriet som er listeført for innførsel til Unionen. På denne måten kan handelen tillates å fortsette før det innføres bekjempelsestiltak, for eksempel regionalisering. Umiddelbar anvendelse av risikoreduserende behandling etter et utbrudd reduserer dyrehelserisikoene og reduserer samtidig virkningene på handelen.
Dersom kjøttprodukter framstilles av ferskt kjøtt fra forskjellige arter, bør behandlingen som foretas, fjerne alle eventuelle risikoer for dyrehelsen. Dersom behandlingen skjer før blanding, bør de forskjellige typene ferskt kjøtt få den relevante behandlingen som er fastsatt for den arten det ferske kjøttet kommer fra. Dersom behandlingen derimot skjer etter blanding, bør det ferdige kjøttproduktet gjennomgå behandlingen som er fastsatt for den ferske kjøttingrediensen som utgjør den største dyrehelserisikoen.
Behandlinger for å redusere særlige dyrehelserisikoer som er knyttet til innførsel av dyretarmer, bør gjennomgås og oppdateres, idet det tas hensyn til konklusjonene og anbefalingene i den siste vitenskapelige dokumentasjonen vurdert av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSAs) vitenskapsgruppe for dyrs helse og velferd.
Vilkårene for innførsel til Unionen av rå melk, melkeprodukter, råmelk og råmelkbaserte produkter er basert på de dyrehelserisikoene som disse produktene utgjør. Slike risikoer er knyttet til opprinnelseslandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse og til dyreartene produktene stammer fra. Munn- og klovsyke og infeksjon med kvegpestvirus er to sykdommer av betydning når det gjelder melk og råmelk, og derfor bør rå melk og råmelk bare innføres fra tredjeland eller territorier eller soner i disse som er frie for disse sykdommene. Råmelkbaserte produkter bør også bare komme fra disse tredjelandene, territoriene eller sonene, ettersom det ikke finnes noen vitenskapelig baserte risikoreduserende behandlinger som sikrer destruksjon av sykdomsagens i denne kategorien av produkter.
For melk som kommer fra Bos taurus, Ovis aries, Capra hircus, Bubalus bubalis og Camelus dromedarius, kan risikoen knyttet til munn- og klovsyke reduseres ved bruk av velkjente særlige risikoreduserende behandlinger. Ettersom det imidlertid ikke kan sikres at visse av disse behandlingene av melkeprodukter fra andre dyrearter enn Bos taurus, Ovis aries, Capra hircus, Bubalus bubalis og Camelus dromedarius er effektive, bør disse produktene gjennomgå den mest intensive risikoreduserende behandlingen.
Behandlinger av produkter av animalsk opprinnelse bør alltid foretas i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse som er listeført for innførsel av disse produktene til Unionen.
Akvatiske dyr av listeførte arter transporteres noen ganger til sjøs i fartøyer, herunder brønnbåter som kan skifte vann under transporten. I slike tilfeller bør dyrene i tillegg til et helsesertifikat også ledsages av en erklæring undertegnet av skipsføreren der det gis opplysninger om opprinnelses- og bestemmelseshavn og eventuelle andre havner som er anløpt under transporten. Denne erklæringen bør bekrefte at dyrene av listeførte arter om bord på fartøyet ikke er blitt utsatt for forhold som kan ha endret deres helsestatus under transporten til deres endelige bestemmelsessted.
Akvatiske dyr kan innføres til Unionen for mange forskjellige formål. Tatt i betraktning den sykdomsrisikoen som er knyttet til forflytning av levende dyr, bør dyr som innføres til Unionen for konsum, behandles på samme måte som om de ble innført til Unionen for andre formål, for eksempel oppdrett eller utsetting i naturen. Produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr utgjør en lavere risiko enn akvatiske dyr, og tiltakene som skal treffes i forbindelse med slike produkter som innføres til Unionen for videreforedling, er derfor ikke så strenge som dem som gjelder for levende dyr.
Det medfører høy risiko å sette ut akvatiske dyr i naturen i naturlige vannmasser dersom disse dyrene er smittet med en listeført sykdom. Når det gjelder spesifikt kategori A- eller B-sykdommer, bør derfor opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller sonen eller segmentet i disse være fri(tt) for disse sykdommene når akvatiske dyr er beregnet på utsetting i naturen i naturlige vannmasser i Unionen. Dessuten bør akvatiske dyr som bringes inn i Unionen for å settes ut i naturen i naturlige vannmasser, i alle tilfeller komme fra et tredjeland eller territorium eller en sone eller et segment i disse som er erklært fri(tt) for kategori C-sykdom også når bestemmelsesmedlemsstaten eller bestemmelsessonen eller -segmentet ikke er fri(tt) for denne sykdommen.
Når det gjelder sykdommer hos akvatiske dyr, kan medlemsstatene treffe nasjonale tiltak i henhold til artikkel 226 i «dyrehelseforordningen», som er beregnet på å begrense følgene av andre sykdommer enn listeførte sykdommer innenfor sitt eget territorium. I slike tilfeller vil forsendelser av arter som er mottakelige for sykdommene som disse nasjonale tiltakene gjelder for, også komme fra tredjeland eller territorier eller soner eller segmenter i disse som er frie for disse sykdommene.
Artikkel 226 i «dyrehelseforordningen» har samme formål som artikkel 43 i rådsdirektiv 2006/88/EF, idet det tillater medlemsstatene å treffe nasjonale tiltak mot sykdommer som ikke er listeført. Listen over sykdommer og de relevante artene som disse tiltakene er innført for, bør derfor fortsatt anerkjennes. Disse opplysningene bør fastsettes i denne forordningen.
Registrering og godkjenning av akvakulturanlegg er omfattet av visse regler i Unionen. Forskjellen mellom hvorvidt et anlegg kan registreres eller om det bør godkjennes, er avhengig av hvilken risiko det utgjør med hensyn til å bli rammet av eller spre sykdom. Det er derfor viktig at akvakulturdyr som innføres til Unionen fra akvakulturanlegg i et tredjeland eller et territorium eller en sone eller et segment i disse, kommer fra akvakulturanlegg som vurderes på lignende måte. I den forbindelsen bør slike anlegg oppfylle registrerings- eller godkjenningskrav som er minst like strenge som kravene som er fastsatt for slike anlegg innenfor Unionen.
Det er ikke obligatorisk i alle situasjoner å anvende kravet om at akvatiske dyr av listeførte arter og produkter av animalsk opprinnelse fra disse dyrene må ha opprinnelse i et tredjeland eller territorium eller en sone eller et segment i disse som er fri(tt) for sykdom. Visse risikoreduserende tiltak kan treffes for å lette innførselen til Unionen av akvatiske dyr og visse produkter av animalsk opprinnelse fra slike dyr som ikke har en slik opprinnelse. Visse risikoreduserende tiltak kan godtas for akvatiske dyr av listeførte arter, og på grunn av den lavere risikoen som er knyttet til slike forflytninger, kan det godtas andre og mindre strenge risikoreduserende tiltak for produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr.
De risikoreduserende tiltakene som gjelder akvatiske dyr, omfatter at de sendes til et næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, et lukket anlegg eller et godkjent karanteneanlegg etter innførsel til Unionen. En rekke andre risikoreduserende tiltak gjelder for bløtdyr og krepsdyr av listeførte arter som føres inn til Unionen levende og i samsvar med forordning (EU) nr. 853/2004, men som utgjør en akseptabel risiko på grunn av måten de er behandlet eller emballert på før avsendelse, eller fordi de ikke er beregnet på lagring i Unionen før foredling. Det er mulig å gjøre unntak fra kravet om at visse produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr må ha opprinnelse i et tredjeland eller territorium eller en sone eller et segment i disse som er fri(tt) for de relevante listeførte sykdommene. De risikoreduserende tiltakene som muliggjør slik handel, kan bestå av å sende produktene av animalsk opprinnelse til et næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr i Unionen for videreforedling, eller av å sikre at produktene av animalsk opprinnelse består av fisk som er slaktet og sløyet før de sendes til Unionen. I begge tilfeller vurderes risikoen som produktene av animalsk opprinnelse utgjør, som ubetydelig.
I gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 er det fastsatt en liste over akvatiske dyr og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av sykdommene listeført i artikkel 5 og i vedlegg II til «dyrehelseforordningen». Listen inneholder også en liste over vektorarter, som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til nevnte forordning. Mange av disse artene fungerer imidlertid ikke som vektorer i alle situasjoner. Når det gjelder forflytninger, er det i vedlegg XXX til denne forordningen angitt nærmere opplysninger om situasjonene der disse artene anses å være vektorer. I de situasjonene der akvatiske dyr av listeførte arter ikke oppfyller vilkårene for å være vektorer, omfattes de ikke av reglene fastsatt i denne forordningen. På grunn av det lavere risikonivået som produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr utgjør, får dessuten tiltakene fastsatt i denne forordningen når det gjelder disse produktene, ikke anvendelse på artene som er listeført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882. Alle unntak og krav til håndtering som er fastsatt i denne forordningen når det gjelder akvatiske dyr av listeførte arter og produkter av animalsk opprinnelse fra disse listeførte artene, unntatt levende akvatiske dyr, bør også få anvendelse på de listeførte artene i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 som medlemsstatene har truffet nasjonale tiltak for i henhold til artikkel 226 i «dyrehelseforordningen». På samme måte bør disse unntakene og kravene til håndtering også få anvendelse på visse mottakelige arter. Det er viktig at akvatiske dyr av listeførte arter og vannet de transporteres i håndteres på en forsvarlig måte etter innførsel til Unionen for å sikre at de ikke utgjør en sykdomsrisiko. Riktig håndtering omfatter å sikre at dyrene transporteres direkte til bestemmelsesstedet og ikke settes ut eller på annen måte senkes ned i naturlige vannmasser i Unionen, der de kan forårsake en mulig sykdomsrisiko.
I visse tilfeller bør imidlertid vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet kunne tillate at slike dyr settes ut i naturlige vannmasser. I alle slike tilfeller bør det være opp til vedkommende myndighet å sikre at utsetting eller nedsenking ikke setter helsestatusen på utsettingsstedet i fare. For å sikre at man oppnår best mulig allmenn helsetilstand for viltlevende populasjoner i naturlige vannmasser i Unionen, bør dessuten dyrene som skal settes ut, være frie for sykdom selv om resipientvannet ikke er fritt for en bestemt kategori C-sykdom.
Med hensyn til den dyrehelserisikoen det innebærer, bør alle transittbevegelser gjennom Unionen anses som forflytninger med sikte på innførsel til Unionen, ettersom de medfører like stor risiko. Transittbevegelser bør derfor oppfylle alle relevante krav til innførsel til Unionen. Det bør imidlertid fastsettes unntak og særlige regler for transitt i henhold til særlige risikoreduserende vilkår knyttet til opprinnelsesstedet. Slike unntak og særlige regler har til hensikt å omfatte situasjoner der Unionen ikke er det endelige bestemmelsesstedet for dyrene og produktene av disse, og å ta hensyn til geografiske begrensninger og geopolitiske faktorer.
Det bør også fastsettes unntak og særlige regler for transitt av forsendelser av dyr og produkter av disse som går mellom medlemsstater via et tredjeland eller territorium. Dette skal omfatte situasjoner der en slik type innførsel til Unionen kreves av en medlemsstat.
I enkelte tilfeller avvises varer med opprinnelse i Unionen av vedkommende myndigheter i et tredjeland eller territorium etter kontroll foretatt på deres grense. Det bør fastsettes særlige regler i henhold til artikkel 239 i «dyrehelseforordningen», slik at disse varene kan sendes tilbake med den begrunnelsen at de er produsert i henhold til Unionens dyrehelseregelverk.
Det er også nødvendig med særlige regler for tilbakesending til Unionen av registrerte hester etter midlertidig eksport til tredjeland for å delta i veddeløp, konkurranser og hesterelaterte kulturarrangementer.
Reglene i denne forordningen er knyttet til og utfyller reglene i «dyrehelseforordningen», som får anvendelse fra 21. april 2021. Derfor, og for å legge til rette for anvendelsen av den nye rettslige rammen på dyrehelseområdet, bør denne forordningen også få anvendelse fra 21. april 2021.
DEL I ALMINNELIGE REGLER
AVDELING 1 FORMÅL, VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER
Artikkel 1Formål og virkeområde
1. Denne forordningen fastsetter utfyllende dyrehelseregler for innførsel til Unionen av forsendelser av visse arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland eller territorier eller soner eller, når det gjelder akvakulturdyr, segmenter i disse. Den fastsetter også regler for forflytning og håndtering av disse forsendelsene etter at de er innført til Unionen.2. I del I fastsettes- medlemsstatenes vedkommende myndigheters forpliktelser til å tillate innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra arter og kategorier av dyr som er omfattet av del II–IV (artikkel 3 og 4),
- de driftsansvarliges forpliktelser ved innførsel til Unionen og forflytning og håndtering etter innførsel av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er omfattet av del II–VI (artikkel 5),
- de alminnelige kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen og forflytning og håndtering etter innførsel av forsendelsene nevnt i bokstav a) og b), og unntak fra disse alminnelige kravene som får anvendelse på alle arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er omfattet av del II–VI (artikkel 6–10).
3. I del II fastsettes de alminnelige kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen og forflytning og håndtering etter innførsel samt unntak fra slike krav for visse landdyr (avdeling 1).I tillegg fastsettes det særlige krav til dyrehelse som også får anvendelse på hver av disse artene og kategoriene av landdyr, særlig- holdte hov- og klovdyr av listeførte arter (avdeling 2),
- fjørfe og fugler i fangenskap, unntatt fugler i fangenskap som importeres som ledd i et bevaringsprogram godkjent av vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten (avdeling 3),
- honningbier (Apis mellifera) og humler (Bombus spp.) (avdeling 4),
- hunder, katter og ildrer (avdeling 5).
4. I del III fastsettes de alminnelige kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen og forflytning og håndtering etter innførsel samt unntak fra disse kravene for avlsmateriale fra følgende arter og kategorier av holdte landdyr:- Storfe, svin, sau, geit og hestedyr (avdeling 1).
- Fjørfe og fugler i fangenskap (avdeling 2).
- Andre dyr enn dem som er angitt i bokstav a) og b) (avdeling 3).
5. I del IV fastsettes de alminnelige kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen og forflytning og håndtering etter innførsel samt unntak fra disse kravene for produkter av animalsk opprinnelse fra følgende arter og kategorier av landdyr:- Holdte og ville hov- og klovdyr av listeførte arter.
- Fjørfe.
- Fuglevilt.
►M46. I del V fastsettes kravene til dyrehelse ved innførsel til Unionen og forflytning og håndtering etter innførsel samt unntak fra disse kravene for følgende arter av akvatiske dyr i alle livsstadier samt produkter av animalsk opprinnelse fra disse dyrene, bortsett fra andre produkter av animalsk opprinnelse enn levende akvatiske dyr som ikke er beregnet på videre bearbeiding i Unionen, og viltlevende akvatiske dyr og produkter av animalsk opprinnelse fra disse viltlevende akvatiske dyrene som er ilandført fra fiskefartøyer og beregnet på direkte konsum:- Fisk av listeførte arter som tilhører overklassen Agnatha og klassene Chondrichthyes, Sarcopterygii og Actinopterygii.
- Bløtdyr av listeførte arter som lever i vann, og som tilhører rekken Mollusca.
- Krepsdyr av listeførte arter som lever i vann, og som tilhører underrekken Crustacea.
- Akvatiske dyr av arter som er oppført i vedlegg XXIX til denne forordningen, og som er mottakelige for de akvatiske sykdommene som visse medlemsstater har nasjonale tiltak for som er godkjent i samsvar med Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/260.
◄M47. I del VI fastsettes de alminnelige reglene, visse unntak og ytterligere krav i forbindelse med transitt gjennom Unionen og tilbakesending til Unionen av visse arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.►M28. I del VII fastsettes overgangsbestemmelsene og sluttbestemmelsene.◄M2 DEL II KRAV TIL DYREHELSE VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV HOLDTE LANDDYR NEVNT I ARTIKKEL 3 OG 5
AVDELING 1 ALMINNELIGE KRAV TIL DYREHELSE FOR HOLDTE LANDDYR
Artikkel 11Oppholdsperioden som kreves for holdte landdyr
Forsendelser av andre holdte landdyr enn hunder, katter og ildrer skal bare tillates innført til Unionen dersom følgende krav er oppfylt:- Dyrene overholdt uten avbrudd den relevante oppholdsperioden angitt i de følgende tabellene i vedlegg III umiddelbart før datoen for avsendelse til Unionen:
- Tabell 1 når det gjelder hov- og klovdyr, honningbier og humler.
- Tabell 2 når det gjelder fjørfe og fugler i fangenskap.
- Dyrene
- oppholdt seg sammenhengende i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse i perioden angitt i andre kolonne i tabell 1 i vedlegg III, og i tredje kolonne i tabell 2 i vedlegg III,
- oppholdt seg sammenhengende i opprinnelsesanlegget, og ingen dyr ble tatt inn i dette anlegget i perioden angitt i tredje kolonne i tabell 1 i vedlegg III, og i fjerde kolonne i tabell 2 i vedlegg III,
- var ikke i kontakt med dyr med lavere helsestatus i perioden angitt i fjerde kolonne i tabell 1 i vedlegg III, og i femte kolonne i tabell 2 i vedlegg III.
DEL III KRAV TIL DYREHELSE VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV AVLSMATERIALE, SOM NEVNT I ARTIKKEL 3 OG 5
AVDELING 1 KRAV TIL DYREHELSE FOR AVLSMATERIALE FRA HOV- OG KLOVDYR
KAPITTEL 1
Alminnelige krav til dyrehelse for avlsmateriale fra hov- og klovdyr
►M4Artikkel 79Opprinnelsestredjeland eller opprinnelsesterritorium eller sone i disse
1. Forsendelser av sæd, oocytter og embryoer fra storfe, svin, sau, geit og hestedyr tillates innført til Unionen bare dersom de er tatt ut eller produsert fra dyr som kommer fra tredjeland eller territorier eller soner i disse som oppfyller dyrehelsekravene fastsatt i artikkel 22.2. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkelen kan, i forbindelse med dyrehelsekravet fastsatt i artikkel 22 nr. 4 bokstav a), forsendelser av sæd, oocytter og embryoer fra storfe, svin, sau og geit tillates innført til Unionen dersom de er tatt ut eller produsert i tredjeland eller territorier der det er utført vaksinasjon mot munn- og klovesyke, forutsatt at de er tatt ut fra dyr i samsvar med dyrehelsekravene fastsatt i del 5 kapittel I nr. 3 eller 4 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/686.◄M4 DEL IV KRAV TIL DYREHELSE VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE NEVNT I ARTIKKEL 3 OG 5
AVDELING 1 ALMINNELIGE KRAV TIL DYREHELSE VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE
Artikkel 120Tidsbegrensninger med hensyn til produksjonsdatoen
Forsendelser av produkter av animalsk opprinnelse skal bare tillates innført til Unionen dersom produktene i forsendelsen ikke er framstilt i en periode der- Unionen hadde vedtatt dyrehelserestriksjoner ved innførsel av slike produkter fra opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse
- tillatelsen til innførsel av slike produkter fra opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse var suspendert.
Artikkel 121Krav til behandling av produkter av animalsk opprinnelse
DEL V KRAV TIL DYREHELSE VED INNFØRSEL TIL UNIONEN, SOM NEVNT I ARTIKKEL 3 OG 5, AV AKVATISKE DYR AV LISTEFØRTE ARTER OG PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE FRA SLIKE DYR, OG VED FORFLYTNING OG HÅNDTERING AV DEM ETTER INNFØRSEL
AVDELING 1 ALMINNELIGE KRAV TIL DYREHELSE VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV AKVATISKE DYR, SOM NEVNT I ARTIKKEL 1 NR. 6, OG PRODUKTER FRA SLIKE DYR
Artikkel 166Undersøkelse av akvatiske dyr før avsendelse
Forsendelser av andre akvatiske dyr enn dem som er nevnt i artikkel 172 bokstav d), e) og f), skal bare tillates innført til Unionen dersom disse akvatiske dyrene har gjennomgått en klinisk undersøkelse av en offentlig veterinær i eksporttredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone eller et segment i disse i løpet av de siste 72 timene før lastetidspunktet for avsendelse av forsendelsen til Unionen, med sikte på å påvise sykdomssymptomer og unormal dødelighet.►M4Den kliniske inspeksjonen nevnt i første ledd kan imidlertid utføres av en fagperson innen vanndyrs helse, forutsatt at fagpersonen innen vanndyrs helse er autorisert til å utføre denne aktiviteten av det berørte tredjelandet eller det berørte territoriet i henhold til nasjonal lovgivning.◄M4 Artikkel 167Avsendelse til Unionen av akvatiske dyr
DEL VI SÆRLIGE REGLER VED INNFØRSEL AV VISSE VARER, SOM NEVNT I ARTIKKEL 3 OG 5, SOM UNIONEN IKKE ER ENDELIG BESTEMMELSESSTED FOR, OG VED INNFØRSEL AV VISSE VARER SOM HAR SIN OPPRINNELSE I OG SENDES TILBAKE TIL UNIONEN
Artikkel 176Krav til transitt gjennom Unionen
1. Forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som hører inn under denne forordningens virkeområde, og som ikke har sin opprinnelse i, men som er i transitt gjennom Unionen og skal til et bestemmelsessted utenfor Unionen, skal bare tillates transitt gjennom Unionen dersom- de oppfyller alle relevante krav ved innførsel til Unionen med hensyn til den bestemte arten og kategorien av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse fastsatt i del I–V, eller
- de hører inn under virkeområdet for de særlige vilkårene som Unionen på listen spesifikt har fastsatt for det listeførte opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse og for den bestemte arten og kategorien av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse for å redusere en eventuell dyrehelserisiko i forbindelse med slike forflytninger.
2. Forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som hører inn under denne forordningens virkeområde, og som har opprinnelse i og sendes tilbake til Unionen etter å ha vært i transitt gjennom et tredjeland eller territorium eller en sone i disse skal bare tillates gjeninnført til Unionen dersom de oppfyller alle relevante krav for den bestemte kategorien av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse ved innførsel til Unionen fastsatt i del I–V, med mindre de hører inn under virkeområdet for enten- de ytterligere kravene fastsatt i artikkel 177–182,
eller - de særlige vilkårene som Unionen på listen spesifikt har fastsatt for det listeførte transittredjelandet eller transitterritoriet eller en sone i disse og for den bestemte arten og kategorien av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse for å redusere en eventuell dyrehelserisiko i forbindelse med slike forflytninger.
3. De særlige vilkårene nevnt i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 bokstav b) skal angis og fastsettes for tredjelandet eller territoriet eller en sone i disse basert på en risikovurdering, og idet det tas hensyn til følgende:- Kriteriene fastsatt i artikkel 230 i forordning (EU) 2016/429.
- Den bestemte arten og kategorien av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet på transitt og den tilknyttede dyrehelserisikoen.
- Geografiske begrensninger.
- Etablerte handelsveier.
- Andre relevante faktorer.
►M3 DEL VII OVERGANGS- OG SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 182aOvergangstiltak
1. Sædstasjoner, sædlagre, embryouttaksgrupper og embryoproduksjonsgrupper som er godkjent før 21. april 2021 i samsvar med rådsdirektiv 88/407/EØF, 89/556/EØF, 90/429/EØF og 92/65/EØF nevnt i sjette, sjuende, åttende og tolvte strekpunkt i artikkel 270 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429, skal anses å være godkjente anlegg for avlsmateriale som nevnt i artikkel 82 nr. 1 i denne forordningen.I alle andre henseender skal de være omfattet av reglene fastsatt i artikkel 82 nr. 2 i denne forordningen og i artikkel 233 i forordning (EU) 2016/429.2. Forsendelser av sæd, oocytter og embryoer som er tatt ut, produsert, bearbeidet og lagret før 21. april 2021, skal tillates innført til Unionen forutsatt at de når det gjelder uttak, produksjon, bearbeiding og lagring av avlsmateriale, oppfyller krav til dyrehelse for donordyr, og at laboratorieundersøkelser og andre tester som er utført på donordyr og avlsmateriale, oppfyller kravene i direktiv 88/407/EØF, 89/556/EØF, 90/429/EØF og 92/65/EØF for de respektive artene av donordyr.3. Strå og annen emballasje som sæd, oocytter eller embryoer plasseres, lagres og transporteres i, uavhengig av om de er delt inn i enkeltdoser, og som er merket før 21. april 2021 i samsvar med direktiv 88/407/EØF, 89/556/EØF, 90/429/EØF og 92/65/EØF for de respektive artene av donordyr, skal anses å være merket i samsvar med artikkel 83 bokstav a) i denne forordningen.◄M2 VEDLEGG I LISTE OVER MELDINGSPLIKTIGE OG RAPPORTERINGSPLIKTIGE SYKDOMMER I EKSPORTTREDJELANDET ELLER EKSPORTTERRITORIET
1.LANDDYR2.AVLSMATERIALE2.1.Fra hov- og klovdyr2.2.Fra fjørfe og andre fugler i fangenskap3.PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE FRA HOV- OG KLOVDYR, FJØRFE OG VILTLEVENDE FUGLEVILT3.1.Ferskt kjøtt fra hov- og klovdyr3.2.Ferskt kjøtt fra fjørfe og viltlevende fuglevilt3.3.Kjøttprodukter fra hov- og klovdyr3.4.Kjøttprodukter fra fjørfe og viltlevende fuglevilt3.5.Melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter4.AKVATISKE DYR OG PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE FRA AKVATISKE DYR VEDLEGG II MINSTEKRAV TIL OPPLYSNINGER OM SYKDOMSOVERVÅKINGSPROGRAMMER (nevnt i artikkel 10)
Følgende opplysninger skal som et minimum være med ved framlegging av et sykdomsovervåkingsprogram:- En beskrivelse av den epidemiologiske situasjonen med hensyn til sykdommen før startdatoen for gjennomføring av overvåkingsprogrammet samt data om sykdommens epidemiologiske utvikling.
- Målpopulasjon, epidemiologiske enheter og soner i overvåkingsprogrammet.
- En beskrivelse av
- vedkommende myndigheters organisering,
- hvordan det føres tilsyn med gjennomføringen av overvåkingsprogrammet,
- de offentlige kontrollene som skal benyttes ved gjennomføringen av programmet,
- rollen til alle berørte driftsansvarlige, fagpersoner innen dyrehelse, veterinærer, dyrehelselaboratorier og andre fysiske eller juridiske personer.
- En beskrivelse og avgrensning av de geografiske og administrative områdene der overvåkingsprogrammet skal gjennomføres.
- Indikatorer for måling av framskrittene i programmet.
- Diagnostiske metoder som skal benyttes, antallet prøver som skal testes, samt hyppigheten av tester og prøvetakingsmønstre.
- Risikofaktorer som skal tas i betraktning ved utforming av en målrettet risikobasert overvåking.
VEDLEGG III
Tabell 1 Krav som gjelder oppholdsperiodene for hov- og klovdyr, honningbier og humler før innførsel til Unionen
| Art og kategori av dyr | Minste oppholdsperiode i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse, som nevnt i artikkel 11 bokstav b) i) | Minste oppholdsperiode i opprinnelsesanlegget, som nevnt i artikkel 11 bokstav b) ii) | Minsteperiode uten kontakt med dyr med lavere helsestatus, som nevnt i artikkel 11 bokstav b) iii) |
|---|
| Storfe, sau, geit og svin | 6 måneder, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 6 måneder | 40 dager, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 40 dager | 30 dager, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 30 dager |
| Storfe, sau, geit og svin beregnet på slakting | 3 måneder, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 3 måneder | 40 dager, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 40 dager | 30 dager, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 30 dager |
►M2
Hestedyr som ikke er beregnet på slakting | 40 dager, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 40 dager, eller siden innførsel fra Unionen | 30 dager (40 dager fra områder med risiko for afrikansk hestepest), eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 30 dager, eller siden innførsel fra Unionen | 15 dager |
| Registrerte hester | 40 dager, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 40 dager, eller siden innførsel fra Unionen eller visse listeførte tredjeland | 30 dager (40 dager fra områder med risiko for afrikansk hestepest), eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 30 dager (40 dager), eller siden innførsel fra Unionen eller visse listeførte tredjeland | 15 dager |
| Registrerte hester som gjeninnføres etter midlertidig eksport i forbindelse med konkurranser, veddeløp eller kulturarrangementer | Inntil 30 dager, eller inntil 90 dager i forbindelse med bestemte konkurranser, veddeløp eller kulturarrangementer | Ikke fastsatt | Under hele den midlertidige eksporten |
| Hestedyr beregnet på slakting | 90 dager | 30 dager (40 dager fra områder med risiko for afrikansk hestepest) | 30 dager (40 dager fra områder med risiko for afrikansk hestepest)
◄M2 |
| Andre hov- og klovdyr enn storfe, sau, geit, svin og hestedyr | 6 måneder, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 6 måneder | 40 dager, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 40 dager | 6 måneder, eller siden fødselen dersom dyrene er yngre enn 6 måneder |
| Honningbier og humler | Siden klekking | Siden klekking | Siden klekking |
VEDLEGG IV
DEL A
NA = Ikke relevant.1. Minsteperioder med fravær av sykdom i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse i samsvar med artikkel 22 nr. 1 for hov- og klovdyr, unntatt hestedyr: | 1. Storfe | 2. Sau | 3. Geit | 4. Svin | 5. Dyr av kamelfamilien | 6. Hjortedyr | 7. Andre hov- og klovdyr enn dem som er nevnt i kolonne 1, 2, 3, 4, 5, 6 |
|---|
| Munn- og klovsyke | 24 måneder | 24 måneder | 24 måneder | 24 måneder | 24 måneder | 24 måneder | 24 måneder |
| Infeksjon med kvegpestvirus | 12 måneder | 12 måneder | 12 måneder | 12 måneder | 12 måneder | 12 måneder | 12 måneder |
| Infeksjon med Rift Valley Fever-virus | 12 måneder | 12 måneder | 12 måneder | NA | 12 måneder | 12 måneder | 12 måneder |
| Infeksjon med Mycoplasma mycoides subsp. mycoides SC (ondartet lungesyke hos storfe) | 12 måneder | NA | NA | NA | NA | NA | 12 måneder |
| Infeksjon med småfepestvirus | NA | 12 måneder | 12 måneder | NA | 12 måneder | 12 måneder | NA |
| Saue- og geitekopper | NA | 12 måneder | 12 måneder | NA | NA | NA | NA |
| Ondartet lungesyke hos geit | NA | 12 måneder | 12 måneder | NA | NA | NA | 12 måneder |
| Afrikansk svinepest | NA | NA | NA | 12 måneder | NA | NA | NA |
| Klassisk svinepest | NA | NA | NA | 12 måneder | NA | NA | 12 måneder |
| Infeksjon med lumpy skin disease | 12 måneder | NA | NA | NA | NA | NA | NA |
VEDLEGG V KRAV VED INNFØRSEL TIL UNIONEN MED HENSYN TIL FRAVÆR AV SYKDOM I OPPRINNELSESTREDJELANDET ELLER OPPRINNELSESTERRITORIET ELLER EN SONE I DISSE NÅR DET GJELDER INFEKSJON MED MYCOBACTERIUM TUBERCULOSIS-KOMPLEKS (M. BOVIS, M.CAPRAE, M. TUBERCULOSIS) OG INFEKSJON MED BRUCELLA ABORTUS, B. MELITENSIS OG B. SUIS
1.1.1.Storfe2.2.1.Storfe2.2.Sau og geitINFEKSJON MED MYCOBACTERIUM TUBERCULOSIS-KOMPLEKS (M. BOVIS, M.CAPRAE OG M. TUBERCULOSIS) (SOM NEVNT I ARTIKKEL 22 NR. 5)
Storfe som ikke kommer fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse som er fri(tt) for Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M.caprae, M. tuberculosis) med hensyn til storfe, skal oppfylle ett av følgende krav:- De er testet ved hjelp av en av de diagnostiske metodene som er angitt i del 2 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2020/688 for infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) med negativt resultat i løpet av de siste 30 dagene før datoen for avsendelse til Unionen, eller
- de er yngre enn seks uker.
VEDLEGG VI
DEL A SÆRLIGE VILKÅR VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV HOV- OG KLOVDYR MED HENSYN TIL FRAVÆR AV SYKDOM I OPPRINNELSESTREDJELANDET ELLER OPPRINNELSESTERRITORIET ELLER EN SONE I DISSE NÅR DET GJELDER INFEKSJON MED BLÅTUNGEVIRUS (SEROTYPE 1–24) I ET TIDSROM PÅ TO ÅR
(SOM NEVNT I ARTIKKEL 22 NR. 7)Dersom hov- og klovdyr av listeførte arter ikke kommer fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse som er fri(tt) for infeksjon med blåtungevirus (serotype 1–24), skal de komme fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse som oppfyller minst ett av følgende krav:- Dyrene er holdt i et tredjeland eller territorium eller en sone i disse som var sesongmessig fri(tt) for infeksjon med blåtungevirus (serotype 1–24) som definert i delegert forordning (EU) 2020/689
- i minst de siste 60 dagene før datoen for avsendelse til Unionen,
- i minst de siste 28 dagene før datoen for avsendelse til Unionen, og har med negativt resultat gjennomgått en serologisk test som er utført på prøver tatt minst 28 dager etter datoen da dyrene ble innført til tredjelandet eller territoriet eller en sone i disse som var sesongmessig fri(tt) for infeksjon med blåtungevirus (serotype 1–24), eller
- i minst de siste 14 dagene før datoen for avsendelse til Unionen, og har med negativt resultat gjennomgått en polymerasekjedereaksjonstest (PCR) som er utført på prøver tatt minst 14 dager etter datoen da dyrene ble innført til tredjelandet eller territoriet eller en sone i disse som var sesongmessig fri(tt) for BTV.
- Dyrene kommer fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse med et overvåkingssystem som er utformet og gjennomført i samsvar med avsnitt 1 og 2 i kapittel 1 del II i vedlegget til delegert forordning (EU) 2020/689, og er vaksinert mot alle serotyper (1–24) av blåtungevirus som det er rapportert om i de siste to årene i det aktuelle tredjelandet eller territoriet eller den aktuelle sonen i disse, og dyrene er fortsatt omfattet av den immunitetsperioden som garanteres i spesifikasjonene for vaksinen, og de oppfyller minst ett av følgende krav:
- De er vaksinert mer enn 60 dager før datoen for avsendelse til Unionen.
- De er vaksinert med en inaktivert vaksine og har med negativt resultat gjennomgått en PCR-test utført på prøver som er tatt minst 14 dager etter at immunbeskyttelsen skal ha begynt å virke i henhold til spesifikasjonene for vaksinen.
- Dyrene kommer fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse med et overvåkingssystem som er utformet og gjennomført i samsvar med avsnitt 1 og 2 i kapittel 1 del II i vedlegget til delegert forordning (EU) 2020/689, og de har med positivt resultat gjennomgått en serologisk test der det er mulig å påvise bestemte antistoffer mot alle serotyper (1–24) av blåtungevirus som det er rapportert om i de siste to årene i det aktuelle tredjelandet eller territoriet eller den aktuelle sonen i disse, og
- den serologiske testen skal være utført på prøver som er tatt minst 60 dager før forflytningsdatoen,
eller- den serologiske testen skal være utført på prøver som er tatt minst 30 dager før forflytningsdatoen, og dyrene har med negativt resultat gjennomgått en PCR-test som er utført på prøver som er tatt tidligst 14 dager før datoen for avsendelse til Unionen.
VEDLEGG VII YTTERLIGERE KRAV VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV HOV- OG KLOVDYR MED HENSYN TIL VISSE KATEGORI C-SYKDOMMER
(SOM NEVNT I ARTIKKEL 22 NR. 9)1.INFEKSIØS BOVIN RHINOTRAKEITT/INFEKSIØS PUSTULØS VULVOVAGINITT1.1.Storfe1.2.Dyr av kamelfamilien og hjortedyr2.BOVIN VIRUSDIARÉ3.INFEKSJON MED PSEUDORABIESVIRUSDyrene skal ikke ha vært vaksinert, og de skal ha vært holdt i karantene i minst de siste 30 dagene før datoen for avsendelse til Unionen og ha gjennomgått en serologisk test for påvisning av antistoffer mot helvirus av BoHV-1. En av de diagnostiske metodene som er angitt i del 5 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2020/688 skal være brukt, og den skal ha gitt negativt resultat. I tillegg skal den serologiske testen være utført på prøver som er tatt i opprinnelsesanlegget i løpet av de siste 15 dagene før datoen for avsendelse til Unionen. Dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er beregnet på innførsel til en medlemsstat eller en sone i denne med sykdomsfri status eller med et godkjent utryddelsesprogram for infeksiøs bovin rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt hos storfe, skal komme fra et anlegg der det ikke er rapportert om infeksiøs bovin rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt hos dyr av de samme artene som dyrene i forsendelsen i løpet av de siste 30 dagene før avsendelse til Unionen.
VEDLEGG VIII KRAV TIL DYREHELSE MED HENSYN TIL OPPRINNELSESANLEGGET FOR HOV- OG KLOVDYR
NA = Ikke relevant.►M4◄M41. Minsteområder (minsteradius) og minsteperioder (før avsendelse til Unionen) uten rapportert sykdom i området i og rundt opprinnelsesanlegget for hov- og klovdyr, unntatt hestedyr, som nevnt i artikkel 23 nr. 1 bokstav a) i). | 1. Storfe | 2. Sau | 3. Geit | 4. Svin | 5. Dyr av kamelfamilien | 6. Hjortedyr | 7. Andre hov- og klovdyr enn dem som er nevnt i kolonne 1, 2, 3, 4, 5, 6 |
|---|
| Munn- og klovsyke | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager |
| Infeksjon med kvegpestvirus | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager |
| Infeksjon med Rift Valley Fever-virus | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | NA | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager |
| Infeksjon med Mycoplasma mycoides subsp. mycoides SC (ondartet lungesyke hos storfe) | 10 km/30 dager | NA | NA | NA | NA | NA | 10 km/30 dager |
| Infeksjon med småfepestvirus | NA | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | NA | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | NA |
| Saue- og geitekopper | NA | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | NA | NA | NA | NA |
| Ondartet lungesyke hos geit | NA | 10 km/30 dager | 10 km/30 dager | NA | NA | NA | 10 km/30 dager |
| Afrikansk svinepest | NA | NA | NA | 10 km/30 dager | NA | NA | NA |
| Klassisk svinepest | NA | NA | NA | 10 km/30 dager | NA | NA | NA |
| Infeksjon med lumpy skin disease | 10 km/30 dager | NA | NA | NA | NA | NA | NA |
| Infeksjon med hemoragisk epizooti-virus | 150 km/2 år | 150 km/2 år | 150 km/2 år | NA | 150 km/2 år | 150 km/2 år | 150 km/2 år |
VEDLEGG IX
1. INFEKSJON MED MYCOBACTERIUM TUBERCULOSIS-KOMPLEKS (M. BOVIS, M.CAPRAE OG M. TUBERCULOSIS) (SOM NEVNT I ARTIKKEL 23 NR. 2)| Art | Krav som gjelder opprinnelsesanlegget |
|---|
| Storfe | Fritt med hensyn til storfe. |
| Sau | I anlegget er det ikke rapportert om infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) i løpet av de siste 42 dagene før avsendelse til Unionen. |
| Geit | I anlegget er det gjennomført overvåking av infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) hos dyr av de samme artene som dyrene i forsendelsen som holdes i anlegget i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i nr. 1 og 2 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/688, i minst de siste tolv månedene før avsendelse til Unionen, og i dette tidsrommet
a) er bare dyr av samme art som dyrene i forsendelsen fra anlegg som anvender tiltakene fastsatt i dette nummeret, tatt inn i anlegget,
b) er det, dersom det er rapportert om infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) hos dyr av de samme artene som dyrene i forsendelsen som holdes i anlegget, truffet tiltak i samsvar med del 1 nr. 3 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/688. |
| Dyr av kamelfamilien | I anlegget er det gjennomført overvåking av infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) hos dyr av de samme artene som dyrene i forsendelsen som holdes i anlegget i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i nr. 1 og 2 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/688, i minst de siste tolv månedene før avsendelse til Unionen, og i dette tidsrommet
a) er bare dyr av samme art som dyrene i forsendelsen fra anlegg som anvender tiltakene fastsatt i dette nummeret, tatt inn i anlegget,
b) er det, dersom det er rapportert om infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) hos dyr av de samme artene som dyrene i forsendelsen som holdes i anlegget, truffet tiltak i samsvar med del 1 nr. 3 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/688. |
| Hjortedyr | I anlegget er det gjennomført overvåking av infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) hos dyr av de samme artene som dyrene i forsendelsen som holdes i anlegget i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i nr. 1 og 2 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/688, i minst de siste tolv månedene før avsendelse til Unionen, og i dette tidsrommet
a) er bare dyr av samme art som dyrene i forsendelsen fra anlegg som anvender tiltakene fastsatt i dette nummeret, tatt inn i anlegget,
b) er det, dersom det er rapportert om infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) hos dyr av de samme artene som dyrene i forsendelsen som holdes i anlegget, truffet tiltak i samsvar med del 1 nr. 3 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/688. |
VEDLEGG X SÆRLIGE KRAV VED INNFØRSEL TIL UNIONEN AV VISSE ARTER OG KATEGORIER AV HOV- OG KLOVDYR MED HENSYN TIL INFEKSJON MED BRUCELLA, SOM NEVNT I ARTIKKEL 24 NR. 5
►M41.SAU◄M42.HOV- OG KLOVDYR AV FAMILIEN TAYASSUIDAEUkastrerte hanndyr av sau, unntatt dem som er beregnet på slakting i Unionen, skal oppfylle følgende krav:- De har oppholdt seg sammenhengende i minst 30 dager i et anlegg der det ikke er rapportert om epididymitt hos sau (Brucella ovis) i løpet av de siste tolv månedene før datoen for avsendelse til Unionen.
- De har gjennomgått en serologisk test for påvisning av epididymitt hos sau (Brucella ovis) med negativt resultat i løpet av de siste 30 dagene før datoen for avsendelse til Unionen.
Hov- og klovdyr av familien Tayassuidae skal i løpet av de siste 30 dagene før datoen for avsendelse til Unionen med negativt resultat ha gjennomgått en test for påvisning av Brucella suis ved hjelp av en av de diagnostiske metodene som er angitt i nr. 2 i del 1 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2020/688. VEDLEGG XI SÆRLIGE KRAV SOM GJELDER HESTEDYR, SOM NEVNT I ARTIKKEL 24 NR. 6
1.HELSEGRUPPER SOM TREDJELAND, TERRITORIER ELLER SONER I DISSE ER OPPFØRT I2.SÆRLIGE KRAV►M42.1.Særlige krav med hensyn til afrikansk hestepest2.2.Særlige krav med hensyn til venezuelansk encefalomyelitt hos hest◄M42.3.Særlige krav med hensyn til infeksjon med Burkholderia mallei (snive)2.4.Særlige krav med hensyn til ondartet beskjelersyke2.5.Særlige krav med hensyn til surra (Trypanosoma evansi)2.6.Særlige krav med hensyn til infeksiøs anemi hos hest►M43.VEKTORBESKYTTET ANLEGG◄M4| Helsegruppe | Sykdommer som er omfattet av særlige krav |
|---|
| A | Infeksiøs anemi hos hest |
| B | Infeksiøs anemi hos hest, snive, ondartet beskjelersyke |
| C | Infeksiøs anemi hos hest, venezuelansk encefalomyelitt hos hest |
| D | Infeksiøs anemi hos hest, snive, ondartet beskjelersyke, venezuelansk encefalomyelitt hos hest, surra |
| E | Infeksiøs anemi hos hest, snive, ondartet beskjelersyke, afrikansk hestepest, surra |
| F | Infeksiøs anemi hos hest, ondartet beskjelersyke, afrikansk hestepest |
| G | Infeksiøs anemi hos hest, snive, ondartet beskjelersyke, surra |
VEDLEGG XII HOV- OG KLOVDYR BEREGNET PÅ LUKKEDE ANLEGG
DEL A
NA = Ikke relevant.Minsteperioder uten rapportert sykdom i det lukkede opprinnelsesanlegget for hov- og klovdyr beregnet på lukkede anlegg i Unionen: | 1. Storfe | 2. Sau | 3. Geit | 4. Svin | 5. Dyr av kamelfamilien | 6. Hjortedyr | 7. Andre hov- og klovdyr enn dem som er nevnt i kolonne 1, 2, 3, 4, 5, 6 |
|---|
| Munn- og klovsyke | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder |
| Infeksjon med Rift Valley Fever-virus | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | NA | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder |
| Infeksjon med Mycoplasma mycoides subsp. mycoides SC (ondartet lungesyke hos storfe) | 6 måneder | NA | NA | NA | NA | NA | 6 måneder |
| Infeksjon med småfepestvirus | NA | 6 måneder | 6 måneder | NA | 6 måneder | 6 måneder | NA |
| Saue- og geitekopper | NA | 6 måneder | 6 måneder | NA | NA | NA | NA |
| Ondartet lungesyke hos geit | NA | 6 måneder | 6 måneder | NA | NA | NA | 6 måneder |
| Afrikansk svinepest | NA | NA | NA | 6 m | NA | NA | NA |
| Klassisk svinepest | NA | NA | NA | 6 m | NA | NA | NA |
| Infeksjon med lumpy skin disease | 6 m | NA | NA | NA | NA | NA | NA |
| Infeksjon med Burkholderia mallei (snive) | NA | NA | 6 måneder | NA | 6 måneder | NA | NA |
| Infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder |
| Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks (M. bovis, M. caprae, M. tuberculosis) | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder |
| Rabies | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder |
| Surra (Trypanosoma evansi) | 30 dager | 30 dager | 30 dager | NA | 180 dager | 30 dager | 30 dager |
| Miltbrann | 30 dager | 30 dager | 30 dager | 30 dager | 30 dager | 30 dager | 30 dager |
| Infeksjon med blåtungevirus (serotype 1–24) | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | NA | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder |
| Infeksjon med pseudorabiesvirus | NA | NA | NA | 12 måneder | NA | NA | NA |
VEDLEGG XIII MINSTEKRAV TIL VAKSINASJONSPROGRAMMER OG YTTERLIGERE OVERVÅKING SOM GJENNOMFØRES I ET TREDJELAND ELLER TERRITORIUM ELLER EN SONE I DISSE DER DET VAKSINERES MOT HØYPATOGEN AVIÆR INFLUENSA
1. MINSTEKRAV TIL VAKSINASJONSPROGRAMMER SOM GJENNOMFØRES I ET TREDJELAND ELLER TERRITORIUM ELLER EN SONE I DISSE
Vaksinasjonsprogrammer mot høypatogen aviær influensa som framlegges av et tredjeland eller territorium, skal inneholde minst følgende opplysninger:- Mål for vaksinasjonsstrategien, utvalgt(e) fuglepopulasjon(er) og område.
- Data om sykdommens epidemiologiske utvikling, herunder tidligere utbrudd hos fjørfe eller viltlevende fugler.
- Beskrivelse av årsakene som ligger bak beslutningen om å innføre vaksinasjon.
- Risikovurdering basert på
- utbrudd av høypatogen aviær influensa i det aktuelle tredjelandet eller territoriet eller en sone i disse
- utbrudd av høypatogen aviær influensa i et naboland,
- andre risikofaktorer som visse områder, visse typer av fjørfehold eller visse kategorier av fjørfe eller fugler i fangenskap.
- Geografisk område der vaksinasjonen skal gjennomføres.
- Antall anlegg i vaksinasjonsområdet.
- Antall anlegg der vaksinasjon gjennomføres, dersom dette er et annet antall enn i nr. 6.
- Arter og kategorier av fjørfe eller fugler i fangenskap i det geografiske området der vaksinasjon gjennomføres.
- Omtrentlig antall fjørfe eller fugler i fangenskap i anleggene nevnt i nr. 7.
- Oversikt over vaksinens egenskaper, godkjenning og kvalitetskontroll.
- Håndtering, lagring, levering, distribusjon og salg av vaksiner mot aviær influensa på det nasjonale territoriet.
- Gjennomføring av en strategi for differensiering mellom smittede dyr og vaksinerte dyr (DIVA-strategi).
- Vaksinasjonskampanjens planlagte varighet.
- Bestemmelser om og restriksjoner på forflytning av vaksinert fjørfe og fjørfeprodukter fra vaksinert fjørfe eller vaksinerte fugler i fangenskap.
- Kliniske undersøkelser og laboratorieundersøkelser, for eksempel undersøkelse av virkning og testing av dyrene før de flyttes, som foretas i anlegg der det er foretatt vaksinasjon, eller anlegg som ligger i vaksinasjonsområdet.
- System for journalføring.
VEDLEGG XIV KRAV TIL DYREHELSE MED HENSYN TIL STRUTSEFUGLER, RUGEEGG FRA STRUTSEFUGLER OG FERSKT KJØTT FRA STRUTSEFUGLER SOM KOMMER FRA ET TREDJELAND ELLER TERRITORIUM ELLER EN SONE I DISSE SOM IKKE ER FRI(TT) FOR INFEKSJON MED NEWCASTLE DISEASE-VIRUS
Avls- og produksjonsdyr av strutsefugler og strutsefugler beregnet på slakting som kommer fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse som ikke er fri(tt) for infeksjon med Newcastle disease-virus, skal- ha vært satt under offentlig overvåking minst de siste 21 dagene før forsendelsens avsendelsesdato for innførsel til Unionen,
- ha vært holdt i fullstendig isolasjon i tidsrommet nevnt i bokstav a), uten direkte eller indirekte kontakt med andre fugler, i fasiliteter som er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet,
- ha gjennomgått en viruspåvisningstest for infeksjon med Newcastle disease-virus,
- komme fra flokker der det ble gjennomført overvåking for infeksjon med Newcastle disease-virus i henhold til en prøvetakingsplan basert på statistikk som ga negative resultater i minst de siste seks månedene før forsendelsens avsendelsesdato for innførsel til Unionen.
VEDLEGG XV KRITERIER FOR VAKSINER MOT INFEKSJON MED NEWCASTLE DISEASE-VIRUS OG KRAV TIL FORSENDELSER AV FJØRFE, RUGEEGG OG FERSKT KJØTT FRA FJØRFE SOM KOMMER FRA ET TREDJELAND ELLER TERRITORIUM ELLER EN SONE I DISSE DER DET VAKSINERES MOT INFEKSJON MED NEWCASTLE DISEASE-VIRUS
1.KRITERIER FOR VAKSINER MOT INFEKSJON MED NEWCASTLE DISEASE-VIRUS1.1.Generelle kriterier
1.2.Særlige kriterier►M22.KRAV TIL DYREHELSE MED HENSYN TIL FJØRFE OG RUGEEGG SOM KOMMER FRA ET TREDJELAND ELLER TERRITORIUM ELLER EN SONE I DISSE DER VAKSINENE SOM BRUKES MOT INFEKSJON MED NEWCASTLE DISEASE-VIRUS, IKKE ER I SAMSVAR MED DE SÆRLIGE KRITERIENE ANGITT I NR. 13.KRAV TIL DYREHELSE MED HENSYN TIL FERSKT KJØTT FRA FJØRFE SOM KOMMER FRA ET TREDJELAND ELLER TERRITORIUMELLER EN SONE I DISSE DER VAKSINENE SOM BRUKES MOT INFEKSJON MED NEWCASTLE DISEASE-VIRUS, IKKE ER I SAMSVAR MED DE SÆRLIGE KRITERIENE ANGITT I NR. 14.OPPLYSNINGER SOM SKAL GIS NÅR FLOKKER SOM FJØRFE KOMMER FRA, FLOKKER SOM RUGEEGG KOMMER FRA, OG RUGEEGG ER VAKSINERT MOT INFEKSJON MED NEWCASTLE DISEASE-VIRUS VEDLEGG XVI KRAV TIL HVILKE OPPLYSNINGER SOM SKAL ANGIS PÅ CONTAINERE MED FJØRFE, FUGLER I FANGENSKAP OG RUGEEGG
Avls- og produksjonsfjørfe skal transporteres i containere påført følgende opplysninger:- Navnet på og ISO-koden for opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet.
- Arten av det aktuelle fjørfeet.
- Antall dyr.
- Hvilken kategori og type produksjon de er beregnet på.
- Opprinnelsesanleggets navn, adresse og godkjenningsnummer.
- Navnet på bestemmelsesmedlemsstaten.
VEDLEGG XVII KRAV TIL TESTING AV FORSENDELSER MED FÆRRE ENN 20 DYR AV ANNET FJØRFE ENN STRUTSEFUGLER OG FÆRRE ENN 20 RUGEEGG FRA ANNET FJØRFE ENN STRUTSEFUGLER FØR INNFØRSEL TIL UNIONEN
Forsendelser med færre enn 20 dyr av annet fjørfe enn strutsefugler eller færre enn 20 rugeegg fra annet fjørfe enn strutsefugler skal ha testet negativt for sykdommene nevnt i artikkel 49 bokstav e) og artikkel 110 bokstav e) ii) på grunnlag av følgende:- Når det gjelder avlsfjørfe, produksjonsfjørfe og fjørfe beregnet på slakting, unntatt strutsefugler, skal dyrene ha testet negativt på serologiske og/eller bakteriologiske tester i løpet av de siste 30 dagene før forsendelsens lastedato for avsendelse til Unionen.
- Når det gjelder rugeegg fra annet fjørfe enn strutsefugler og andre daggamle kyllinger enn strutsefugler, skal opprinnelsesflokken i løpet av de siste 90 dagene før forsendelsens lastedato for avsendelse til Unionen ha testet negativt på serologiske og/eller bakteriologiske tester som med et konfidensnivå på 95 % påviser infeksjon ved en prevalens på 5 %.
- Dersom dyrene er blitt vaksinert mot infeksjon med en hvilken som helst serotype av Salmonella eller Mycoplasma, skal det bare brukes bakteriologiske tester, men den anvendte bekreftelsesmetoden skal kunne skille mellom levende vaksinestammer og feltstammer.
VEDLEGG XVIII PRØVETAKING OG TESTING AV ANNET FJØRFE ENN STRUTSEFUGLER ETTER INNFØRSEL TIL UNIONEN
Med sikte på virologisk undersøkelse skal den offentlige veterinæren ta prøver av avlsfjørfe, produksjonsfjørfe og daggamle kyllinger, unntatt strutsefugler, som er innført til Unionen fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse. Prøvene skal tas på følgende måte:- Mellom den sjuende og femtende dagen etter datoen da dyrene ble plassert i bestemmelsesanleggene i Unionen, skal det tas kloakksvaberprøver som med et konfidensnivå på 95 % påviser infeksjon ved en prevalens på 5 %.
- Prøvene skal testes for
- høypatogen aviær influensa,
- infeksjon med Newcastle disease-virus.
Ved bruk av samleprøver kan høyst fem prøver fra enkeltfugler samles i hver samleprøve.
VEDLEGG XIX KRAV TIL DYREHELSE MED HENSYN TIL GODKJENNING AV OPPRINNELSESANLEGGET FOR FUGLER I FANGENSKAP
Kravene til dyrehelse med hensyn til biosikkerhetstiltak, som nevnt i artikkel 56, er som følger:- Bare dyr som kommer fra andre godkjente anlegg, kan tas inn i anlegget.
- Fugler kan tas inn i anlegget fra andre kilder enn godkjente anlegg etter at vedkommende myndighet i tredjelandet eller territoriet har godkjent slik innførsel, forutsatt at disse dyrene holdes isolert i minst 30 dager regnet fra den datoen de ble tatt inn i anlegget, i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet i tredjelandet eller territoriet, før de slippes inn i gruppen av fugler i anlegget.
Kravene til dyrehelse med hensyn til fasiliteter og utstyr i anlegget, som nevnt i artikkel 56, er som følger:- Anlegget skal være klart avgrenset og atskilt fra sine omgivelser.
- Anlegget skal ha tilstrekkelige midler til å fange, stenge inne og isolere dyr og ha egnede, godkjente karantenefasiliteter og godkjente prosedyrer for dyr som kommer fra anlegg som ikke er godkjent.
- Anlegget skal enten ha hensiktsmessige ordninger eller fasiliteter og utstyr på stedet til egnet destruksjon av kropper av dyr som dør av sykdom eller avlives.
VEDLEGG XX FRAMGANGSMÅTER FOR UNDERSØKELSE, PRØVETAKING OG TESTING MED HENSYN TIL HØYPATOGEN AVIÆR INFLUENSA OG NEWCASTLE DISEASE
I karantenetiden skal kontrollfuglene, eller fuglene i fangenskap dersom det ikke brukes kontrollfugler, gjennomgå følgende:- Tilfeller som omfatter bruk av kontrollfugler:
- Blodprøver til serologisk undersøkelse skal tas fra alle kontrollfugler tidligst 21 dager etter datoen de ble satt i karantene og minst tre dager før datoen for karantenetidens slutt.
- Dersom kontrollfuglene får positive eller usikre serologiske resultater på prøvene nevnt i punkt i),
- skal de importerte fuglene gjennomgå en virologisk undersøkelse,
- skal det tas kloakksvaberprøver (eller avføringsprøver) og svaberprøver fra luftrør eller svelg fra minst 60 fugler, eller fra alle fuglene dersom det er færre enn 60 fugler i forsendelsen.
- Tilfeller som ikke omfatter bruk av kontrollfugler:
- De importerte fuglene skal undersøkes virologisk (dvs. at serologisk testing ikke er relevant).
- Svaberprøver fra luftrør eller svelg eller kloakksvaberprøver (eller avføringsprøver) skal tas fra minst 60 fugler, eller fra alle fuglene dersom det er færre enn 60 fugler i forsendelsen, i løpet av de første 7–15 dagene av karantenetiden.
VEDLEGG XXI SÆRLIGE KRAV SOM GJELDER HUNDER, KATTER OG ILDRER BEREGNET PÅ INNFØRSEL TIL UNIONEN
1. KRAV TIL TEST MED RABIES-ANTISTOFFTITRERING
Testen skal foretas på en prøve tatt av en veterinær som er godkjent av vedkommende myndighet, i løpet av perioden som starter minst 30 dager etter datoen for grunnvaksinasjonen i en eksisterende gyldig vaksinasjonsserie, og som slutter tre måneder før datoen for utstedelse av sertifikatet.
Testen skal påvise en titer av rabiesvirus-nøytraliserende antistoffer på minst 0,5 IU/ml.
Testen skal attesteres i en offisiell rapport fra det offisielle laboratoriet med hensyn til resultatet, og en kopi av denne rapporten skal være vedlagt helsesertifikatet som ledsager dyrene til Unionen.
Testen behøver ikke å gjentas på et dyr som etter testen med rabies-antistofftitrering med tilfredsstillende resultater er blitt revaksinert mot rabies innenfor gyldighetstiden for grunnvaksinasjonen nevnt i bokstav a) og alle etterfølgende gyldige vaksinasjoner i serien.
VEDLEGG XXII KRAV SOM GJELDER OPPHOLDSPERIODENE FOR RUGEEGG FØR INNFØRSEL TIL UNIONEN
| Kategori av rugeegg | Minste oppholdsperiode gjelder for | Minste oppholdsperiode i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse, som nevnt i artikkel 98 bokstav a) | Minste oppholdsperiode i opprinnelsesanlegget, som nevnt i artikkel 98 bokstav b) | Minste oppholdsperiode uten kontakt med fjørfe eller rugeegg med lavere helsestatus, fugler i fangenskap eller viltlevende fugler, som nevnt i artikkel 98 bokstav c) |
|---|
| Rugeegg fra fjørfe | Opprinnelsesflokk | 3 måneder | 6 uker | 6 uker |
| Forsendelser med færre enn 20 rugeegg fra annet fjørfe enn strutsefugler | Opprinnelsesflokk | 3 måneder | 3 uker | 3 uker |
VEDLEGG XXIII KRAV SOM GJELDER OPPHOLDSPERIODEN FØR SLAKTING ELLER AVLIVING AV HOLDTE HOV- OG KLOVDYR SOM DET FERSKE KJØTTET KOMMER FRA
Tidsrommet som hov- og klovdyrene skal ha oppholdt seg i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse før slakte- eller avlivingsdatoen, som nevnt i artikkel 131 nr. 2 bokstav a), skal være enten- minst tre måneder før nevnte dato, eller
- mindre enn tre måneder før nevnte dato, dersom hov- og klovdyrene er yngre enn 3 måneder.
Holdte hov- og klovdyr skal ha oppholdt seg i sitt opprinnelsesanlegg uten å ha vært i kontakt med hov- og klovdyr med lavere helsestatus, som nevnt i artikkel 131 nr. 2 bokstav b) og c), i minst de siste 40 dagene før slakte- eller avlivingsdatoen, dersom disse dyrene- kommer fra et tredjeland eller territorium eller en sone i disse som anvender ett eller flere av de særlige vilkårene angitt i del B i vedlegg XXIV,
- er omfattet av unntaket fastsatt i artikkel 132.
VEDLEGG XXIV FRAVÆR AV SYKDOM I OPPRINNELSESTREDJELANDET ELLER OPPRINNELSESTERRITORIET FOR PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE
DEL A
NA = Ikke relevant.Minsteperioder (i måneder) med fravær av sykdom i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse i samsvar med artikkel 133 nr. 1. | 1. Storfe | 2. Sau | 3. Geit | 4. Svin | 5. Dyr av kamelfamilien | 6. Hjortedyr | 7. Andre hov- og klovdyr enn dem som er nevnt i kolonne 1, 2, 3, 4, 5, 6 |
|---|
| Munn- og klovsyke | 12 md. | 12 md. | 12 md. | 12 mnd. | 12 md. | 12 md. | 12 md. |
| Infeksjon med kvegpestvirus | 12 md. | 12 md. | 12 md. | 12 md. | 12 md. | 12 md. | 12 md. |
| Afrikansk svinepest | NA | NA | NA | 12 mnd. | NA | NA | NA |
| Klassisk svinepest | NA | NA | NA | 12 md. | NA | NA | NA |
VEDLEGG XXV VAKSINASJON I OPPRINNELSESTREDJELANDET ELLER OPPRINNELSESTERRITORIET ELLER EN SONE I DISSE OG I OPPRINNELSESANLEGGET FOR DYRENE SOM DET FERSKE KJØTTET KOMMER FRA
DEL A
NV = I minst de siste tolv månedene før datoen for avsendelse til Unionen er det ikke foretatt vaksinasjon i tredjelandet eller territoriet eller en sone i disse og det har ikke forekommet innførsel av vaksinerte dyr til tredjelandet, territoriet eller sonen.NVE = Ingen vaksinerte dyr i opprinnelsesanlegget for hov- og klovdyrene som det ferske kjøttet kommer fra.NA = Ikke relevant.Krav til dyrehelse med hensyn til at det ikke er foretatt vaksinasjon i opprinnelsestredjelandet eller opprinnelsesterritoriet eller en sone i disse og i opprinnelsesanlegget for hov- og klovdyrene som det ferske kjøttet kommer fra: | 1. Storfe | 2. Sau | 3. Geit | 4. Svin | 5. Dyr av kamelfamilien | 6. Hjortedyr | 7. Andre hov- og klovdyr enn dem som er nevnt i kolonne 1, 2, 3, 4, 5, 6 |
|---|
| Munn- og klovsyke | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE |
| Infeksjon med kvegpestvirus | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE | NV/NVE |
| Afrikansk svinepest | NA | NA | NA | NV/NVE | NA | NA | NA |
| Klassisk svinepest | NA | NA | NA | NV/NVE | NA | NA | NA |
VEDLEGG XXVI RISIKOREDUSERENDE BEHANDLING AV KJØTTPRODUKTER
1. RISIKOREDUSERENDE BEHANDLING AV KJØTTPRODUKTER OPPFØRT I FALLENDE ORDEN ETTER ALVORLIGHETSGRAD
| B | = | Behandling i en hermetisk lukket beholder med en F0-verdi på tre eller mer. |
| C | = | Det skal oppnås en temperatur på minst 80 °C overalt i kjøttproduktet under foredlingen. |
| D | = | Det skal oppnås en temperatur på minst 70 °C overalt i kjøttet eller i mager, blærer og tarmer under foredlingen av kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer, eller når det gjelder rå skinke, en behandling som består av naturlig gjæring og modning i minst ni måneder og som gir følgende egenskaper: |
| | | – En aw-verdi på høyst 0,93. |
| | | – En pH-verdi på høyst 6,0. |
| D1 | = | Grundig koking eller steking av utbeinet og avfettet kjøtt som varmes opp slik at en kjernetemperatur på minst 70 °C opprettholdes i minst 30 minutter. |
| E | = | Når det gjelder produkter av typen «biltong», en behandling for å oppnå |
| | | – en aw-verdi på høyst 0,93, |
| | | – en pH-verdi på høyst 6,0. |
| F | = | En varmebehandling som sikrer at det oppnås en kjernetemperatur på minst 65 °C i det tidsrommet som er nødvendig for å oppnå en pasteuriseringsverdi (pv) på minst 40. |
VEDLEGG XXVII RISIKOREDUSERENDE BEHANDLING AV MELK OG MELKEPRODUKTER
| A | B |
|---|
| Arten som melken og melkeproduktene kommer fra | Bos Taurus, Ovis aries, Capra hircus, Bubalus bubalis og Camelus dromedarius | Andre enn Bos Taurus, Ovis aries, Capra hircus, Bubalus bubalis og Camelus dromedarius |
| Tredjelandets dyrehelsestatus | 1. Tredjeland som ikke har vært offisielt frie for munn- og klovsyke i de siste tolv månedene
2. Tredjeland der det vaksineres mot munn- og klovsyke | Alle |
| Steriliseringsprosess som gir en F0-verdi på minst 3. | Ja | Ja |
| Behandling ved ultrahøy temperatur (UHT) ved minst 135 °C i et passende tidsrom. | Ja | Ja |
| Kortvarig pasteurisering ved høy temperatur (HTST) ved 72 °C i 15 sekunder i to omganger av melk med en pH på minst 7,0 som dersom det er relevant, gir en negativ reaksjon ved en alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter varmebehandlingen. | Ja | Nei |
| HTST-behandling av melk med en pH på under 7,0. | Ja | Nei |
HTST-behandling kombinert med annen fysisk behandling ved enten
i) senking av pH-verdien til under 6 i én time, eller
ii) ytterligere oppvarming til minst 72 °C kombinert med uttørking. | Ja | Nei |
Nei: behandling ikke tillatt.
Ja: akseptabel behandling. |
VEDLEGG XXVIII RISIKOREDUSERENDE BEHANDLING AV EGGPRODUKTER
1. BEHANDLING AV EGGPRODUKTER MED SIKTE PÅ INAKTIVERING AV HØYPATOGEN AVIÆR INFLUENSA
Følgende behandlinger er hensiktsmessige til inaktivering av høypatogen aviær influensa i følgende eggprodukter:| Eggprodukt | Behandling |
|---|
| Kjernetemperatur (i grader Celsius (°C)) | Behandlingens varighet (i sekunder (s) eller timer (t)) |
|---|
| Flytende eggehvite | 55,6 °C | 870 s |
| 56,7 °C | 232 s |
| 10 % saltet eggeplomme | 62,2 °C | 138 s |
►M2
Tørket eggehvite | 67 °C
54,4 °C | 20 t
50,4
◄M2 |
| Hele egg | 60 °C | 188 s |
| Gjennomkokt |
| Heleggmasse | 60 °C | 188 s |
| 61,1 °C | 94 s |
| Gjennomkokt |
VEDLEGG XXIX LISTE OVER ARTER SOM ER MOTTAKELIGE FOR SYKDOMMER SOM MEDLEMSSTATENE HAR TRUFFET NASJONALE TILTAK FOR I SAMSVAR MED ARTIKKEL 226 I FORORDNING (EU) 2016/429
| Sykdom | Mottakelige arter |
|---|
►M2
Koi-herpesvirussykdom | Som oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882
◄M2 |
| Vårviremi hos karpe (SVC) | Marmorkarpe (Aristichthys nobilis), gullfisk (Carassius auratus), karuss (C. carassius), gresskarpe (Ctenopharyngodon idellus), karpe og koikarpe (Cyprinus carpio), sølvkarpe (Hypophthalmichthys molitrix), malle (Silurus glanis), suter (Tinca tinca) og vederbuk (Leuciscus idus) |
| Bakteriell nyresyke (BKD) | Familie: Laksefisk |
| Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) | Bekkerøye (Salvelinus fontinalis), ørret (Salmo trutta), atlanterhavslaks (Salmo salar), (Oncorhynchus spp.) og sik (Coregonus lavaretus) |
| Infeksjon med salmonid alfavirus (SAV) | Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), ørret (Salmo trutta) |
| Infeksjon med Gyrodactylus salaris (GS) | Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), arktisk røye (Salvelinus alpinus), nordamerikansk bekkerøye (Salvelinus fontinalis), harr (Thymallus thymallus), canadarøye (Salvelinus namaycush) og ørret (Salmo trutta)
Alle arter som har vært i kontakt med en mottakelig art, anses også som mottakelige |
| Østersherpesvirus 1 μνar (OsHV-1 μVar) | Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) |
VEDLEGG XXX VILKÅR FOR NÅR ARTENE OPPFØRT I KOLONNE 4 I TABELLEN I VEDLEGGET TIL KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2018/1882 ANSES SOM VEKTORER
| Liste over sykdommer | Vektorer | Vilkår for når artene av akvatiske dyr som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 anses som vektorer |
|---|
| Epizootisk hematopoietisk nekrose | | Anses som vektorer for epizootisk hematopoietisk nekrose under alle forhold. |
| Hemoragisk virusseptikemi | | Anses som vektorer for hemoragisk virusseptikemi når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksiøs hematopoietisk nekrose | | Anses som vektorer for infeksiøs hematopoietisk nekrose når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksjon med HPR-deletert infeksiøs lakseanemi-virus | | Ingen vektorarter er oppført for infeksjon med HPR-deletert infeksiøs lakseanemi-virus. |
| Infeksjon med Microcytos mackini | | Ingen vektorarter er oppført for infeksjon med Microcytos mackini. |
| Infeksjon med Perkinsus marinus | Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 | Anses som vektorer for Perkinsus marinus når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksjon med Bonamia ostreae | | Anses som vektorer for Bonamia ostreae når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksjon med Bonamia exitiosa | | Anses som vektorer for Bonamia exitiosa når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksjon med Marteilia refringens | | Anses som vektorer for Marteilia refringens når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksjon med Taura-syndromvirus | | Anses som vektorer for Taura-syndromvirus når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksjon med Yellow head disease-virus | | Anses som vektorer for Yellow head disease-virus når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |
| Infeksjon med hvitflekksyndromvirus | | Anses som vektorer for hvitflekksyndromvirus når de er i kontakt med arter oppført i kolonne 3 i tabellen i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 gjennom å dele habitat eller gjennom vannforsyningen. |