EUROPAKOMMISJONEN HARunder henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen»), særlig artikkel 29, artikkel 31 nr. 5, artikkel 32 nr. 2, artikkel 37 nr. 5, artikkel 39, artikkel 41 nr. 3, artikkel 42 nr. 6 og artikkel 280 nr. 4, ogut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:Dyrehelseforordningen fastsetter regler for forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. De reglene som er fastsatt i denne forordningen, er nødvendige for å utfylle bestemmelsene i del II kapittel 2, 3 og 4 i dyrehelseforordningen om overvåking, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status, samt bestemmelsene i del IX om overgangsordninger for eksisterende overvåkings- eller utryddelsesprogrammer og eksisterende sykdomsfri status.
Disse reglene henger i stor grad sammen, og mange er ment å anvendes sammen. Av hensyn til klarhet og åpenhet, samt for å lette anvendelsen av reglene og unngå en mangedobling av dem, bør reglene derfor fastsettes i en enkelt rettsakt snarere enn i en rekke atskilte rettsakter med mange krysshenvisninger og risiko for overlapping.
Overvåking er en integrert del av ethvert utryddelsesprogram, og sykdomsfri status er i de fleste tilfeller et resultat av en vellykket overvåkings- og utryddelsesprosess. Overvåking er også, i tillegg til andre tiltak, påkrevd som et viktig redskap for å opprettholde sykdomsfri status etter at denne statusen er oppnådd. Reglene for overvåking, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status, herunder overgangsbestemmelser, tjener ofte felles formål og viser til supplerende virksomhet som utføres av driftsansvarlige, veterinærer og vedkommende myndigheter. Det er derfor hensiktsmessig å samle disse reglene i en enkelt delegert forordning.
Overvåking er en viktig del av en effektiv og hensiktsmessig strategi for forebygging og bekjempelse av sykdom. Den bør gjennomføres av driftsansvarlige og vedkommende myndighet i fellesskap. Den bør også utformes for å oppnå målene om tidlig påvisning av utbrudd av listeførte og nye sykdommer, og for å dokumentere at kriteriene for tildeling, opprettholdelse, suspensjon eller tilbakekalling av sykdomsfri status er oppfylt.
Vedkommende myndighet bør innføre et grunnleggende generelt overvåkingssystem for listeførte og nye sykdommer hos landdyr basert på melding og undersøkelse av sykdomshendelser i en målpopulasjon.
Disse generelle overvåkingskravene for landdyr bør utfylles med mer spesifikke krav, som avhenger av det forventede resultatet av overvåkingen. De bør utformes for å tjene ulike særlige formål, for eksempel Unionens overvåkingsprogrammer, obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer, dokumentasjon av sykdomsfri status, tiltak for sykdomsbekjempelse i forbindelse med godkjenning av visse anlegg og forflytning av dyr og animalske produkter.
Framgangsmåten for utforming av generelle overvåkingskrav for akvatiske dyr ligner framgangsmåten som gjelder for landdyr, selv om de ikke er identiske. Alle akvakulturanlegg må innføre et grunnleggende overvåkingssystem basert på melding og undersøkelse av sykdomshendelser i en målpopulasjon. Overvåking av listeførte og nye sykdommer hos akvatiske dyr må dessuten omfatte visse tiltak for sykdomsbekjempelse, når det er nødvendig å treffe slike tiltak i akvakulturanlegg.
I tillegg til generelle overvåkingskrav som gjelder for alle akvakulturanlegg, gjelder særlige overvåkingskrav for visse godkjente akvakulturanlegg. Disse særlige tiltakene omfatter gjennomføring av en ordning for risikobasert overvåking på grunnlag av vurdering av risikoen for at et anlegg pådrar seg eller sprer en sykdom hos akvatiske dyr, uansett om den er listeført eller ikke.
De særlige overvåkingskravene gjelder også gjennomføring av utryddelsesprogrammer for visse listeførte sykdommer for å oppnå sykdomsfri status for denne sykdommen, og for å opprettholde denne statusen når den er oppnådd.
Medlemsstatene bør dessuten få mulighet til å gjennomføre overvåking i form av «overvåkingsprogrammer» for kategori C-sykdommer hos akvatiske dyr på anleggsnivå, uten å måtte velge et program for sykdomsutryddelse. Overvåkingsprogrammer skiller seg fra utryddelsesprogrammer ved at de er basert på et system med målrettet overvåking som er omfattende, men som ikke omfatter alle elementene i et utryddelsesprogram. Til forskjell fra utryddelsesprogrammer gir overvåkingsprogrammer ikke mulighet for å oppnå offisiell sykdomsfri status.
De særlige utryddelses- og overvåkingsprogrammene som fastsettes i denne forordningen, har som formål å understøtte helsekravene ved visse forflytninger av dyr og produkter av animalsk opprinnelse innenfor Unionen, og i visse tilfeller av dyr og produkter av animalsk opprinnelse som innføres til Unionen.
Dyrehelseforordningen krever at regler for listeførte sykdommer får anvendelse på listeførte arter. Overvåking er kanskje ikke relevant for alle kategorier av dyr av listeførte arter, særlig når det gjelder viltlevende dyr eller visse kategorier av holdte dyr. I denne forordningen bør det derfor fastsettes regler for å angi hvilken målpopulasjon som skal omfattes av overvåking. Det bør også være mulig å utvide målpopulasjonen til også å omfatte holdte arter som ikke er listeført, for å sikre tidlig påvisning av nye sykdommer.
Unntak bør også gjøre det mulig å ytterligere begrense målpopulasjoner av landdyr for særlige overvåkingsformål, det vil si i) Unionens overvåkingsprogrammer, ii) obligatoriske eller frivillige utryddelsesprogrammer, og iii) overvåkingsbaserte krav til dyrehelse ved forflytning innenfor Unionen eller ved innførsel til Unionen.
Diagnostiske metoder og den etterfølgende prøvetakingen for å utføre dem, samt teknikkene, valideringen og fortolkningen, er av svært teknisk art og endres ofte som følge av utviklingen i vitenskapelige standarder. For å sikre at reglene for diagnostiske metoder er oppdaterte bør de på en fleksibel måte angi hvilke metoder som skal brukes, og hvordan de skal brukes. Når det gjelder dyresykdommer, finnes det forskjellige mulige kilder til vitenskapelige standarder for diagnostiske metoder. Det er derfor viktig at det angis hvilken hierarkisk rekkefølge metodene skal vurderes i, samtidig som det tas hensyn til de generelle prinsippene for prøvetaking, analyser, tester og diagnostisering fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625. For å sikre optimal bruk av alle ressurser og unngå unødvendige administrative byrder og kostnader for de driftsansvarlige og vedkommende myndigheter, bør påvisningen av listeførte og nye sykdommer bygge på informasjonskilder der opplysningene er innsamlet ved offentlige kontroller og annen offentlig virksomhet som ikke primært er rettet mot overvåking av disse sykdommene.
Bekreftelse av en sykdom i henhold til sykdommens kasusdefinisjon er vedkommende myndighets ansvar. Den bør understøttes av hensiktsmessige undersøkelser for å bekrefte eller utelukke forekomst av en mistenkt sykdom. Slike undersøkelser er relevante når bekreftet sykdom utløser tiltak for sykdomsbekjempelse, samt under visse andre omstendigheter, avhengig av følgene av at sykdommen er bekreftet. Det er derfor viktig at det i denne forordningen fastsettes ytterligere omstendigheter når det er påkrevd med bekreftelse av sykdommen.
Definisjonene av et mistenkt tilfelle og et bekreftet tilfelle av en listeført sykdom og, når det er relevant, en ny sykdom, er av stor betydning. De gjør det mulig for driftsansvarlige, veterinærer og andre berørte parter som er involvert i overvåking, å identifisere under hvilke omstendigheter det er nødvendig å underrette vedkommende myndighet, og når vedkommende myndighet skal iverksette tiltak for sykdomsbekjempelse. Det er derfor nødvendig å fastsette generelle kriterier for å definere et mistenkt tilfelle og et bekreftet tilfelle, og ved behov fastsette sykdomsspesifikke definisjoner ut fra visse sykdommers særlige kjennetegn.
Et unionsovervåkingsprogram er et overvåkingsprogram som er relevant for hele Unionen. Slike programmer kreves for å sikre større grad av harmonisering i overvåkingen av en bestemt sykdom i hele Unionen på grunn av de særlige utfordringene denne sykdommen utgjør for menneskers eller dyrs helse. Det bør derfor fastsettes hvilke kriterier som sykdommer som kan omfattes av Unionens overvåkingsprogrammer, bør oppfylle.
Kommisjonsbeslutning 2010/367/EU fastsetter minstekrav til overvåkingsprogrammer for aviær influensa hos fjørfe og viltlevende fugler, og vedleggene inneholder tekniske retningslinjer. Denne forordningen bør inneholde tilsvarende tekniske retningslinjer i et vedlegg. Detaljnivået i denne forordningen er imidlertid lavere, for å sikre gode muligheter for tilpasning til endringer i situasjonen med hensyn til overvåking av aviær influensa. De tekniske kravene til Unionens overvåkingsprogram for aviær influensa fokuserer derfor utelukkende på målene, virkeområdet og de metodiske prinsippene som skal følges. Dyrehelseforordningen fastsetter regler for bruk av obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer for kategori B- og kategori C-sykdommer i medlemsstatene. Disse sykdommene, eller grupper av disse sykdommene, har sine egne kjennetegn. Utryddelsen av dem bør være basert på en strategi for sykdomsbekjempelse som er spesifikk for den aktuelle sykdommen. Denne strategien bør minst omfatte i) den overvåkingen som må gjennomføres for å oppnå sykdomsfri status som det endelige målet, ii) tidsfristen, iii) en definisjon av dyrepopulasjonen som omfattes av utryddelsesprogrammet, iv) territoriet der utryddelsesprogrammet skal gjennomføres, og v) særlige sykdomsforebyggings- og bekjempelsestiltak som skal gjelde for sykdommen under utryddelsesfasen.
Dersom territoriet der et utryddelsesprogram skal gjennomføres, omfatter medlemsstatens ytre grense, bør vedkommende myndighet etterstrebe å håndtere risikoen for at sykdommen innføres fra områder utenfor medlemsstatens grenser.
Formålet med utryddelsesprogrammet er å oppnå sykdomsfri status i det territoriet som omfattes av programmet. Når det gjelder landdyr, bør programmet ideelt sett omfatte hele territoriet i den medlemsstaten der sykdommen forekommer. Dersom dette ikke er mulig, bør det defineres et minsteområde som kan godtas. Når det gjelder områdets minsteareal, bør det tas hensyn til erfaringene fra tidligere utryddelsesprogrammer, og det bør gis fleksibilitet avhengig av sykdommens særlige kjennetegn.
Programmets kvalitative eller kvantitative mål bør fastsettes av vedkommende myndighet. De endelige målene bør baseres på kriteriene for tildeling av sykdomsfri status, mens delmålene også kan omfatte andre aktiviteter eller trinn som er viktige for å oppnå sykdomsfri status, og som gjenspeiler utviklingen i programmet.
Vedkommende myndighet bør fastsette anvendelsestiden for utryddelsesprogrammene. Når det gjelder frivillige utryddelsesprogrammer for kategori C-sykdommer, fastsettes det en maksimal anvendelsestid for programmet for å hindre uforholdsmessige og langvarige forstyrrelser i forflytninger innenfor Unionen. Vedkommende myndighet kan likevel starte utryddelsesprogrammet før det er blitt godkjent av Kommisjonen, men bør ikke innføre restriksjoner på forflytning innenfor Unionen på dette stadiet. Medlemsstatene bør også ha mulighet til å be Kommisjonen om å forlenge denne perioden når det foreligger begrunnede omstendigheter.
Utryddelsesstrategien for visse sykdommer vil kunne være basert på tildeling av sykdomsfri status på anleggsnivå. De sykdomsspesifikke tiltakene for slike sykdommer bør grupperes, og forpliktelsene for de driftsansvarlige og de vedkommende myndighetene bør angis.
Målpopulasjonen som skal omfattes av programmet for sykdomsutryddelse, bør fastsettes på et sykdomsspesifikt grunnlag. Vedkommende myndighets mulighet til å ta med visse ytterligere dyrepopulasjoner i programmet, bør også fastsettes på et sykdomsspesifikt grunnlag.
Hovedansvaret for å oppnå og opprettholde sykdomsfri status for et anlegg ligger hos den driftsansvarlige, ettersom det er denne som i hovedsak drar nytte av fordelene knyttet til sykdomsfri status. Den driftsansvarlige bør derfor oppfylle visse forpliktelser for å kunne få tildelt og opprettholde sykdomsfri status.
Når den driftsansvarlige har oppfylt de generelle og sykdomsspesifikke kriteriene for å oppnå sykdomsfri status, er det opp til vedkommende myndighet å tildele denne statusen. Når disse spesifikke kriteriene ikke lenger er oppfylt, er det også opp til vedkommende myndighet enten å suspendere eller tilbakekalle statusen.
De driftsansvarliges og de vedkommende myndighetenes forpliktelser i forbindelse med utryddelsesprogrammene bør dessuten ved behov beskrives nærmere med hensyn til den spesifikke sykdomsprofilen. De sykdomsspesifikke kravene er av teknisk art og er derfor fastsatt for hver enkelt sykdom i vedleggene til denne forordningen.
I kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 er infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis og infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks listeført for obligatoriske utryddelsesprogrammer, mens enzootisk bovin leukose, infeksjon med pseudorabiesvirus, infeksiøs bovin rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt og bovin virusdiaré er listeført for frivillige utryddelsesprogrammer. For disse sykdommene bør utryddelsesprogrammene være basert på tildeling av sykdomsfri status til anlegg. Utryddelsesprogrammer basert på tildeling av sykdomsfri status på anleggsnivå bør omfatte alle anlegg der det holdes dyr fra målpopulasjonen. Vedkommende myndighet bør imidlertid ha mulighet til å utelukke visse bestemte typer anlegg og slakterier fra utryddelsesprogrammet, forutsatt at det iverksettes passende risikoreduserende tiltak.
Når det gjelder utryddelsesprogrammer basert på tildeling av sykdomsfri status på anleggsnivå, bør vedkommende myndighet ha mulighet til å tildele forskjellige epidemiologiske enheter ulik helsestatus.
Når det gjelder landdyr, er kravene om å dokumentere sykdomsfri status på anleggsnivå basert på fravær av infeksjon, støttet av test- og overvåkingsordningen, av vilkårene for innførsel av dyr og avlsmateriale i anlegg og, ved behov, av restriksjoner på bruk av vaksinasjon. Når vilkårene for opprettholdelse av sykdomsfri status ikke lenger er oppfylt, gjelder særlige krav for suspensjon, tilbakekalling og gjeninnføring av denne statusen. På grunn av sin tekniske art er de sykdomsspesifikke, detaljerte kravene og listen over diagnostiske metoder som skal brukes ved tildeling og opprettholdelse av statusen, fastsatt i vedleggene.
Vilkårene for tildeling, opprettholdelse, suspensjon og tilbakekalling av sykdomsfri status på anleggsnivå ble fastsatt i følgende EU-regler som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato: Rådsdirektiv 64/432/EØF for bovin brucellose og bovin tuberkulose samt rådsdirektiv 91/68/EØF for brucellose hos sau og geit. Disse bestemmelsene ble opphevet ved dyrehelseforordningen. Ved delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1629 ble også virkeområdet for sykdomsagenser som forårsaker brucellose og bovin tuberkulose, brakt i samsvar med Verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) helseregelverk for landdyr («helseregelverket for landdyr»). Det omfatter nå infeksjon med Brucella abortus, Brucella melitensis og Brucella suis samt infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks. De tekniske kravene knyttet til status for disse sykdommene bør derfor revideres for å bringe dem i samsvar med helseregelverket for landdyr, samtidig som det tas hensyn til erfaringene fra tidligere utryddelsesprogrammer for disse sykdommene. Når det gjelder utryddelsesprogrammer for sykdom hos landdyr basert på tildeling av sykdomsfri status på anleggsnivå, bør vedkommende myndighet dersom en sykdom er mistenkt eller bekreftet, iverksette tiltak for å hindre at den sprer seg. Disse tiltakene bør iverksettes hovedsakelig i anlegget der det mistenkte tilfellet holdes, men vedkommende myndighet bør ha mulighet til å utvide tiltakene til andre dyr eller anlegg når det er risiko for spredning av sykdommen.
Når vedkommende myndighet iverksetter tiltak for sykdomsbekjempelse som reaksjon på et mistenkt eller bekreftet tilfelle, bør den innføre visse forbud mot forflytning av dyr. Vedkommende myndighet bør imidlertid også ha mulighet til å tillate forflytning av visse dyr fra anlegget der et mistenkt eller bekreftet tilfelle holdes, for å ta hensyn til dyrevelferd og fremme bærekraftige tiltak for sykdomsbekjempelse.
Etter at et tilfelle er blitt bekreftet, bør minst alle dyr som anerkjennes å være bekreftede tilfeller, fjernes. Vedkommende myndighet bør ha mulighet til å beslutte om disse dyrene skal slaktes, noe som betyr at kjøttet fra dem går inn i næringsmiddelkjeden, eller om de skal avlives, noe som betyr at kjøttet ikke er beregnet på dette formålet.
For visse sykdommer som kan spres gjennom infiserte produkter av animalsk opprinnelse eller smittebærende gjenstander, eller som potensielt kan ha innvirkning på folkehelsen, bør vedkommende myndighet innføre tiltak i infiserte anlegg for å hindre spredning av disse sykdommene gjennom slike produkter eller smittebærende gjenstander. Tiltakene for å begrense slike risikoer bør derfor fastsettes i denne forordningen.
Når det gjelder landdyr, bør det av hensyn til programmenes effektivitet når sykdomsfri status er oppnådd på anleggsnivå, være mulig å foreta en gradvis reduksjon av omfanget av overvåkingsaktivitetene etter en viss tid med kontinuerlig sykdomsfri status i anlegget.
Enzootisk bovin leukose (EBL) var omfattet av obligatorisk utryddelse i henhold til EU-reglene som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato. Denne sykdommen inngår nå i kategorien for frivillig utryddelse i samsvar med gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882. EU-reglene som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato, inneholdt veletablerte og effektive prinsipper og kriterier for anerkjennelse, opprettholdelse, suspensjon og gjeninnføring av offisiell status som fri for EBL. Mange medlemsstater har lyktes med å anvende disse reglene ved gjennomføringen av tidligere utryddelsesprogrammer for EBL. Reglene er blitt revidert i lys av helseregelverket for landdyr og inngår i denne forordningen.
Medlemsstater eller soner som har vært frie for EBL i flere år og derfor har oppnådd en stabil dyrehelsesituasjon uten EBL, bør også i fortsettelsen dokumentere fravær av infeksjon. Risikobasert overvåking er en egnet måte for å sikre tidlig påvisning dersom sykdommen gjeninnføres, for å dokumentere at EBL ikke forekommer. Medlemsstatene bør derfor opprette et passende overvåkingssystem fra anvendelsesdatoen for denne forordningen.
Ytterligere garantier for handel med svin innenfor Unionen i forbindelse med pseudorabiesvirus (ADV) inngikk i EU-reglene som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato. En rekke medlemsstater har lyktes med å anvende disse reglene og utryddet infeksjon med ADV hos svinepopulasjonen som holdes på deres territorium. Strategien for utryddelse av infeksjon med ADV i denne forordningen tar hensyn til helseregelverket for landdyr og de kriteriene som har vist seg å være vellykkede for å utrydde infeksjon med ADV.
Reglene i denne forordningen om infeksiøs bovin rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt (IBR/IPV) bygger på kommisjonsvedtak 2004/558/EF med bestemmelser om tilleggsgarantier for handel med storfe innenfor Fellesskapet. Disse omfatter krav om oppnåelse, opprettholdelse og gjeninnføring av frihet fra bovint herpesvirus 1 (BoHV-1) på anleggsnivå. Reglene er blitt utarbeidet samtidig som det tas hensyn til standardene i helseregelverket for landdyr og EFSAs vitenskapelige uttalelse. EU-reglene som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato, inneholder ingen bestemmelser om bovin virusdiaré (BVD), med unntak av bestemmelser som gjelder handel med avlsmateriale. I gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 er BVD nå listeført som en «kategori C-sykdom» for frivillig utryddelse. I denne forordningen er det derfor fastsatt bestemmelser om utryddelsesprogrammer og om tildeling og opprettholdelse av sykdomsfri status med hensyn til BVD. Helseregelverket for landdyr mangler et kapittel om BVD og kriterier for å være fri for BVD og forflytning av dyr i denne sammenhengen. Det finnes imidlertid et kapittel om BVD i OIEs landdyrhåndbok. Disse diagnostiske standardene er tatt i betraktning ved utarbeidelse av de bestemmelsene som gjelder BVD i denne forordningen.
I gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 er infeksjon med rabiesvirus oppført som en kategori B-sykdom. Denne forordningen omfatter derfor bestemmelser om obligatoriske utryddelsesprogrammer og om tildeling av opprettholdelse av sykdomsfri status med hensyn til infeksjon med rabiesvirus. Viltlevende rever er det viktigste reservoaret for infeksjon med rabiesvirus i EU. Tiltakene i utryddelsesprogrammene bør derfor primært fokusere på populasjonen av viltlevende rever. Alle andre pattedyrarter er imidlertid mottakelige, og mange andre dyrearter er listeført for denne sykdommen i gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882. Vedkommende myndigheter bør inkludere andre dyrepopulasjoner i utryddelsesprogrammene når det foreligger en risiko for menneskers eller dyrs helse. Når det gjelder utryddelsesprogrammer for rabiesinfeksjon, er strategien for sykdomsbekjempelse i hovedsak basert på vaksinasjon av den relevante målpopulasjonen, fulgt av andre viktige aktiviteter som overvåking, gjennomføring av tiltak for sykdomsbekjempelse, kontroll med forflytning av kjæledyr og overvåking av vaksinasjonens effektivitet. Ettersom bestemmelsene om vaksinasjon er av svært teknisk art, er de fastsatt i et vedlegg.
I gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 er infeksjon med blåtungevirus (serotype 1–24) (infeksjon med BTV) listeført som en kategori C-sykdom for et frivillig utryddelsesprogram. Dette innebærer en endring i strategien mot denne sykdommen, ettersom rådsdirektiv 2000/75/EF, som gjaldt før denne forordningen, fastsatte umiddelbar utryddelse av sykdommen. I denne forordningen fastsettes det nye bestemmelser for håndtering av sykdommens nye status. Når det gjelder infeksjon med BTV, er strategien for sykdomsbekjempelse i hovedsak basert på vaksinasjon av den relevante målpopulasjonen, fulgt av andre aktiviteter som overvåking, gjennomføring av tiltak for sykdomsbekjempelse, kontroll med forflytning av dyr og avlsmateriale samt minimering av eksponering for vektorer.
I sin uttalelse om bekjempelse, overvåking og forflytning av dyr i tilfelle infeksjon med BTV, angir EFSA at dersom man skal lykkes med utryddelsen, bør vaksinasjonsdekningen omfatte minst 95 % av mottakelig storfe og sau i minst fem år. Det forventes derfor at utryddelsesprogrammene for infeksjon med BTV omfatter en vaksinasjonskampanje, selv om det bør sikres fleksibilitet gjennom denne forordningen for å ta hensyn til de særlige omstendighetene i hvert enkelt tilfelle.
En medlemsstat eller en sone i denne som er fri for infeksjon med BTV, eller som omfattes av et utryddelsesprogram for infeksjon med BTV, bør beskyttes mot innføring av eventuelle serotyper av BTV ved forflytning av holdte dyr eller avlsmateriale. Krav i forbindelse med innførsel av holdte dyr eller avlsmateriale til medlemsstater eller soner i disse som er frie for infeksjon med BTV, eller som omfattes av et utryddelsesprogram for infeksjon med BTV, bør derfor være en del av bestemmelsene om utryddelsesprogrammer. Dette bør også gjenspeiles i kriteriene for opprettholdelse av sykdomsfri status. De samme prinsippene bør gjelde forflytning av dyr gjennom medlemsstatene eller soner i disse som er frie for infeksjon med BTV, eller som omfattes av et utryddelsesprogram for infeksjon med BTV.
På grunn av de ulike lokale forholdene som kan råde, bør vedkommende myndighet dessuten ha mulighet til å tillate innførsel av dyr eller avlsmateriale på grunnlag av midlertidige krav, forutsatt at innførselen ikke setter helsestatusen på bestemmelsesstedet i fare. Denne forordningen bør derfor fastsette krav og vilkår for når slik innførsel kan tillates. Disse kravene bør være basert på statusen til dyr eller avlsmateriale, uavhengig av opprinnelsesmedlemsstaten eller -sonen.
Et utryddelsesprogram for en kategori B- eller C-sykdom hos akvatiske dyr bør ta hensyn til hvilken type overvåkingskrav som kreves for å oppnå og opprettholde sykdomsfri status, nærmere opplysninger om territoriet og hvilken dyrepopulasjon som skal omfattes av programmet, samt programmets delmål og endelige mål. Utryddelsesprogrammet bør omfatte de bekjempelsestiltakene som skal gjennomføres i infiserte anlegg der det holdes akvatiske dyr.
Utryddelsesprogrammet for sykdommer hos akvatiske dyr bør inneholde delmål og endelige mål som skal brukes til å vurdere framdriften mot å oppnå sykdomsfri status. Disse målene bør eventuelt ta hensyn til den risikoen viltlevende dyr kan utgjøre for en vellykket gjennomføring av utryddelsesprogrammet. Særlig bør alle muligheter for avvik fra den foreslåtte anvendelsestiden på seks år tas i betraktning når programmets delmål og endelige mål fastsettes.
Når det gjelder akvatiske dyr, består den populasjonen som skal omfattes av utryddelsesprogrammet, av de artene som er listeført i gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882. Vedkommende myndighet bør imidlertid ha mulighet til å utelukke de artene som er listeført som vektorer i gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, fra programmet, hvis den har utført en risikovurdering som viser at den risikoen disse dyrene utgjør, anses å være ubetydelig. Vedkommende myndighet bør ha mulighet til å ta med ytterligere populasjoner av akvatiske dyr dersom disse dyrene utgjør en vesentlig risiko for helsestatusen. Den bør også kunne utelukke visse anlegg med lav risiko fra utryddelsesprogrammet dersom dette ikke setter en vellykket gjennomføring av programmet i fare.
Når en medlemsstat har besluttet å delta i et utryddelsesprogram for en kategori C-sykdom, har de driftsansvarlige plikt til å oppfylle vilkårene for innførsel av dyr av listeførte arter, melde om mistenkte tilfeller av listeførte sykdommer, overholde tiltakene for sykdomsbekjempelse når en sykdom er mistenkt eller bekreftet, og å treffe alle andre tiltak som kan kreves av vedkommende myndighet, herunder vaksinasjon.
Når forekomsten av en listeført sykdom hos akvatiske dyr er mistenkt eller bekreftet i en medlemstat, en sone eller et segment som er sykdomsfri(tt), eller som omfattes av et utryddelsesprogram, bør vedkommende myndighet treffe hensiktsmessige tiltak for å bekjempe sykdommen. I denne forordningen bør det derfor fastsettes regler om dette. Disse reglene omfatter opprettelse av en restriksjonssone når det er blitt bekreftet forekomst av en listeført sykdom i et anlegg som deltar i utryddelsesprogrammet, eller i et anlegg som er erklært sykdomsfritt. Dette omfatter også minstekravene som gjelder den geografiske avgrensningen av en restriksjonssone og de faktorene som påvirker den.
Etter bekreftelse av en listeført sykdom hos akvatiske dyr i en medlemstat, en sone eller et segment som er sykdomsfri(tt), eller som omfattes av et utryddelsesprogram, foretar vedkommende myndighet strenge kontroller i infiserte anlegg og i andre anlegg som ligger i restriksjonssonen. Kontrollenes art og graden av fleksibilitet som vedkommende myndighet utøver ved forflytninger, fastsettes i denne forordningen. Bruken av fleksibilitet begrenses til omstendigheter der helsestatusen til akvatiske dyr i bestemmelsesanlegget eller som er på vei til dette bestemmelsesstedet, ikke settes i fare.
Når det har funnet sted et sykdomsutbrudd hos akvatiske dyr i et anlegg som viderefører eller har startet et utryddelsesprogram, er det viktig å fjerne akvatiske dyr som er døde, døende eller viser kliniske tegn, innen en frist fastsatt av vedkommende myndighet og i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009. På denne måten kan det lykkes å holde sykdommen under kontroll. Dyrehelseforordningen krever at Kommisjonen utarbeider nærmere regler for tildeling av sykdomsfri status til medlemsstater, soner og segmenter. Disse reglene bør omfatte sykdomsspesifikke kriterier for å dokumentere at sykdommen ikke forekommer i målpopulasjonen, samt generelle kriterier som støtter en effektiv kontroll av målpopulasjonens helsestatus.
De generelle kriteriene omfatter geografisk virkeområde, overvåking, biosikkerhet, tiltak for sykdomsbekjempelse og konsekvent gjennomføring av andre praktiske regler fastsatt i dyrehelseforordningen om registrering og godkjenning av anlegg, sporbarhet for dyr og krav til forflytning.
Denne forordningen fastsetter sykdomsspesifikke kriterier på grunnlag av fravær av listeførte arter eller på grunnlag av sykdomsagensens eller vektorens manglende evne til å overleve. Disse kriteriene bør utarbeides på en fleksibel måte for å gjøre det mulig for vedkommende myndighet å begrunne oppnåelsen av sykdomsfri status på grunnlag av den konkrete situasjonen. Det fastsettes derfor generelle krav i denne forordningen for å angi på hvilket grunnlag en medlemsstat kan søke om tildeling av sykdomsfri status for hele sitt territorium eller en sone i dette, eller når det gjelder akvakulturdyr, for segmenter.
Denne forordningen fastsetter sykdomsspesifikke kriterier på grunnlag av resultatet av utryddelsesprogrammer og historiske data og overvåkingsdata. Disse kriteriene er basert på resultatene av overvåkingen, gjennomføringen av tiltak for å hindre innføring av sykdommen og vilkårene for bruk av vaksiner.
Disse kriteriene er på grunn av sin tekniske art fastsatt i vedleggene og gruppert etter sykdom sammen med kriteriene for opprettholdelse av sykdomsfri status.
Det bør i denne forordningen fastsettes moderniserte krav til tildeling og opprettholdelse av sykdomsfri status, idet det tas hensyn til EU-reglene som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato, helseregelverket for landdyr, OIEs helseregelverk for akvatiske dyr og, i mangel av eksisterende bestemmelser, den beste tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjonen.
I gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 er infestasjon med Varroa spp. listeført som en kategori C-sykdom for frivillig utryddelse. I denne forordningen fastsettes det bestemmelser for oppnåelse og opprettholdelse av status som fri for infestasjon med Varroa spp. I gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 er infeksjon med Newcastle disease-virus listeført som en kategori A-sykdom som krever umiddelbare utryddelsestiltak. Denne forordningen inneholder derfor ingen bestemmelser om et utryddelsesprogram for infeksjon med Newcastle disease-virus. Det bør imidlertid være mulig for vedkommende myndighet å tildele status som fri for infeksjon med Newcastle disease-virus uten vaksinasjon på grunnlag av historiske data og overvåkingsdata. To forskjellige typer segmenter er mulige når det gjelder akvatiske dyr. Uavhengige segmenter drives under strengt definerte vilkår som sikrer at de fungerer uavhengig av helsestatusen for de omkringliggende vannmassene. Avhengige segmenter påvirkes derimot av helsestatusen for de omkringliggende vannmassene og drives derfor under mer fleksible vilkår. Avhengige segmenter opprettes imidlertid først når vedkommende myndighet har vurdert en rekke epidemiologiske faktorer og innført de risikoreduserende tiltakene som kan være nødvendige for å hindre at sykdommen innføres til segmentet.
Når det gjelder akvatiske dyr, og med hensyn til den lavere risikoen forbundet med de enkelte anleggene som er uavhengige av de omkringliggende vannmassene, fastsettes det i denne forordningen særlige bestemmelser for uavhengige segmenter når de starter akvakulturvirksomhet for første gang, eller når de gjenopptar akvakulturvirksomhet etter et produksjonsavbrudd. I slike tilfeller bør det erklæres sykdomsfri status umiddelbart, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Det fastsettes også bestemmelser for uavhengige segmenter der det har funnet sted et sykdomsutbrudd. For å sikre at slike utbrudd er blitt effektivt håndtert gjennom rengjøring, desinfisering og brakklegging som er utført etter sanitærtømming, bør et utvalg av de dyrene som brukes til gjeninnsetting i segmentet, testes før sykdomsfri status kan erklæres.
Når vilkårene for å opprettholde sykdomsfri status ikke lenger er oppfylt på grunn av mistanke om eller bekreftelse av sykdommen, bør vedkommende myndighet iverksette tiltak for sykdomsbekjempelse. Disse tiltakene bør gjelde under de ulike trinnene i sykdomsbekjempelsen, fra det oppstår mistanke om et sykdomsutbrudd og til hendelsen er avsluttet og sykdomsfri status er gjeninnført.
Dersom vedkommende myndighet oppdager at vilkårene for å opprettholde sykdomsfri status i medlemsstaten, sonen eller segmentet ikke er oppfylt, bør det iverksettes tiltak for å rette opp situasjonen. Vedkommende myndighet bør ha mulighet til å suspendere den sykdomsfrie statusen når det fortsatt er mulig å rette opp den manglende oppfyllelsen på en tilfredsstillende måte, uten at den sykdomsfrie statusen vil bli tilbakekalt av Kommisjonen.
Dersom en medlemsstat ønsker å oppnå sykdomsfri status for en listeført sykdom hos akvatiske dyr for hele sitt territorium, eller for en sone i dette som utgjør mer enn 75 % av dens territorium, eller som deles med en annen medlemsstat eller et tredjeland, skal den søke Kommisjonen om godkjenning. I alle andre tilfeller følges en ordning med egenerklæring.
Egenerklæring om sykdomsfrihet hos akvatiske dyr for andre soner og segmenter enn dem som er godkjent av Kommisjonen, følger en ordning som er utformet for å gi innsyn i prosessen, og som vil gjøre det lettere og eventuelt raskere for medlemsstatene å erklære sykdomsfri status. Hele prosessen vil bli gjennomført elektronisk med mindre en annen medlemsstat eller Kommisjonen tar opp problemer som ikke kan løses på tilfredsstillende måte. Dersom det finnes problemer som ikke kan løses på tilfredsstillende måte, framlegges erklæringen for Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.
Denne forordningen inneholder bestemmelser om godkjenning av sykdomsfri status i medlemsstater eller soner i disse. Disse reglene kan avvike fra de reglene som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato. Det er behov for hensiktsmessige overgangsregler for å sikre en smidig overgang fra den gjeldende ordningen for godkjenning av sykdomsfri status til de nye kravene.
Med sikte på en ensartet anvendelse av Unionens regelverk for overvåking, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status, og for å sikre at regelverket er klart og gjennomsiktig, bør kommisjonsvedtak 2000/428/EF, kommisjonsvedtak 2002/106/EF, kommisjonsvedtak 2003/422/EF, kommisjonsvedtak 2006/437/EF, kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007, kommisjonsvedtak 2008/896/EF og Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2015/1554 oppheves ved denne forordningen. Dyrehelseforordningen får anvendelse fra 21. april 2021. Reglene fastsatt i denne forordningen bør derfor også få anvendelse fra nevnte dato.
DEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER
Artikkel 1Formål og virkeområde
1. Ved denne forordningen utfylles reglene i forordning (EU) 2016/429 for overvåking, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status for visse listeførte og nye sykdommer hos landdyr, akvatiske dyr og andre dyr.2. I del II kapittel 1 i denne forordningen fastsettes reglene for overvåking av sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 og de nye sykdommene definert i artikkel 6 nr. 2 i nevnte forordning når det gjelder- utforming av overvåkingen, herunder målpopulasjonen og de diagnostiske metodene,
- bekreftelse av sykdommen og kasusdefinisjonen,
- Unionens overvåkingsprogrammer.
3. I del II kapittel 2 i denne forordningen fastsettes reglene for utryddelsesprogrammer for sykdommene hos landdyr nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c) i forordning (EU) 2016/429 når det gjelder- strategi for sykdomsbekjempelse, territorium, dyrepopulasjoner, mål og anvendelsestid,
- de driftsansvarliges og vedkommende myndigheters forpliktelser,
- tiltak for sykdomsbekjempelse ved mistanke og bekreftelse.
4. I del II kapittel 3 i denne forordningen fastsettes reglene for utryddelsesprogrammer for sykdommene hos akvatiske dyr nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c) i forordning (EU) 2016/429 når det gjelder- strategi for sykdomsbekjempelse, territorium, dyrepopulasjoner, mål og anvendelsestid,
- de driftsansvarliges og vedkommende myndigheters forpliktelser,
- tiltak for sykdomsbekjempelse ved mistanke og bekreftelse.
5. I del II kapittel 4 i denne forordningen fastsettes reglene for sykdomsfri status med hensyn til visse sykdommer hos landdyr og akvatiske dyr nevnt i artikkel 9 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 når det gjelder- kriteriene for godkjenning av sykdomsfri status for medlemsstater og soner,
- kriteriene for godkjenning av sykdomsfri status for segmenter der det holdes akvakulturdyr,
- kriteriene for opprettholdelse av sykdomsfri status,
- suspensjon, tilbakekalling og gjeninnføring av sykdomsfri status.
6. I del III i denne forordningen fastsettes overgangs- og sluttbestemmelser når det gjelder- godkjenning av sykdomsfri status for medlemsstater, soner og segmenter som er anerkjent som sykdomsfrie i henhold til det regelverket som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato,
- godkjenning av utryddelsesprogrammer for medlemsstater, soner og segmenter som har et godkjent utryddelses- eller overvåkingsprogram i henhold til det regelverket som gjaldt før denne forordningens anvendelsesdato.
DEL II OVERVÅKING, UTRYDDELSESPROGRAMMER OG SYKDOMSFRI STATUS
KAPITTEL 1 Overvåking
Avsnitt 1
Utforming av overvåking, målpopulasjonen og diagnostiske metoder
Artikkel 3Utforming av overvåking
1. Vedkommende myndighet skal utforme overvåkingen av listeførte og nye sykdommer hos landdyr og andre dyr samtidig som det tas hensyn- generelle overvåkingskrav basert på
- melding som fastsatt i artikkel 18 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429,
- egnet veterinærundersøkelse av økt dødelighet og andre tegn på alvorlige sykdommer eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak,
- vedkommende myndighets undersøkelse ved mistanke om en kategori E-sykdom eller eventuelt en ny sykdom,
- målpopulasjon for overvåking som fastsatt i artikkel 4,
- bidrag fra offentlige kontroller og annen offentlig virksomhet som fastsatt i artikkel 7,
- særlige overvåkingskrav
- i Unionens overvåkingsprogram,
- som ledd i obligatoriske eller frivillige utryddelsesprogrammer,
- for dokumentasjon og opprettholdelse av sykdomsfri status,
- som ledd i tiltak for sykdomsbekjempelse,
- i forbindelse med godkjenning av visse anlegg,
- for forflytning av landdyr innenfor Unionen, eller for innførsel av dyrene til Unionen.
2. Vedkommende myndighet skal utforme overvåkingen av listeførte og nye sykdommer hos akvatiske dyr samtidig som det tas hensyn til- generelle overvåkingskrav basert på
- melding som fastsatt i artikkel 18 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429,
- egnet veterinærundersøkelse av økt dødelighet og andre tegn på alvorlige sykdommer eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak,
- vedkommende myndighets undersøkelse ved mistanke om en kategori E-sykdom eller eventuelt en ny sykdom,
- målpopulasjon for overvåking som fastsatt i artikkel 4,
- bidrag fra offentlige kontroller og annen offentlig virksomhet som fastsatt i artikkel 7,
- tiltak for sykdomsbekjempelse,
- særlige overvåkingskrav
- som ledd i den risikobaserte overvåkingen fastsatt i del I kapittel 1 i vedlegg VI, som omfatter klassifisering av risiko og regelmessige dyrehelsebesøk i samsvar med del I kapittel 2 og 3 i vedlegg VI,
- som ledd i utryddelsesprogrammene fastsatt i del II kapittel 1–6 i vedlegg VI,
- for dokumentasjon og opprettholdelse av sykdomsfri status,
- for dokumentasjon, i samsvar med overvåkingsprogrammene fastsatt i del III kapittel 1–6 i vedlegg VI, av at anlegg som ikke deltar i utryddelsesprogrammet nevnt i punkt ii), eller som ikke har oppnådd sykdomsfri status som nevnt i punkt iii), ikke er infisert,
- for forflytning av akvatiske dyr innenfor Unionen, eller for innførsel av dyrene til Unionen.
DEL III OVERGANGS- OG SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 84Overgangsbestemmelser om eksisterende sykdomsfri status
1. Medlemsstatene og soner i disse med sykdomsfri status som er godkjent før denne forordningens anvendelsesdato, skal anses å ha en godkjent sykdomsfri status i samsvar med denne forordningen når det gjelder følgende statuser:- Fri for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis
- hos storfepopulasjoner dersom status som fri for brucellose ble tildelt i samsvar med direktiv 64/432/EØF,
- hos populasjoner av sau og geit dersom status som fri for brucellose (fri for B. melitensis) ble tildelt i samsvar med direktiv 91/68/EØF.
- Fri for infeksjon med MTBC dersom status som fri for tuberkulose ble tildelt i samsvar med direktiv 64/432/EØF.
- Fri for EBL dersom status som fri for EBL ble tildelt i samsvar med direktiv 64/432/EØF.
- Fri for IBR/IPV dersom status som fri for IBR ble tildelt i samsvar med direktiv 64/432/EØF.
- Fri for infeksjon med ADV dersom status som fri for pseudorabiesvirus ble tildelt i samsvar med direktiv 64/432/EØF.
- Fri for infestasjon med Varroa spp. dersom status som fri for varroatose ble tildelt i samsvar med direktiv 92/65/EØF.
- Fri for infeksjon med Newcastle disease-virus uten vaksinasjon dersom status som ikke-vaksinert mot Newcastle disease ble tildelt i samsvar med direktiv 2009/158/EF.
- Fri for VHS dersom status som fri for VHS ble tildelt i samsvar med rådsdirektiv 2006/88/EF.
- Fri for IHN dersom status som fri for IHN ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med HPR-deletert ILAV dersom status som fri for infeksjon med HPR-deletert ILAV ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med Bonamia ostreae dersom status som fri for infeksjon med Bonamia ostreae ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med Marteilia refringens dersom status som fri for infeksjon med Marteilia refringens ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med WSSV dersom status som fri for hvitflekksykdom ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
2. Segmentene i medlemsstatene med sykdomsfri status som er godkjent før denne forordningens anvendelsesdato, skal anses å ha en godkjent sykdomsfri status i samsvar med denne forordningen når det gjelder følgende statuser:- Fri for høypatogen aviær influensa dersom segmentet er blitt godkjent med hensyn til aviær influensa i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 616/2009.
- Fri for VHS dersom status som fri for VHS ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for IHN dersom status som fri for IHN ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med HPR-deletert ILAV dersom status som fri for infeksjon med HPR-deletert ILAV ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med Bonamia ostreae dersom status som fri for infeksjon med Bonamia ostreae ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med Marteilia refringens dersom status som fri for infeksjon med Marteilia refringens ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
- Fri for infeksjon med WSSV dersom status som fri for hvitflekksykdom ble tildelt i samsvar med direktiv 2006/88/EF.
3. Medlemsstatene som anses å ha en godkjent sykdomsfri status i samsvar med nr. 1 eller 2, skal sikre at vilkårene for opprettholdelse av denne statusen er i samsvar med vilkårene fastsatt i denne forordningen. VEDLEGG I SÆRLIGE KASUSDEFINISJONER AV SYKDOM HOS LANDDYR
Avsnitt 1 Høypatogen aviær influensa (HPAI)
Et dyr eller en gruppe dyr skal betraktes av vedkommende myndighet som et mistenkt tilfelle av HPAI dersom det/den oppfyller kriteriene i artikkel 9 nr. 1.
Et dyr eller en gruppe dyr skal betraktes av vedkommende myndighet som et bekreftet tilfelle av HPAI dersom- sykdomsagensen som forårsaker HPAI, bortsett fra vaksinestammer, er blitt isolert i en prøve fra et dyr eller en gruppe dyr,
- en nukleinsyre som er spesifikk for sykdomsagensen for HPAI, som ikke er en følge av vaksinasjon, er blitt påvist i en prøve fra et dyr eller en gruppe dyr, eller
- en indirekte diagnostisk metode har gitt et positivt resultat som ikke er en følge av vaksinasjon, i en prøve fra et holdt dyr eller en gruppe holdte dyr som viser kliniske tegn på sykdommen eller er epidemiologisk forbundet med et mistenkt eller bekreftet tilfelle.
VEDLEGG II UNIONENS OVERVÅKINGSPROGRAM
►M3DEL I OVERVÅKING AV AVIÆR INFLUENSA HOS DYR
◄M3Avsnitt 1
Generell framgangsmåte og krav
►M31.◄M32.3.►M3GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE
Overvåking må gjennomføres i alle medlemsstater
ANVENDELSESTID
Til det tilbakekalles.
VEDLEGG III DIAGNOSTISKE METODER FOR TILDELING OG OPPRETTHOLDELSE AV SYKDOMSFRI STATUS FOR VISSE SYKDOMMER HOS LANDDYR
Avsnitt 1 Infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis
Serologiske tester- Tester av blodprøver:
- Bufrede brucella-antigentester
- Komplementbindingstest (CFT)
- Indirekte enzymmerket antistoffprøve (I-ELISA)
- Fluorescenspolariseringstest (FPA)
- Kompetitiv enzymmerket antistoffprøve (C-ELISA)
- Tester av melkeprøver:
- Ringtest (MRT)
- I-ELISA
VEDLEGG IV SYKDOMSSPESIFIKKE KRAV FOR TILDELING, OPPRETTHOLDELSE, SUSPENSJON OG TILBAKEKALLING AV SYKDOMSFRI STATUS PÅ ANLEGGSNIVÅ SAMT SYKDOMSSPESIFIKKE KRAV FOR TILDELING OG OPPRETTHOLDELSE AV SYKDOMSFRI STATUS FOR MEDLEMSSTATER ELLER SONER
DEL I INFEKSJON MED BRUCELLA ABORTUS, B. MELITENSIS OG B. SUIS
KAPITTEL 1
Anlegg som er fritt for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis uten vaksinasjon
Avsnitt 1
Tildeling av status
tskEt anlegg der det holdes storfe, sau eller geit, kan bare tildeles status som fri for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis uten vaksinasjon dersom- det de siste tolv månedene ikke har vært noen bekreftede tilfeller av infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis hos storfe, sau eller geit som holdes i anlegget,
- ingen storfe, sauer eller geiter i anlegget er blitt vaksinert mot infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis de siste tre årene,
- ukastrert storfe som er eldre enn tolv måneder og ukastrerte sauer eller geiter som er eldre enn seks måneder som er til stede i anlegget på prøvetakingstidspunktet, ved to anledninger har testet negativt på en serologisk test som følger:
- Den første testen skal utføres på prøver som er tatt minst tre måneder etter at det siste bekreftede tilfellet og det siste dyret som testet positivt på en immunologisk test, ble fjernet.
- Den andre testen skal utføres på prøver som er tatt minst seks måneder og høyst tolv måneder etter prøvetakingsdatoen nevnt i punkt i),
- dyr som viser kliniske tegn på infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis, for eksempel aborter, har gjennomgått undersøkelser med negativt resultat,
- alt storfe og alle sauer eller geiter som er tatt inn i anlegget etter påbegynnelsen av prøvetakingen nevnt i bokstav c) i), kommer fra anlegg som er frie for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis uten vaksinasjon, eller anlegg som er frie for infeksjon med vaksinasjon, og dyrene er ikke blitt vaksinert mot infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis de siste tre årene, og
- kommer fra en medlemsstat eller en sone som er fri for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis i den aktuelle dyrepopulasjonen,
- er ukastrert storfe som er eldre enn tolv måneder eller ukastrerte sauer eller geiter som er eldre enn seks måneder, og har testet negativt på en serologisk test utført på en prøve som er tatt
- i løpet av de siste 30 dagene før de ble tatt inn i anlegget, eller
- i løpet av de første 30 dagene etter at de ble tatt inn, forutsatt at de er blitt holdt isolert i denne perioden, eller
- er hunndyr som har født, og som er holdt isolert etter at de ble tatt inn i anlegget fram til de har testet negativt på en serologisk test utført på en prøve som er tatt minst 30 dager etter nedkomst, og
- alt avlsmateriale fra storfe, sau og geit som er tatt inn i eller brukt i anlegget etter påbegynnelsen av prøvetakingen nevnt i bokstav c) i), kommer fra
- anlegg som er frie for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis uten vaksinasjon, eller
- godkjente anlegg for avlsmateriale.
VEDLEGG V SYKDOMSSPESIFIKKE KRAV FOR TILDELING OG OPPRETTHOLDELSE AV SYKDOMSFRI STATUS I MEDLEMSSTATER OG SONER
DEL I INFEKSJON MED RABIESVIRUS
KAPITTEL 1
Tekniske krav til vaksinasjon mot rabies
Avsnitt 1
Vaksinasjon av holdte dyr
I forbindelse med utryddelsesprogrammer for infeksjon med rabiesvirus (RABV) skal bare identifiserte kjæledyr vaksineres mot rabies, og vaksinasjonen skal oppfylle kravene fastsatt i vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 576/2013. VEDLEGG VI SÆRLIGE KRAV MED HENSYN TIL SYKDOMMER HOS AKVATISKE DYR
DEL I RISIKOBASERT OVERVÅKING
KAPITTEL 1
Minstekrav til risikobasert overvåking i visse godkjente akvakulturanlegg
1.Generell framgangsmåte1.1.1.2.1.3.1.4.Risikobasert helseovervåking som omfatter helsebesøk og eventuell prøvetaking, skal benyttes i visse godkjente akvakulturanlegg og i visse godkjente grupper av akvakulturanlegg på en måte som er tilpasset produksjonens art, med det formål å påvise- økt dødelighet,
- listeførte sykdommer,
- nye sykdommer.