Kapittel 1. Store risikoer
§ 1Store risikoer
Med «store risikoer» menes risikoer i tilknytning til næringsvirksomhet i følgende forsikringsklasser etter finansforetaksforskriften § 2-12:- forsikringsklasse 4, 5, 6, 7, 11 og 12
- forsikringsklasse 14 og 15 når forsikringstakeren utøver handels- eller industrivirksomhet eller et fritt yrke og risikoen gjelder denne virksomheten
- forsikringsklasse 3, 8, 9, 10, 13 og 16 når forsikringstakeren oppfyller minst to av følgende vilkår:
- eiendeler ifølge siste balanse på et beløp i norske kroner som svarer til mer enn 6 600 000 euro
- salgsinntekter ifølge siste årsregnskap på et beløp i norske kroner som svarer til mer enn 13 600 000 euro
- et gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret på mer enn 250.
For forsikring tegnet av foretak som inngår i konsern (foretaksgruppe) som det utarbeides konsolidert regnskap for etter direktiv 2013/34/EU, skal vilkårene i første ledd bokstav c anvendes på grunnlag av det konsoliderte regnskapet.Endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022). Kapittel 2. Annen forsikring enn livsforsikring
§ 2Standardisert informasjonsdokument
Et standardisert informasjonsdokument etter forsikringsavtaleloven § 1C-3 skal være et kort og selvstendig dokument. Det skal være utformet slik at det er klart, lett å lese og med leservennlig skriftstørrelse, og det skal være like forståelig i svart-hvitt som i farger. Det skal være nøyaktig og ikke villedende. Dokumentet skal inneholde tittelen «dokument med opplysninger om forsikringsproduktet» øverst på første side. Dokumentet skal også inneholde informasjon om at fullstendige opplysninger om produktet finnes i andre dokumenter.EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13ea (gjennomføringsforordning (EU) 2017/1469) om fastsettelse av et standardisert presentasjonsformat for dokumentet med opplysninger om forsikringsproduktet gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg IX, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 3Informasjon om forsikringspremien ved fornyelse
Ved fornyelse av forsikringsavtaler som er omfattet av forsikringsavtalelovens tredje del, og som ikke er knyttet til næringsvirksomhet, skal kunden på forsiden av premievarselet få opplysning om den totale forsikringspremien i forrige avtaleperiode og ny total forsikringspremie.I premievarselet skal også forrige og ny forsikringspremie spesifiseres for hver dekning. Kapittel 3. Livsforsikring
§ 6Alminnelig informasjonsplikt
For avtaler om livsforsikring skal opplysninger til kunden som nevnt i forsikringsavtaleloven § 1C-9 også omfatte følgende opplysninger:- hvilke ytelser avtalen omfatter, vilkårene som må være oppfylt for at ytelsene skal komme til utbetaling, samt i hvilket omfang og på hvilken måte størrelsen eller reglene for fastsettelse av størrelsen av ytelsene eller avkastning mv. er kontraktsfestet
- hvilke rettigheter forsikringstakeren har til å endre avtalens innhold i forsikringstiden, herunder når og hvordan forsikringstakeren kan bruke rettigheten
- betingelser for innbetaling av premier, herunder spesielt årlige premiebeløp, hvor lenge premien skal betales, antall innbetalinger, hvordan en eventuell avtalt indeksregulering av premien eller ytelsen påvirker premiens og ytelsens størrelse, og opplysninger om følgene av at premieinnbetalingen misligholdes
- premiens størrelse for de enkelte ytelser, både for hovedytelser og tilleggsytelser
- de forutsetninger om omkostninger og renteinntekter som er lagt til grunn i det beregningsgrunnlaget som anvendes for vedkommende forsikringsavtale når avtalen inneholder en sparedel
- størrelsen på det samlede kontraktsgebyret som er knyttet til inngåelsen av forsikringsavtalen, både som det samlede nominelle beløpet og det neddiskonterte beløpet
- betingelsene for oppsigelse av avtalen og bruk av oppsigelsesrett, herunder betingelser for oppsigelse med sikte på overføring av midler til et annet forsikringsselskap eller en pensjonskasse
- de nærmere vilkårene for beregning og tildeling av overskudd eller opplysninger om at forsikringen ikke gir rett til andel av selskapets overskudd
- hvordan gjenkjøpsverdien og fripoliseverdien beregnes, herunder i hvilken utstrekning de er garantert, betingelser for utbetaling av gjenkjøpsverdi, samt en orientering om nivået gjenkjøpsverdien og fripoliseverdien vil ha de første årene
- hvilke begrensninger som gjelder for innbetalinger til og bruk av premiefond og pensjonsreguleringsfond, og om regler om beregning av avkastningen på slike fond.
I tillegg til opplysningene i første ledd skal det gis generelle opplysninger om skatteregler som gjelder for den aktuelle typen forsikringsavtale. I avtaler om kollektiv forsikring kan forsikringsselskapet unnlate å gi separate opplysninger om premiens størrelse for tilleggsytelser, med mindre forsikringstakeren ber om det.I avtalens løpetid plikter forsikringsdistributøren å opplyse forsikringstakeren om senere endringer i forsikringsvilkårene og de forhold som er omfattet av opplysningspliktene etter forsikringsavtaleloven og denne forskriften, herunder enhver endring i de forhold som er angitt i første ledd nr. 1 til 4 og 7 til 9. Kapittel 4. Angreskjema
§ 12Angreskjema
Ved avtaler der forbrukeren har angrerett i medhold av forsikringsavtaleloven, skal forbrukeren motta standardisert skjema for bruk av angrerett ved salg av finansielle tjenester (angreskjema for finansielle tjenester). Kapittel 5. Særlige regler om rettshjelpsforsikring
Kapitlet tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002.§ 13Særlige regler om rettshjelpsforsikring
For rettshjelpforsikring som tegnes i selskaper som har hovedsete i en EØS-stat, skal rettshjelp dekkes ved en separat avtale, atskilt fra avtalen for andre forsikringsklasser, eller ved en separat del av en enkeltpolise, der rettshjelpsdekningens omfang angis.Foretak som er etablert i Norge, skal i avtalen gi den forsikrede rett til å overlate ivaretakelsen av sine interesser til en advokat etter eget valg fra det tidspunktet den forsikrede har rett til å kreve forsikringsgiverens mellomkomst ifølge avtalen. Med advokat menes enhver person som har rett til å yte rettshjelp etter artikkel 1 i rådsdirektiv 77/249/EØF, med tilføyelser i EØS-avtalens vedlegg VII. I den utstrekning andre enn advokater har adgang til å yte rettshjelp som omfattes av forsikringen, likestilles disse i denne sammenheng med advokater.Hvis det oppstår en interessekonflikt mellom forsikringstakeren og forsikringsgiveren, eller det er uenighet om hvordan tvisten skal bilegges, skal rettshjelpsforsikreren, eller eventuelt kontoret som behandler skadeoppgjør, underrette den forsikrede om retten til å bruke egen advokat, jf. annet ledd, og om retten til nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 22-2.Med rettshjelpsforsikring menes en forsikring som består i, mot betaling av en premie, å bære kostnadene ved rettergang og yte andre tjenester som er direkte knyttet til forsikringsdekningen, særlig med henblikk på- å sikre erstatning for skade påført den forsikrede, ved forlik eller ved sivil sak eller straffesak
- å forsvare eller representere den forsikrede i en sivil sak, straffesak, forvaltningssak eller annen saksbehandling eller ved eventuelle erstatningskrav som blir reist mot den forsikrede.
Tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025). Kapittel 6. Hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i
Kapitlet tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002.§ 15Hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i
Når forsikringssummen i en avtale er uttrykt i en bestemt valuta, skal forsikringsgiveren innfri sine forpliktelser i denne valutaen.Når forsikringssummen i en avtale ikke er uttrykt i en valuta, skal forsikringsgiveren innfri sine forpliktelser i valutaen i den staten der risikoen består. Forsikringsgiveren kan likevel velge den valutaen som premien er uttrykt i, dersom det finnes en rimelig begrunnelse for et slikt valg. Dette kan være tilfelle dersom det allerede når avtalen inngås, virker sannsynlig at en skade vil bli betalt i premievalutaen og ikke i valutaen i den staten der risikoen består.Forsikringsgiveren kan gå ut fra at den valutaen som forsikringssummen skal betales i, vil være enten den som erfaringsmessig brukes, eller, i mangel av slik erfaring, valutaen i den staten der vedkommende er etablert:- for avtaler som dekker risikoer i klasse 4, 5, 6, 7, 11, 12 og 13 (bare produktansvar) i vedlegg I til direktiv 2009/138/EF
- for avtaler som dekker risikoer i andre klasser når forsikringssummen etter risikoens art skal betales i en annen valuta enn den som ville følge av ovennevnte regler.
Når en skade er meldt til forsikringsgiveren og skal dekkes i en bestemt valuta som ikke er den som følger av første til tredje ledd, skal forsikringsgiverens forpliktelser dekkes i denne valutaen, særlig når den valutaen som erstatningen skal utbetales i, er fastsatt ved rettsavgjørelse eller ved avtale mellom forsikringsgiveren og den sikrede.Når en skade takseres i en valuta som er kjent av forsikringsgiveren på forhånd, men som er forskjellig fra den som følger av reglene foran, kan forsikringsgiverne dekke sine forpliktelser i denne valutaen.Tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022). Kapittel 7. Klagebehandling og tilsyn
Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre forskrifter