§ 1Virkeområde
Forskriften gjelder virksomheten ved Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Forskriften utfyller reglene i finnmarksloven kapittel 5. § 2Det overordnede, administrative ansvaret
Domstoladministrasjonen har det overordnede, administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.Finnmarkskommisjonen kan ikke instrueres om utførelsen av utredningsarbeidet, herunder om avgrensningen av utredningsfeltene og rekkefølgen for behandlingen av feltene. § 3Sekretariat
Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal ha sekretariater som kan håndtere henvendelser fra publikum, føre journal og arkiv og utføre andre administrative oppgaver og støttefunksjoner. Domstoladministrasjonen fastsetter den nærmere organiseringen av sekretariatene. § 4Kommisjonens medlemmer og personale
Finnmarkskommisjonens medlemmer utnevnes som tjenestemenn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.Domstolloven § 63a gjelder tilsvarende for den som utfører arbeid for Finnmarkskommisjonen.Til Finnmarkskommisjonen kan det knyttes sakkyndige på forskjellige områder for å bistå kommisjonen i utredningsarbeidet generelt eller i utredningen av enkeltspørsmål.Endret ved forskrift 12 april 2013 nr. 360. § 4aOppnevning av utmarksdomstolens medlemmer
Utmarksdomstolens medlemmer konstitueres som embetsmenn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 3 nr. 1 bokstav a.Domstoladministrasjonen kunngjør konstitusjonene. Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling. Domstolloven § 55a til § 55c gjelder så langt det passer. Innstillingen skal første gang omfatte alle medlemmene av utmarksdomstolen samt varamedlemmene.Innstillingsrådet skal gi Sametinget, Finnmark fylkeskommune og ulike brukerrepresentanter anledning til å uttale seg om sammensetningen før innstilling avgis. Innstillingsrådets primære innstilling kan ikke fravikes uten at departementet har rådført seg med Sametinget og Finnmark fylkeskommune.Tilføyd ved forskrift 12 april 2013 nr. 360. § 5Interne rettighetsspørsmål innen reindriften
Finnmarkskommisjonen skal bare utrede interne rettighetsspørsmål innen reindriften om reindriftsrett og tilknyttede rettigheter dersom noen med rettslig interesse i en avklaring av spørsmålet krever det. § 6Tana og Neiden
Finnmarkskommisjonen skal ikke utrede rettigheter til fisket i Tana- og Neidenvassdragene. § 7Behandlingen av utskutte rettighetsspørsmål
Kommisjonen kan utrede rettighetsspørsmål som den etter finnmarksloven § 30 tredje ledd har unnlatt å utrede, dersom en av partene begjærer det, det har stor betydning for parten at spørsmålet utredes av kommisjonen, og det kan skje uten vesentlig forsinkelse for utredningen av andre felt.I tillegg til i rettighetsspørsmål som kommisjonen har utredet i rapporten for vedkommende felt, jf. finnmarksloven § 35, kan kommisjonen mekle i rettighetsspørsmål som den har unnlatt å utrede. § 8Bevissikring
Finnmarkskommisjonen kan innhente forklaringer, dokumenter og annet materiale samt foreta undersøkelser og utredninger m.m. om faktiske og rettslige forhold uavhengig av avgrensningen og rekkefølgen av utredningsfeltene dersom det er ønskelig for å hindre at bevis går tapt. § 9Dekning av særlige utgifter
Merknader til forskriften
Forskriften om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark vil utfylle bestemmelsene i finnmarksloven kapittel 5 om kommisjonen og domstolen. Når det gjelder saksbehandling og prosessuelle spørsmål, åpner loven i liten grad for utfyllende forskrifter. Til § 1 Virkeområde
Første punktum klargjør at forskriften gjelder Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Annet punktum skal i første rekke minne leseren om at forskriften ikke utgjør et selvstendig regelsett som kan leses uavhengig av lovens bestemmelser. For eksempel er grunnlaget for kommisjonens kartlegging fastsatt i loven.
Kommisjonens mandat er i henhold til finnmarksloven § 29, jf. § 5, å kartlegge bestående kollektive og private bruks- og eierrettigheter på den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF 1. juli 2006. Kartleggingen skal skje på grunnlag av «gjeldende nasjonal rett». Om denne formuleringen uttalte Justiskomiteens flertall, jf. Innst.O.nr.80 (2004–2005) side 18-19: «... Flertallet har vurdert å presisere i lovteksten at kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende norsk rett, men har i stedet valgt formuleringen «gjeldende nasjonal rett» for bedre å få frem at også samiske sedvaner og rettsoppfatninger skal hensyntas. Folkerettslige kilder vil være relevante i den utstrekning de omfattes av det alminnelige presumsjonsprinsippet. ...»