Til første ledd – oppbevaring, håndtering og transport av smittefarlig avfall slik at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitteOppbevaring og håndtering av smittefarlig avfall i helsetjenesten og dyrehelsetjenestenTransport av smittefarlig avfallHåndtering av smittefarlig avfall hos behandlingsanleggTil tredje ledd – behandling av smittefarlig avfall slik at det ikke lenger er smittefarligBehandling av smittefarlig avfall i helsetjenesten og dyrehelsetjenestenBehandling av smittefarlig avfall hos behandlingsanleggDet er ledelsen ved virksomheten som har det overordnede ansvaret for at forskriftens krav overholdes. Ledelsen har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at helsepersonell/dyrehelsepersonell kan utføre sine oppgaver i samsvar med forskriftens krav.
Ledelsen ved virksomheten bør sørge for at det utarbeides prosedyrebeskrivelser for hva som skal regnes som smittefarlig avfall og hvordan avfallet skal håndteres i virksomheten. Det bør fremgå av prosedyrene hvem som skal foreta risikovurderingen når det er tvil om avfallet er smittefarlig, hvem som har ansvaret for å oppdatere prosedyrene, og hvordan avvik blir rettet opp. Prosedyrene bør være lett tilgjengelige for personalet. Prosedyrene bør inngå som en del av virksomhetens internkontrollsystem.
Helsetjenestens internkontroll er regulert i forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Helseinstitusjoner som omfattes av forskrift 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten, skal ha skriftlige rutiner for håndtering av avfall og intern transport av smittefarlig materiale som en del av sitt infeksjonskontrollprogram, jf. forskriftens kapittel 2. Infeksjonskontrollprogrammet inngår som en del av internkontrollsystemet ved institusjonen. Når det gjelder smittefarlig avfall som kan forurense det ytre miljøet, skal virksomhetens internkontroll oppfylle kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Virksomheter skal iverksette tiltak for å verne personellet mot skader ved eksponering for biologiske faktorer, i tråd med de krav som følger av forskrift 19. desember 1997 nr. 1322 om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer). Ambulerende dyrehelsepersonell bør gi dyreeiere råd om forsvarlig håndtering av smittefarlig avfall. Tilsvarende bør helsepersonell som yter helsehjelp i pasientens hjem, gi pasienten råd om forsvarlig håndtering av smittefarlig avfall.
Bestemmelsen innebærer en plikt til å hindre fare for forurensing og spredning av smitte gjennom forsvarlig håndtering mv. av avfallet. Plikt til å hindre andre negative virkninger forbundet med avfallet, for eksempel stikk- og kuttskader, kan følge av annet regelverk. Et eksempel er lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 3, som krever at alle som behandler produkter skal forebygge at produktet medfører helseskade, miljøforstyrrelse, forurensning, støy og lignende, og begrense slike virkninger. Smittefarlig avfall bør samles opp i støtsikre og fukttette beholdere. Beholderne bør være av et materiale og utformes slik at avrenning er forhindret ved oppbevaring og videre transport helt frem til behandlingsanlegget.
Når smittefarlig avfall oppstår utenfor virksomhetens lokaler, for eksempel i forbindelse med ambulerende veterinær- og legevaktvirksomhet eller i hjemmesykepleien, bør personellet ha en beholder, som beskrevet ovenfor, til oppsamling av smittefarlig avfall.
Lokaler som brukes til midlertidig oppbevaring av smittefarlig avfall bør holdes ryddig og rent og om nødvendig desinfiseres. Oppbevaringsplassen bør være sikret slik at uvedkommende mennesker eller dyr ikke har tilgang.
Transport av smittefarlig avfall omfattes av forskrift 11. november 2002 nr. 1264 om transport av farlig gods på veg og jernbane. Denne administreres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Forskriften stiller blant annet krav til emballasje, godkjent tank, merking, samemballering og transportdokument. Dersom transporten overstiger 500 kg netto farlig gods, gjelder også krav om at fører skal ha ADR-kompetansebevis når dette kreves i ADR (ADR og RID er europeiske overenskomster for transport av farlig gods på henholdsvis veg og jernbane). Forskriften krever at enhver som har befatning med transport av farlig gods plikter å vise forsiktighet og opptre på en slik måte at det ikke oppstår fare for skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier (§ 2-2). Ifølge samme bestemmelse skal man under transporten ta de nødvendige forholdsregler slik at transporten kan foregå og godset avleveres på en sikker og forsvarlig måte. Smittefarlig avfall som har ankommet behandlingsanlegget, bør så snart som mulig mates inn i anlegget. Mellomlagring av smittefarlig avfall på behandlingsanlegget bør normalt ikke forekomme. Dersom dette unntaksvis må skje, skal mellomlagringen skje uten risiko for økt smittefare og skal være så kortvarig som mulig.
Smittefarlig avfall fra egen virksomhet skal så tidlig som mulig behandles slik at det ikke lenger er smittefarlig. Dette kan gjøres ved for eksempel desinfeksjon eller autoklavering. Den metoden som benyttes bør være validert. Eventuell forbehandling, for eksempel kverning for å redusere volumet og derved forenkle behandlingen av eget avfall, må ikke medføre fare for smittespredning.
Behandling av smittefarlig avfall fra andre virksomheter, ved blant annet autoklavering eller desinfeksjon, krever særskilt tillatelse.
Når avfallet ikke lenger er smittefarlig vil forskriftens regler ikke komme til anvendelse.
Det vises til merknadene til § 4 første ledd vedrørende behandlingsanlegg.