1.Generelt1.11.22.Inspeksjon, kontroll og oppfølging m.m.2.1Inspeksjoner2.1.12.1.22.1.32.1.42.2Kontroll2.2.12.2.22.2.32.2.42.2.52.2.62.2.72.2.82.3Inspeksjon og kontroll med flyplasstekniske anlegg og utstyr2.3.12.3.22.3.32.3.42.4Tilsyn og kontroll med forsynings- og distribusjonsanlegg2.4.12.4.22.4.32.4.42.4.52.4.62.4.72.4.82.5Tilsyn med manøver- og overvåkingsutstyr2.5.12.5.22.5.32.5.42.5.52.5.62.6Oppfølging2.6.12.6.22.6.33.Vedlikehold3.1Generelt3.1.13.1.23.1.33.1.44.Lysanleggenes brukbarhet4.1Generelt4.1.14.1.24.1.34.1.44.1.5Forskrift om elektrotjeneste inneholder formuleringer som tilsier utøvelse av skjønn. Eksempler på slikt skjønn er formuleringer som «trygt og sikkert» og «tilstrekkelig». Skjønnet må både utøves av den som skal etterleve forskriften og av luftfartsmyndigheten som skal føre tilsyn med at forskriften blir etterlevd. Dersom det oppstår uenighet er det den myndighet som har fastsatt forskriftene, dvs. Luftfartstilsynet, som avgjør skjønnsutøvelsen.
Nedenstående veiledning skal gi flyplassoperatøren tilstrekkelig informasjon for en tilfredsstillende praktisering av forskriften. Veiledningen angir det sikkerhetsnivå Luftfartstilsynet vil legge til grunn for sin skjønnsutøvelse. Den angir således en akseptabel minstestandard som flyplassoperatøren kan legge til grunn for sin etterlevelse av forskriften.
Krav til inspeksjon av lysanlegg relatert til flyplass og type trafikk fremgår av BSL E 4-3 § 6. Generelt inspiseres lysanleggene så ofte som trafikken og utstyrets tilstand tilsier, dog minimum før første flyging i mørke finner sted til eller fra flyplassen. For flyplasser der det er lenge mellom hver mørkeflyging bør lysanleggene inspiseres minimum hvert fjerde døgn. Utover de inspeksjonene som fremgår av BSL E 4-3 § 6, inspiseres ved/etter forhold som kan ha påvirket utstyret, som uvær, brøyting eller start/landing av store luftfartøyer. En inspeksjon kan anses dekket ved tilbakemelding fra personell i plasstjenesten, flygere eller andre kvalifiserte informanter. Anses mottatte tilbakemelding ikke betryggende eller tilstrekkelige, kompletteres med «på-stedet-kontroll», eventuelt kontrollflyging.
Overvåking av flyplassens omgivelser for å oppdage farlige eller villedende lys, eller markante lys som er blitt borte, gjennomføres minimum månedlig. I tillegg gjennomføres slik overvåking dersom forholdene tilsier det, for eksempel ved bygge- eller anleggsarbeider eller andre forhold som medfører spesiell belysning.
Som flyplassens omgivelser regnes alle områdene som omfattes av flyplassens hinderflater samt inn- og utflygingstraseer, spesielt dersom disse har ledelys. Dessuten følgende områder, jf. BSL E 3-2:- Instrumentrullebaner med kodetall 4: Innenfor 750 m på hver side av rullebanens forlengede senterlinje og ut til 4500 m fra terskel.
- Instrumentrullebaner med kodetall 2 og 3: Innenfor 750 m på hver side av rullebanens forlengede senterlinje og ut til 3000 m fra terskel.
Oppmerksomheten rettes spesielt mot:- veier, havneområder, jernbanestasjoner og andre samferdselsanlegg,
- skip og andre flytende innretninger,
- bensinstasjoner, kjøpesentra og andre godt opplyste områder,
- områder med anleggs- og byggarbeider,
- sirkus, tivoli og lignende (spesiell oppmerksomhet på laserlys),
- master med varsellys.
Farlige eller villedende lys skal fjernes eller endres, jf. BSL E 4-3 § 8 første ledd. Se også pkt. 4.1.6 nedenfor. For store flyplasser gjelder BSL E 3-2. Laserlys kan være særlig farlige fordi det kan ødelegge flygerens syn. Informasjon om laserlys finnes i ICAO Manual on Laser Emitters and Flight Safety.
For effektivt å kunne kontrollere lys utenfor flyplassens område, bør de aktuelle områdene være regulert i kommuneplan eller reguleringsplan, eller det bør på annen måte være inngått avtaler med berørte grunneiere. Dersom lys, som vurderes som farlige eller villedende, ikke kan fjernes eller endres, skal forholdet rapporteres til Luftfartstilsynet, og om nødvendig skal lufttrafikken stoppes eller begrenses, jf. BSL E 4-1 § 4 fjerde ledd bokstav a) og femte ledd. I alle tilfeller skal forholdet gjøres kjent for flyplassens brukere, jf. BSL E 4-3 § 9 og BSL E 4-1 § 4 fjerde ledd bokstav b. Se også pkt. 2.1.4 ovenfor. Innflygings- og banelysene ved flyplasser med lufttrafikktjeneste kontrolleres med betryggende korte intervaller for å sikre at lysanleggene danner forutsatt lysbillede, dvs: fungerer som forutsatt, er korrekt innstilt og fri for forurensninger, avsetninger eller fremmedelementer som kan hindre eller skjerme lysfunksjonen. Kontroll som betinger åpning av utstyr/tilgang til elektriske komponenter, forutsetter minimum at utøveren er instruert.
Kontroll foretas så ofte anleggenes standard og stedlige forhold tilsier, dog:| * Innflygingslys | minimum vinkelkontroll vår og høst, årlig full kontroll. |
| * Rullebanekantlys | minimum hvert år. |
| * Terskel- og baneendelys | minimum 2 ganger pr. måned vinkelkontroll, årlig full kontroll. |
| * Nedfelte lys | minimum 2 ganger pr. uke prismerens/-kontroll, årlig full kontroll. |
| * Visuelt glidebaneanlegg | minimum 2 ganger pr. måned vinkelkontroll, årlig full kontroll. |
| * Taksebanekantlys | minimum hvert år. |
| * Skiltbelysning | minimum hvert år. |
Kontrollen vil normalt innbefatte noen grad av demontering for service; rengjøring, justering, utskifting til ny/overhalt del eller enhet.
Krav til farge, lysutbytte, åpnings-/utstrålingsvinkler etc. fremgår av Annex 14, Appendix 1 og 2.
For kontrollene utarbeides et system som angir tidspunkter/intervaller for kontrollene. Dette knyttes opp mot beskrivelser (også leverandørens) av hver enhets/hver type enheters oppbygging/funksjon, omfang av kontroll og test, prosedyre for test, vedlikehold og justeringer, inkludert skifting av lamper og annet forbruksmateriell, oversikt over nødvendig verktøy, hjelpemidler og type reservedeler, samt registrering av utskiftingers omfang, tidspunkt og innskiftede forbruksmateriells forventbare levetid.
Kontrollen omfatter, utover å sikre at utstyret fungerer, at glass/linser/prismer er rene og kondensfrie og at innstillingsvinkler er korrekt, også inspeksjon av omgivelser, samt av montasje/innfesting og beskyttelse mot påvirking fra vær, dyr og vandaler.
Dessuten vurdering av kabler, kabelføringer og utstyrets generelle tilstand, med tanke på forventbar varig funksjon samt drifts- og personsikkerhet.
Kontroll og justering skal utføres iht. utstyrets manualer, om nødvendig supplert med lokale instrukser/beskrivelser.
For lavintensitets lysanlegg og ikke separat beskrevne anlegg, hvor ikke hyppigere eller mer omfattende på-stedet-kontroller er beskrevet for den enkelte type/gruppe utstyr, utføres kontroll som beskrevet ovenfor så ofte utstyrets standard og stedlige forhold tilsier, dog minimum årlig.
I den utstrekning det er relevant må også, ved enheter hvor flere lamper inngår og- hvor disse skal lyse samtidig, kontrolleres at så er tilfelle,
- hvor ny skal kople inn ved feil, kontrolleres at skifteautomatikken fungerer, og at fungerende reservelampe(r) er på plass, samt at eventuell innebygget feil-/tilstandsvarsling fungerer.
For innflygingslys, innflygingsledelys, sirklingslys og hinderlys (faste og blinkende) kontrolleres minst en gang pr. uke at lysanleggene fungerer som forutsatt, er tilsynelatende korrekt innstilt og fri for avsetninger eller fremmedelementer som kan virke hindrende eller skjermer for lysfunksjonen.
Kontrollen kan anses dekket ved tilbakemelding fra personell i plasstjenesten, flygere eller andre kvalifiserte informanter. Anses mottatte tilbakemelding ikke betryggende eller tilstrekkelige, kompletteres med ved på-stedet-kontroll, eventuelt kontrollflyging.
På-stedet-kontroll foretas så ofte som forholdene tilsier, og avhengig av anleggenes standard og stedlige forhold, dog minimum hver tredje måned, samt når ukentlige kontroller ikke med sikkerhet bekrefter at utstyret fungerer som forutsatt.
Intervaller for faste på-stedet-kontroll av spesielt utilgjengelig plassert utstyr kan ytterligere forlenges dersom det godtgjøres at utførelse, montasje, dubleringer, serviceomfang og/eller andre forhold ved den enkelte enhet gjør dette forsvarlig.
Beslutning om kontrollflyging baseres på grad av usikkerhet og hvor mye et lysanlegg har vært ute av stilling.
Visuelt glidebaneanlegg skal alltid kontrollflys dersom et anlegg har vært ute av stilling pga. fysisk påkjenning, for eksempel brøyting. Som anlegg regnes tre eller fire enheter i et APAPI-anlegg, begge enheter i et APAPI-anlegg og en enhet i et PLASI-anlegg. Dersom bare en eller to enheter i et PAPI-anlegg eller en enhet i et APAPI – anlegg har vært ute av stilling, kan anlegget settes i drift etter bakkekontroll av enhetene og kontrollflyging utsettes inntil en måned.
På-stedet-måling av egenskapene, spesielt for presisjonsrullebaner i kategori II og III, bør utføres ved hjelp av mobilt måleutstyr med tilstrekkelig nøyaktighet til å analysere data for hver enkelt enhet. Hyppigheten av slike målinger bør under ingen omstendigheter bli lavere enn to ganger årlig for nedfelte armaturer og en gang årlig for andre.
Signallampe i kontrolltårn kontrolleres ukentlig.
Utstyret vil primært være:- konstantstrømregulatorer for banetilknyttede lysanlegg,
- variacer og andre regulertransformatorer,
- skilletransformatorer for seriekretser,
- kabelanlegg og føringsveier, inkludert kummer.
Konstantstrømregulatorer inspiseres ukentlig, og fagkyndig kontroll foretas månedlig.
Inspiseres med tanke på lukt, lyd, temperatur, lekkasje og andre indikasjoner på feil under utvikling.
Kontroll i henhold til leverandørens retningslinjer/manualer:- Regulerings-/styre-/betjeningsanlegget testes.
- Kontroll av funksjon/strøm på de ulike trinn, ev. korrigering.
- Belastning/trinn registreres.
Variacer og andre regulertransformatorer kontrolleres som under 2.3.1 så langt det kan tillempes.
Skilletransformatorer for seriekretser, plassert i kum, inspiseres for ytre tegn på skade/overlast årlig .
Kabel og kabelarbeider, samt føringsveier, minimum årlig:- inspiseres for tildekking på kabelbroer og andre tracéer som betinger lufting (lastførende kabler skal ikke være forlagt direkte på gulv, og ikke inntil hverandre),
- inspiseres for tegn på ytre påvirkning/skade i utsatte områder,
- inspiseres for varmgang i tilkoplinger,
- inspeksjon og rengjøring av trafo- og tilkoplingskummer.
Flyplassens lysanlegg og installasjoner omfatter alt etter det punkt energileverandør betegner som leveringspunkt. Hvor energileverandør avregner høyspent, men besørger fremføring til og nedtransformering på flyplassen, må sikres avtale om at leverandøren foretar nødvendig tilsyn, kontroll og vedlikehold av linje, transformator og bryteranlegg.
Intern distribusjon omfatter koplings-/fordelingsanlegg og underfordelinger, med distribusjonskabling til de enkelte fordelinger og anlegg, som lys- og varmefordelinger, konstantstrømregulatorer med mer.
Inspiseres med tanke på lukt, lyd og andre indikasjoner på feil under utvikling ukentlig.
Innkommende spenning, og fasespenning mot jord, registreres månedlig.
Isolasjonsnivå kontrolleres årlig.
Det utarbeides gjennomføringsplan for tiltrekkingskontroll (ev. termofotografering under belastning) av lastforbindelser (skinne-, rekkeklemme-, apparat- og batteritilkoplinger) med tanke på metallflyt/oksidasjon/varmgang. Fremdrift/konklusjoner loggføres.
Reservekraftaggregat, med tilhørende start-/overvåkingssystem, inspiseres og kontrolleres, og eventuelt startes/kjøres, med betryggende hyppighet, vanligvis ukentlig.
Start med lastovertak foretas minimum månedlig. | Anm. 1: | Kontroll/aggregatdrift i samkjøring mot matende nett må bare gjøres etter avtale, og under kontakt med netteier (som kun unntaksvis er energileverandøren). |
| Anm. 2: | Før slik kjøring må det avklares at aggregatet og koplingsutrustningen om nødvendig vil beherske de kortslutningsytelser matende nett kan levere. |
| Anm. 3: | Det må avklares at kopling av flyplassens ordinære fullastuttak ikke kan/vil forårsake sjenerende forstyrrelser på matende nett. |
| Anm. 4: | Kontroll/prøvekjøring utføres i henhold til aggregatprodusentens/-leverandørens anvisning, basert på:
1) utkopling av matende nett slik at aggregat starter opp og kopler seg inn automatisk, dersom lastkjøring skal foretas,
2) betjeningsstart av aggregater for kjøring uten lastovertak. |
Dersom reservekraft leveres av flere parallelt arbeidende aggregater, med innfasingsautomatikk, må testprosedyrer basert på (ukontrollert) nettutfall utarbeides, også for å garantere innkoplingstid for påkrevde lys-, navigasjons-, kommunikasjons- og varslingsanlegg.
Automatisk frakopling/prioritering, for begrensing av effektuttak fra nødstrømsaggregat, prøves sammen med lastkjøring av aggregatet(ene).
Automatisk omkopling mellom ordinær kraftforsyning og annen alternativ forsyning (reservelinje, dublert utrustning og tilsvarende) prøves og kontrolleres minimum månedlig.
Innkoblingstiden måles fra utkobling av matende nett og til aktuelle lysenheter lyser med foreskrevet minimumsintensitet.
Stabilspenningsaggregat (UPS) er primært en utjamningsenhet som skal sikre stabil spenning til følsomt utstyr, uavhengig av variasjoner, blink og kortere utfall av matende forsyning.
Kjøle-/vifteanlegg/filtre kontrolleres for funksjon.
Normalbelastning registreres.
Batteri testes for kapasitet minimum årlig.
Like- og vekselrettere, i alle kombinasjoner og utførelser, for levering av like- eller vekselstrøm av variabel spenning og/eller frekvens, ofte kombinert med batteribank, som UPS.
Inspeksjon og kontroll utføres som for UPS så langt det kan tillempes.
Batteribanker og startbatterier for reservekraftaggregater, annet nødutstyr og utrykningskjøretøyer kontrolleres for ladespenning ukentlig.
Kontroll av ladetilstand, syrevekt og syrenivå foretas månedlig, så langt batteritype tillater.
Kapasitetstest minimum før hver vintersesong.
Transformatorer til andre spenninger inspiseres ukentlig for lukt, lyd, lekkasje eller andre indikasjoner på feil under utvikling.
Kjøling, filtertilstand kontrolleres månedlig.
Belastning registreres.
Strømforsyninger for manøver- og overvåkingssystemer kontrolleres med hensyn på batteritilstand, spenning og lading minimum månedlig, og det foretas belastnings-/kapasitetstest minimum årlig.
Like- og vekselrettere som inngår i strømforsyninger kontrolleres med tanke på renhold/filtertilstand/uhindret kjøleluftsirkulasjon, samt yteevne/belastning minimum månedlig.
På flyplass med høyintensive lys skal utgående spenning og/eller strømstyrke i forhold til innstilt intensitetsgrad (fra lufttrafikktjenestens posisjon) kontrolleres minimum en gang pr. måned.
Omfattende elektroniske manøver- og overvåkingssystemer funksjonsprøves, utover fullstendig utprøving av berørte seksjoner etter inngrep som utskiftinger, utvidelser og omgjøringer, minimum en gang pr. år ved å mate inn samtlige typer manøver- og overvåkingssignaler, samt ved simulering av kritiske feil/tilstander (fysisk påvirking av detektorer og andre meldeenheter, og konstatering av aktivering/utløsing av tilhørende reaksjoner).
Kabler som inngår i overvåkingssystem isolasjonsprøves minimum årlig.
Manøver- og overvåkingssystemenes øvrige komponenter, som releer og indikerings-/betjeningstablåer, funksjonsprøves minimum hvert annet år.
Det skal føres logg over inspeksjoner og kontroller og tiltak i den forbindelse, jf. BSL E 4-3 § 5 annet ledd. I dette inngår registrering av feil og mangler samt utførte utbedringer på alle anlegg. Registreringene vil også være til støtte ved langtidsplanlegging for mer omfattende gjennomganger med større utbedringer og utskiftinger. Loggene skal oppbevares minimum 2 år, jf. BSL E 4-3 § 5 annet ledd. Basert på de enkelte anlegg/enheters alder, daglige påvirkning/slitasje samt registerte feil og utbedringer, utarbeides plan for løpende vedlikehold i form av utskifting eller mer omfattende reparasjoner, slik at anlegg og utstyr til enhver tid kan fremstå i forskriftsmessig stand, og at tilfredsstillende funksjon kan påregnes.
Basert på plan for løpende vedlikehold, utarbeidet med støtte fra logger og annen oppfølging av anleggene, samt manualer og annen anleggsdokumentasjon, skal det føres et løpende, forebyggende vedlikehold, med nødvendig utskifting av slitasje- og aldringsutsatt materiell. Det forebyggende vedlikeholdet skal sikre at lysanleggene med nødvendige bakenforliggende forsynings- og fordelingsanlegg til enhver tid tilfredsstiller flyplassens godkjenningsvilkår og slik at pålitelig funksjon sikres, jf. BSL E 4-3 § 5 første ledd bokstav c. Vedlikehold og reparasjon av elektriske anlegg og enheter kan bare foretas av eller under direkte tilsyn av fagkyndig. Utskifting av utbrent lampe eller annen enhet, uten inngripen i elektriske kretser, kan tillates utført av instruert, inspiserende personale dersom nødvendig sikkerhetsutstyr er utdelt og instruksjoner om bruk og faremomenter er gitt.
Omgjøringer av lysanlegg eller lysenheter, som kan endre eller ha innvirkning på utstyrets funksjon, kan ikke foretas uten forhåndsgodkjennelse fra Luftfartstilsynet, jf. BSL E 4-1 § 4 fjerde ledd bokstav a. og godkjenningsvilkårene. Retningslinjer for vedlikehold av lysanlegg finnes i ICAO Doc 9137 – Part 9 – Airport Maintenance Practices.
Kravene, som er satt i BSL E 4-3 kapittel 4 og vedlegg 1, definerer mål for vedlikehold og angir ikke direkte krav til lysanleggenes brukbarhet. Vurdering av om lysanlegg skal settes ut av drift gjøres av flyplassjefen, i samarbeide med lufttrafikktjenesten og om mulig med flyplassens brukere. For store flyplasser skal det utarbeides klare kriteria for når lysanleggene skal settes ut av drift, jf. BSL E 4-3 § 8 annet ledd og § 5 tredje ledd. Kriteriene skal forelegges flytryggingskomiteen, jf. BSL E 4-1 § 5 tredje ledd bokstav d. Flyplassjefen bør dessuten vurdere å delegere myndigheten til å sette anlegg ut av drift til en vakthavende person. Et anlegg som på grunn av avvik eller feil kan mistolkes eller skape tvil, eller som ikke formidler den fulle forventede eller kunngjorte informasjon, skal settes ut av drift, dvs. slås av, jf. BSL E 4-3 § 8 første ledd. Innflygings-, terskel-, banekant-, baneende- og taksebanelysanleggene kan vanligvis anses som fungerende dersom mindre enn ca. 15% av enhetene i det enkelte anlegg må bedømmes som ikke operativt, forutsatt en spredning av de underkjente lysene slik at ingen vesentlige forandringer av anleggenes lysbillede, eller villedende mønstre, har oppstått. Lufttrafikktjenesteenheten skal være varslet, jf. BSL E 4-3 § 5 femte ledd, § 8 første til fjerde ledd og § 9. Utbedring bør ha høy prioritet. For presisjons innflyging og start ved RVR mindre enn 550 m vises til beskrivelser i Annex 14.