Laster dokumentet …
Vedlegg 1) Innhold i banerapport.
Vedlegg 2) Merking av midlertidig flyttet terskel, stengt rullebane og stengt taksebane.
§ 1Formål
§ 2Virkeområde
§ 3Definisjoner
Ferdselsområde (movement area): Den del av flyplassen, som omfatter manøvreringsområdet og oppstillingsplattformer, der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Flyplass (aerodrome): Ethvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Flyplassjef: Den som er ansvarlig for flyplassens utforming og bakketjeneste. Flyplassoperatør (arerodrome operator): Den virksomhet eller person som innehar flyplassens godkjenning. Godkjenningsvilkår: De vilkår Luftfartstilsynet kan stille i en teknisk/operativ godkjenning i henhold til luftfartsloven § 7-11. Luftrutetrafikk: En serie flyginger som har samtlige av følgende kjennetegn: de gjennomføres mot vederlag med luftfartøyer beregnet på transport av passasjerer, frakt og/eller post, slik at det for hver flyging tilbys seter for salg på individuell basis til allmennheten (enten direkte av selskapet eller av dets godkjente agenter), de gjennomføres for å betjene trafikk mellom de samme to eller flere flyplasser, enten: i henhold til offentliggjort rutetabell, eller ved flyginger som er så regelmessige eller hyppige at de åpenbart utgjør en systematisk serie flyginger.
Manøvreringsområde (manoeuvring area): Den del av flyplassen, unntatt oppstillingsplattformer, der luftfartøyer foretar start, landing eller taksing. Oppstillingsplattform (apron): Et nærmere bestemt område på en flyplass på land, avsatt til bruk for luftfartøy som tar om bord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er oppstilt eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på. Plasstjeneste: Tjeneste som skal drifte og vedlikeholde flyplassens ferdselsområde, sikkerhetsområde, hinderfrihet, skilt og merking. Snø (på bakken) (snow (on the ground)): Tørr snø (dry snow): Snø som kan blåses bort når den er løs eller som løses opp etter å ha vært sammenpresset i hånden; egenvekt under 0,35. Våt snø (wet snow): Snø som når den presses sammen i hånden, blir hengende sammen og tar form av – eller er på grensen til å ta form av – en snøball; egenvekt 0,35 eller mer, men under 0,5. Kompakt snø (compacted snow): Snø som er presset sammen til en solid masse og som motstår videre sammenpressing og holder seg sammen eller deler seg i klumper når den tas opp; egenvekt 0,5 og høyere.
Stor flyplass: Flyplass som er godkjent for fly med største tillatte startmasse over 5.700 kg eller som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter.
§ 4Organisering
§ 5Lederens ansvar
utarbeide og vedlikeholde prosedyrer og dokumentasjon som sikrer at flyplassens ferdsels- og sikkerhetsområder til enhver tid tilfredstiller godkjenningsvilkårene og kravene i denne forskrift, kontrollere at prosedyrene blir etterlevd, sikre at alt underlagt personell har tilstrekkelig opplæring og trening til å gjennomføre pålagte oppgaver.
§ 6Inspeksjoner
§ 7Rapportering
§ 8Vedlikehold av ferdselsområdet
§ 9Fornyelse av overflater
overgangshelningen mellom den nye og den gamle overflaten skal være mellom 0,5% og 1,0% for belegg som er inntil 5 cm tykke, ikke over 0,5% for belegg som er tykkere enn 5 cm,
den nye overflaten skal legges slik at luftfartøy som bruker rullebanen i den mest brukte retningen, får helningen nedover, den nye overflaten skal alltid legges i full rullebanebredde før trafikken gjenopptas, før trafikken gjenopptas på en rullebane med ny overflate, skal senterlinjen merkes i samsvar med godkjenningsvilkårene. Dersom terskelen ikke er synlig skal den merkes med en tverrstripe med bredde på minst 3,6 meter. Eventuell midlertidig terskel skal merkes i samsvar med § 15.
§ 10Sikkerhetsområdene
§ 11Hinderfrihet
§ 12Områdene ved installasjoner
§ 13Skilt og merking
§ 14Arbeider på flyplassområdet
§ 15Merking av ferdselsområdet
§ 16Merking av midlertidig flyttet terskel
§ 17Merking av stengt rullebane
§ 18Merking av stengt taksebane
§ 19Merking av ubrukbare områder
§ 20Merking av snødekte områder
§ 21Dispensasjon
§ 22Ikrafttredelse
Vedlegg 1. Utarbeidelse av banerapport
Vedlegget er en del av forskrift om plasstjeneste (BSL E 4-2).
Resultatet av observasjoner og målinger av forholdene på ferdselsområdet skal umiddelbart nedtegnes i en banerapport. Rapporten skal inneholde data i den form, rekkefølge og detalj som angitt i dette vedlegget.
Flyplassens ICAO-indikator (4 bokstaver). Eksempel: ENBR (Bergen lufthavn, Flesland)
Tidspunktet angis som årstall (4 siffer) strek – måned, dag UTC-tid (8 siffer). Eksempel: 2001-11230825. Dersom friksjonsnivå skal måles, angis tidspunktet for påbegynt måling.
Laveste rullebanenummer (2 siffer).
Hver rullebaneretning skal rapporteres med eget rullebanenummer. Uavhengig av hvilken av disse rullebaner som er i bruk, skal banerapporten alltid angi det laveste nummeret.
Dersom ryddet og preparert rullebanelengde er mer enn 10% kortere enn kunngjort startrulledistanse (TORA), skal ny rullebanelengde rapporteres i hele meter.
Dersom ryddet og preparert rullebanebredde er mer enn 10% smalere enn kunngjort bredde, skal ny rullebanebredde rapporteres i hele meter. Redusert rullebanebredde skal alltid være symmetrisk om senterlinjen.
Overflaten på rullebanen beskrives med en kode/tallkode for hver tredjedel av rullebanen sett fra terskel med laveste banenummer. Rubrikken skal alltid fylles ut, og følgende kode/tallkode skal benyttes:
| NIL | – Ren og tørr bane | 5 | – Våt snø |
| 1 | – Fuktig bane | 6 | – Slaps |
| 2 | – Våt bane | 7 | – Is |
| 3 | – Rim (vanligvis mindre enn 1 mm) | 8 | – Kompakt eller fast snødekke |
| 4 | – Tørr snø | 9 | – Frosne hjulspor eller kanter |
Flere tall skal kombineres dersom dette er nødvendig for å beskrive forholdene. Hvis samme del av rullebanen er dekket med flere typer belegg, angis disse i rekkefølge fra overflaten og nedover. Ytterligere beskrivelser angis om nødvendig i rubrikk T.
Følgende kombinasjoner kan brukes:
| – 27 | – 67 | – 579 |
| – 28 | – 68 | – 589 |
| – 29 | – 69 | – 679 |
| – 37 | – 78 | – 689 |
| – 38 | – 79 | – 789 |
| – 39 | – 87 | – 879 |
| – 47 | – 89 | |
| – 48 | – 279 | |
| – 49 | – 379 | |
| – 57 | – 389 | |
| – 58 | – 479 | |
| – 59 | – 489 |
Dersom det rapporteres løs snø og/eller slaps i rubrikk F, skal gjennomsnittlig dybde på snøen eller slapset rapporteres for hver tredjedel av rullebanen, sett fra terskel med laveste banenummer. Dybden rapporteres i millimeter i intervaller på 8 mm for tørr snø, 6 mm for våt snø, og 3 mm for slaps, og avrundes oppover.
Friksjonsnivået på rullebanen kan rapporteres som målt eller anslått. Dersom bakketjenesten ikke kan innestå for friksjonsnivået eller forholdene er utenfor gyldighetsområdet til friksjonsmåleren, skal tallet 9 rapporteres.
Målt friksjonsnivå kan bare rapporteres når forholdene er innenfor gyldighetsområdet til friksjonsmåleren. Målt friksjonsnivå rapporteres for hver tredjedel av rullebanen sett fra terskel med laveste banenummer, og angis med 2 siffer (0 og desimalkomma utelates), etterfulgt av forkortelsen for friksjonsmåleren. Aksepterte friksjonsmålere og tilhørende gyldighetsområder er kunngjort i AIP Norge AD 1.2.
Anslått friksjonsnivå rapporteres for hver tredjedel av rullebanen sett fra terskel med laveste banenummer, og rapporteres med ett siffer etter følgende skala:
| 5 | God | Tilsvarer friksjonstall 0,40 og høyere |
| 4 | Middels god | Tilsvarer friksjonstall 0,36 – 0,39 |
| 3 | Middels | Tilsvarer friksjonstall 0,30 – 0,35 |
| 2 | Middels dårlig | Tilsvarer friksjonstall 0,26 – 0,29 |
| 1 | Dårlig | Tilsvarer friksjonstall 0,25 og lavere |
| 9 | Kan ikke anslås |
Benyttes ikke.
Kritiske snøkanter er ikke tillatt verken på eller ved siden av en rullebane som er åpen for trafikk.
Benyttes ikke.
Tildekkede rullebanekantlys er ikke tillatt på rullebane som er åpen for trafikk.
Dersom fortsatt brøyting og preparering vil øke rullebanelengden og/eller rullebanebredden i forhold til tallene angitt i rubrikk D eller E, skal ny lengde og/eller bredde oppgis i hele meter. Dersom det ved fortsatt brøyting oppnås full lengde og bredde på rullebanen, angis dette med «TOTAL».
Antatt tidspunkt for avslutning av brøyting og preparering skal angis i måned og dag, UTC-tid (8 siffer).
Overflaten på alle taksebaner som er åpne for trafikk, skal rapporteres med samme kode/tallkode som brukes for rullebanen, jf. rubrikk F.
Eksempel:
TWY A – NIL TWY B – 4
Stengt taksebane rapporteres med «CLOSED».
Dersom det er snøkanter høyere enn 30 cm langs en taksebane som er åpen for trafikk, angis taksebane, YES, etterfulgt av avstanden mellom kantene i hele meter. Dersom det bare er snøkanter på én side, angis avstanden mellom snøkantene og motstående banekant.
Eksempel: TWY A – YES – 22
Overflaten på alle oppstillingsplattformer som er åpne for trafikk, skal rapporteres med samme kode/tallkode som brukes for rullebanen, jf. rubrikk F.
Eksempel:
APRON TERMINAL – 2 APRON GA – 6
Stengt oppstillingsplattform rapporteres med «CLOSED».
Forventet tidspunkt for ny banerapport skal angis i måned, dato, UTC-tid (8 siffer). Ny banerapport skal uansett utarbeides dersom det oppstår signifikante endringer i forhold til siste rapport. Signifikante endringer har oppstått dersom ett eller flere av følgende forhold observeres eller måles, jf. punktene foran i vedlegget:
D – Ryddet rullebanelengde Ryddet rullebanelengde har endret seg mer enn 10% av kunngjort TORA. E – Ryddet rullebanebredde Ryddet rullebanebredde har endret seg mer enn 10% av kunngjort rullebanebredde. F – Rullebanens overflate Forholdene har endret seg slik at ny kode er nødvendig på minst en av tredjedelene. G – Gjennomsnittlig dybde Gjennomsnittlig dybde på minst en av tredjedelene har endret seg slik at ny dybde må rapporteres. H – Friksjonsnivå Forholdene på minst en av tredjedelene har endret seg slik at: der det var målt friksjonsnivå er forholdene nå utenfor gyldighetsområdet for friksjonsmåleren. målt friksjonsnivå har endret seg med 5 eller flere sifferverdier anslått friksjonsnivå har endret seg med 1 eller flere sifferverdier.
N – Taksebanenes overflate Forholdene har endret seg slik at ny kode er nødvendig på minst en av taksebanene. P – Snøkanter langs taksebanene Snøkanter over 30 cm har oppstått eller høyden på angitte snøkanter er redusert til under 30 cm eller avstanden mellom angitte snøkanter er endret med 1 meter eller mer. R – Oppstillingsplattformens overflate Forholdene har endret seg slik at ny kode er nødvendig på minst en av oppstillingsplattformene. T – Tekstmerknader Ikke ryddet del av rullebanen Rubrikk D er endret. Dekke på rullebanen Ny prosentdel er nødvendig på en tredjedelene (10%, 25%, 50%, 100%). Preparering av rullebane Endring fra YES til NO eller omvendt for minst et av alternativene. Merking på snø Endring fra YES til NO eller omvendt. Banetemperatur En av sensorene har endret seg mer enn 2. Merknader Enhver endring som anses vesentlig ut fra erfaring eller lokale prosedyrer.
Følgende format benyttes:
Ikke ryddet del av rullebanen Dersom rubrikk D er utfylt, skal differensen mellom kunngjort TORA og angitt lengde i rubrikk D rapporteres i hele meter. Dekke på rullebanen Størrelsen på den del av rullebanen som er dekket med snø, slaps, is etc. skal for hver tredjedel av banen rapporteres som i følgende tabell: 10% Hvis inntil 10% er dekket 25% Hvis 11-25% er dekket 50% Hvis 26-50% er dekket 100% Hvis 51-100% er dekket Eksempel: 1: 20%. 2: 50%. 3: 50%. Preparering av rullebane Sanding: YES eller NO. De-icing: YES eller NO. Hvis YES angi enten solid, liquid eller urea. Anti-icing: YES eller NO. Eksempel: Sanding: NO. De-icing: YES liquid. Anti-icing: NO. Merking på snø Rapporter YES eller NO. Hvis YES oppgi hva som er merket; CL, TCL, R Edge, TH. Eksempel: YES: CL, TH Banetemperatur Kan rapporteres. Dersom flere sensorer benyttes, rapporteres temperaturene i rekkefølge fra laveste terskelnummer. Merknader Beskriv med ord enhver endring som anses vesentlig ut fra erfaring eller lokale prosedyrer.
Vedlegg 2
Vedlegget er en del av forskrift om plasstjeneste (BSL E 4-2).
Veiledende materiale til forskrift 27. april 2004 nr. 670 om plasstjeneste (BSL E 4-2)
Del 1. Kommentarer til de enkelte bestemmelser
Til § 2 første ledd
Forskriften bør også legges til grunn for plasstjenesten ved flyplasser som ikke trenger godkjenning av Luftfartstilsynet.
Til § 4 annet ledd
En flyplassjef med daglig tjeneste på flyplassen kan også lede plasstjenesten.
Bl.a. for å kunne føre kontroll med hinderfriheten er det viktig at flyplassjefen har nær kontakt med kommunale myndigheter og berørte grunneiere. Nye bygninger eller andre konstruksjoner som gjennomtrenger hinderflatene vil være i strid med forskriften og kan føre til begrensninger i flyplassens bruksområde.
Til § 5 tredje ledd
Veiledning om den menneskelige faktor (Human Factor) finnes i ICAO Human Training Manual.
Til § 6 første til fjerde ledd
Med tilstøtende områder menes de deler av sikkerhetsområdene til rulle- og taksebanene som omfattes av hinderflatene så langt det er nødvendig for kontroll av hinderfriheten. Ved inspeksjon av oppstillingsplattformer skal leskjermer, forankringsmateriell, bremseklosser, brannslokkingsapparater og andre løse gjenstander særlig vurderes.
Til § 7 første ledd
Ved store flyplasser er lufttrafikktjenesten ansvarlig for å informere fartøysjefene. Ved øvrige flyplasser ligger ansvaret hos flyplassjefen.
Fartøysjefene trenger bl.a. opplysninger om:
vær- og føreforhold, herunder om rullebanen er våt (hele året), vinterforhold mv. anleggs- og vedlikeholdsarbeid, herunder avstengte områder ujevnheter og vannansamlinger på ferdselsområdet midlertidige hindre på ferdsels- og sikkerhetsområdene observerte fugler og dyr.
Til § 7 annet ledd
Dersom rullebanens overflate er i samsvar med kravene i BSL E 3-2 til tekstur, og eventuelle riller er i samsvar med veiledningen, vil overflaten normalt ikke måtte rapporteres som glatt fordi den er våt, jf. BSL E 4-1 § 7 (2).
Til § 8 første ledd
Hensikten med vedlikehold av ferdselsområdet er å sikre at luftfartøy kan takse og manøvrere sikkert. Dette gjelder også flytting med traktor.
Til § 8 fjerde ledd
Dersom rullebanen ikke er rillet, må overflateteksturen måles tilstrekkelig ofte til å sikre at teksturen er over 1,0 mm (jf. BSL E 3-2 § 2-6 tredje ledd). På de fleste norske flyplasser er det tilstrekkelig å måle teksturen en gang i året, men på noen flyplasser kan for eksempel gummiavsetninger redusere friksjonen spesielt når rullebanen er våt. I slike tilfeller kan teksturmålingene kompletteres med våtfriksjonsmålinger. Måling av våtfriksjon kan gjennomføres som angitt i Annex 14 Vol I, Attachment A, og veiledning om måling av tekstur finnes i Annex 14 Vol I, Attachment A og i ICAO Doc 9137 Airport Services Manual Part 2 – Pavement.
Dersom rullebanen er rillet, må rillene kontrolleres tilstrekkelig ofte til å sikre at de effektivt drenerer vann. Både rillenes jevnhet, bredde og dybde er viktig, og også at de ikke fylles av gummiavsetninger og annet. På de fleste norske flyplasser er det tilstrekkelig å kontrollere rillene en gang i året.
Til § 16
Krav til permanent merking av terskel er gitt i den aktuelle forskrift om utforming. Merking av terskel, som er flyttet for et kortere tidsrom, kan utføres med gjenstander som festes på rullebanen slik at skade på luftfartøyene unngås.
Til § 19
Merking av ubrukbare områder skal varsle flygeren om hull, ujevnheter og pågående vedlikeholdsarbeid. Dersom en del av en rullebane er ubrukbar, bør rullebanen merkes som stengt, alternativt med innflyttet terskel.
Bukker, kjegler, bånd og flagg anses som hensiktsmessig materiell for merking av ubrukbare områder. Bukker og kjegler for merking av ubrukbare områder bør være minst 0,5 m høye. Flagg for merking av ubrukbare områder bør være minst 0,5 m høye og 0,9 m lange.
Til § 20 første ledd
Merking av snødekte områder bør utføres ved farging på snøen. Kvister, kjegler, bånd og flagg kan likevel brukes dersom dette anses hensiktsmessig.
Del 2. Akseptabel minstestandard
Forskrift om plasstjeneste inneholder formuleringer som tilsier utøvelse av skjønn. Eksempler på slikt skjønn er formuleringer som «tilstrekkelig» og «som nødvendig». Skjønnet må både utøves av den som skal etterleve forskriften og av luftfartsmyndigheten som skal føre tilsyn. Dersom det oppstår uenighet er det den myndighet som har fastsatt forskriften, dvs. Luftfartstilsynet, som avgjør skjønnsutøvelsen.
Denne veiledningen skal gi flyplassoperatøren tilstrekkelig informasjon for en tilfredsstillende praktisering av forskriften. Veiledningen angir det sikkerhetsnivå Luftfartstilsynet vil legge til grunn for sin skjønnsutøvelse, og angir en akseptabel minstestandard.
Flyplassoperatøren bør være forberedt på at vedlikeholdsarbeider og andre anleggsarbeider krever spesiell planlegging og prosedyrer for gjennomføring.
Ved arbeider på ferdselsområdet, sikkerhetsområdene og tilstøtende områder gjelder i utgangspunktet kravene til jevnhet, bæreevne, hinderfrihet etc. i aktuelle forskrift om utforming
Store flyplasser BSL E 3-2 Små flyplasser BSL E 3-3 Store helikopterplasser BSL E 3-5 Små helikopterplasser BSL E 3-6.
Med tilstøtende områder menes de områder som omfattes av flyplassens hinderflater og så langt ut at arbeidene kan medføre at hinderflatene blir gjennomtrengt av maskiner, jordvoller, konstruksjoner etc.
Arbeider som ikke berører ferdselsområdet og sikkerhetsområdene og som ikke gjennomtrenger noen av hinderflatene, kan som hovedregel gjennomføres uavhengig av lufttrafikken. Flyplassens brukere/fartøysjefer må imidlertid være informert om virksomheten. Det må påses at det ikke forekommer farlige og villedende lys og at navigasjonshjelpemidlene ikke påvirkes.
Som hovedregel bør arbeider i størst mulig grad legges opp slik at de pågår når det ikke er lufttrafikk, at områdene bringes i samsvar med utformingskravene, og at maskiner etc. flyttes slik at de ikke utgjør hinder når lufttrafikken gjenopptas.
Små flyplasser og helikopterplasser og store flyplasser med liten trafikk bør vurderes stengt i hele tiden arbeidene pågår.
Det bør utarbeides en plan for arbeidet i god tid før igangsetting. I vurderingen av hvor lang tid i forkant planen må utarbeides skal det bl.a. tas hensyn til flyoperatørenes behov for forhåndsinformasjon.
For store flyplasser og andre flyplasser der det er krav om kvalitetssystem, bør det utarbeides en kvalitetsplan for arbeidene, jf. NS-EN-ISO-9001 pkt. 7.1.
For store flyplasser skal kvalitetsplanen for arbeidene behandles av flytryggingskomiteen, jf. BSL E 4-1 § 5 tredje ledd bokstav c. For øvrige flyplasser, herunder helikopterplasser, bør det etableres en liknende komité. Komiteen bør ledes av flyplassjefen og flyoperatørenes representanter bør ha flyoperativ kompetanse.
I tillegg til flytryggingskomiteen bør det etableres et forum der anleggsleder og entreprenører deltar. Alternativt kan disse delta når flytryggingskomiteen behandler planen for arbeidene.
I planen for arbeidene bør inngå:
Metoder for overvåking av forflytning og plassering av anleggsmaskiner (med og uten radioforbindelse). Tidstabell for arbeidene slik at disse i størst mulig grad kan henlegges til perioder med liten eller ingen lufttrafikk, dersom total stenging ikke er mulig. Plassering av jordvoller, byggemateriell og utstyr. Opprydning etter arbeidene før lufttrafikken gjenopptas.
I den grad arbeidene på store flyplasser medfører avvik fra kravene til utforming i BSL E 3-2 mens lufttrafikk pågår, må det gjennomføres en risikoanalyse. Ved store flyplasser skal det gjennomføres risikoanalyse for alle faste og bevegelige objekter som utgjør hinder, jf. BSL E 3-2.
Også for andre flyplasser bør det gjennomføres en risikoanalyse eller en gjennomgang basert på samme metodikk. Hensiktsmessig metodikk er beskrevet i NS-5814 Krav til risikoanalyser.
Som hovedregel bør alle arbeider gjennomføres slik at kravene til utforming og bakketjeneste til enhver tid blir etterlevd. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør arbeidene gjennomføres så raskt som mulig, og de berørte områdene snarest bringes i samsvar med utformingskravene. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot jord, stein og lignende som kan komme inn på ferdselsområdene.
En rullebane bør være stengt i den tiden det pågår arbeider. Se BSL E 4-2 § 17 for merking av en stengt rullebane.
Det kan pågå arbeider på en del av en rullebane dersom den gjenværende delen tilfredsstiller kravene i aktuell forskrift om utforming, jf. pkt. 1.2 over. Dersom det er aktuelt å tillate trafikk på gjenværende del med for eksempel små fly eller helikopter, og i den forbindelse legge kravene i annen utformingsforskrift til grunn, må forholdet godkjennes av Luftfartstilsynet, jf. BSL E 4-1 § 4 fjerde ledd bokstav a.
Dersom det skal pågå arbeider på en del av rullebanen samtidig med trafikk på den gjenværende delen, må kravene til sikkerhetsområdet og hinderfrihet tilfredsstilles: plassering av terskel og baneende, inn- og utflygingsflater. Se BSL E 4-2 § 16 for merking av midlertidig flyttet terskel.
Det kan pågå arbeider på taksebane, avisingsplattform eller oppstillingsplattform samtidig med lufttrafikk. Ubrukbare områder og midlertidige hinder skal merkes, jf. henholdsvis BSL E 4-2 § 19 og BSL E 4-1 § 8 tredje ledd. Senterlinjer og ledelinjer må legges om dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig klaring til hindringer. Merk at kravene til bredde på taksebane relatert til luftfartøyets størrelse gjelder også ved kortvarige arbeider på taksebane som ikke er stengt.
Som hovedregel bør arbeider på sikkerhetsområdene, også taksebanesikkerhetsområdene, bare pågå når det ikke er lufttrafikk, og områdene bør i størst mulig utstrekning bringes i samsvar med utformingskravene før trafikken gjenopptas.
Dersom taksebanesikkerhetsområdene ikke er i samsvar med utformingskravene på grunn av arbeider, og det samtidig skal være trafikk på taksebanen, skal eventuelle hinder merkes, jf. BSL E 4-1 § 8 tredje ledd. Grøfter og andre forhold som medfører fare for luftfartøy ved utforkjøring bør merkes som ubrukbare, jf. BSL E 4-2 § 19.
Flyging under vinterforhold stiller store krav til operatørene. Vinterstid er både vær- og siktforhold vanskeligere enn om sommeren, og kravene til utforming og vedlikehold av ferdselsområdet og sikkerhetsområdene blir derfor minst de samme som om sommeren. Kravene til utforming av ferdselsområdet og sikkerhetsområdene fremgår av aktuell forskrift i BSL E 3-serien, mens kravene til vedlikehold fremgår av BSL E 4-2. Veiledning i vintervedlikehold fremgår dessuten av ICAO Doc 9137 Part 2 Pavement Surface Conditions.
Kravene til utforming av ferdselsområdet og sikkerhetsområdene fremgår av:
Store flyplasser BSL E 3-2 Små flyplasser BSL E 3-3 Store helikopterplasser BSL E 3-5 Små helikopterplasser BSL E 3-6.
Vintervedlikehold omfatter:
Vintervedlikeholdet skal utføres på en slik måte og i et slikt omfang at lufttrafikken kan avvikles trygt og sikkert, jf. BSL E 4-2 § 8. Dessuten bør det være en målsetting at lufttrafikken opprettholdes i størst mulig grad.
Prosedyrer for vintervedlikeholdet, herunder konkrete krav til utførelse, skal behandles av flytryggingkomiteen, jf. BSL E 4-1 § 5 tredje ledd. Det samme skal øvrige spørsmål og problemer omkring vintervedlikehold og trafikkavvikling. Når komiteen behandler konkrete krav til utførelse av vintervedlikeholdet, for eksempel til brøyting og preparering av rullebaner, forutsettes at de aktuelle flyoperatører har en flyoperativ representant i komiteen eller har avgitt skriftlige uttalelser som komiteen kan behandle. Slik kan flyplassoperatøren sikre at de flyoperative behov blir lagt til grunn for vintervedlikeholdet. Det kan være hensiktsmessig at en stor flyplassoperatør har en felles flytryggingskomité for flere flyplasser. En slik komité vil kunne ha større kompetanse og det vil kunne være enklere å få med flyoperative representanter.
Leder av plasstjenesten skal utarbeide prosedyrer for vintervedlikehold, jf. BSL E 4-2 § 5 første ledd bokstav a. Prosedyrene bør minst omfatte:
Inspeksjoner under vinterforhold (dersom dette ikke er dekket av andre prosedyrer) Metoder for brøyting og preparering (bruk av maskiner, kjøremønstre etc.) Konkrete krav til brøyting og preparering av de enkelte områder Prioritering av områdene som skal brøytes og prepareres (brøytekart) Utforming av brøytekanter og plassering av snødeponier Merking av snødekte områder, brøytekanter m.m. Metoder for observasjon og måling av forholdene (kontaminering, dybder, friksjon etc.) Rapportering av forholdene.
Normalt brøytes og prepareres flyplassens forskjellige områder etter følgende prioritet:
Prioritet 1:
Rullebane i bruk. Adkomst for utrykningskjøretøyene til rullebane i bruk og utrykningsveier ut i innflygingssektorene. Taksebane mellom oppstillingsplattform og rullebane i bruk. Oppstillingsplattform/oppstillingsplass i bruk. Områder nødvendig for trafikkavviklingen, så som rundt navigasjons-, kommunikasjons- og lysanlegg, skilt og meteorologisk utstyr.
Prioritet 2:
Andre rulle- og taksebaner enn under prioritet 1. Andre oppstillingsplattformer/oppstillingsplasser. Andre områder, slik som veier og parkeringsplasser for kjøretøy.
Prosedyrene for vintervedlikehold kan i tillegg til krav til ferdig brøytet og preparerte områder, også inneholde krav til midlertidig brøyting/preparering. Det er viktig at slike reduserte krav, for eksempel til brøytet rullebanebredde, er basert på flyoperative behov og er utarbeidet i nært samarbeid med de aktuelle flyoperatørene, jf. pkt. 3.1.5 ovenfor om behandling i flytryggingskomiteen.
Flyplassjefen skal stenge hele eller deler av ferdselsområdet under forhold som medfører risiko for lufttrafikken, jf. BSL E 4-1 § 4 femte ledd.
Rulle- og taksebaner hvor brøyting og preparering pågår kan ikke brukes av luftfartøyer. Områdene kan ikke gjenåpnes for trafikk før de tilfredsstiller de krav som er fastsatt for vinterforhold.
For store flyplasser skal prosedyrene for vintervedlikehold inneholde klare, konkrete krav til utførelse, og flyplassjefen eller den flyplassen har bemyndiget, skal ikke tillate trafikk på de deler av ferdselsområdet som ikke tilfredsstiller disse kravene, jf. BSL E 4-2 § 5 fjerde ledd. Disse områdene må derfor holdes stengt.
En stor flyplass er en flyplass som skal godkjennes for fly med største tillatte startmasse over 5700 kg eller som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter.
Snø, slaps og is skal fjernes fra rullebanene så hurtig som mulig, jf. BSL E 4-2 § 8.
Brøyting av rullebaner utføres normalt sammenhengende i banens fulle lengde og bredde. Lys må ikke dekkes eller skjermes av snø.
Rullebanens lengde følger av de kunngjorte banelengdene. Rullebanen begynner der startdistansen (TORA/ASDA) regnes fra og slutter ved de baneendelys som er lengst fra terskelen.
Rullebanens bredde følger av avstanden mellom kantlysene eller kantmerkingen. Dersom rullebanen bare skal brukes av fly med referansekode som ikke krever full bredde, kan brøyting reduseres til den rullebanebredde de aktuelle flyene trenger. Flyoperatøren/fartøysjefen er ansvarlig for å opplyse om hvilken rullebanebredde flyet trenger. Uansett gjelder minstekravene til rullebanebredde i BSL E 3-2. Den reduserte rullebanebredden må være symmetrisk om rullebanens senterlinje.
Brøytingen rundt og ved lys utføres slik at lysenes synlighet og styrke ikke påvirkes, jf. aktuell utformingsforskrift, jf. pkt. 1.2 over. Aktuelle lys er kantlys, terskel- og baneendelys og nedfelte lys. Se også pkt. 3.4.5.2 nedenfor.
På en ferdig brøytet rullebane skal det ikke ligge igjen snøkanter. Trafikk kan likevel tillates på en rullebane som helt eller delvis er dekket av snø eller is. Det vises til pkt. 3.1.4, 3.2.3 og 3.3.3 over om hvilke forutsetninger som da må være til stede.
Prinsippene som legges til grunn for brøyting av en rullebane gjelder også for start- og landingsområdet (FATO) og for settings- og løfteområdet (TLOF) på en helikopterplass.
Taksebanene skal holdes fri for snø, slaps og is i den grad det er nødvendig for at luftfartøyene kan takse sikkert, BSL E 4-2 § 8.
Prosedyrene som skal inneholde så klare og konkrete krav til brøytingen av taksebanene som mulig. Dette gjelder spesielt for store flyplasser. Se BSL E 4-2 § 5 fjerde ledd.
Kravene til brøyting av taksebanene baseres på de enkelte luftfartøyers behov/ytelser. Flyoperatørene/fartøysjefene er ansvarlig for å opplyse om dette. Ved store flyplasser skal kravene behandles av flytryggingskomiteen som bør ha flyoperativ kompetanse, jf. pkt. 3.1.5 og 3.2.3 over.
Oppstillingsplattformene skal holdes så rene for snø, slaps og is at luftfartøyene kan manøvrere sikkert, og slik at de kan flyttes med traktor, se BSL E 4-2 § 8.
Prosedyrene skal inneholde så klare og konkrete krav til brøytingen av oppstillingsplattformene som mulig. Dette gjelder spesielt for store flyplasser, se BSL E 4-2 § 5 fjerde ledd.
Kravene til brøyting av oppstillingsplattformene baseres på de enkelte luftfartøyers behov/ytelser. Flyoperatørene/fartøysjefene er ansvarlig for å opplyse om dette. Ved store flyplasser skal kravene behandles av flytryggingskomiteen.
Snø på sikkerhetsområdene kan redde liv og begrense skadene på luftfartøy som går ut av rullebanen dersom den behandles riktig. Mangler ved bl.a. utstrekning og jevnhet på sikkerhetsområdene kan dels kompenseres med snø.
Overgangen mellom brøytet rullebane og sikkerhetsområdene bearbeides best mulig for å unngå skader på luftfartøyene. Snøen på sikkerhetsområdene behandles om nødvendig slik at den ikke kommer i konflikt med motorer, propellere og rotorer. Vinkelen på brøytekanten skal være minst mulig, og mindre enn 45° ved snødybde under 1 m. Ved større snømengder må kanten likevel slakkes av mer, jf. BSL E 4-2 § 8. Snøen på sikkerhetsområdene bør aldri være dypere enn at det er en klaring på minst 30 cm til propellere/rotorer, og på minst 50 cm til jetmotorer. Klaringen måles når flyets ytterhjul står på banekanten.
Brøytekanter og snødybder på sikkerhetsområdene til taksebanene bearbeides best mulig for å unngå berøring med/skade på motorer, propellere og rotorer. Snøen på sikkerhetsområdene bør aldri være dypere enn at det er en klaring på minst 30 cm. Klaringen måles når flyets ytterhjul står på banekanten.
Snø som ikke brukes på sikkerhetsområdene, deponeres slik at den ikke gjennomtrenger noen av hinderflatene. Dette er særlig viktig for hinderflaten for de visuelle glidebaneanleggene (PAPI, APAPI, PLASI), jf. BSL E 3-2.
Områdene foran skilt og lysanlegg brøytes slik at anleggene er synlige fra et luftfartøy, jf. kravene til synlighet i aktuell utformingsforskrift, pkt. 1.2 over. Snøen på områdene foran visuelle glidebaneanlegg bearbeides slik at den ikke påvirker lysutstrålingen og innflygingslysene.
Områdene der utstyr for navigasjon, kommunikasjon, overvåking og meteorologisk tjeneste er plassert, brøytes om nødvendig. Krav til brøytingen utarbeides sammen med flynavigasjonstjenesten. I kritisk område for glidebanesender (GP) bør snøen ikke være dypere enn 10 cm i de første 100 m fra antennen, og ikke mer en 40 cm i resten av området. I kritisk område for retningsfyr (LLZ) bør snøen ikke være dypere enn 75 cm. Overganger mellom områdene jevnes, og brøytekanter bør ikke overstige 60 cm.
Vedlikehold av overflaten på rullebanene skal sikre god friksjon, jf. BSL E 4-2 § 8 andre ledd. For å bedre friksjonen brukes mekanisk behandling, sand/eller kjemikalier. På store flyplasser skal det om nødvendig brukes kjemikalier dersom det har positiv effekt, jf. BSL E 4-2 § 8.
Taksebanene og oppstillingsplattformene skal holdes fri for snø, slaps og is slik at luftfartøy kan manøvrere sikkert, jf. BSL E 4-2 § 8. Dette kan skje ved å fjerne all kontaminering, eller ved å preparere fast snø og is. Prosedyrene skal angi ønsket til friksjonsnivå, jf. pkt. 3.1.5 og 3.2.1 over.
Sand på rullebanen skal benyttes slik at den ikke påfører luftfartøyer skade, jf. BSL E 4-2 § 8 første ledd. Sandkornene bør være mindre enn 4 mm («skal kunne passere 4 mm firkantsikt»).
Bruk av kjemikalier som kan ha korroderende eller andre negative effekter på luftfartøyer og miljøet bør unngås, jf. BSL E 4-2 § 8. Valg av kjemikalier baseres på en helhetsvurdering med sikkerhet som viktigste hensyn, jf. pkt. 3.1.5 over om behandling i flytryggingskomiteen.
Prosedyrene for store flyplasser skal inneholde konkrete krav til preparering av de enkelte områdene, jf. BSL E 4-2 § 5 og pkt. 3.1 over, for eksempel ved tallfesting av friksjonsnivå, jf. pkt. 3.6.4 nedenfor. Måling av friksjon med sikte på preparering kan gjennomføres selv om friksjonsnivået ikke kan rapporteres.
Prosedyrene behandles av flytryggingskomiteen, jf. pkt. 3.1.5 over. Plasstjenestens leder er ansvarlig for at personellet har nødvendig kompetanse kompetanse til å kunne forstå og anvende prosedyrene.
Utfyllende og komplette opplysninger om baneforholdene er avgjørende for sikker flyging.
Plasstjenesten skal derfor rapportere alle opplysninger om forholdene på ferdselsområdet som fartøysjefen trenger for sikker flyging, jf. BSL E 4-2 § 7. Ved store flyplasser skal vinterforholdene fremstilles i banerapport, jf. vedlegg 1 til BSL E 4-2.
Ved øvrige flyplasser må behovet for opplysninger avklares med aktuelle flyoperatører/flygere.
Banerapporten skal utformes i henhold til kravene i vedlegg 1 til BSL E 4-2. Den lokale prosedyren skal gi nærmere anvisning på hvordan rapporteringen skal skje. Dataene skal oppbevares i minst to år. Ny rapport skal utarbeides hver gang ett eller flere av de forholdene som skal rapporteres har endret seg signifikant, jf. spesifikasjonene i vedlegg 1.
Gjennomsnittsdybden på dekket av løs snø og slaps som rapporteres i rapportens rubrikk F, skal rapporteres i rubrikk G. Dybden på eventuelt dekke av kompakt snø eller is skal ikke rapporteres. Den lokale prosedyren skal angi metode for og nøyaktighet på målingene.
Dersom banerapporten skal inneholde målt friksjonsnivå, må følgende forutsetninger være til stede:
Rullebanen må være brøytet til forholdene er innenfor gyldighetsområdet til friksjonsmåleren. Dersom det snør, må hele rullebanen være innenfor gyldighetsområdet før den gjenåpnes, og det må ikke snø så mye at friksjonsnivået har endret seg signifikant.
Målt friksjonsnivå kan vanskelig rapporteres når det faller slaps eller våt snø. Dersom rullebanen skal tillates brukt når forholdene er utenfor gyldighetsområdet til friksjonsmåleren, må ny banerapport som angir snødybder og friksjonsnivå 9 straks utarbeides. Ny banerapport må også utarbeides dersom snødybdene har endret seg signifikant siden forrige rapportering.
Friksjonsmålere skal være akseptert av Luftfartstilsynet. Aksepterte friksjonsmålere og gyldighetsområder er kunngjort i AIP Norge AD 1.2.