Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
§ 1-1Jurisdiksjon – forholdet til internasjonalt regelverk
En tjenestetilbyder skal følge det norske regelverket om fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester dersom selskapet er underlagt norsk jurisdiksjon i henhold til denne bestemmelsen.En tjenestetilbyder er underlagt norsk jurisdiksjon dersom selskapet er etablert i Norge i samsvar med direktiv 2010/13/EU, dvs. i følgende tilfeller:- der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, og redaksjonelle avgjørelser blir tatt i Norge, eller
- der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i et annet EØS-land, men redaksjonelle avgjørelser blir tatt i Norge og en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge, eller
- der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men redaksjonelle avgjørelser tas i et annet EØS-land, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge, eller
- der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge så vel som i et annet EØS-land, men hovedkontoret ligger i Norge, eller
- der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten ikke arbeider i Norge eller i et annet EØS-land etter bokstavene b til d, men tjenestetilbyderen først begynte sin virksomhet i Norge i samsvar med norsk lovgivning og fortsatt har en stabil og reell økonomisk tilknytning til Norge, eller
- der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men avgjørelser om fjernsynssendingene eller den audiovisuelle bestillingstjenesten tas i et land utenfor EØS-området, eller omvendt, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i fjernsynssendingene eller den audiovisuelle bestillingstjenesten arbeider i Norge.
Med redaksjonelle avgjørelser menes avgjørelser som treffes regelmessig med sikte på å utøve redaksjonell kontroll, og som er knyttet til den daglige driften av fjernsynskanalen eller den audiovisuelle bestillingstjenesten.En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre ledd, anses likevel å være underlagt norsk jurisdiksjon i tilfeller der tjenestetilbyderen bruker en satellittforbindelse eller satellittjordstasjon plassert på norsk territorium, eller bruker en satellittkapasitet som hører inn under Norge.En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre eller fjerde ledd, anses dessuten underlagt norsk jurisdiksjon dersom tilbyderen anses etablert i Norge i henhold til EØS-avtalens artikkel 31 flg. og ikke hører under en annen EØS-stats jurisdiksjon etter reglene i direktiv 2010/13/EU artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2 nr. 4.Dersom andre til femte ledd ikke kommer til anvendelse, og tjenestetilbyder registrert i Norge gjennom en ubrutt kjede forestår oppsending til satellitt fra stater som verken har tiltrådt EØS-avtalens direktiv 2010/13/EU eller Europarådets konvensjon 5. mai 1989 nr. 1 om fjernsyn over landegrensene, skal sendingene være i samsvar med norsk kringkastingslovgivning. Dette leddet gjelder fjernsynssendinger via satellitt som kan mottas i stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene.Endret ved forskrifter 21 sep 2001 nr. 1093 (i kraft 1 okt 2001), 14 des 2012 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2013), 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). § 1-2Reklamesendinger rettet mot stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene
Fjernsynssendinger fra norsk territorium hvor det inngår reklame som særskilt og jevnlig er rettet mot en stat som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene, skal følge mottakerlandets regler om fjernsynsreklame, så langt mottakerlandet kan kreve dette lagt til grunn etter konvensjonens artikkel 16.Ved vurdering av om sendinger omfattes av første ledd, skal det blant annet legges vekt på følgende elementer:- om sendingen faktisk mottas i ett eller flere land,
- om de varer og/eller tjenester det reklameres for, er tilgjengelige i mottakerlandet,
- om mottakerlandets språk benyttes i reklameinnslagene, eller om de på annen måte henvender seg spesielt til seere i mottakerlandet,
- om salgssteder i mottakerlandet omtales eller nevnes i reklameinnslagene.
§ 1-2aAnmodning om å følge nasjonal rett i andre EØS-land
Plikten for Medietilsynet etter kringkastingsloven § 2-17 gjelder tilsvarende dersom det kommer en begrunnet anmodning fra relevante myndigheter i et annet EØS-land om en audiovisuell bestillingstjeneste som er underlagt norsk jurisdiksjon, og de øvrige vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt.Tilføyd ved forskrift 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). § 1-3Registreringsplikt
Medietilsynet fører register over kringkastere, lokalkringkastere og tjenestetilbydere som er registreringspliktige etter kringkastingsloven § 2-1 tredje ledd.Kringkastere, lokalkringkastere og tjenestetilbydere plikter å registrere seg på fastsatt skjema til Medietilsynet. Skjema for registreringsmeldingen skal inneholde nødvendige opplysninger for at Medietilsynet kan utføre sine oppgaver etter kringkastingsloven og forskriften her.Kringkasting og tilbud av audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke skje før Medietilsynet har bekreftet at korrekt utfylt registreringsmelding er mottatt.Dersom det skjer endringer i de forhold som er opplyst i forbindelse med registreringen, herunder alle endringer som kan påvirke vurderingen av om en tjenestetilbyder er underlagt norsk jurisdiksjon etter § 1-1 andre til sjette ledd, skal kringkasteren, lokalkringkasteren eller tjenestetilbyderen straks informere Medietilsynet om endringene. Kringkasteren, lokalkringkasteren eller tjenestetilbyderen skal umiddelbart informere Medietilsynet om opphør av kringkasting eller drift av en audiovisuell bestillingstjeneste.Dersom Medietilsynet mottar registrering eller opplysninger fra en tjenestetilbyder underlagt norsk jurisdiksjon om at tilbyder vil levere en tjeneste som helt eller hovedsakelig er rettet mot publikum i et annet EØS-land, skal Medietilsynet underrette det nasjonale tilsynsorganet i EØS-landet som tjenesten er rettet mot.Registreringspliktige etter forskriften § 1-3 som har konsesjon etter tidligere forskrift, plikter å registrere seg når konsesjonen utløper, men ikke senere enn ett år etter at forskriften her har trådt i kraft.Endret ved forskrifter 4 juni 2004 nr. 827 (i kraft 1 juli 2004), 18 feb 2005 nr. 150, 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). § 1-3aListe over tjenestetilbydere som hører under norsk jurisdiksjon mv.
Medietilsynet skal utarbeide og vedlikeholde en oppdatert liste over tjenestetilbydere som er registrert i henhold til § 1-3.Listen som utarbeides etter første ledd, skal angi hvilke kriterier i § 1-1 som norsk jurisdiksjon er basert på. Medietilsynet skal sende oppdatert liste til EFTAs overvåkingsorgan.Tilføyd ved forskrift 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). § 1-4aTildeling av konsesjon til riksdekkende kringkasting mv.
Medietilsynet kan gi tidsavgrenset konsesjon til drift av riksdekkende digital fjernsyn, riksdekkende digital radio og drift av AM-radio i lang- (LW), mellom- (MW) og kortbølgebåndet (SW). Det kan settes vilkår for slike konsesjoner.Tilføyd ved forskrift 26 nov 2021 nr. 3292 (i kraft 1 jan 2022). § 1-5Anlegg for kringkasting og videresending av kringkasting
Medietilsynet kan gi konsesjon til opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsaklig vil bli benyttet til kringkasting eller videresending av kringkasting, jf. lovens § 2-2. Konsesjonen skal være tidsavgrenset.Endret ved forskrifter 20 nov 1998 nr. 1068, 4 juni 2004 nr. 827 (i kraft 1 juli 2004), 18 feb 2005 nr. 150. § 1-7Melding fra statsmyndighet
Et departement eller den statsmyndighet det har gitt fullmakt, kan kreve en melding sendt i kringkastingssending og/eller i lokalkringkastingssending og/eller i kabelnett når liv eller helse er truet og det er av vesentlig betydning å få kunngjort meldingen ved slik sending.Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av bestemmelsen i første ledd.Endret ved forskrift 20 nov 1998 nr. 1068. § 1-8Tilsynsorgan
Forbrukertilsynet fører tilsyn med reklame etter regler gitt i:- kringkastingsloven §§ 3-1 første ledd og 5A-5 første ledd i saker som gjelder kringkastingsloven § 3-1 første ledd, og
- forskriften §§ 3-4 andre ledd, 3-6, 5A-6 bokstav a i saker som gjelder § 3-4 andre ledd og § 5A-6 bokstav b.
Datatilsynet fører tilsyn med § 5A-4 tredje ledd.De forvaltningsorgan som fører tilsyn med reklameforbud etter andre bestemmelser i norsk lov, fører tilsyn med §§ 3-4 første ledd og 5A-6 bokstav a i saker som gjelder § 3-4 første ledd.Medietilsynet fører tilsyn med at øvrige bestemmelser i kringkastingsloven og forskriften og bestemmelser gitt i medhold av disse overholdes. Medietilsynet representerer Norge i European Board for Media Services i saker som gjelder direktiv 2010/13/EU. Medietilsynet gis myndighet etter kringkastingsloven § 1-1 andre ledd andre punktum til å helt eller delvis unnta en tjeneste fra kringkastingsloven i særlige tilfeller.Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf. kringkastingsloven § 2-1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf. kringkastingslovens § 2-2, kan påklages til departementet. Øvrige enkeltvedtak truffet av Medietilsynet i medhold av kringkastingsregelverket kan påklages til Medieklagenemnda.Tilføyd ved forskrift 4 juni 2004 nr. 827 (i kraft 1 juli 2004), endret ved forskrifter 18 feb 2005 nr. 150, 30 mai 2008 nr. 525 (i kraft 1 juli 2008), 14 des 2012 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2013), 22 nov 2013 nr. 1333 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2017 nr. 2104 (i kraft 1 jan 2018), 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). § 1-9Kringkastingsrådets mandat
Kringkastingsrådet bør ikke vurdere saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kringkastingsrådet bør heller ikke vurdere problemstillinger som direkte reguleres i Vær Varsom-plakaten knyttet til enkeltprogram.Kringkastingsrådet kan likevel vurdere ikke-medieetiske problemstillinger knyttet til NRKs program, selv om programmet er innklaget for PFU for brudd på Vær Varsom-plakaten.Tilføyd ved forskrift 13 des 2019 nr. 1746 (i kraft 1 jan 2020). Kapittel 2 – Europeisk programmateriale i fjernsyn og beskyttelse av mindreårige seere mv.
Endret ved forskrift 21 sep 2001 nr. 1093 (i kraft 1 okt 2001).§ 2-1Europeisk programandel i fjernsyn
Kringkasteren skal dersom det er praktisk mulig sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn som ikke består av nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn avsettes til sending av europeiske verk, jf. § 2-3.Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsen i første ledd, herunder overgangsbestemmelser.Denne paragraf gjelder ikke fjernsynssendinger som er beregnet på lokale seere, forutsatt at sendingene ikke inngår i et riksdekkende nett.Endret ved forskrifter 21 sep 2001 nr. 1093 (i kraft 1 okt 2001), 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). § 2-1aEuropeisk programandel i audiovisuelle bestillingstjenester
Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal ha en andel europeiske verk på minst 30 prosent i sine kataloger og fremheve slike verk.Første ledd gjelder ikke for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester med en seerandel på under 1 prosent i det norske markedet, eller for foretak med årlig omsetning på maksimalt 20 millioner kroner.Medietilsynet kan unnta tilbydere fra forpliktelsene i første ledd i tilfeller der tjenestens art eller innhold tilsier at en slik forpliktelse vil være upraktisk eller urimelig.Tilføyd ved forskrift 14 des 2012 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2013), endret ved forskrift 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). Kapittel 2A – Universell utforming av bildeprogrammer
Tilføyd ved forskrift 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025).§ 2A-1Universell utforming av NRKs bildeprogrammer
NRK skal universelt utforme bildeprogrammer for personer med funksjonsnedsettelse ved å:- tekste alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer,
- tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig,
- tekste alle nye bildeprogrammer som legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste,
- tilgjengeliggjøre distriktssendinger med teksting når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste,
- tilgjengeliggjøre fjernsynsprogrammer på samisk med teksting på det samiske språket som er talespråk i bildeprogrammet, når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig,
- daglig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking,
- daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk,
- ukentlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking,
- tilby lydtekst for alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk,
- tilby direktesendte fjernsynsprogrammer med lydtekst dersom det er teknisk og praktisk mulig,
- tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket i fjernsyn med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, og
- tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt synstolket i fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste.
Tilføyd ved forskrift 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). Kapittel 3 – Reklame, sponsing, tilsyn
§ 3-1Varighet
Andelen reklameinnslag i kringkasting skal ikke overstige 20 prosent av sendetiden mellom klokken 06.00 og 18.00. Andelen reklameinnslag i kringkasting skal heller ikke overstige 20 prosent av sendetiden mellom klokken 18.00 og 24.00.Følgende skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd:- reklame for kringkasterens egne programmer eller tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene. Det samme gjelder reklame for programvirksomhet fra andre kringkastere eller tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester som tilhører samme kringkastingsgruppe som kringkasteren,
- meldinger om offentlige tjenester,
- vederlagsfrie innslag om veldedige formål,
- nøytrale rammer mellom redaksjonelt innhold og fjernsynsreklame samt mellom individuelle reklameinnslag.
Ingen reklameinnslag kan sendes utenfor reklameblokkene, med unntak av direktesendinger fra idrettsbegivenheter.Endret ved forskrifter 21 sep 2001 nr. 1093 (i kraft 1 okt 2001), 13 sep 2013 nr. 1073 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2017 nr. 2104 (i kraft 1 jan 2018), 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). Kapittel 4 – Kabelsendinger mv
§ 4-1Definisjon
Med kabeleier forstås i denne forskrift den som eier eller disponerer kabelnettet.Med abonnent forstås den som har gjort avtale med kabeleier om mottak av kabelfjernsynssendinger. Abonnenten kan bl.a. være en privatperson, et borettslag, sameie, offentlig eller privat institusjon, mv. § 4-2Formidlingsplikt
Kabeleier har plikt til å formidle Norsk rikskringkastings fjernsynssendinger og Frikanalen.Hver formidlingspliktig sending skal disponere én kanal i nettet.Formidlingspliktige programmer skal formidles over kanaler som er tilgjengelige for alle abonnenter i nettet.Den som eier eller disponerer nett med liten kanalkapasitet kan søke Medietilsynet om fritak for formidlingsplikt etter denne bestemmelsen.Endret ved forskrifter 4 juni 2004 nr. 827 (i kraft 1 juli 2004), 18 feb 2005 nr. 150, 11 april 2008 nr. 354 (i kraft 1 mai 2008), 3 des 2010 nr. 1551, 15 des 2017 nr. 2104 (i kraft 1 jan 2018). Kapittel 5 – Utnyttelse av rettigheter til fjernsynsoverføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning
Opphevet ved forskrift 20 nov 1998 nr. 1068. Tilføyd ved forskrift 21 sep 2001 nr. 1093 (i kraft 1 okt 2001).§ 5-1Begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning
Følgende begivenheter er å anse som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning:- OL, sommer- og vinterlekene i sin helhet, arrangert av Den internasjonale olympiske komité (IOC).
- VM i fotball for menn i sin helhet, herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse, arrangert av Fédération Internationale de Football Association (FIFA).
- EM i fotball for menn i sin helhet, herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse, arrangert av Union of European Football Associations (UEFA).
- VM i håndball for kvinner i sin helhet arrangert av International Handball Federation (IHF).
- EM i håndball for kvinner i sin helhet, arrangert av European Handball Federation (EHF).
- Cupfinalen i fotball for menn arrangert av Norges Fotballforbund (NFF).
- VM på ski i nordiske grener i sin helhet, arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS).
- VM i alpint i sin helhet arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS).
- Holmenkollen FIS World Cup Nordic.
- VM i skiskyting i sin helhet arrangert av International Biathlon Union (IBU).
- VM i fotball for kvinner i sin helhet, arrangert av Fédération Internationale de Football Association (FIFA).
- EM i fotball for kvinner i sin helhet, arrangert av Union of European Football Associations (UEFA).
- VM i håndball for menn i sin helhet, arrangert av International Handball Federation (IHF).
- EM i håndball for menn i sin helhet, arrangert av European Handball Federation (EHF).
Tilføyd ved forskrift 21 sep 2001 nr. 1093 (i kraft 1 okt 2001), endret ved forskrifter 9 aug 2013 nr. 966 (i kraft 1 juli 2014), 4 des 2025 nr. 2416 (i kraft 1 jan 2026). Kapittel 5A – Videodelingsplattformtjenester
Tilføyd ved forskrift 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025).§ 5A-1Jurisdiksjon
En tilbyder av en videodelingsplattform er underlagt norsk jurisdiksjon dersom tilbyderen er etablert i Norge etter lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester § 4, jf. § 3 bokstav c.En tilbyder som ikke er underlagt norsk jurisdiksjon etter første ledd, ansees å være underlagt norsk jurisdiksjon der tilbyderen:- har et morforetak eller et datterforetak som er etablert i Norge etter første ledd, eller
- er en del av en foretaksgruppe, og et annet foretak i samme foretaksgruppe er etablert i Norge etter første ledd.
I denne bestemmelse menes med:- morforetak; et foretak som kontrollerer ett eller flere datterforetak,
- datterforetak; et foretak som kontrolleres av et morforetak, herunder ethvert datterforetak av et overordnet morforetak,
- foretaksgruppe; et morforetak, alle dets datterforetak og alle andre foretak som har økonomiske og juridisk organisatoriske bånd til dem.
Ved anvendelse av andre ledd skal tilbyderen av videodelingsplattformen, når morforetaket, datterforetaket eller andre foretak i foretaksgruppen alle er etablert i forskjellige EØS-land, anses som etablert i Norge dersom morforetaket er etablert i Norge. Dersom morforetaket ikke er etablert i et EØS-land, skal tilbyderen anses etablert i Norge dersom datterforetaket er etablert i Norge. Dersom datterforetaket ikke er etablert i et EØS-land, skal tilbyderen anses etablert i Norge dersom andre foretak i foretaksgruppen er etablert i Norge.Ved anvendelse av andre ledd skal tilbyderen av videodelingsplattformen, når det finnes flere datterforetak som alle er etablert i forskjellige EØS-land, anses som etablert i Norge hvis ett av datterforetakene først begynte sin virksomhet i Norge, forutsatt at datterforetaket opprettholder en stabil og reell tilknytning til økonomien i Norge.Når det finnes flere andre foretak i foretaksgruppen som alle er etablert i forskjellige EØS-land, skal tilbyderen av videodelingsplattformen anses som etablert i Norge hvis ett av disse foretakene først begynte sin virksomhet i Norge, forutsatt at foretaket opprettholder en stabil og reell tilknytning til økonomien i Norge.Dersom det er uenighet mellom Norge og andre EØS-medlemsland om hvilket EØS-medlemsland som har jurisdiksjon over en videodelingsplattformtjeneste etter første til femte ledd, skal Medietilsynet uten unødig opphold forelegge spørsmålet for EFTAs overvåkingsorgan.Tilføyd ved forskrift 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). Kapittel 6. Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag
Tilføyd ved forskrift 23 april 2010 nr. 582 (i kraft 1 mai 2010).§ 6-1Tjenester som må godkjennes
Medietilsynet avgjør om det skal gis tillatelse til å innlemme nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag. Dette omfatter tjenester som vil utgjøre en vesentlig endring av det eksisterende allmennkringkastingstilbudet.Ved vurdering av om en tjeneste må forhåndsgodkjennes skal det blant annet legges vekt på om den nye tjenesten skiller seg vesentlig fra andre tjenester som allerede tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet, hvilken effekt tjenesten vil ha på markedet som sådan og kostnadene forbundet med å utvikle og tilby tjenesten.Oppstart av midlertidige tjenester for å imøtekomme informasjonsbehovet i forbindelse med uforutsette endringer i nyhetsbildet på grunn av nødssituasjoner eller andre tilsvarende omstendigheter, behøver ikke forhåndsgodkjenning. Tilsvarende gjelder for midlertidige tjenester av innovativ karakter. En tjeneste som er planlagt å vare mer enn fire måneder vil ikke være å betrakte som midlertidig.I tvilstilfeller avgjør Medietilsynet om NRK må søke om forhåndsgodkjenning av en ny tjeneste.Tilføyd ved forskrift 23 april 2010 nr. 582 (i kraft 1 mai 2010), endret ved forskrift 13 des 2019 nr. 1746 (i kraft 1 jan 2020). Kapittel 7 – Særskilte bestemmelser for lokalkringkasting
§ 7-1Konsesjon til drift av lokalkringkasting
Medietilsynet gir konsesjon til drift av lokalkringkasting.Konsesjon til lokalkringkasting kan ikke overføres uten godkjenning fra Medietilsynet. Det samme gjelder erverv av aksjer eller andeler som gir kontroll over foretak, forening eller annen sammenslutning som har konsesjon til lokalkringkasting.Analoge lokalradiokonsesjoner i konsesjonsområdene 02-03, 02-04, 02-05, 03-01, 03-02, 06-05, 11-03, 11-04, 12-05, 12-08 og 15-03 kan ikke overføres i forlengelsesperioden 1. januar 2022 til og med 31. desember 2026.Endret ved forskrifter 20 nov 1998 nr. 1068, 4 juni 2004 nr. 827 (i kraft 1 juli 2004), 18 feb 2005 nr. 150, 11 april 2008 nr. 354 (i kraft 1 mai 2008), 26 nov 2021 nr. 3292 (i kraft 1 jan 2022). Kapittel 8 – Omsetning av materiell, avgifter, inndriving mv.
§ 8-1Salg av mottaker mv.
§ 8-2Klageinstans i saker om kringkastingsavgift
Kapittel 9 – Ulovlig kringkasting fra skip og fly i internasjonalt område mv.
§ 9-1Forbud mot medvirkning
Det er forbudt på norsk territorium – herunder sjøterritoriet og luftterritoriet – å medvirke til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over.Det er forbudt også utenfor norsk territorium å medvirke til slik virksomhet i den utstrekning den omfattes av lovens § 9-1.Som medvirkning til kringkasting regnes:- å opprette eller bistå med å opprette, drive eller lede kontor med sikte på kringkastingsvirksomhet,
- tjenesteyting vedrørende reklame til fordel for slik virksomhet,
- å annonsere, drive eller formidle reklame eller bestille utsending eller liknende over stasjon for kringkastingsvirksomhet,
- på annen måte yte økonomisk bistand til kringkastingsvirksomhet,
- å forberede, kunngjøre eller lede utsending over en slik stasjon eller yte teknisk bistand,
- levering av utstyr, tekniske hjelpemidler, lydbånd eller liknende til bruk for slik virksomhet, samt vedlikehold og reparasjon av utstyret,
- å stille fartøy til rådighet, yte personlig arbeid for fartøy eller stasjon, transportere mannskap, personell eller liknende eller levere eller transportere forsyninger og materiell til bruk for kringkastingsvirksomhet,
- bestilling eller framstilling av programmateriale av et hvert slag, herunder levering av nyhetsstoff til bruk for kringkasting. Bestemmelsen gjelder likevel ikke for opptredende kunstneres prestasjoner når disse er ytet et annet sted enn på stasjon eller anlegg beregnet på kringkastingsvirksomhet som nevnt i lovens § 9-1.
Kapittel 10 – Sanksjoner
§ 10-1Utmåling av overtredelsesgebyr etter lytter-/seertall
Ved overtredelse av kringkastingsloven § 3-1 første ledd første alternativ om sending av reklameinnslag i tilknytning til barneprogram, § 3-2 første ledd eller forskriften § 3-1, § 3-3, § 3-4 tredje ledd, § 3-6 fjerde ledd, § 3-7 eller § 3-9 kan tilsynsmyndigheten ilegge overtredelsesgebyrer.Overtredelsesgebyr som ilegges etter første ledd, skal utmåles etter følgende regler:- Overtredelsesgebyret beregnes ved at et basisbeløp multipliseres med det antall seere eller lyttere som så eller hørte programmet eller innslaget i det tidsrom overtredelsen fant sted. Overtredelsesgebyr beregnes pr. påbegynt 30-sekunders sendeintervall overtredelsen pågikk
- For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller som er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive riksdekkende fjernsyn er basisbeløpet kr 0,25 pr. seer. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller som er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive lokalfjernsyn er basisbeløpet kr 0,12 pr. seer. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive lokalradio eller riksdekkende radiosendinger er basisbeløpet kr 0,06 pr. lytter
- I de tilfeller hvor det ikke foreligger lytter- eller seertall for det tidspunkt overtredelsen fant sted, benyttes kringkastingsselskapets gjennomsnittlige lytter- eller seertall på det tilsvarende sendetidspunkt i den måned overtredelsen fant sted. For kringkastingsselskaper som ikke omfattes av de ordinære lytter- eller seerundersøkelser, innhentes anslag over lytter- eller seertall på annen måte
- Gebyr etter denne bestemmelsen skal ikke settes lavere enn 2R og begrenses oppad til kr 2 000 000. R er det til enhver tid gjeldende rettsgebyr.
- Tilsynsmyndigheten eller klageinstansen kan i særlige tilfeller fravike beregningsmåten i denne bestemmelsen.
Endret ved forskrifter 20 nov 1997 nr. 1180 (i kraft 1 des 1997), 20 nov 1998 nr. 1068, 21 sep 2001 nr. 1093 (i kraft 1 okt 2001), 18 feb 2005 nr. 150, 30 mai 2008 nr. 525 (i kraft 1 juli 2008), 22 nov 2013 nr. 1333 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2017 nr. 2104 (i kraft 1 jan 2018), 10 april 2025 nr. 654 (i kraft 1 mai 2025). Kapittel 11 – Ikrafttredelse mv.
§ 11-1Ikrafttredelse mv.
Forskriften trer i kraft straks.Fra samme dag oppheves: