Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1Formål
Formålet med pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er å sikre medlemmene pensjonsytelser ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjonsytelser til etterlatte. § 1-2Medlemskap
Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er medlemmer i pensjonsordningen.Vararepresentanter til Stortinget er medlemmer for den tiden de møter i Stortinget.Regjeringsmedlemmer som ilegges karantene før overgang til ny stilling, opprettholder medlemskap i ordningen til karantenen utløper. § 1-3Samordning
Alderspensjon etter kapittel 2 er nettoberegnet ytelse og skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Det samme gjelder midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel 5, med unntak av når den midlertidige uførepensjonen og uførepensjonen er beregnet etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd (bruttopensjon).Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 skal regnes som to forskjellige ordninger ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven.Etterlattepensjon etter kapittel 6 skal samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven når pensjonen beregnes som bruttoytelse. Når pensjonen beregnes som nettoytelse, gjelder bestemmelsen i samordningsloven § 3 tredje ledd.Endret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798, endring endret ved lov 19 des 2014 nr. 73). Kapittel 2. Alderspensjon
§ 2-1Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. § 2-2Opptjening av alderspensjon – pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjonen, og den bygges opp ved å summere all pensjonsopptjening i ordningen.Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen som gis til den enkelte stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. Tillegg som gis til stortingsrepresentant som er medlem av Stortingets presidentskap eller er leder av Stortingets fagkomiteer, skal medregnes. Opptjeningsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.Det gis pensjonsopptjening til den som mottar midlertidig uførepensjon eller uførepensjon etter § 5-3 første ledd. Opptjeningsgrunnlaget skal være pensjonsgrunnlaget som uføreytelsen beregnes etter.Kongen kan gi forskrift om pensjonsopptjening ved permisjon uten eller med redusert godtgjørelse.Pensjonsopptjeningen utgjør 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Opptjeningen gjennomføres på månedsbasis. Ved opptjening i deler av en måned skal det foretas en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen.Pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende.Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 første ledd.Endret ved lov 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717). Kapittel 3. Alderspensjon opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
§ 3-1Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. § 3-2Opptjeningstid
Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene om pensjonsgivende tid i tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.Den tiden en person som var valgt som stortingsrepresentant har vært regjeringsmedlem, medregnes som opptjeningstid etter kapitlet her så lenge den ikke samtidig benyttes som opptjeningstid etter kapittel 4. § 3-3Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon
Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reglene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6. Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel 2 er minst tre år. Kapittel 4. Alderspensjon opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for statsråder
§ 4-2Opptjeningstid
Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene om pensjonsgivende tid i tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder. § 4-3Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon
Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reglene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6. Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel 2 er minst tre år. Kapittel 5. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Kapittel 6. Etterlattepensjon
§ 6-1Virkeområde
Kapitlet gjelder etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle og barn under 20 år etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. § 6-2Forholdet til lov om Statens pensjonskasse
§ 6-3Rett til etterlattepensjon
Etterlattepensjon gis når en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem dør.Det kan også ytes etterlattepensjon til etterlatt etter tidligere stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem når samlet medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes også opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder. Kapittel 7. Regulering
§ 7-1Regulering av alderspensjon
Alderspensjon etter kapittel 2 under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.Regulering av alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak gjelder første ledd andre punktum tilsvarende.Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 som er tatt ut før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra uttakstidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.Endret ved lov 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler). § 7-2Regulering av opptjente rettigheter før uttak av alderspensjon
Pensjonsbeholdningen etter § 2-2 reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.Pensjonsgrunnlaget etter §§ 3-5 og 4-5 reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det tas ut alderspensjon etter loven her. Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser
§ 8-1Administrasjon
Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse.Pensjonskassen skal senest seks måneder etter at regnskapsåret er avsluttet, utarbeide en beretning om virksomheten i siste regnskapsår. Beretningen utarbeides for departementet og forelegges Stortinget. § 8-2Melding om uttak av fleksibel alderspensjon
For å få alderspensjon etter kapittel 2, § 3-4 tredje ledd og § 4-4 andre ledd må den som har rett til ytelsen, gi melding om uttak av pensjonen. § 8-3Plikt til å gi opplysninger
Den som skal ha utbetalt en pensjon etter loven her, har plikt til å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette Statens pensjonskasse om forhold som etter loven her kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort. Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 9-2Overgangsbestemmelser
Det godskrives opptjening etter bestemmelsene i kapittel 2 i perioden 1. oktober 2009 til 31. desember 2011 til dem som i denne perioden er eller har vært- stortingsrepresentanter og som ikke hadde opparbeidet rett til pensjon etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter før 1. oktober 2009,
- regjeringsmedlemmer og som ikke har opparbeidet rett til pensjon etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder før 1. januar 2012.
Ved vurderingen av om det er tjent opp rett til pensjon etter første ledd gjelder bestemmelsen i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6 om sammenlegging av tjenestetid.Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får opptjening i kapittel 2 etter første ledd skal ikke ha opptjening etter kapitlene 3 og 4 for samme periode.Pensjonsopptjening etter første ledd skal legges til grunn for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar 2012. Opptjeningen beregnes etter § 2-2. Opptjeningen 1. mai 2010 reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt. Opptjeningen 1. mai 2011 reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt.De som før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter eller etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder, skal fortsatt ha pensjonen beregnet etter disse reglene. For øvrig gjelder loven her. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved fylte 65 år skal alderspensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapitlene 3 og 4.Endret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).