Kapittel I. Definisjoner m.m.
§ 1(definisjoner)
I denne lov menes med- atombrensel:
spaltbart stoff som består av uran eller plutonium i metallisk form, i legering eller i kjemisk forbindelse, samt annet spaltbart stoff som departementet måtte bestemme; - radioaktivt produkt:
annet radioaktivt stoff (herunder avfall) som er dannet eller blitt radioaktivt ved bestråling i forbindelse med framstilling eller bruk av atombrensel; - atomsubstans:
atombrensel, bortsett fra naturlig uran og utmagret uran, samt radioaktivt produkt, unntatt radioisotoper som brukes til industrielt, kommersielt, jordbruksmessig, medisinsk, vitenskapelig eller undervisningsmessig formål eller som er bestemt for og uten videre brukelige til et slikt formål; - atomreaktor:
innretning som inneholder atombrensel under slike forhold at spalting av atomkjerner kan oppstå i den og selv holde seg ved like i kjedereaksjon uten neutrontilførsel fra annen kilde; - atomanlegg:
atomreaktoranlegg;
fabrikk for framstilling eller behandling av atomsubstans,
fabrikk for separasjon av isotoper i atombrensel,
fabrikk for opparbeiding av bestrålt atombrensel,
innretning for lagring av atomsubstans, bortsett fra innretning som er bestemt til bare å brukes til midlertidig oppbevaring under transport,
anlegg for deponering av atomsubstans,
reaktor, fabrikk, innretning eller anlegg av nevnte slag som er under nedlegging,
og etter departementets nærmere bestemmelse annen innretning der det fins atombrensel eller radioaktivt produkt; - anleggstat:
den stat som et bestemt atomanlegg ligger i eller – om anlegget ikke ligger på noen stats område – den stat som driver eller har godkjent anlegget; - innehaver av atomanlegg:
den som har konsesjon til å drive anlegget – eller i mangel av konsesjon – den som rår over anlegget eller som departementet har utpekt, eller for så vidt angår anlegg i utlandet, den som anses for innehaver etter lovgivningen i anleggstaten; - atomskade:
skade som faller under § 21 nr. 1 og som skyldes ioniserende stråling som et resultat av radioaktive egenskaper eller en forening av radioaktive og giftige, eksplosive eller andre farlige egenskaper ved- atombrensel eller radioaktivt produkt i et atomanlegg,
- annen strålekilde i et atomanlegg,
- atomsubstans som kommer fra, har opphav i eller er sendt til et atomanlegg;
- atomulykke:
en hending som forårsaker atomskade eller en rekke hendinger som har samme opphav og forårsaker atomskade; - Pariskonvensjonen:
den konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område som ble inngått i Paris 29 juli 1960 og endret ved protokoller 28 januar 1964, 16 november 1982 og 12 februar 2004; - Tilleggskonvensjonen:
den konvensjon til utfylling av Pariskonvensjonen som ble inngått i Brussel 31 januar 1963 og endret ved protokoller 28 januar 1964, 16 november 1982 og 12 februar 2004; - Wienkonvensjonen:
den konvensjon om erstatningsansvar for atomskade som ble inngått i Wien 21 mai 1963, og som med virkning for noen stater er endret ved protokoll 29 september 1997; - konvensjonsstat:
stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen; - Fellesprotokollen:
den fellesprotokoll i tilknytning til Wienkonvensjonen og Pariskonvensjonen som ble inngått i Wien 21 september 1988.
Endret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145). § 2(unntak)
- Departementet kan helt eller delvis unnta fra lovens regler visse slag atomanlegg, atombrensel, radioaktive produkter eller atomsubstans som etter dets mening medfører liten fare.
- Oppstår spørsmål om erstatningsansvar for innehaver av atomanlegg i en annen konvensjonsstat, skal et tilsvarende unntak og dettes omfang bero på reglene i anleggstaten innen rammen av vedkommende konvensjon som også Norge er tilsluttet.
Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).§ 3(flere anlegg på samme område)
- Departementet kan bestemme at to eller flere atomanlegg som ligger på samme område og har samme innehaver, helt eller delvis skal anses som ett anlegg i forhold til denne lov.
- Dersom en eller flere innretninger der det fins radioaktivt stoff, er plassert innen anleggsområdet for et atomanlegg eller for flere atomanlegg som utgjør ett og samme anlegg, skal vedkommende innretning anses som en del av atomanlegget.
- Departementet kan fastsette grensene for et anleggsområde.
Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).Kapittel II. Konsesjon, løyve, tilsyn m.m.
§ 4(konsesjon for atomanlegg)
Uten konsesjon av Kongen kan ingen oppføre, eie eller drive atomanlegg. Konsesjonen skal gjelde for et bestemt driftssted. Varigheten bør som hovedregel være begrenset til et bestemt angitt tidsrom. Overføring av atomanlegg eller dets drift til ny eier eller innehaver trenger særskilt konsesjon.Konsesjon til bygging av atomkraftverk bør ikke gis før Stortinget har gitt sitt samtykke. Saken bør forelegges Stortinget når forslag om byggested for atomkraftverk foreligger og innehaver/eierforhold er klarlagt.Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145). § 5(løyve for å inneha atomsubstans m.m.)
- Uten løyve av vedkommende departement må ingen fremstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans. Løyve trenges dog ikke i den utstrekning virksomhet som her nevnt omfattes av konsesjon som er gitt etter § 4. Vedkommende departement kan gjøre unntak fra løyvetvangen på nærmere fastsatte vilkår.
- Løyve kan gis generelt for bestemt eller ubestemt tid, eller for det enkelte tilfelle, og det kan begrenses til en særskilt beføyelse som nevnt i første punktum av paragrafen eller omfatte flere beføyelser under ett. Løyve omfatter ikke rett til å føre stoffet ut av riket, med mindre dette er særskilt angitt.
- Kongen kan bestemme at det skal gjelde meldeplikt eller løyvetvang for å framstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller forøvrig inneha eller anbringe annet atombrensel eller radioaktivt produkt enn atomsubstans. Det samme gjelder andre materialer for atomenergiformål som er underlagt internasjonal sikkerhetskontroll etter avtale som Norge er tilsluttet.
Endret ved lover 20 des 1985 nr. 103, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).Kapittel III. Erstatning og forsikring (atomansvaret).
§ 18(stedlig virkeområde)
- Reglene i dette kapittel gjelder for atomskade som oppstår på et geografisk område eller om bord i et skip eller et fly der Pariskonvensjonen får anvendelse etter konvensjonen artikkel 2 bokstav a.
- Hvis en atomulykke skjer her i riket og innehaveren av et atomanlegg her er ansvarlig for ulykken etter kapitlets regler ellers, kan det også kreves erstatning for atomskade som oppstår i en stat som ikke er konvensjonstat, og som ligger utenfor det området der Pariskonvensjonen får anvendelse etter konvensjonens artikkel 2 bokstav a, eller om bord i et skip eller fly registrert i en slik stat.
- Kongen kan bestemme
- at reglene i dette kapittel helt eller delvis skal gjelde atomskade oppstått her i riket eller i en annen konvensjonstat eller på det åpne hav, selv om ulykken er skjedd i en stat som ikke er konvensjonstat. Slik bestemmelse kan gjøres betinget av gjensidighet mellom Norge og vedkommende konvensjonstat der atomskaden er oppstått eller der skadelidte hører hjemme,
- at en stat som ikke er konvensjonstat, helt eller delvis skal likestilles med konvensjonstat etter reglene i kapitlet her.
- Kongen kan videre bestemme at det ikke skal ytes erstatning etter reglene i kapitlet her eller etter andre erstatningsregler for atomskade som er oppstått i en stat som ikke er konvensjonstat, uten for så vidt det etter denne stats lovgivning eller etter overenskomst foreligger gjensidighet. Slik bestemmelse kan Kongen treffe generelt eller med virkning i forhold til nærmere bestemte stater.
- Uten hinder av bestemmelsene i paragrafen her kan regresskrav gjøres gjeldende mot vedkommende innehaver i samsvar med reglene i § 28.
Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser.
§ 49(offentlig sikringstiltak)
Kongen kan bestemme at regionale helseforetak og kommunale og fylkeskommunale myndigheter i det område et atomanlegg er eller blir oppført, eller i fareområdet omkring, skal samarbeide med innehaveren om sikringstiltak til vern for befolkningen i området. Etter nærmere regler som Kongen gir, bør det utarbeides en plan for sikrings- og hjelpetiltak i ulykkestilfelle, herunder om nødvendig også tvungen evakuering.Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145). § 50(registrering m.m. av skader)
Når det er inntruffet en atomulykke, kan departementet påby at alle personer som har vært i fareområdet på ulykkestiden, skal melde fra til kommunelegen eller politiet herom innen en fastsatt frist og gi de opplysninger som kreves for registrering av skader og skademuligheter, samt fremstille seg til legeundersøkelse etter nærmere innkalling eller kunngjøring fra helsemyndighetene.Endret ved lover 12 juni 1987 nr. 70, 15 juli 1994 nr. 53 (ikr. 1 jan 1995), 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).