Krigsskadeerstatningsloven

I. Alminnelige bestemmelser.

Kapitel 1. Lovens omfang. Begrepet krigsskade. Finansiering.

§ 1Omfang.

Loven omfatter med de nedenfor nevnte unntak all norsk eiendom – fast gods og løsøre – som befinner seg i riket, herunder medregnet Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Skip og fly som hører hjemme her, anses for å befinne seg i riket selv om de er utenfor territorialgrensen.

Skip over 100 br.reg.tonn og varer under transport omfattes bare av loven for så vidt Kongen gjør vedtak om det. Det samme gjelder eiendom som tilhører staten eller statsinstitusjon.

Kongen kan bestemme at loven ikke skal omfatte eiendom som for en del eies av stat eller statsinstitusjon eller som helt eller delvis eies av selskap eller sammenslutning hvor staten har framtredende økonomisk interesse eller av stiftelse som er dannet ved overføring av statsmidler. Kongen kan likeledes bestemme at visse arter av løsøre og eiendom under en viss verdi eller eiendom som tilhører kommuner eller institusjoner, skal falle utenfor loven.

Kongen kan bestemme at loven skal omfatte

eiendom her i riket som helt eller delvis har utenlandsk eier;
eiendom utenfor riket som helt eller delvis har norsk eier;
varer under transport til og fra Norge som ikke går inn under første til tredje ledd.

Kongen kan bestemme at loven i den utstrekning han fastsetter, også skal omfatte rettigheter og andre interesser.

§ 2Krigsskade.

Ved krigsskade forstås i denne lov skade på eiendom eller interesse som er en direkte følge av krig eller krigstilstand som riket befinner seg i, uten hensyn til på hvilken måte skaden er voldt. Har krigen eller krigstilstanden i ikke uvesentlig grad vært medvirkende årsak til skaden, kan Krigsskadeskipnaden bestemme at skaden helt eller delvis skal anses som krigsskade, for så vidt den ikke er dekket ved vanlig skadeforsikring.

Når krig er brutt ut, kan Kongen bestemme at skade som er voldt før krigsutbruddet og som har sammenheng med krigen, skal omfattes av loven.

Skade forårsaket av eier eller andre på hans vegne for å unndra fienden hjelpemidler eller for å avverge eller forminske skade som nevnt i første ledd, anses bare som krigsskade hvis tiltaket etter forholdene har vært forsvarlig.

Skade som følge av rekvisisjon som har hjemmel i norsk lov, omfattes ikke av denne lov.

§ 3Finansiering.

Til erstatning for krigsskader nyttes midler som Stortinget stiller til rådighet og midler som skaffes til veie ved trygder opprettet i henhold til denne lov.

Så langt disse midler strekker til, erstattes skadene etter de regler loven gir.

Med Finansdepartementets samtykke kan Krigsskadeskipnaden oppta lån for regning av en eller flere av de trygder som er opprettet etter bestemmelsene i kap. 6-9. For lånet hefter vedkommende trygders midler. Departementet kan også gi samtykke til at det for lånet utstedes ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i en verdipapirsentral.

Endret ved lover 30 juni 1955 nr. 7, 14 juni 1985 nr. 70, 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. forskr. 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Kapitel 2. Organisasjon.

§ 4Krigsskadeskipnaden.

Registrering og taksering av krigsskader, innkreving av premie og utligningsbeløp og fastsetting og utbetaling av erstatning forestås av Krigsskadeskipnaden.

Krigsskadeskipnaden skal ha sitt sete på det sted Kongen bestemmer.

§ 5Administrasjon.

1. Krigsskadeskipnaden ledes av et styre som oppnevnes av Kongen når han finner at forholdene krever det.

Styret skal ha så mange medlemmer og varamenn som Kongen til enhver tid bestemmer. Kongen avgjør hvem som skal være formann og varaformann i styret, og kan treffe bestemmelse om fordeling av forretningene mellom styrets medlemmer.

Medlemmenes funksjonstid og godtgjøring fastsettes av Kongen.

Kongen kan bestemme at styret midlertidig skal tre ut av funksjon hvis han finner at forholdene ikke lenger krever at det er i virksomhet.

Styret holder møter så ofte formannen finner det nødvendig. Møte skal også holdes når det kreves av minst to av medlemmene. Styret er vedtaksført når minst halvdelen av medlemmene er til stede. Vedtak fattes ved stemmeflertall. Ved stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget.

Over møtene føres protokoll som underskrives av samtlige møtende.

Krigsskadeskipnaden forpliktes ved underskrift av styrets fungerende formann. Styret kan meddele prokura.

Kongen ansetter den administrerende direktør for Krigsskadeskipnaden etter innstilling fra styret.

Andre tjenestemenn ansettes av styret.

Lønns- og tjenestevilkår for direktøren og tjenestemennene fastsettes av styret med godkjenning av vedkommende departement.

Styret bør i den utstrekning det er mulig, rådføre seg med Krigsskaderådet når det gjelder avgjørelser av prinsipiell betydning.

Styret skal hvert år innen tre måneder etter regnskapsårets utløp sende departementet årsregnskap og beretning om Krigsskadeskipnadens virksomhet. Regnskapet og beretningen skal av departementet meddeles Stortinget.

Med departementets samtykke kan styret oppnevne særstyrer for en eller flere av de trygder som opprettes i medhold av § 23. Særstyrenes myndighetsområde bestemmes i instruks som er godkjent av departementet.

2. Så lenge det ikke er oppnevnt styre for Krigsskadeskipnaden, treffer arbeidsutvalget i Norges Krigsskaderåd de bestemmelser som tilligger styret og som anses nødvendige for å forberede Krigsskadeskipnadens virksomhet. Når arbeidsutvalget finner grunn til det, kan det forelegge en sak for rådet til avgjørelse. Reglene i punkt 1 femte til syvende samt ellevte og tolvte ledd gjelder tilsvarende.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende hvis styret midlertidig er satt ut av funksjon etter bestemmelsen i punkt 1 fjerde ledd.

Endret ved lov 30 juni 1955 nr. 7.

Kapitel 3. Skademelding og taksering.

§ 7Skademelding.

Den som vil søke erstatning for krigsskade i henhold til denne lov, må uten ugrunnet opphold sende melding om skaden til den kommune hvor han var bosatt da skaden oppstod. Rammer skaden fast eiendom eller næringsvirksomhet i annen kommune enn hjemstedskommunen, må melding samtidig sendes til den kommune hvor eiendommen ligger eller virksomheten drives.

Kommunen registrerer skaden og sender straks melding til Krigsskadeskipnaden med mulige merknader.

Krigsskadeskipnaden gir nærmere regler om hva meldingen skal gå ut på og fastsetter skjema for den. Den gir også nærmere regler om hvordan kommunen skal gå frem hvis forbindelsen med Krigsskadeskipnaden blir brutt eller det foreligger andre særlige forhold.

Skadelidte plikter å skaffe alle opplysninger han kan gi til bedømmelse av skaden. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan helt eller delvis nektes erstatning og pålegges å betale tilbake mottatte beløp. Erstatning kan dog ikke nektes til skade for rettighetshaver (jfr. § 18 fjerde ledd) når denne ikke er medskyldig i forholdet.

Krigsskadeskipnaden kan fastsette bestemte frister for innsending av skademeldinger med den virkning at senere innsendte meldinger ikke tas i betraktning. Hvis eieren er hindret av krigen fra å sende inn melding innen fristens utløp, kommer meldingen tidsnok når han sender den snarest mulig etter at hindringen er falt bort.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Krigsskadeskipnaden forlenge en fastsatt frist eller unnlate å påberope at meldingen er kommet for sent eller at gjeldende regler for øvrig er tilsidesatt.

§ 8

Kapitel 4. Erstatningsoppgjør.

§ 15Tidspunktet.

Stortinget bestemmer når erstatningsoppgjøret kan ta til.

Før dette tidspunkt kan Krigsskadeskipnaden utbetale hel eller delvis erstatning hvor sterke samfunnsmessige hensyn eller andre særlig tungtveiende grunner taler for det. Departementet gir nærmere regler om dette.

§ 16Alminnelige regler.

1. I trygdene (jfr. §§ 23 flg.) dekkes de erstatningsmessige skader av trygdens midler. Om det skal betales renter og i tilfelle fra hvilken tid og etter hvilken rentesats, avgjøres av Krigsskadeskipnaden med godkjenning av departementet. På samme måte kan fastsettes at det skal betales tillegg til eller gjøres fradrag i erstatningen på grunn av endring i prisnivået.

Er en trygds midler ikke tilstrekkelige til betaling etter foregående ledd, nedsettes alle ikke betalte erstatninger forholdsmessig. Er midlene mer enn tilstrekkelige, bestemmer Stortinget hvorledes det overskytende skal anvendes.

2. Krigsskadeskipnaden fordeler de midler Stortinget stiller til rådighet.

I samsvar med retningslinjer som Stortinget måtte fastsette, avgjør Krigsskadeskipnaden på grunnlag av billighetshensyn som særlig skal tilgodese samfunnsøkonomiske og sosiale interesser

om og i tilfelle med hvilket beløp det skal ytes erstatning for skade som ikke er gjenstand for trygding;
om og i tilfelle med hvilket beløp det skal ytes erstatning for skade som en trygd ikke har midler til å dekke.

Kongen gir med Stortingets godkjenning regler om prioritetsforholdet mellom de forskjellige skader, om oppgjøret og om fremgangsmåten ved fastsettingen av erstatningen. I reglene kan bestemmes at Krigsskadeskipnadens avgjørelse i visse tilfelle kan påklages til høyere myndighet.

Kapitel 5. Forskjellige bestemmelser.

§ 19Overdragelse m.v. av erstatningskrav.

Kongen kan gi forskrifter om innskrenkning i retten til å overdra, pantsette eller på annen måte råde over krav på erstatning etter denne lov og i adgangen til å gjøre dem til gjenstand for tvangsfullbyrdelse. Kongen kan også gi forskrifter om forlengelse av renteprioritetsfristen etter panteloven § 1-5 for så vidt angår krav som er sikret ved pant i krigsskadet eiendom.

Endret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

§ 20Administrasjonskostnader.

Kongen bestemmer etter forslag fra Krigsskadeskipnaden hvorledes administrasjonskostnadene skal fordeles mellom staten og de forskjellige trygder.

§ 21Skattebestemmelser.

Premie og utlignet beløp etter denne lov gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.

Kongen kan bestemme at inntekt av erstatning etter denne lov helt eller delvis skal være fritatt for skatt til stat og kommune.

II. Særbestemmelser for trygding.

Kapitel 6. Opprettelse av trygder.

§ 23Trygdene.

Krigsskadeskipnaden oppretter en alminnelig trygd for bygninger og en alminnelig trygd for løsøre og så mange andre trygder som den finner at det er behov for.

Hver trygd fører eget regnskap og foretar eget erstatningsoppgjør, jfr. dog § 17.

Kapitel 7. Alminnelig bygningstrygd.

§ 24Omfang.

Den alminnelige bygningstrygd omfatter bygninger. Herved forstås faste byggverk og anlegg av ethvert slag med fast indre og ytre tilbehør såsom faste maskiner og fast inventar og annet som i alminnelighet går inn under brannforsikring av fast eiendom.

Som bygning regnes også bruer, kaier, bollverk, dambygninger, utvendig rør og kraftledninger, kraner, vann- og kloakkledninger, jordkabler e.l. samt faste maskiner og fast inventar i leid lokale.

Kongen kan bestemme at også andre ting skal regnes som bygning, eller at visse bygninger ikke skal omfattes av trygden.

III. Slutningsbestemmelser.

§ 34Gjennomføring.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av loven.

§ 35Senere endring.

Reglene i denne lov og bestemmelser gitt i henhold til den, kan når som helst endres med virkning for enhver.

§ 36Ikrafttreden.

Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.¹

Fra samme dag – – –

Endret ved lov 12 des 2003 nr. 115 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1507).

Endringshistorikk

7 endringer siden 2001

Ikrafts. av lov 2019:6, verdipapirsentralloven

Kunngjort:: 9. desember 2019
Kunngjøringsnummer:: 2019-1057
Ikrafttredelse:: 2020-01-01
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Verdipapirsentralloven

Kunngjort:: 15. mars 2019
Kunngjøringsnummer:: 2019-0144
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Endringslov til folketrygdloven, sosialtjenesteloven mv

Kunngjort:: 20. desember 2018
Kunngjøringsnummer:: 2018-1222
Ikrafttredelse:: 2019-01-01, 2019-03-01, 2019-07-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og sosialdepartementet

Forsikringsloven

Kunngjort:: 10. juni 2005
Kunngjøringsnummer:: 2005-0472
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer.
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Varekrigsforsikringslova

Kunngjort:: 12. desember 2003
Kunngjøringsnummer:: 2003-1143
Ikrafttredelse:: Kongen fastset.
Ansvarlig departement:: Nærings- og handelsdepartementet

Lov om retting av feil m.m. i lovverket

Kunngjort:: 20. juni 2003
Kunngjøringsnummer:: 2003-0618
Ikrafttredelse:: Kongen fastset.
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Verdipapirregisterloven

Kunngjort:: 5. juli 2002
Kunngjøringsnummer:: 2002-0572
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer.
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

I. Alminnelige bestemmelser.

Kapitel 1. Lovens omfang. Begrepet krigsskade. Finansiering.

§ 1Omfang.

Skip over 100 br.reg.tonn og varer under transport omfattes bare av loven for så vidt Kongen gjør vedtak om det. Det samme gjelder eiendom som tilhører staten eller statsinstitusjon.

Kongen kan bestemme at loven skal omfatte

eiendom her i riket som helt eller delvis har utenlandsk eier;
eiendom utenfor riket som helt eller delvis har norsk eier;
varer under transport til og fra Norge som ikke går inn under første til tredje ledd.

Kongen kan bestemme at loven i den utstrekning han fastsetter, også skal omfatte rettigheter og andre interesser.

§ 2Krigsskade.

Når krig er brutt ut, kan Kongen bestemme at skade som er voldt før krigsutbruddet og som har sammenheng med krigen, skal omfattes av loven.

Skade som følge av rekvisisjon som har hjemmel i norsk lov, omfattes ikke av denne lov.

§ 3Finansiering.

Til erstatning for krigsskader nyttes midler som Stortinget stiller til rådighet og midler som skaffes til veie ved trygder opprettet i henhold til denne lov.

Så langt disse midler strekker til, erstattes skadene etter de regler loven gir.

Endret ved lover 30 juni 1955 nr. 7, 14 juni 1985 nr. 70, 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. forskr. 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Kapitel 2. Organisasjon.

§ 4Krigsskadeskipnaden.

Registrering og taksering av krigsskader, innkreving av premie og utligningsbeløp og fastsetting og utbetaling av erstatning forestås av Krigsskadeskipnaden.

Krigsskadeskipnaden skal ha sitt sete på det sted Kongen bestemmer.

§ 5Administrasjon.

1. Krigsskadeskipnaden ledes av et styre som oppnevnes av Kongen når han finner at forholdene krever det.

Medlemmenes funksjonstid og godtgjøring fastsettes av Kongen.

Kongen kan bestemme at styret midlertidig skal tre ut av funksjon hvis han finner at forholdene ikke lenger krever at det er i virksomhet.

Over møtene føres protokoll som underskrives av samtlige møtende.

Krigsskadeskipnaden forpliktes ved underskrift av styrets fungerende formann. Styret kan meddele prokura.

Kongen ansetter den administrerende direktør for Krigsskadeskipnaden etter innstilling fra styret.

Andre tjenestemenn ansettes av styret.

Lønns- og tjenestevilkår for direktøren og tjenestemennene fastsettes av styret med godkjenning av vedkommende departement.

Styret bør i den utstrekning det er mulig, rådføre seg med Krigsskaderådet når det gjelder avgjørelser av prinsipiell betydning.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende hvis styret midlertidig er satt ut av funksjon etter bestemmelsen i punkt 1 fjerde ledd.

Endret ved lov 30 juni 1955 nr. 7.

Kapitel 3. Skademelding og taksering.

§ 7Skademelding.

Kommunen registrerer skaden og sender straks melding til Krigsskadeskipnaden med mulige merknader.

§ 8

Kapitel 4. Erstatningsoppgjør.

§ 15Tidspunktet.

Stortinget bestemmer når erstatningsoppgjøret kan ta til.

§ 16Alminnelige regler.

2. Krigsskadeskipnaden fordeler de midler Stortinget stiller til rådighet.

I samsvar med retningslinjer som Stortinget måtte fastsette, avgjør Krigsskadeskipnaden på grunnlag av billighetshensyn som særlig skal tilgodese samfunnsøkonomiske og sosiale interesser

om og i tilfelle med hvilket beløp det skal ytes erstatning for skade som ikke er gjenstand for trygding;
om og i tilfelle med hvilket beløp det skal ytes erstatning for skade som en trygd ikke har midler til å dekke.

Kapitel 5. Forskjellige bestemmelser.

§ 19Overdragelse m.v. av erstatningskrav.

Endret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

§ 20Administrasjonskostnader.

Kongen bestemmer etter forslag fra Krigsskadeskipnaden hvorledes administrasjonskostnadene skal fordeles mellom staten og de forskjellige trygder.

§ 21Skattebestemmelser.

Premie og utlignet beløp etter denne lov gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.

Kongen kan bestemme at inntekt av erstatning etter denne lov helt eller delvis skal være fritatt for skatt til stat og kommune.

II. Særbestemmelser for trygding.

Kapitel 6. Opprettelse av trygder.

§ 23Trygdene.

Krigsskadeskipnaden oppretter en alminnelig trygd for bygninger og en alminnelig trygd for løsøre og så mange andre trygder som den finner at det er behov for.

Hver trygd fører eget regnskap og foretar eget erstatningsoppgjør, jfr. dog § 17.

Kapitel 7. Alminnelig bygningstrygd.

§ 24Omfang.

Som bygning regnes også bruer, kaier, bollverk, dambygninger, utvendig rør og kraftledninger, kraner, vann- og kloakkledninger, jordkabler e.l. samt faste maskiner og fast inventar i leid lokale.

Kongen kan bestemme at også andre ting skal regnes som bygning, eller at visse bygninger ikke skal omfattes av trygden.

III. Slutningsbestemmelser.

§ 34Gjennomføring.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av loven.

§ 35Senere endring.

Reglene i denne lov og bestemmelser gitt i henhold til den, kan når som helst endres med virkning for enhver.

§ 36Ikrafttreden.

Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.¹

Fra samme dag – – –

Endret ved lov 12 des 2003 nr. 115 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1507).

Krigsskadeerstatningsloven

I. Alminnelige bestemmelser.

Kapitel 1. Lovens omfang. Begrepet krigsskade. Finansiering.

§ 1Omfang.

§ 2Krigsskade.

§ 3Finansiering.

Kapitel 2. Organisasjon.

§ 4Krigsskadeskipnaden.

§ 5Administrasjon.

Kapitel 3. Skademelding og taksering.

§ 7Skademelding.

§ 8

Kapitel 4. Erstatningsoppgjør.

§ 15Tidspunktet.

§ 16Alminnelige regler.

Kapitel 5. Forskjellige bestemmelser.

§ 19Overdragelse m.v. av erstatningskrav.

§ 20Administrasjonskostnader.

§ 21Skattebestemmelser.

II. Særbestemmelser for trygding.

Kapitel 6. Opprettelse av trygder.

§ 23Trygdene.

Kapitel 7. Alminnelig bygningstrygd.

§ 24Omfang.

III. Slutningsbestemmelser.

§ 34Gjennomføring.

§ 35Senere endring.

§ 36Ikrafttreden.

Endringshistorikk

I. Alminnelige bestemmelser.

Kapitel 1. Lovens omfang. Begrepet krigsskade. Finansiering.

§ 1Omfang.

§ 2Krigsskade.

§ 3Finansiering.

Kapitel 2. Organisasjon.

§ 4Krigsskadeskipnaden.

§ 5Administrasjon.

Kapitel 3. Skademelding og taksering.

§ 7Skademelding.

§ 8

Kapitel 4. Erstatningsoppgjør.

§ 15Tidspunktet.

§ 16Alminnelige regler.

Kapitel 5. Forskjellige bestemmelser.

§ 19Overdragelse m.v. av erstatningskrav.

§ 20Administrasjonskostnader.

§ 21Skattebestemmelser.

II. Særbestemmelser for trygding.

Kapitel 6. Opprettelse av trygder.

§ 23Trygdene.

Kapitel 7. Alminnelig bygningstrygd.

§ 24Omfang.

III. Slutningsbestemmelser.

§ 34Gjennomføring.

§ 35Senere endring.

§ 36Ikrafttreden.

§ 6Bistand fra myndigheter og institusjoner.

§ 9Overtakst.

§ 10Kostnader ved takst og overtakst.

§ 11Prisgrunnlag.

§ 12Avvisning av søknad. Klage.

§ 13Erstatningsmessig skade.

§ 14Særregler for visse grupper av ting eller skader.

§ 17Oppgjør under særlige forhold.

§ 18Utbetaling.

§ 22Statens og tredjemanns ansvar.

§ 25Tvungen trygding.

§ 26Frivillig trygding.

§ 27Bygningstrygdens midler.

§ 28Vedtekter.

Kapitel 8. Alminnelig løsøretrygd.

§ 29Omfang.

§ 30Tvungen trygding.

§ 31Frivillig trygding.

§ 32Vedtekter.

Kapitel 9. Andre trygder.

§ 33Vedtekter og omfang.

Endringshistorikk