Kapittel 1. Omfang. Samordning.
Overskriften endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 1
Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. omfatter, med de unntakene som følger av denne loven, apotekere og arbeidstakere ansatt ved apotek. Arbeidstakere født i 1964 eller tidligere som er ansatt i en eller flere stillinger ved apotek der samlet arbeidstid er mindre enn 20 prosent av full stilling, og som samtidig er alderspensjonist etter loven her, er unntatt fra medlemskap.Departementet kan bestemme at arbeidstakere i andre stillinger knyttet til farmasien, skal omfattes av pensjonsordningen og kan fastsette særskilte vilkår for innlemmingen.For å kunne være medlem av pensjonsordningen må arbeidstakeren samtidig være trygdet etter folketrygdloven kapittel 2 og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjening i pensjonsordningen. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak og fastsette regler blant annet om innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats.Endret ved lover 12 mai 1972 nr. 26, 21 juni 1974 nr. 57, 8 juni 1984 nr. 54, 12 juni 1987 nr. 46, 22 des 2006 nr. 98 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1531), 18 des 2015 nr. 107 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 mars 2016 nr. 267), 15 des 2017 nr. 104, 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023), 24 nov 2023 nr. 83 (i kraft 10 jan 2025 med virkning fra 1 jan 2025 iflg. res. 10 jan 2025 nr. 12, endring endret ved lov 20 des 2024 nr. 81). § 2
Unntatt fra pensjonsordningen er personer som utfører praktisk tjeneste ved apotek for å kunne avlegge apotekereksamen.Pensjonsordningen kan frita en arbeidstaker for medlemskap dersom vedkommende går inn under en annen tjenestepensjonsordning eller det foreligger andre særlige grunner for det.Endret ved lover 2 mai 1958 nr. 6, 15 des 1972 nr. 86, 8 juni 1984 nr. 54, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023). Kapittel 2. Pensjonsgivende tjenestetid, pensjonsgrunnlag og aldersgrense.
Overskrift endret ved lover 8 juni 1984 nr. 54, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 3
1. Som pensjonsgivende tjenestetid reknes tjeneste som nevnt i § 1, jfr. § 2, etter at pensjonsordningen er satt i verk, og som det er betalt pensjonspremie for, og den tid tjenesten er avbrudt på grunn av pliktig militærtjeneste eller liknende annen verneteneste. Videre medregnes den tid et medlem mottar midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.Departementet gir forskrifter om medlemskap og opptjening når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.2. Pensjonsordningens styre kan bestemme at også den tid et medlem utfører pålagt offentlig verv eller liknende skal reknes som pensjonsgivende og kan sette som vilkår at pensjonspremie blir betalt for denne tid.3. Den samlede pensjonsgivende tjenestetid avrundes til nærmeste antall hele år.4. Styret gir regler om berekning av tjenestetid i den enkelte stilling.Endret ved lover 23 mai 1958 nr. 6, 26 mai 2000 nr. 37, 22 des 2006 nr. 98 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1531), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 15 des 2017 nr. 104. Kapittel 3. Alderspensjon.
Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 7
1. Et medlem får alderspensjon når han eller hun helt eller delvis fratrer sin stilling etter fylte 67 år. Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale som styret har akseptert. Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.Alderspensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.2. Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tjenestetid uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller etter lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt alderspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt vedkommende ved fylte 67 år blir tilstått alderspensjon fra folketrygden.Den oppsatte alderspensjonen skal utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den samlede tjenestetiden vedkommende ville ha fått om han eller hun hadde fortsatt i stillingen til 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. For den som er opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen før 1. januar 1967 gjelder tilsvarende regler, dog slik at tallet 40 erstattes med tallet 35. For medlemmer som er fratrådt med rett til oppsatt alderspensjon før 1. mai 1984, skal opptjeningstiden for full pensjon ikke være mindre enn 35 år. Har medlemmet ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i §§ 8 a og 8 b.Endret ved lover 30 juni 1955 nr. 12, 23 mai 1958 nr. 6, 15 des 1972 nr. 86, 8 juni 1979 nr. 52, 8 juni 1984 nr. 54, 12 juni 1987 nr. 46, 16 juni 1989 nr. 61, 1 juli 1994 nr. 49, 22 mai 1998 nr. 29 (ikr. 1 jan 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 485), 22 des 2006 nr. 98 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1531), 18 des 2009 nr. 134 (ikr. 1 okt 2009, innførte midlertidig nr. 1 femte og sjette punktum som opphørte å gjelde 1 juli 2010), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 15 des 2017 nr. 104, 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051), 20 mars 2020 nr. 4 (ikr. 20 mars 2020 iflg. res. 20 mars 2020 nr. 580), 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 18 des 2020 med virkning fra 1 nov 2020), 17 des 2021 nr. 146, 20 mars 2020 nr. 4 (i kraft 1 sep 2022, endring endret ved lover 30 okt 2020 nr. 118, 4 juni 2021 nr. 52, 17 des 2021 nr. 145 og 17 juni 2022 nr. 41, nr. 1 første ledd femte og sjette punktum opphørte å gjelde), 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026). Kapittel 4. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Tilføyd ved lov 23 mai 1958 nr. 6, endret ved lover 8 juni 1984 nr. 54, 26 mai 2000 nr. 37, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 10
Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har minst tre års samlet tjenestetid og har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.Tilføyd ved lov 23 mai 1958 nr. 6, endret ved lover 19 des 1958 nr. 11, 15 des 1972 nr. 86, 8 juni 1979 nr. 52, 8 juni 1984 nr. 54, 12 juni 1987 nr. 46, 26 mai 2000 nr. 37, 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782). Kapittel 5. Enke- og enkemannspensjon.
Overskriften endret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 8 juni 1984 nr. 54 (kapitel IV ble V), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 15
Når et medlem dør, har den gjenlevende ektefellen rett til enke- eller enkemannspensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon. For rett til oppsatt enke- eller enkemannspensjon er det et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid på minst tre år, se §§ 3 og 4.Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil kjennelse foreligger, kan pensjonsordningens styre gi ektefellen hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i pensjonsordningen eller etter at ekteskapet inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Når særlige grunner taler for det, kan pensjonsordningens styre gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene. Styret kan videre for inntil tre år om gangen gi hel eller delvis pensjon til en kvinne eller mann som ikke var gift med den avdøde, når hun eller han har omsorg for den avdødes barn, og var underholdt av ham eller henne.Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon, og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 54, 22 mai 1998 nr. 29 (ikr. 1 jan 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 485), 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 17 des 2021 nr. 146. Kapittel 6. Barnepensjon.
Overskriften endret ved lover 8 juni 1984 nr. 54 (kapitel V ble VI). 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 23
Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Det samme gjelder når det er avsagt dom eller kjennelse for at medlemmet formodes å være død. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan pensjonsordningens styre innvilge hel eller delvis pensjon. For rett til oppsatt barnepensjon er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde en tjenestetid på minst tre år, se §§ 3 og 4.Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon).Er den avdødes tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår. For beregning av oppsatt barnepensjon gjelder § 7 nr. 2 tilsvarende.Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til fylte 67 år, legges til grunn.Har barnet rett til barnepensjon fra Pensjonsordningen etter både moren og faren, får barnet pensjon etter hver av dem.Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.Pensjonsordningens styre kan gi barnepensjon til den avdødes stebarn og pleiebarn etter bestemmelsene i første til sjuende ledd.Departementet gir forskrift om fastsetting av barnepensjon etter bestemmelsen her.Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 54, 12 juni 1987 nr. 46, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 18 des 2015 nr. 103, 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026). Kapittel 7. Særlige vilkår.
Kapittel 8. Pensjonspremie.
Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 28
Utgiftene til pensjoner og til pensjonsordningens administrasjon, unntatt den del av utgiftene som dekkes etter bestemmelsene i § 37, dekkes ved pensjonspremier etter reglene i § 29.Endret ved lov 8 juni 1984 nr. 54. § 29
1. Medlemmet og i tilfelle hans eller hennes arbeidsgiver skal betale pensjonspremie til pensjonsordningen så lenge medlemmet er i tjeneste som nevnt i § 1, jfr. § 2, herunder også ved midlertidig avbrudd i tjenesten. For arbeidstakere betales likevel premie under avbrudd i tjenesten bare når full lønn betales.Arbeidstakere skal betale sin egen andel av pensjonspremien også for den tid de etter lønnsopphør har rett til sykepenger etter lov om folketrygd, men likevel ikke hvis de får utbetalt alderspensjon etter § 7.Arbeidsgiveren er ansvarlig for innbetaling av premien. Forfalt premie er tvangsgrunnlag for utlegg. Etter forfall kan det kreves renter etter en rentefot som fastsettes av pensjonsordningens styre.2. Den årlige premie fastsettes av styret i prosent av pensjonsgrunnlaget, jf. § 5. Styret kan dele inn medlemmene eller virksomhetene i ulike premiegrupper.Fordelingen av premien mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fastsettes av styret etter at deres arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har hatt anledning til å uttale seg.3. Departementet kan gi nærmere forskrifter om berekningen og innbetalingen av premien.Endret ved lover 30 juni 1955 nr. 12, 13 apr 1962 nr. 7, 16 des 1966 nr. 4, 20 des 1968 nr. 4, 8 juni 1984 nr. 54, 12 juni 1987 nr. 46, 11 juni 1993 nr. 83, 22 des 2006 nr. 98 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1531), 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781), 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023). Kapittel 9. Administrasjon.
Overskrift endret ved lover 15 des 2017 nr. 104, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 30
Pensjonsordningen administreres gjennom Statens pensjonskasse.Pensjonsordningen ledes av et styre bestående av den administrerende direktør i Statens pensjonskasse, som er leder i styret, og fire andre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes av departementet for fire år om gangen etter innstilling fra medlemmenes arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Av de oppnevnte medlemmer skal to medlemmer representere apotekene, ett det farmasøytiske og ett det tekniske personalet. Departementet fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer.Departementet gir de nødvendige regler om administreringen av pensjonsordningen og fastsetter det beløp som pensjonsordningen skal betale Statens pensjonskasse til dekning av administrasjonsutgiftene.Endret ved lover 23 apr 1971 nr. 43, 8 juni 1984 nr. 54, 22 des 2006 nr. 98 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1531), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Kapittel 10. Forskjellige regler.
Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 32
1. Krav om pensjon meldes på den måte styret bestemmer og med de opplysninger som styret anser nødvendig.Arbeidsgiver, medlem eller verge for denne plikter å gi de meldinger, attester og opplysninger som pensjonsordningen forlanger.Når et medlem inngår ekteskap, eller når ekteskapet oppløses ved død eller skilsmisse, plikter også medlemmet, gjenlevende ektefelle eller i tilfelle vergen å sende melding om det til pensjonsordningen.Unnlatelse av å etterkomme disse plikter straffes med bøter.2. Folketrygdens organer plikter uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Pensjonsordningen trenger for å sikre riktig behandling av saker etter denne lov. Pensjonsordningen og annen pensjons- eller trygdeordning har tilsvarende gjensidig opplysningsplikt, når ytelse fra pensjonsordningen skal samordnes med ytelse fra annen ordning, eller pensjonsordningen har sluttet overenskomst med ordningen etter § 35.Endret ved lover 30 juni 1955 nr. 12, 23 mai 1958 nr. 6, 23 apr 1971 nr. 43, 8 juni 1984 nr. 54, 26 mai 2000 nr. 37. Kapittel 11. Overgangsbestemmelser.
Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).§ 35
Med samtykke av departementet kan pensjonsordningens styre treffe overenskomst med en annen pensjonsinnretning eller en kommune om overføring av medlemmer og pensjonister.Når arbeidstaker samtidig har arbeid som omfattes av annen pensjonsordning som pensjonsordningen har sluttet overenskomst med etter første ledd, kan partene også slutte overenskomst om andre regler for minste lønn eller arbeidstid enn etter denne lov og om fastsetting av pensjonsgrunnlag, beregning og utbetaling av pensjon.Endret ved lov 8 juni 1984 nr. 54. § 36
Den som er i arbeid som omfattes av pensjonsordningen ved lovens ikrafttreden og som da har vært i slik tjeneste i de siste 12 måneder, får reknet tidligere tjenestetid som pensjonsgivende.Den som ikke har slik tjenestetid som nevnt i foregående ledd, får godskrevet som pensjonsgivende to år av tidligere tjenestetid for hvert år vedkommende er i arbeid som omfattes av pensjonsordningen etter lovens ikrafttreden. Departementet kan i særlige tilfelle fastsette en gunstigere berekningsmåte.Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 54, 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023).