Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir jordmorutdanning.Forskriften gjelder for masterutdanning i jordmorfag på 120 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
For å få opptak til jordmorutdanningen må kandidatene ha bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og ett års relevant arbeidserfaring. Institusjonene kan også tilby mastergrad etter universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 med krav om minst to års relevant arbeidspraksis.Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i forskriften omfattes alle individer som bærer frem og føder barn.Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet. De skal videre kunne samarbeide med annet personell og aktuelle aktører med et felles mål om å yte helsehjelp av høy kvalitet på alle nivå i helsetjenesten. Hovedmålgruppen er gravide og fødende og deres partner, barselkvinner og ufødte/nyfødte barn. I tillegg skal utdanningen gi kompetanse innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og mangfold.Jordmorutdanningen skal sikre at kandidaten har den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Utdanningen skal være praksisnær og forskningsbasert, i tillegg skal den møte samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Dette innebærer å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. Utdanningen skal bidra til at kandidaten har kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretar deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.Utdanningen skal sikre at kandidaten kan arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Videre skal utdanningen sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.Utdanningen skal til enhver tid fylle gjeldende nasjonale og internasjonale krav for å kunne utøve jordmoryrket og skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. § 3Kompetanseområder
Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapitel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:- Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
- Jordmorfaglig ekspertise
- Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
- Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
- Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
- Forskning og formidling.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
§ 4Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning – kunnskap
Kandidaten- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og plass i samfunnet
- har avansert kunnskap om jordmors funksjon og ansvarsområde
- har avansert kunnskap om sentrale begreper og teorier som er relevante for jordmorfaget
- har avansert kunnskap om betydning av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse.
- har spesialisert innsikt i menneskerettigheter, inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kultur, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnivå, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, alder og familieform, som er relevant for jordmorfaget.
§ 5Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning – ferdigheter
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet jordmorfaglig ekspertise
§ 7Jordmorfaglig ekspertise – kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om normalt svangerskap, fødsel og barseltid herunder anatomi, fysiologi, psykologi og farmakologi som er relevant for yrkesutøvelsen
- har avansert kunnskap om det friske ufødte og nyfødte barnet herunder avansert kunnskap i anatomi og fysiologi samt grunnleggende kunnskap i genetikk og embryologi
- har avansert kunnskap om anatomi og fysiologi i forbindelse med amming, og faktorer som påvirker etablering og opprettholdelse av melkeproduksjon, samt ernæring av nyfødte dersom forelder ikke kan/skal amme og/eller at barnet ikke kan få morsmelken
- har avansert kunnskap om patologiske tilstander i svangerskap, fødsel, barseltid, ved amming/morsmelkproduksjon og hos det ufødte og det nyfødte barnet
- har inngående kunnskap om hvordan den gravides og partners nettverk, livssituasjon, levevaner, helsekompetanse, fysiske, psykiske og seksuelle helse påvirker svangerskap, fødsel og barseltid, familiedannelse, tilknytningsprosesser og det ufødte eller nyfødte barnets helse
- har avansert kunnskap om sammenheng mellom de ulike levevaneområdene (fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og andre rusmidler), mors og barns helse og risiko for fødselsutfall, og kan benytte denne kunnskapen til å veilede og støtte kvinnen i å ta gode valg
- har inngående kunnskap om kartleggingsverktøy, undersøkelser og behandling som tilbys i svangerskap, fødsel og barseltid herunder grunnleggende kunnskap om fosterdiagnostikk inkludert tidlig ultralyd og non invasiv prenatal test (NIPT).
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
§ 10Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om reproduktiv helse og rettigheter, familieplanlegging, prevensjon og abort
- har inngående kunnskap om hvordan svangerskap, fødsel og barseltid kan påvirke seksuell helse, relasjon til partner og parforholdet
- har inngående kunnskap om ulike typer vold og overgrep, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse inkludert juridiske rettigheter og plikter i samarbeid rundt voldsutsatte
- har inngående kunnskap om kjønn, seksualitetsmangfold, seksuelle rettigheter og seksuell helse og uhelse i ulike livsfaser og i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, herunder faktorer som påvirker oppfattelsen av seksuell og reproduktiv helse
- har kunnskap om gynekologi som er relevant for jordmorfaget.
§ 11Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter
Kapittel 5. Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
§ 13Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling – kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging, samt inngående kunnskap om helsepedagogiske metoder relevant for jordmorfaget
- har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers helseadferd, forståelse, håndtering og mestring av egenomsorg.
§ 14Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling – ferdigheter
Kandidaten- kan bruke kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder i helseopplysning, veiledning, endringsarbeid og rådgivning på et selvstendig grunnlag
- kan gi informasjon og veiledning tilpasset pasienters, brukeres og pårørendes helsekompetanse, herunder kunne kommunisere via profesjonell tolk.
Kapittel 6. Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
§ 16Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet – kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om aktuelle lover og forskrifter, samt politiske og faglige føringer for en sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg
- har avansert kunnskap om pasient- og brukersikkerhet herunder meldeplikt ved uønskede hendelser, kvalitets- og forbedringsmetodikk, og innovasjonsprosesser innenfor tjenesteområdet
- har inngående kunnskap om ledelse på ulike nivåer innen tjenesteområdet.
§ 17Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet – ferdigheter
Kandidaten- kan bruke relevant faglig kunnskap til å ta lederskap og håndtere en akuttmedisinsk situasjon, og til selv å bli ledet i relevante situasjoner
- kan bruke relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
- kan bruke reglene for avvergeplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning og formidling
§ 19Forskning og formidling – kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget
- har avansert kunnskap om krav til vitenskapelighet i forskning, fagutvikling og profesjonsutøvelse.
§ 20Forskning og formidling – ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer.
Kapittel 8. Studiets oppbygging og praksisstudier
§ 22Studiets oppbygning
Teoretiske studier, praksis, simulering og ferdighetstrening skal gi en helhet i utdanningen og skal utformes slik at de sammen sikrer at læringsutbyttene kan oppnås. Det skal være en sammenheng og progresjon i studentenes kompetanse gjennom studiet, fra det grunnleggende til en helhetlig og avansert kompetanse ved avsluttet utdanning. § 23Praksisstudier
Praksisstudiene er en integrert del av studiet og kvaliteten i utdanningen skal sikres gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Aktuelle praksisarenaer er innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten; kvinneklinikker, fødeavdelinger, fødestuer, barselavdelinger, nyfødtavdelinger, gynekologiske avdelinger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Private og ideelle virksomheter kan også være aktuelle praksisplasser.Praksisstudiene skal ha et omfang på 40 uker med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke. Praksisstudiene skal som hovedregel avvikles på praksisstedet.Inntil tre uker av praksisstudiene kan erstattes med simulerings- og ferdighetstrening dersom dette bedrer muligheten for å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene oppnås. Simulering og ferdighetstrening kan foregå i regi av utdanningsinstitusjonen og/eller praksisarenaen.Skal være i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU med en tilpasning.Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler.Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å følge opp studentene i praksisstudiene, og skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og vurdering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene og skal sikre at praksisveileder er jordmor. Praksisveileder bør ha formell veiledningskompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal tilby opplæring i veiledning og praksistilbyderen har ansvar for at praksisveiledere kan delta på disse.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 24Ikrafttredelse og overgangsordninger