Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse.Forskriften definerer de nasjonale rammene for utdanningen, og skal sikre at utdanningen har et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som skal gi avansert sykepleie for å bidra til bedre levekår, økt livskvalitet og livslengde for mennesker som har utviklet eller står i fare for å utvikle psykiske problemer, psykiske lidelser, rusmiddelproblemer eller andre avhengighetsproblemer eller -lidelser.Kandidaten skal kunne møte pasienter, brukere og pårørende med åpenhet og godt faglig skjønn. Kandidatens vurderinger og handlinger skal ta utgangspunkt i pasientens og brukerens ressurser, opplevelse av uhelse, personlige ønsker og behov, autonomi og integritet, og pårørende og samfunnets aktuelle tilbud.Hensikten er å gi kunnskap som bidrar til adekvat helsehjelp som kan styrke pasientens og brukerens iboende livsmuligheter. Kandidaten skal bidra til økt kunnskap om og forståelse av sammenhenger mellom kropp, følelser og tanker, og om styrking av den enkeltes evne til å håndtere slike sammenhenger for å bedre livskvalitet og gi økte leveår.Utdanningen skal bidra til utøvelse av avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser relatert til psykisk helse, rus og avhengighet. Utdanningen skal vektlegge det forebyggende perspektivet og sykepleie til mennesker med sammensatte tilstander, blant annet med psykiske helseutfordringer, rusrelaterte helseutfordringer og somatiske sykdommer i kombinasjon.Utdanningen skal utdanne kandidater som kan gi trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse. Kandidaten skal ha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, både i spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre relevante tilbud.Utdanningen skal sikre at kandidatene har kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og kulturell tilhørighet, herunder samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Utdanningen skal gi kandidatene avansert kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, klinisk forskning og fagutvikling. § 3Kompetanseområder
Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 6 under følgende kompetanseområder:- Sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet
- Etikk og lov
- Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling
- Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon
- Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid.
Kapittel 2. Læringsutbytter for kompetanseområdet sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet
§ 4Læringsutbytter for kompetanseområdet sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om menneskers grunnleggende behov og opprettholdelse av livsprosesser knyttet til helse og sykdom i et livsløpsperspektiv, fra barn og unge til voksne og eldre
- har inngående kunnskap om forebygging, utvikling, behandling og mestring av psykiske problem og lidelser, og rusmiddel- og avhengighetsproblem og -lidelser, herunder kompetanse om forebygging av selvmord og overdose
- har inngående kunnskap om sykepleie til mennesker med akutte tilstander med fare for liv og helse
- har inngående kunnskap om medikamenters virkninger og bivirkninger hos mennesker med psykiske og somatiske helseutfordringer, rus- og avhengighetsproblemer og -lidelser og interaksjoner mellom disse
- har avansert kunnskap om medikamentfri behandling
- har inngående kunnskap om rusmidler, deres kroppslige og mentale virkninger, samt sosial forståelse av rus og avhengighet
- har inngående kunnskap om sammenhenger mellom krevende livserfaringer, deriblant traumer (inkludert historiske traumer), rasisme, vold, overgrep og omsorgssvikt, og tap av helse og leveår
- har avansert kunnskap om individuelle bedringsprosesser og forskningsbaserte terapiformer, inkludert hvordan bedringsprosesser påvirkes av kultur, kropp og bevegelse
- har avansert kunnskap om brukermedvirkning både på individ-, gruppe- og systemnivå, for å kunne kartlegge og aktivere helseressurser hos pasienter, brukere, nettverk, pårørende, inklusive barn som pårørende
- har avansert kunnskap om betydning av helsefremming og tidlig intervensjon
- har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for yrkesutøvelsen.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet etikk og lov
§ 7Etikk og lov – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger som er relevant for yrkesutøvelsen, samt kunnskap om teorier og metoder for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis
- har inngående kunnskap om hvordan menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer gir rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse
- har avansert kunnskap om likeverd, inkludering og ikke-diskriminering slik at sykepleieren bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
- har inngående kunnskap om hvordan forståelsen av psykisk helse og sykepleierens rolle har endret seg gjennom historien
- kan analysere faglige problemstillinger innen fagområdet med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling
§ 10Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om relasjonens betydning i møte med mennesker med psykisk helse-, rusmiddel og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk
- har inngående forståelse av gjensidige påvirkninger i møte med pasienter og brukere og deres nettverk, samt innsikt i egne sårbarheter og styrker
- har inngående kunnskap om tverrsektorielt, tverrfaglig og profesjonsoverskridende samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen
- har avansert kunnskap om brukermedvirkning, erfaringskompetanse og pasient- og brukerrettigheter på individ- og systemnivå
- har inngående kunnskap om sentrale teorier knyttet til relasjon, kommunikasjon og samhandling
- har inngående kunnskap om betydningen av selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon
§ 13Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om organisering og tjenesteutvikling, nasjonale faglige retningslinjer, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premisser for arbeidsfeltet psykisk helse, rus og avhengighet
- har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser relevant for yrkesutøvelsen
- har avansert kunnskap om helsepedagogikk, inklusive kartlegging og aktivering av helseressurser hos pasienter, brukere og pårørende, samt inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltak som fremmer livskvalitet og bedre helse
- har inngående kunnskap om velferdsteknologiske løsninger relevant for yrkesutøvelsen
- har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitets- og tjenesteforbedring, og kan bruke relevante metoder for å vurdere behov for forbedring av tjenester, herunder gjennomføre forbedringsarbeid med utgangspunkt i pasient-, bruker- og erfaringskunnskap.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid
§ 16Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om relevante teoretiske og vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder og forskningsprosesser generelt og relatert til feltet psykisk helse, rus og avhengighet spesielt
- har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og klinisk forskning som inkluderer brukerkunnskap, forskningskunnskap og erfaringsbasert kunnskap
- har inngående kunnskap om nasjonal og internasjonal forskning innenfor et valgt tema eller knyttet til gjennomføringen av et selvstendig arbeid.
§ 17Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid – Ferdigheter
Kandidaten- kan bruke vitenskapelige kunnskapskilder i valg av relevante metodiske design, teoretiske perspektiver og i selvstendig forskningsarbeid
- kan bruke kunnskaper og ferdigheter på nye måter og gjennomføre selvstendige forskningsprosjekt
- kan analysere og forholde seg kritisk til aktuell forskning, vurdere kildene og bidra til gjennomføring av og anvendelse av forskning i praktisk virke
- kan bruke relevante teoretiske og vitenskapelige perspektiver, hensiktsmessig og gyldig design, datainnsamlingsmetoder og analyseverktøy, samt gjennomføre relevant kvalitetskontroll for analyse og tolkning av data innenfor det valgte tema
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Kapittel 7. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 19Studiets oppbygning
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng og bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende sykepleierutdanning.Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Videre skal oppbygningen sikre progresjon og fordypning. Utdanningsinstitusjonen skal så langt som mulig, alene eller i samarbeid med andre, tilby valgfrie emner. § 20Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering
Veiledet praksis skal benyttes for å oppnå læringsutbytter både innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet og ha en varighet på til sammen minimum 10 uker. Praksis skal være innen ulike fagområder og/eller tjenestenivå.Prosessveiledning i gruppe anbefales å inngå sammen med praksis. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner bør supplere praksis- og teoristudier.Det skal inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal sørge for at kandidatene tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere og at ansvar og roller er avklart. Avtalene kan også inkludere forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Praksisveileder bør være av samme profesjon som den som blir veiledet, skal ha relevant faglig kunnskap og bør i hovedsak ha mastergrad og formell veiledningskompetanse. Kapittel 8. Ikrafttredelse
§ 21Ikrafttredelse og oppheving av forskrift