Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir ergoterapeututdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i ergoterapi.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Formålet med ergoterapeututdanningen er å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.Ergoterapeututdanningen skal gi kandidaten bred kunnskap om personers forutsetninger for aktivitet og omgivelsenes innvirkning. Kandidaten skal ha ferdigheter til å analysere, tilpasse og anvende meningsfull aktivitet overfor personer i alle aldre, livsfaser og på ulike arenaer. Kandidaten skal fremvise profesjonsidentitet, grunnleggende fagkunnskap og ferdigheter og bidra til å utvikle ergoterapi som fagfelt. Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til selvstendig å bidra på alle områder der deltakelse og inkludering hindres av individuelle eller strukturelle barrierer. Den skal ha nærhet til praksis og gi kandidaten kompetanse til å praktisere kunnskapsbasert ergoterapi, i samarbeid med andre og med mål om å finne løsninger og utvikle praksis.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. § 3Kompetanseområder
Ergoterapeututdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:- Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
- Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
- Rehabilitering, habilitering og behandling
- Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
- Inkludering, deltakelse og tilhørighet
- Innovasjon, fagutvikling og ledelse.
Læringsutbyttebeskrivelsene i § 7 b og d, § 8 a og b, § 9 b–d, § 11 b, § 12 a og b, § 14 c, § 16 c, d og f, § 17 e, § 19 a og b, § 20 b og § 21 a, er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen. Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
§ 4Aktivitet og deltakelse – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
- har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
- har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
- har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse
- har bred kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, lek, læring og arbeid har for helse og identitet
- har kunnskap om hvordan levevaner og aktivitetsbalanse kan fremme helse og livskvalitet
- har kunnskap om å fremme aktiv aldring og eldres mestring av hverdagslivets aktiviteter.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
§ 7Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse
- har kunnskap om og holder seg oppdatert på relevant lovverk for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
- har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet
- har kunnskap om menneskerettigheter, brukermedvirkning, veiledning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging.
§ 8Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse – Ferdigheter
Kandidaten- kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
- kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet rehabilitering, habilitering og behandling
§ 10Rehabilitering, habilitering og behandling – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering og habilitering
- har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller
- har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelse
- har kunnskap om palliativ og behandlende ergoterapi.
§ 11Rehabilitering, habilitering og behandling – Ferdigheter
Kandidaten- kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon
- kan anvende relevant faglig kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
§ 13Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om bomiljø, universell utforming og tilrettelegging av omgivelsene
- har bred kunnskap om hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet og deltakelse
- har bred kunnskap om ergonomi, tilrettelegging av arbeidsplass og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, helse og arbeidsdeltakelse.
§ 14Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Ferdigheter
Kandidaten- kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
- kan anvende faglig kunnskap om ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass
- kan anvende digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av, og bruke, egnet teknologi både på individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten også ha kunnskap om digital sikkerhet.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet inkludering, deltakelse og tilhørighet
§ 16Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om inkluderende og ekskluderende forhold som påvirker deltakelse og tilhørighet
- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen ergoterapi som kan knyttes til folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid
- har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
- har kunnskap om hvordan sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltakelse
- har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
- kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse, og har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolk
- kjenner til hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer påvirker aktivitetsmuligheter i ulike kontekster.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, fagutvikling og ledelse
§ 19Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis
- har kjennskap til innovasjon, fagutvikling, ledelse, veiledning, prosjektarbeid og entreprenørskap
- har kjennskap til vitenskapsteori, forskningsetikk og -metoder, og hvordan dette har betydning for kunnskapsutvikling i ergoterapi.
§ 20Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Ferdigheter
Kandidaten- kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse
- kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
Kapittel 8. Studiets oppbygging og praksisstudier
§ 22Studiets oppbygging
Ergoterapeututdanningen skal organiseres slik at studentene tilegner seg særskilt kompetanse i å fremme og legge til rette for personers aktivitet, deltakelse og inkludering i samfunnet. Utdanningen skal ha en oppbygging som bidrar til progresjon gjennom studiet. Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler, vurderingsformer og praksisstudier kobles sammen.Utdanningen skal tilrettelegges slik at studentene får trening i praktiske ferdigheter og muligheter til å arbeide med egne holdninger og forforståelser. Studentene skal gjennom utdanningen bli trygge i egen profesjon. Det skal legges vekt på at studentene kan integrere teoretisk og praktisk kunnskap, og at de trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon, profesjonsutøvelse og i tverrprofesjonell samhandling. § 23Praksisstudier
Praksisstudier er den delen av utdanningen hvor studentene lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås, og er en viktig arena for å praktisere og lære ergoterapi gjennom erfaring, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet.Praksisstudier skal utgjøre minimum 30 uker. Det bør være en lengre praksisperiode hvert studieår, og de ulike praksisstudiene bør være varierte for den enkelte student. Praksisstudier innbefatter tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse. Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 24Ikrafttredelse og overgangsordninger