Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr farmasøytutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorutdanning, 2-årig masterutdanning og 5-årig integrert masterutdanning i farmasi. Bachelorutdanningen gir grunnlag for å søke autorisasjon som reseptarfarmasøyt og masterutdanningene gir grunnlag for å søke autorisasjon som provisorfarmasøyt. For den 2-årige masterutdanningen er det en forutsetning at den bygger på bachelorutdanningen i farmasi.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningene
Farmasøytutdanningene er profesjonsutdanninger som gir farmasøytisk kompetanse med hovedvekt på farmasøytiske, medisinske og naturvitenskapelige fag.Legemidler er en sentral innsatsfaktor i helsevesenet og utdanningene dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk på individ- og samfunnsnivå. Pasientsikkerhet og kvalitetssikring er i fokus og utdanningene gir også kompetanse innen kommunikasjon, etikk, tverrfaglig samarbeid og legger grunnlag for egenutvikling. I tillegg skal utdanningene gi vitenskapelig og analytisk kompetanse og sette kandidatene i stand til å bidra til innovasjon.Utdanningene skal sikre et solid teoretisk og praktisk fundament for fremtidig yrkesutøvelse. Praksisstudier er viktig i utdanningene for å gi en større forståelse av og øvelse i hvordan farmasøytisk kompetanse kommer individer og samfunn til gode.Etter endt utdanning har kandidaten kvalifikasjoner som samfunnet etterspør, og kan utføre sitt arbeid selvstendig og i samarbeid med andre.Bare farmasøyter med autorisasjon kan ekspedere og utlevere reseptpliktige legemidler. Farmasøyten har samtidig plikt til å gi råd og informasjon om riktig bruk av legemidler.I tillegg til å gi grunnlag for å søke om autorisasjon som helsepersonell skal masterutdanningene gi det teoretiske grunnlaget for følgende: driftskonsesjon for apotek, godkjenning som farmasifaglig ansvarlig (FFA) i grossistvirksomhet og godkjenning som «qualified person» (QP) med ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.Fullført 5-årig masterutdanning i farmasi, bachelor med påfølgende master eller integrert master, skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF, med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.Utdanningene skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. § 3Kompetanseområder
Bachelorutdanningen i farmasi skal gi sluttkompetanse i tråd med læringsutbyttene i kapittel 2 til 6, og masterutdanningen i farmasi skal gi sluttkompetanse i tråd med læringsutbyttene i kapittel 7 til 11 under følgende kompetanseområder:- Legemidler og helse
- Pasientsikkerhet og kvalitetssikring
- Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling
- Legemidler og samfunn
- Forskning, utvikling og innovasjon.
En integrert masterutdanning i farmasi skal gi en samlet sluttkompetanse i tråd med læringsutbyttene i kapittel 2 til 11.Læringsutbyttebeskrivelsene i § 8 b, § 11 b, § 12 a, § 13 c, d, e og h–j, § 14 b, § 15 a, c og d og § 18 b er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.Omfang og graden av kompleksitet i læringsutbyttebeskrivelsene vil være avgjørende for hvor stor plass de skal gis i utdanningen. Kapittel 2. Bachelorutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet legemidler og helse
§ 4Legemidler og helse – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om sentrale stoffers opprinnelse, kjemiske og fysikalske egenskaper
- har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
- har bred kunnskap om legemidlers virkning, bivirkning og bruk i forebygging og behandling av fysisk og psykisk sykdom med farmakologi, farmakoterapi og farmakoepidemiologi som sentrale fag
- har kunnskap om valg og utførelse av sentrale legemiddelanalytiske metoder
- har kunnskap om relevante naturvitenskapelige basalfag som biologi, kjemi og fysikk
- har kunnskap om relevante medisinske fag som anatomi, fysiologi, patologi, mikrobiologi og toksikologi
- har kunnskap om hvordan rekvirering og bruk av veterinære legemidler kan bidra til å sikre god dyrehelse og mattrygghet
- har kunnskap om bruk av relevant medisinsk utstyr
- har kjennskap til ernæring og kosttilskudd og mulige interaksjoner med legemidler.
Kapittel 3. Bachelorutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet pasientsikkerhet og kvalitetssikring
§ 7Pasientsikkerhet og kvalitetssikring – Kunnskaper
Kandidaten- har bred kunnskap om hvordan system- og pasientrettede farmasøytiske tjenester kan bidra til å kvalitetssikre legemiddelbehandling og ivareta pasientsikkerhet
- har bred kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler og relevant medisinsk utstyr.
§ 8Pasientsikkerhet og kvalitetssikring – Ferdigheter
Kandidaten- kan utføre farmasøytiske tjenester som ivaretar riktig legemiddelbruk og pasientsikkerhet
- kan anvende systemer for kvalitetssikring, herunder internkontrollsystemer, samt vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenne til metoder for å følge opp disse systematisk.
Kapittel 4. Bachelorutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling
§ 10Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling – Kunnskaper
Kandidaten- har kunnskap om veilednings- og kommunikasjonsteori, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling, og hvordan språk og kultur påvirker dette.
§ 11Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling – Ferdigheter
Kandidaten- kan anvende faglige kunnskaper for å foreslå løsninger på relevante teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer
- kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse for å forstå, samhandle med og veilede brukere, pasienter, pårørende, studenter og helsepersonell som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser, herunder kunne motivere og bidra til samvalg av løsninger og egenomsorg
- har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
Kapittel 5. Bachelorutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet legemidler og samfunn
§ 13Legemidler og samfunn – Kunnskaper
Kandidaten- har bred kunnskap om helsevesenets oppbygning, ansvarsfordeling, samhandling og legemidlers betydning i helsetjeneste og samfunn
- har kunnskap om legemiddelforsyning og legemiddelberedskap
- har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.
- har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
- har kunnskap om menneskers livsløp, herunder barn og unge, og faktorer som bidrar til god helse og egenomsorg, og er en utøver som ivaretar deres behov for legemiddelbehandling og/eller farmasøytiske tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
- kjenner til farmasiens historie og farmasøytiske yrkesroller
- kjenner til bærekraftsmål, samt nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer
- kjenner til sosiale og helsemessige utfordringer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten kan sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov
- kjenner til sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
- kjenner til inkludering, likestilling og ikke-diskriminering slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige farmasøytiske tjenester for alle grupper i samfunnet uavhengig av mottakers kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.
Kapittel 6. Bachelorutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, utvikling og innovasjon
§ 16Forskning, utvikling og innovasjon – Kunnskaper
Kandidaten- har kunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder som er relevante for gjennomføring av farmasøytiske forsknings- og utviklingsprosjekter
- har kjennskap til klinisk utprøving av legemidler
- kjenner til sentrale forskningsetiske regelverk og prinsipper.
§ 17Forskning, utvikling og innovasjon – Ferdigheter
Kandidaten- kan anvende basale matematiske, statistiske og epidemiologiske metoder til å undersøke praktiske og teoretiske farmasifaglige problemstillinger.
Kapittel 7. Masterutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet legemidler og helse
§ 19Legemidler og helse – Kunnskaper
Kandidaten- har avansert kunnskap om legemidlers effekter og bruk i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv med farmakologi, farmakoterapi, farmakoepidemiologi, farmakokinetikk og -genetikk som sentrale fag
- har avansert kunnskap om formulering, fremstilling og biofarmasøytiske egenskaper av ulike legemiddelformer
- har inngående kunnskap om sentrale stoffers syntese, isolering, strukturoppklaring strukturaktivitetsforhold, stabilitet og biotilgjengelighet
- har kunnskap om forholdet mellom helseøkonomiske prinsipper og rasjonell legemiddelbruk i et individ- og samfunnsperspektiv.
§ 20Legemidler og helse – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere, tilpasse og gi råd vedrørende avansert legemiddelterapi og legemiddelhåndtering i samhandling med annet helsepersonell, pårørende og pasient
- kan bruke relevante prinsipper for formulering og produksjon av sentrale legemiddelformer.
Kapittel 8. Masterutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet pasientsikkerhet og kvalitetssikring
§ 22Pasientsikkerhet og kvalitetssikring – Kunnskaper
Kandidaten- har avansert kunnskap om legemiddelhåndtering, klinisk farmasi og andre farmasøytiske tjenester
- har avansert kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av sentrale trinn i utvikling, produksjon, oppbevaring og distribusjon av legemidler, jamfør krav til QP og FFA.
§ 23Pasientsikkerhet og kvalitetssikring – Ferdigheter
Kandidaten- kan gjennomføre utvikling av kvalitetssystemer for legemidler, legemiddelhåndtering og legemiddelrelaterte produkter og tjenester
- kan gjennomføre avanserte farmasøytiske tjenester som bidrar til å ivareta og forbedre legemiddelbehandling og pasientsikkerhet
- kan gjennomføre analyse og kvalitetskontroll av farmasøytiske råvarer og ferdige legemidler, og vurdere hvordan avvik påvirker legemidlers kvalitet.
Kapittel 9. Masterutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling
§ 24Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling – Kunnskaper
Kandidaten- har klinisk kommunikasjonskunnskap.
§ 25Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling – Ferdigheter
Kandidaten- kan bruke relevante faglige kunnskaper for å foreslå løsninger på avanserte teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer.
§ 26Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling – Generell kompetanse
Kandidaten- kan formidle råd om farmasifaglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner til annet helsepersonell
- kan formidle evidensbasert kunnskap til helsepersonell, legemiddelbrukere og allmennheten
- kan bidra til optimal legemiddelbehandling for den enkelte pasient gjennom tverrfaglig samarbeid.
Kapittel 10. Masterutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet legemidler og samfunn
§ 27Legemidler og samfunn – Kunnskaper
Kandidaten- har kunnskap om ledelse og ulike farmasøytiske lederroller
- har kunnskap om samspill mellom teknologiske løsninger og arbeidsprosesser, samt føringer i lovverk og standarder.
§ 28Legemidler og samfunn – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
§ 29Legemidler og samfunn – Generell kompetanse
Kandidaten- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til utvikling av faget og farmasøytens rolle i samfunnet
- kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger innen farmasøytisk praksis og forskning
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i faglig ledelse.
Kapittel 11. Masterutdanning i farmasi – Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, utvikling og innovasjon
§ 30Forskning, utvikling og innovasjon – Kunnskaper
Kandidaten- har inngående kunnskap i et farmasøytisk relevant fagfelt og dets vitenskapelige metoder for å utføre et forsknings- eller utviklingsprosjekt
- har inngående kunnskap om sentrale forskningsetiske prinsipper og regelverk
- har kunnskap om utvikling av nye legemidler
- har kunnskap om klinisk utprøving av legemidler med tilhørende innsamling av data og krav til dokumentasjon
- kjenner til krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad om markedsføringstillatelse for et legemiddel.
§ 31Forskning, utvikling og innovasjon – Ferdigheter
Kandidaten- kan bruke sentrale statistiske og epidemiologiske metoder
- kan gjennomføre et avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt relatert til farmasi.
Kapittel 12. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 33Studienes oppbygning
Farmasøytutdanningene skal fremstå som helhetlige der faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier skal kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås.Bachelorutdanningens omfang er 180 studiepoeng og omfanget av en 2-årig masterutdanning er 120 studiepoeng. Omfanget av en integrert masterutdanning er 300 studiepoeng. Læringsutbyttene i forskriften er beskrevet i en 3 + 2 modell. I en integrert masterutdanning oppnås ikke bachelorgrad etter 3 år. § 34Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene i bachelorutdanningen skal ha en varighet på totalt fire måneder. I den toårige masterutdanningen skal praksisstudiene ha en varighet på to måneder og i den integrerte masterutdanningen skal praksisstudiene ha en varighet på seks måneder. Det er ikke krav om at praksisstudiene er organisert i en sammenhengende periode.Praksisstudiene må gjennomføres på en praksisarena i henhold til direktiv 2005/36/EF med senere endringer. Kapittel 13. Ikrafttredelse
§ 35Ikrafttredelse og oppheving av forskrift