Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir optikerutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i optometri.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som selvstendig skal kunne utøve optometri. Optometri kan beskrives som den kliniske anvendelsen av synsvitenskap, og omfatter læren om menneskets synsfunksjon, visuelle persepsjon og øyehelse. Optometri er både en selvstendig og en integrert del av øyehelsefaget, og er avgjørende for tidlig oppdagelse og behandling, slik at befolkningen tilbys en fullstendig og god øyehelsetjeneste.Optikere er utøvere av optometri, og har kompetanse til å vurdere og korrigere synsfeil og foreskrive og utlevere synshjelpemidler. Innenfor sitt virkeområde, skal optikere kunne oppdage, diagnostisere og håndtere tilstander i øyet og det visuelle systemet, samt henvise videre ved behov.Gjennom utdanningen kvalifiseres kandidaten til å ivareta befolkningens grunnleggende behov for syns- og øyehelsetjenester. Kandidaten skal kunne gi råd om syn og synsfunksjon, samt være i stand til å fremme synsfunksjonen og øyehelse som en del av den generelle helsen gjennom individrettet og tverrfaglig arbeid. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, personorientert, praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. § 3Kompetanseområder
Optikerutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 6 under følgende kompetanseområder:- Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling
- Biomedisinsk vitenskap
- Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk
- Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse.
Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 e, § 6 e, § 10 b–g, § 11 c og d, § 12 a–d, § 14 b og § 15 a, d og e er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen. Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling
§ 4Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om visuell optikk, synsanomalier og synshjelpemidler
- har bred kunnskap om anamneseopptak, optometriske og andre relevante kliniske undersøkelser
- har bred kunnskap om behandlingsmetoder og prosedyrer for tilpassing av synshjelpemidler som briller, kontaktlinser, luper, kikkerter etc.
- har bred kunnskap om synsfunksjonens utvikling og aldersendringer
- har kunnskap om barn og unge, og hvordan deres behov for undersøkelse og behandling skal ivaretas
- har kunnskap om visuell persepsjon
- har kunnskap om optiske systemer, geometrisk og fysikalsk optikk og instrumentoptikk
- har kunnskap om optoteknikk; tilvirkning, verifisering, justering, utlevering og reparasjon av synshjelpemiddel
- har kunnskap om synskrav for yrkesliv og førerkort, og kjenner til sammenhenger mellom synsarbeid og helse
- kjenner til metoder og prosedyrer for tilpassing av synshjelpemidler til mennesker med synshemming eller andre funksjonsnedsettelser.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet biomedisinsk vitenskap
§ 7Biomedisinsk vitenskap – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om øyets anatomi og fysiologi
- har bred kunnskap om tilstander som påvirker syn og øyehelse
- har bred kunnskap om okulære diagnostiske medikamenter
- har kunnskap om generell anatomi, histologi, fysiologi, nevrologi og biokjemi
- har kunnskap om generell farmakologi
- kjenner til generell mikrobiologi, immunologi
- kjenner til hygieniske prinsipper og kan gjennomføre tiltak for å forhindre smittespredning.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk
§ 10Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk – Kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om profesjonens formål, historie, egenart og plass i samfunnet både i privat og offentlig virksomhet
- har kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenester i Norge er organisert og finansiert, samt hvordan egen og andres profesjoners kompetanse kan brukes i tverrprofesjonelt samarbeid
- har kunnskap om hvordan barn og unges medvirkning og rettigheter kan ivaretas
- har kunnskap om og forholder seg til gjeldende helse- og sosialpolitikk
- har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer ved å sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov
- har kunnskap om prinsipper for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, og slik bidra til å sikre likeverdige syns- og øyehelsetjenester for alle grupper i samfunnet
- kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk, særlig innenfor helse- og sosialfeltet.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse
§ 13Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om biostatistikk og epidemiologi; utbredelse, fordeling, årsak og utvikling av synsfeil og okulær patologi over tid i befolkningen, nasjonalt og globalt
- har kunnskap om oftalmiske bilde- og informasjonssystemer, sikker informasjonsoverføring og lagring
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget og tilstøtende fagområder
- kjenner til digitalisering og automatisering av arbeidsoppgaver innen fagområdet
- kjenner til hvordan e-helsesystemer kan bidra til helsetjenester i egen praksis, lokalt og nasjonalt.
§ 14Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Ferdigheter
Kapittel 6. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 16Studiets oppbygning
Utdanningen skal bygges opp slik at det sikres sammenheng og progresjon mellom temaer, teori og praksisstudier og mellom praksisperioder. Klinisk undervisning og praksisstudier skal være en integrert del i utdanningen. § 17Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene skal ha et omfang på minst 13 uker. Det skal være praksisstudier fra første studieår. Praksisstudiene skal omfatte sentrale kompetanseområder, og bør gjennomføres i optometrisk praksis. Deler av praksisstudiene kan gjennomføres i universitets- eller høyskoleklinikk.For å ivareta tverrprofesjonelt samarbeid skal det også tilrettelegges for praksisstudier ved andre relevante arenaer i offentlige helse- og velferdstjenester.Det skal tilstrebes at studentene undersøker pasienter i alle aldersgrupper i løpet av praksisstudiene. Kapittel 7. Ikrafttredelse
§ 18Ikrafttredelse og oppheving av forskrift