Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir helsesykepleierutdanning.Forskriften gjelder for helsesykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Helsesykepleierutdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier. Fullført helsesykepleierutdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i helsesykepleie og kvalifiserer for arbeid som helsesykepleier. Kandidater som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i helsesykepleie og kvalifiserer også til arbeid som helsesykepleier.Helsesykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater som kan utøve helsefremmende, forebyggende og endringsfokusert arbeid på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Hovedmålgruppen er barn, unge og deres familie/omsorgsgivere. Hovedarenaer er helsestasjon-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Etter endt utdanningen skal kandidaten kunne bidra til å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdom og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Kandidaten skal kunne fremme informerte helsevalg og bidra til mestring og livskvalitet hos målgruppen. Kandidaten skal kunne iverksette tiltak og henvise videre ved behov. Helsesykepleier er en sentral aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen og en premissleverandør på helsefaglige områder. Helsesykepleier skal bidra til likeverdige tjenestetilbud, herunder å ivareta samers status som urfolk og deres rettigheter. Dette innebærer å arbeide kultursensitivt og bidra til tilrettelagte språklige og kulturelle tjenester.Kandidaten skal kunne ta ansvar for og gjør selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger. Kandidaten skal sikre kvalitet og brukermedvirkning, vurdere eget arbeid, og endre praksis når det er hensiktsmessig. Kandidaten skal skape trygge relasjoner gjennom kommunikasjon, veiledning og tverrfaglig/tverretatlig/tverrsektorielt samarbeid. Dette fordrer utøvelse av faglig skjønn i tråd med yrkesetiske retningslinjer.Helsesykepleierutdanningen er praksisnær og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer. § 3Kompetanseområder
Helsesykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 for utdanning på 120 studiepoeng og kapittel 2 til 6 for utdanning på 90 studiepoeng, under følgende kompetanseområder:- Folkehelsearbeid
- Barn, unge og deres familie/omsorgsgivere
- Kommunikasjon, relasjon og samhandling
- Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon
- Forskning, formidling og fagutvikling del I
- Forskning, formidling og fagutvikling del II.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet folkehelsearbeid
§ 4Folkehelsearbeid – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå
- har kunnskap om helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg og evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon
- har inngående kunnskap om aktuelt lovverk, nasjonale faglige retningslinjer, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunale helse- og omsorgstjenester
- har bred kunnskap om særlige faktorer som etnisk diskriminering, hatytringer og rasisme som påvirker folkehelsen til samisk barn og unge
- har inngående kunnskap om epidemiologi.
§ 5Folkehelsearbeid – Ferdigheter
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet barn, unge og deres familie/omsorgsgivere
§ 7Barn, unge og deres familie/omsorgsgivere – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om spedbarn, barn og unges fysiske, psykiske, seksuelle og sosiale helse og utvikling
- har inngående kunnskap om barn og unges beskyttelses- og risikofaktorer
- har inngående kunnskap om tilknytning og samspill, familiens funksjon, behov og utfordringer, og identifiserer avvik, vurderer og følger opp familier
- har inngående kunnskap om barn og unge som pårørende og virkningen av kriser, traumer og belastninger
- har avansert kunnskap om samiske barns rett til samisk språk, og om oppfølging av barnets språkutvikling, om nødvendig i samarbeid med andre instanser.
§ 8Barn, unge og deres familie/omsorgsgivere – Ferdigheter
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, relasjon og samhandling
§ 10Kommunikasjon, relasjon og samhandling – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging
- har spesialisert kunnskap om samhandling, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering på individ-, gruppe- og systemnivå
- har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og familieform.
§ 11Kommunikasjon, relasjon og samhandling – Ferdigheter
Kandidaten- kan bruke kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder i helseopplysning, veiledning og rådgivning
- kan bruke relevante metoder for å undervise i helsefremmende og forebyggende arbeid og endringsarbeid på en selvstendig måte.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon
§ 13Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om teorier og metoder knyttet til ledelse, fagutvikling og tjenesteforbedring innenfor fagområdet
- har avansert kunnskap om bruk av teknologi i helsesektoren herunder relevante digitale løsninger og arbeidsprosesser.
§ 14Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon – Ferdigheter
Kandidaten- kan planlegge, administrere, lede og utvikle helsesykepleiers arbeid i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser
- kan arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, herunder dokumentasjons- og meldeplikt
- kan på en etisk og faglig forsvarlig måte, anvende digitale arenaer til å veilede og samhandle med barn, unge og familie/omsorgsgivere.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, formidling og fagutvikling del I
§ 16Forskning, formidling og fagutvikling – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om fagområdets historie, vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk.
§ 17Forskning, formidling og fagutvikling – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere kilder, kliniske, faglige og etiske problemstillinger med implikasjon for helsesykepleiepraksis
- kan planlegge og gjennomføre et selvstendig fagutviklingsarbeid.
§ 18Forskning, formidling og fagutvikling – Generell kompetanse
Kandidaten- kan formidle eget fag og forskning i møte med befolkning, samarbeidspartnere, og beslutningstakere lokalt, nasjonalt og globalt
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å innhente relevant forskningsbasert kunnskap og kritisk vurdere kvalitet, resultater og konklusjon og vurdere overførbarhet og implikasjoner for egen praksis.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, formidling og fagutvikling del II
§ 19Fordypning i forskning, formidling og fagutvikling – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kompetanse om kliniske studier som forskningsmetode
- har inngående kunnskap om en valgt problemstilling innen helsesykepleiers fagområde.
§ 20Fordypning i forskning, formidling og fagutvikling – Ferdigheter
Kandidaten- kan selvstendig anvende, analysere og fortolke relevante teorier og metoder
- kan gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer under veiledning.
Kapittel 8. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 22Studiets oppbygning
Helsesykepleierutdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng. § 23Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at det sikrer at læringsutbyttene oppnås. Kvalitet i praksisstudiene og hvordan det virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonen er avgjørende for den samlede studiekvaliteten.Praksisstudiene skal utgjøre minimum 10 uker. I tillegg kommer eventuell ferdighetstrening. Gjennom praksisstudiene skal studenten få variert erfaring i arbeid med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Ved utvelging av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder som hovedregel er helsesykepleier. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 24Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift