Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.Forskriften gjelder for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid på 60 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kandidaten skal ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet psykisk helse og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng.Utdanningen gir kompetanse i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og utdanningen vektlegger hvordan disse problemene er kontekstualiserte fenomen. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester.Kandidaten skal ha en tilnærming til enkeltmenneskene, deres familie og nettverk som vektlegger deres livssituasjoner, opplevelser og ressurser. Tilnærmingen må også ivareta enkeltmenneskets språklige og kulturelle bakgrunn. Utdanningen gir kompetanse i å forstå hvordan individuelle psykiske helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer inngår i en samfunnsmessig kontekst. Kandidaten skal ha avansert kompetanse til å samarbeide i den kompleksitet som finnes i personenes aktuelle livssituasjon og kunne bidra til økt livskvalitet og bedring gjennom arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.Utdanningen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Dette innebærer at kandidaten skal kunne bidra til å ivareta menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer.Utdanningen skal fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenester for majoritets- og minoritetskulturer, herunder samers status som urfolk og deres rettigheter, til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Kandidaten skal kunne reflektere over maktforhold og aktivt arbeide for å unngå maktmisbruk.Kandidaten skal kunne sette seg inn i forskning innen fagfeltene og kunne ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det i hovedsak gjelder, dens familie og nettverk og andre involverte i helse-, sosial- og velferdstjenester. § 3Kompetanseområder
Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kapittel 2 til 6 under følgende kompetanseområder:- Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet
- Etikk, lovverk og organisering
- Kommunikasjon, relasjon og samhandling
- Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer
- Forskning, formidling og fagutvikling.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet
§ 4Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om hvordan psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås ut ifra ulike perspektiver herunder historiske, biologiske, psykologiske, sosiale, eksistensielle og kulturelle perspektiv.
- har inngående kunnskap om hvordan problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås fra ulike perspektiver.
- har inngående kunnskaper om betydningen av menneskers egne erfaringer og forståelser knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet.
- har inngående kunnskap om betydningen av kjønn, alder, sosiokulturell kontekst og levekår, herunder økonomi, arbeid, boforhold og sosial deltakelse for psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet.
- har avansert kunnskap om samspillet mellom psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, og sammenhenger med fysisk helse og livsbelastninger, herunder kriser, traumer (inkludert historiske traumer), tap, rasisme, vold og seksuelle overgrep.
- har inngående kunnskap fra ulike perspektiver om forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan hemme og fremme bedringsprosesser, gode hverdagsliv og sosial deltakelse i for eksempel skole og arbeidsliv.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet etikk, lovverk og organisering
§ 7Etikk, lovverk og organisering – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger, samt teorier og fremgangsmåter for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis.
- har inngående kunnskap om menneskerettigheter, relevant lovverk, politiske føringer, nasjonale faglige retningslinjer, organisering og tjenesteutvikling, og administrative virkemidler som legger premisser for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
- har inngående kunnskap om betydningen av selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid.
§ 8Etikk, lovverk og organisering – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger i profesjonsutøvelse, herunder vurderinger knyttet til samtykkekompetanse, bruk av tvang og varslingsplikt, ivaretakelse av barn og pårørendesamarbeid, og anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en kontekstsensitiv og systematisk måte.
- kan identifisere og analysere juridiske problemstillinger knyttet til arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer, og anvende rettskilder for å sikre rettigheter og likeverdige tjenester.
- kan styrke pasienter og brukeres autonomi og medvirkning, også i situasjoner som medfører gjennomføring av inngripende tiltak.
- kan analysere og reflektere kritisk over hjelpeapparatets rolle og organisering, herunder dets makt, myndighetsutøvelse og risiko for maktmisbruk.
- kan fremme selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet relasjon, kommunikasjon og samhandling
§ 10Relasjon, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om relasjonens betydning i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk.
- har inngående kunnskap om sentrale teorier knyttet til relasjon, kommunikasjon og samhandling.
- har inngående kunnskap om den betydning personlig engasjement, væremåte og verdier har for hjelpearbeidet.
- har inngående kunnskap om brukermedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå.
- har avansert kunnskap om tverrprofesjonelt, tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid.
§ 11Relasjon, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter
Kandidaten- kan bruke relevante kommunikasjons- og samhandlingsteorier for å initiere og inngå i relasjoner som fremmer hjelpende samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, og deres familie og nettverk.
- kan bruke ferdigheter i kommunikasjon og relasjon slik at de det gjelder kan uttrykke sine opplevelser, erfaringer og forståelse og at disse beskrivelsene anerkjennes og danner utgangspunkt for utformingen av hjelp og støtte.
- kan analysere, reflektere over og anvende avansert kunnskap om kommunikasjon i utfordrende samspillssituasjoner med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og deres familie og nettverk.
- kan bruke kunnskap om kommunikasjon og relasjon til selvstendig å legge til rette for at sensitive tema som krevende livserfaringer, herunder vold og seksuelle overgrep, blir identifisert og møtt.
- kan analysere og kritisk reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og væremåter kan innvirke på arbeid med den det gjelder, deres familie og nettverk og samarbeidsparter.
- kan bruke relevant kunnskap til å fremme brukermedvirkning på individ og systemnivå.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer
§ 13Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om kunnskapsbaserte metoder og arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å forebygge, kartlegge og redusere problemutvikling, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse.
- har avansert kunnskap om hvordan bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse kan skapes gjennom dialog og samarbeid som mobiliserer ressurser hos dem det gjelder og i deres sosiale nettverk.
- har avansert kunnskap om krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging, samt andre former for faglige praksiser, og ulike måter å sikre dette på, herunder bruk av systematiske tilbakemeldinger.
- har avansert kunnskap om hvordan forebygge dødsfall herunder selvmord og rusrelaterte dødsfall.
- har inngående kunnskap om behov og rettigheter til pårørende og etterlatte, herunder barn som pårørende og etterlatte, samt om relevante helse-, omsorg og velferdstilbud til pårørende og etterlatte.
- har inngående kunnskap om medikamenters rolle, virkninger og bivirkninger i både psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, og om medikamentfrie tilbud.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, formidling og fagutvikling
§ 16Forskning, formidling og fagutvikling – Kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske perspektiv og forskningsmetoder for å utøve og videreutvikle både psykisk helse- rus- og avhengighetsarbeid.
- har kunnskap om metoder for å identifisere og kritisk vurdere kunnskapskilder som er relevante for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
- har kunnskap om systematisk fagutviklingsarbeid og om vilkårene for fag- og utviklingsarbeid innen både psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
§ 17Forskning, formidling og fagutvikling – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og menneskesyn, forklaringsmodeller, forskning på og behandling av psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer.
- kan bruke relevante metoder for å finne og kritisk vurdere relevans og kvalitet av ulike kunnskapskilder og kunne ta kunnskap i bruk.
- kan gjennomføre og evaluere fagutviklingsprosjekter med utgangspunkt i forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert kunnskap.
Kapittel 7. Opptakskrav, studiets oppbygning og praksis
§ 19Opptakskrav
Opptakskrav for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er fullført 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.I tillegg kan de enkelte utdanningsinstitusjonene vurdere i hvilken grad søkere med annen minimum 3-årig universitets- eller høyskoleutdanning, og minimum ett års relevant yrkeserfaring, er kvalifiserte for opptak. § 20Studiets oppbygning
Utdanningen skal ha en oppbygning som bidrar til å skape en gjensidig sammenheng mellom de fem kompetanseområdene 1) perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, 2) etikk, lovverk og organisering, 3) kommunikasjon, relasjon og samhandling, 4) arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer og 5) forskning, formidling og fagutvikling.Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. For å fremme avansert analytisk, kritisk og praktisk kompetanse, skal det anvendes studentaktive læringsformer. Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 22Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift