Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høgskoler som gir masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.Forskriften definerer de nasjonale rammene for utdanningen.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie skal bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester i kommunene. Målgruppen for de som er utdannet innen avanserte kliniske allmennsykepleie er pasienter i alle aldre med helseutfordringer og sykdommer. Utdanningen omfatter avansert sykepleie ved både akutte, kortvarige og kroniske tilstander, men legger særlig vekt på pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med flere og sammensatte tilstander, blant annet med både somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer.Utdanningen skal gi breddekompetanse til å håndtere sykepleiefaglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå. Yrkesutøvelsen skal skje i nært samarbeid med pasienter og pårørende, samt andre faggrupper, inklusive pasientens lege og andre i det tverrfaglige teamet rundt pasienten. Videre skal studiet gi fordypet kunnskap om forskningsmetode og sentrale vitenskapelige og etiske teorier og begreper med relevans for avansert klinisk allmennsykepleie.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Det er gjort en avgrensning mot innholdet i helsesykepleier- og jordmorutdanning. Videre er det gjort en avgrensning mot leger og annet helsepersonell med avansert kompetanse på tilgrensende fagområder.Kandidatene skal yte sykepleie ut fra helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende perspektiver. De skal bidra til helhetlige pasientforløp, ivareta pasienten og pårørende i overganger og bidra til trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse. De skal også bidra til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.Kandidatene skal kjennetegnes ved å inneha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, med særlig vekt på behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De skal arbeide selvstendig i tråd med egen kompetanse og gjeldende regelverk og i nært samarbeid med leger og annet helsepersonell.Kandidaten kan ha oppgaver som omfatter undervisning og veiledning av pasienter og pårørende slik at de kan mestre helseutfordringer og sykdom, og være veileder for kolleger slik at de kan støtte pasienter og pårørende. § 3Kompetanseområder
Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 5 under følgende kompetanseområder:- Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
- Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning
- Faglig ledelse og koordinering
- Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
§ 4Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi
- har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak
- har inngående kunnskap om de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer hos pasienter i kommunale helse- og omsorgstjenester
- har bred kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang
- har bred kunnskap om hvordan, aktuell livssituasjon, livsstil og sosioøkonomiske forhold og språklig og kulturell bakgrunn påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleie
- har bred kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for yrkesutøvelsen
- har inngående kunnskap om overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måte
- har inngående kunnskap om forebyggende og rehabiliterende sykepleietiltak
- har inngående kunnskap om sykepleiefaglig palliasjon ved livsforkortende sykdom gjennom hele sykdomsforløpet.
Kapittel 3. Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning
§ 7Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Kunnskap
Kandidaten- har kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes vanlige reaksjoner og behov ved sykdom i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
- har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, inklusive nasjonale minoriteter og samers rettigheter som urfolk
- har kunnskap om helsepedagogikk, inklusive hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos brukere, pasienter og pårørende, og inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltak
- har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
§ 8Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Ferdigheter
Kandidaten- kan bruke kartleggingsverktøy for å vurdere ressurser, helsekompetanse og grad av psykisk, fysisk og sosial mestring
- kan analysere pasienters, levevaner, ressurser, mestringsevne og sosiale situasjon i lys av blant annet deres språklige og kulturelle bakgrunn, og iverksette tiltak for å kunne fremme helse og forebygge eller begrense helsesvikt.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og koordinering
§ 10Faglig ledelse og koordinering – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk
- har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger
- har inngående kunnskap om samhandling, tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen
- har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, deriblant kunnskap om samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester
- har avansert kunnskap om faglig ledelse og veiledning som er relevant for yrkesutøvelsen
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets kunnskapsgrunnlag, historie, tradisjon, rolle og funksjon i samfunnet.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon
§ 13Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis, inklusive metoder for systematisk innhenting, vurdering og implementering av ny kunnskap
- har avansert kunnskap om sentrale sykepleievitenskapelige perspektiver som er relevant for å kunne utøve og videreutvikle yrkesrollen
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk
- har spesialisert innsikt i et valgt fordypningsområde innenfor avansert klinisk allmennsykepleie
- har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser
- har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
- har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid.
Kapittel 6. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 16Studiets oppbygning
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng.Utdanningen skal gi et tilstrekkelig natur- og samfunnsvitenskapelig kunnskapsgrunnlag for å sikre kandidatens sluttkompetanse.Utdanningen skal ha en begrunnet oppbygning som viser hvordan de ulike fagområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres. Videre skal oppbygningen sikre progresjon og fordypning. Utdanningsinstitusjonen skal så langt som mulig, alene eller i samarbeid med andre, tilby valgfrie emner. § 17Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås.Praksisstudiene skal utgjøre minimum 12 uker à 40 timer per uke.Ved utvelging av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering.Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon og minst på samme utdanningsnivå som den som blir veiledet. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap om rollen og funksjonen til avanserte kliniske allmennsykepleiere, og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner skal utgjøre minimum seks uker à 40 timer per uke, og bør supplere teori- og praksisstudiene. Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering skal kunne benyttes i gjennomføringen av valgemner og fordypningsoppgaver. Kapittel 7. Ikrafttredelse
§ 18Ikrafttredelse og oppheving av forskrift