Kapittel 1. Generelle bestemmelser om sikkerhetsklarering og adgangsklarering
§ 1Klareringsmyndighet
Forsvaret klarerer nødvendige personer i forsvarssektoren. Sivil klareringsmyndighet klarerer nødvendige personer i sivil sektor. Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste klarerer personer i eller tilknyttet egen virksomhet.Klareringsmyndighetene kan avtale hvem av dem som skal være klareringsmyndighet i enkeltsaker og for grupper av personer.Er det tvil om hvem som er rett klareringsmyndighet, fastsetter Nasjonal sikkerhetsmyndighet hvilken klareringsmyndighet som skal behandle saken.De som utøver klareringsmyndighet, skal ha klarering for det høyeste klareringsnivået vedkommende kan klarere for.Endret ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1133. § 2Definisjoner
I forskriften menes med- nærstående: personer som er i nær familie eller som har annen nær tilknytning som kan ha betydning for om en person er sikkerhetsmessig skikket
- nær familie:
- ektefelle, partner eller samboer
- barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn
- foreldre, steforeldre, adoptivforeldre, fosterforeldre
- søsken, halvsøsken, stesøsken, adoptivsøsken og fostersøsken
- samboere: personer som lever sammen i et ekteskapslignende forhold
- annen nær tilknytning: tett personlig forhold, regelmessig privat omgang eller annen tilknytning av lignende karakter som personer i nær familie eller samboere
- personkontrollopplysninger: Personopplysninger innhentet i forbindelse med personkontroll etter sikkerhetsloven § 8-5.
§ 3Hvem som kan be om klarering
Autorisasjonsansvarlig i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, kan be klareringsmyndigheten om klarering av nødvendige personer.Trenger personer hos en leverandør klarering, ber oppdragsgiveren om det. Kapittel 2. Personkontroll
§ 4Kontroll og avvisning av en forespørsel om personkontroll
Før klareringsmyndigheten kan be Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å gjennomføre en personkontroll, skal den kontrollere at forespørselen om klarering er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 75. Klareringsmyndigheten skal avvise forespørselen dersom den ikke er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert. § 5Hvilke personer som inngår i personkontrollen
De personkontrollene som skal gjennomføres ved sikkerhetsklarering, omfatter- for KONFIDENSIELT den som skal klareres
- for HEMMELIG den som skal klareres og dennes ektefelle, samboer eller partner
- for STRENGT HEMMELIG den som skal klareres og nær familie.
Dersom opplysninger fra personkontrollen gir rimelig grunn til å tro at andre nærstående enn de som er fastsatt i første ledd kan påvirke personens pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, kan også disse inngå i personkontrollen.Personkontrollen ved adgangsklarering omfatter den som skal klareres. Dersom det i personkontrollen fremkommer opplysninger som gir rimelig grunn til å tro at nærstående kan påvirke personens pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, kan det gjennomføres personkontroll også av disse personene. Kapittel 3. Sikkerhetsklarering og adgangsklarering
§ 15Når et departement kan fatte vedtak om adgangsklarering og utvidet adgangsklarering
Hvert departement kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering der et objekt eller en infrastruktur kan være et mål for ikke-statlig terror, attentat eller annen alvorlig kriminalitet. Kan objektet eller infrastrukturen være mål for statlig sabotasje eller andre tilsiktede anslag fra en annen stat, kan departementet fatte vedtak om krav til utvidet adgangsklarering.Departementenes vedtak skal sendes Nasjonal sikkerhetsmyndighet. § 16Forholdet mellom adgangsklarering og sikkerhetsklarering
Den som er sikkerhetsklarert for KONFIDENSIELT eller høyere er også klarert for adgang til skjermingsverdige objekt eller infrastruktur med krav om adgangsklarering. § 17Vurderingsgrunnlaget for adgangsklarering
En avgjørelse om adgangsklarering skal minst bygge på forholdene i sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav a, b, d, l og m. I vurderingen av forhold angitt i bokstav a skal det særlig legges vekt på opplysninger om ikke-statlig terror, attentat eller annen alvorlig kriminalitet.En avgjørelse om utvidet adgangsklarering skal minst bygge på forholdene i sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav a, b, d, l, m, k og n. I vurderingen av forhold angitt i bokstav a skal det særlig legges vekt på opplysninger om statlig sabotasje, attentat eller liknende. Kapittel 4. Leverandørklarering
§ 32Klareringsmyndighet for leverandørklarering
Nasjonal sikkerhetsmyndighet klarerer norske leverandører i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Utenlandske leverandører klareres av myndighetene i sitt hjemland. § 33Vurderingsgrunnlaget for leverandørklarering
Før en leverandørklarering kan gis, skal leverandøren oppfylle kravene i sikkerhetsloven og virksomhetsikkerhetsforskriften. I tillegg kan det i vurderingen av om leverandørklareringen skal gis, legges vekt på- økonomiske forhold, også risikoen for insolvens
- organisasjonsform og eierstruktur
- om virksomheten er registrert med straffbare forhold
- om det foreligger andre forhold som kan gi grunn til å tro at leverandøren vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.
Før en leverandørklaring kan gis, skal virksomhetens leder og styremedlemmer klareres for det samme nivå som det er bedt om leverandørklarering for.En leverandørklarering kan likevel gis dersom det styremedlem eller virksomhetens leder som ikke kan klareres, gir avkall på retten til innsyn i den sikkerhetsgraderte informasjonen eller tilgangen til objekter eller infrastruktur som gjør det nødvendig med leverandørklarering, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 83. Dokumentasjon for at det er gitt avkall, skal sendes til klareringsmyndigheten. Kapittel 5. Særbestemmelser for domstolene
§ 41Klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig i domstolene
I saker for domstolene hvor det kan bli gitt opplysninger om sikkerhetsgradert informasjon, er høyesterettsjustitiarius klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for Høyesterett og førstelagmannen i lagmannsrettene. Justitiarius er også klageinstans for klareringsavgjørelser fattet av lavere rettsinstanser.Førstelagmannen i hver lagmannsrett er- klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for sin lagmannsrett
- klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for sorenskriverne og for øverste leder i særdomstolene.
- klareringsmyndighet for øvrige ansatte i de lavere rettsinstansene.
Sorenskriveren og øverste leder i særdomstolene er autorisasjonsansvarlig for egen domstol.Kravet om klarering gjelder meddommere, administrativt ansatte, prosessfullmektiger, aktor, forsvarer og alle andre som kan få tilgang til opplysninger om sikkerhetsgradert informasjon. § 42Utpeking av domstoler for enkeltstående rettergangsskritt i straffesaker
Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser