Kapittel 1. Vedtak om at sikkerhetsloven skal gjelde og definisjoner
§ 1Vedtak om at sikkerhetsloven skal gjelde
Når et departement fatter vedtak etter sikkerhetsloven § 1-3 om at loven skal gjelde for en virksomhet, skal virksomheten gis en rimelig frist for å oppfylle kravene gitt i eller med hjemmel i sikkerhetsloven. Fristen skal fastsettes ut fra hva som må gjøres for at virksomheten oppfyller kravene. § 2Definisjoner
I denne forskriften menes med- skjermingsverdige verdier: skjermingsverdig informasjon, skjermingsverdige informasjonssystemer, skjermingsverdig infrastruktur og skjermingsverdige objekter
- dokument: en logisk avgrenset mengde med informasjon som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende
- lagringsmedium: en elektronisk eller fysisk enhet for lagring av informasjon til bruk for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.
Kapittel 2. Sikkerhetsstyring
§ 3Styringssystem for sikkerhet
En virksomhet som omfattes av sikkerhetsloven, skal etablere et styringssystem for sikkerhet. Systemet skal sikre at virksomheten oppfyller kravene gitt i eller med hjemmel i loven. § 4Styringsdokument for det forebyggende sikkerhetsarbeidet
Lederen for en virksomhet skal fastsette et styringsdokument som beskriver- hvilke deler av sikkerhetsloven med forskrifter som gjelder for virksomheten
- roller og ansvar i virksomhetens forebyggende sikkerhetsarbeid, jf. § 6
- prinsipper for virksomhetens sikkerhetsarbeid.
Styringsdokumentet skal gjøres kjent og være tilgjengelig for virksomhetens ansatte og for leverandører og andre eksterne samarbeidspartnere, i den grad det er nødvendig for å oppfylle virksomhetens plikter etter sikkerhetsloven. Kapittel 3. Generelle krav til beskyttelse av skjermingsverdige verdier
§ 12Vurdering av risiko
Når en virksomhet vurderer risiko, skal den ta hensyn til- hvilken betydning virksomhetens skjermingsverdige verdier har for grunnleggende nasjonale funksjoner eller nasjonale sikkerhetsinteresser
- hvilken sikkerhetstruende virksomhet de skjermingsverdige verdiene kan bli utsatt for
- sannsynligheten for at sikkerhetstruende virksomhet kan inntreffe
- hvilke sårbarheter som er knyttet til de skjermingsverdige verdiene
- konsekvensen av sikkerhetstruende virksomhet for de skjermingsverdige verdiene
- i hvilken grad virksomheten er avhengig av andre virksomheter for å fungere som den skal.
Behovet for å gjennomføre en ny helhetlig vurdering av risikoen skal vurderes årlig.Dersom det planlegges, gjennomføres eller inntreffer endringer som kan påvirke skjermingsverdige verdier i vesentlig grad, skal virksomheten vurdere hvilken risiko endringene medfører. Kapittel 4. Håndtering og beskyttelse av skjermingsverdig informasjon
§ 22Forsvarlig sikkerhetsnivå for skjermingsverdig informasjon
Når en virksomhet håndterer en risiko knyttet til ugradert skjermingsverdig informasjon etter § 13, skal tiltakene som et minimum sørge for at informasjonen ikke kan gå tapt, endres eller gjøres utilgjengelig med enkle midler. Dersom risikoen tilsier det, skal informasjonen også beskyttes mot avanserte angrepsmetoder.Når virksomheten håndterer en risiko knyttet til informasjon gradert BEGRENSET, er kravet til et forsvarlig sikkerhetsnivå oppfylt dersom informasjonen ikke med enkle midler kan bli kjent for uautoriserte personer.Ved valg av sikkerhetstiltak skal virksomheten se behovet for å beskytte informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sammenheng og veie hensynene mot hverandre. § 23Destruering av dokumenter og lagringsmedier med sikkerhetsgradert informasjon
Ved destruering av dokumenter og lagringsmedier som inneholder eller har inneholdt sikkerhetsgradert informasjon, skal det brukes en metode som gjør at det ikke er mulig å rekonstruere og lese informasjonen.Dersom informasjonen er eller har vært gradert KONFIDENSIELT eller høyere, skal det benyttes et produkt som er evaluert etter § 16, til å destruere dokumentet eller lagringsmediet. Kapittel 5. Sikkerhetsgradering og merking
§ 28Merking av dokumenter og lagringsmedier som inneholder sikkerhetsgradert informasjon
Dokumenter og lagringsmedier skal merkes med den høyeste sikkerhetsgraden som gjelder for informasjon i dokumentet eller lagringsmediet, og med hvor lenge graderingen varer. Merkingen skal være lett synlig og lett kunne gjøres kjent for alle i og utenfor virksomheten som skal håndtere informasjonen.Dersom ikke all informasjon i et dokument eller et lagringsmedium har den samme sikkerhetsgraderingen, skal merkingen, så langt det er praktisk mulig, vise hvilke deler som har hvilken gradering eller ingen gradering.Dokumenter og lagringsmedier med informasjon som utleveres til en annen stat eller internasjonal organisasjon etter § 25, skal merkes med hvilken stat eller organisasjon utleveringen gjelder. § 29Sikkerhetsgradering ut over 30 år
Hvis det er behov for å beskytte informasjon som er over 30 år, skal avgradering vurderes 40 år etter utstedelsen og deretter hvert tiende år. § 30Omgradering av sikkerhetsgradert informasjon
Virksomheten skal vurdere å omgradere sikkerhetsgradert informasjon dersom- den mottar et varsel om feil gradering etter § 32
- den mottar en henvendelse om innsyn som nevnt i § 33
- den avleverer dokumenter til Arkivverket
- det ellers oppstår grunn til å tro at beskyttelsesbehovet for informasjonen har endret seg.
En omgradering kan gå ut på å fastsette en annen sikkerhetsgrad etter sikkerhetsloven § 5-3 første ledd eller å avgradere informasjonen. Kapittel 6. Beskyttelse av informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere
§ 34Forsvarlig sikkerhetsnivå for informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere
Når en virksomhet håndterer en risiko knyttet til sikkerhetsgradert informasjon etter § 13, er kravet til et forsvarlig sikkerhetsnivå oppfylt dersom- uautoriserte personer ikke kan få tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere, uten at virksomheten oppdager det
- uautoriserte personer ikke kan få tilgang til informasjon gradert HEMMELIG eller høyere, uten at virksomheten oppdager det og kan begrense skadefølgene
- risikoen for at uautoriserte personer får tilgang til informasjon gradert STRENGT HEMMELIG reduseres til et ubetydelig nivå.
§ 35Sending av informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere
Når informasjon som er gradert KONFIDENSIELT eller høyere, skal sendes fysisk, skal det brukes en kurér. Dersom informasjonen er gradert HEMMELIG eller STRENGT HEMMELIG, skal i tillegg mottakeren kvittere for at sendingen er mottatt.Dersom informasjon med ulik sikkerhetsgradering sendes sammen, skal det ligge ved en liste med oversikt over informasjonen og sikkerhetsgradene. Kapittel 7. Beskyttelse av skjermingsverdige informasjonssystemer
§ 49Forsvarlig sikkerhetsnivå for skjermingsverdige informasjonssystemer
Når en virksomhet håndterer en risiko knyttet til skjermingsverdige informasjonssystemer etter § 13, skal den oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå ved å- beskytte data mot uønsket lesing og beskytte tjenester mot uønsket bruk
- beskytte data mot uønsket modifikasjon og beskytte tjenester mot uønsket modifikasjon og manipulasjon
- beskytte data mot uønsket sletting og beskytte tjenester mot uønsket reduksjon eller stans
- identifisere og autentisere brukere som kan påvirke informasjonssystemets funksjon, eller som kan få tilgang til data i systemet, før de gis tilgang til data og tjenester
- forhindre at falske data og tjenester introduseres i informasjonssystemet
- registrere bruk, misbruk og forsøk på misbruk av informasjonssystemet, tjenester og data
- systematisk kontrollere at sikkerhetstiltakene er korrekt implementert og ivaretar sikkerheten på en effektiv og hensiktsmessig måte.
Sikkerhetstiltakene skal være tilpasset systemets totale omfang og kompleksitet gjennom hele systemets levetid.Sikkerhetstiltak som skal virke hurtig, eller som lett kan utløse feil når de utføres manuelt, skal automatiseres så langt det er praktisk mulig. Kapittel 8. Klassifisering av skjermingsverdige objekter og infrastruktur
§ 56Klassifisering av skjermingsverdige objekter og infrastruktur
Når departementene eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet klassifiserer skjermingsverdige objekter og infrastruktur etter sikkerhetsloven § 7-2, skal det legges vekt på- i hvilken grad grunnleggende nasjonale funksjoner er avhengig av objektet eller infrastrukturen
- virksomhetens skadevurdering.
Dersom forholdene som er lagt til grunn for klassifiseringen, endrer seg, skal departementet vurdere om det skal fattes et nytt vedtak om klassifisering.Klassifiseringsnivået og grunnlaget for klassifiseringen skal graderes BEGRENSET eller høyere. En oversikt over samtlige eller et større antall klassifiserte objekter eller infrastrukturer skal graderes KONFIDENSIELT eller høyere. § 57Skadevurdering i forbindelse med utpeking og klassifisering av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur
En virksomhet skal vurdere hvilke skadefølger det kan få for grunnleggende nasjonale funksjoner om et objekt eller en infrastruktur som den råder over, blir utsatt for skadeverk, ødeleggelse eller en rettsstridig overtakelse. I vurderingen skal virksomheten legge vekt på- hvilke konsekvenser det vil få for grunnleggende nasjonale funksjoner dersom objektets eller infrastrukturens funksjonalitet faller bort eller reduseres
- hvor lenge objektets eller infrastrukturens funksjonalitet kan være satt ut av drift før det får betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner
- i hvilken grad objektets eller infrastrukturens funksjonalitet kan gjenopprettes eller erstattes
- i hvilken grad en rettsstridig overtakelse av objektet eller infrastrukturen kan påvirke befolkningens grunnleggende sikkerhet.
Skadevurderingen skal sendes til det departementet som er ansvarlig for det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sektoren, eller til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Den skal graderes BEGRENSET eller høyere.Virksomheten skal gjøre en ny vurdering dersom forhold som er relevante for vurderingen etter første ledd, endrer seg.Dersom virksomheten råder over andre skjermingsverdige objekter eller infrastruktur som kan være skjermingsverdige etter sikkerhetsloven § 7-1, skal den varsle det departementet som er ansvarlig for det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sektoren, eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Kapittel 9. Beskyttelse av skjermingsverdige objekter og infrastruktur
§ 58Forsvarlig sikkerhetsnivå for klassifiserte objekter og infrastruktur
Når en virksomhet håndterer en risiko knyttet til skjermingsverdige objekter eller infrastruktur etter § 13, er kravet til et forsvarlig sikkerhetsnivå oppnådd dersom virksomheten kan dokumentere at det er foretatt en konkret vurdering av risikoen, og at det er iverksatt nødvendige tiltak for å håndtere den. I vurderingen av om det er iverksatt nødvendige tiltak skal det legges vekt på om sikkerhetstiltakene er egnet til å- begrense tap av vesentlige funksjoner ved skadeverk på eller forsøk på å ødelegge objekter eller infrastruktur klassifisert VIKTIG
- begrense tap av funksjoner ved skadeverk på eller forsøk på å ødelegge objekter eller infrastruktur klassifisert KRITISK
- avverge tap av funksjoner ved skadeverk på eller forsøk på å ødelegge objekter eller infrastruktur klassifisert MEGET KRITISK
- avverge en rettsstridig overtakelse av objekter eller infrastruktur klassifisert KRITISK eller MEGET KRITISK.
§ 59Tilrettelegging for bruk av sikringsstyrker
Kapittel 10. Inntrengningstesting, testing av sikkerhetstiltak og kommunikasjons- og innholdskontroll av informasjonssystemer
§ 61Fellesregler for inntrengningstesting, testing av sikkerhetstiltak og kommunikasjons- og innholdskontroll av informasjonssystemer
Det skal inngås avtale med den aktuelle virksomheten om hvilket personell som, i samsvar med sikkerhetsloven § 6-5, § 6-6 og § 7-4, skal- forsøke å trenge inn i virksomhetens skjermingsverdige informasjonssystemer
- kontrollere om virksomhetens informasjonssystemer behandler sikkerhetsgradert informasjon utover det systemets sikkerhetsgodkjenning tillater
- forsøke å forsere etablerte sikkerhetstiltak.
Avtalen skal også regulere hva denne testingen eller kontrollen skal omfatte.
Den som gjennomfører tester, kontroller og undersøkelser etter første ledd, skal rapportere resultatene til virksomheten og myndigheten som fører tilsyn etter loven. Rapporten skal kun i nødvendig grad inneholde informasjon som identifiserer enkeltpersoner som har begått sikkerhetsbrudd.Informasjonen fra slike undersøkelser, testing og kontroller skal slettes senest innen tre måneder etter at oppdraget er avsluttet. Informasjonen kan likevel bevares lengre enn tre måneder når dette er nødvendig for å håndtere sårbarheter eller sikkerhetstruende virksomhet. Det samme gjelder dersom det er nødvendig av hensyn til kontrollvirksomheten til Stortingets kontrollorgan for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget). Kapittel 11. Nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur
§ 63Drift av en nasjonal responsfunksjon for alvorlige digitale angrep og nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur
Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal drifte en nasjonal responsfunksjon for alvorlige digitale angrep og et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur. I forbindelse med dette skal informasjon om digitale angrep innhentes, analyseres og deles. § 64Tilknytning til varslingssystemet for digital infrastruktur
Virksomheter kan søke Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å bli tilknyttet det nasjonale varslingssystemet for digital infrastruktur. Det skal inngås en avtale mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og en virksomhet som blir tilknyttet systemet. Avtalen skal alltid regulere- utplassering av sensorer eller andre tekniske løsninger som skal overvåke virksomhetens digitale infrastruktur
- hvordan alvorlige digitale angrep skal håndteres
- hvordan personopplysninger og opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt skal behandles.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan pålegge virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, å knytte seg til det nasjonale varslingssystemet når dette er nødvendig for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå og redusere risikoen for sikkerhetstruende virksomhet. Pålegget skal regulere forholdene nevnt i første ledd tredje punktum.Et pålegg etter andre ledd kan påklages til Forsvarsdepartementet dersom virksomheten er tilknyttet forsvarssektoren, og til Justis- og beredskapsdepartement dersom organet er tilknyttet sivil sektor. Kapittel 12. Personellsikkerhet
§ 67Vilkår for å gi autorisasjon
Den som skal autoriseres, skal signere en taushetserklæring før det gis autorisasjon. Før det gis autorisasjon for COSMIC TOP SECRET, skal også NATOs COSMIC-erklæring undertegnes. Dersom personen har en klarering på vilkår etter sikkerhetsloven § 8-6, skal den autorisasjonsansvarlige, før det gis autorisasjon, fastsette hvordan vilkårene skal følges opp. § 68Autorisasjonssamtale
En autorisasjonssamtale skal gjennomføres:- før det gis autorisasjon
- når en autorisert person selv ber om det
- ved reklarering
- når en autorisasjonsansvarlig ellers finner grunn til det.
Personer som får autorisasjon for STRENGT HEMMELIG, COSMIC TOP SECRET eller tilsvarende, skal gjennomføre en ny autorisasjonssamtale minst annethvert år.
Den autorisasjonsansvarlige skal gjennom autorisasjonssamtalen- forsikre seg om at den som skal autoriseres, kjenner til relevante sikkerhetstrusler og sikkerhetsbestemmelser og forstår sin rolle i sikkerhetsarbeidet til virksomheten
- kontrollere at opplysningene den som skal autoriseres, gir, er tilstrekkelige og oppdaterte
- drøfte eventuelle risikofaktorer ved personen som er relevante for personellsikkerheten
- drøfte tiltak som kan redusere risikofaktorer ved personen, eller som kan oppfylle vilkår som klareringsmyndigheten har gitt for klareringen.
Dersom personen har vært autorisert før, skal den som autoriserer, hente inn opplysninger av betydning fra forrige autorisasjonsavgjørelse. Taushetsplikt er ikke til hinder for utlevering av opplysningene.Personer som skal autoriseres for BEGRENSET, eller med kortvarig behov for autorisasjon for KONFIDENSIELT eller høyere, kan få en felles orientering om sikkerhetsmessige risikofaktorer og relevante krav til sikkerhet, i stedet for en individuell autorisasjonssamtale. De skal likevel orienteres om sin rett til å kreve en individuell autorisasjonssamtale. Kapittel 13. Sikkerhetsgraderte anskaffelser
§ 79Vurdering av graderingsnivået for ulike deler av en sikkerhetsgradert anskaffelse
Oppdragsgiveren skal ta stilling til hva tilbydere, leverandører og underleverandører kan få tilgang til av sikkerhetsgradert informasjon, skjermingsverdige objekter eller skjermingsverdig infrastruktur i de ulike fasene av en sikkerhetsgradert anskaffelse. § 80Krav til sikkerhetsavtalen når en leverandør skal ha tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, et skjermingsverdig objekt eller skjermingsverdig infrastruktur
Dersom en leverandør skal ha tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, et skjermingsverdig objekt eller skjermingsverdig infrastruktur i eller fra sine egne lokaler, skal det fremgå av sikkerhetsavtalen etter sikkerhetsloven § 9-2- hvilken sikkerhets- eller klassifiseringsgrad informasjonen, objektet eller infrastrukturen har
- hvem som skal få tilgang til den sikkerhetsgraderte informasjonen eller det skjermingsverdige objektet eller infrastrukturen
- hvordan den sikkerhetsgraderte informasjonen skal formidles mellom avtalepartene
- hvilket informasjonssystem som skal brukes for å behandle den sikkerhetsgraderte informasjonen, eller for å få tilgang til det skjermingsverdige objektet eller infrastrukturen, og hvem som er ansvarlig for å godkjenne systemet
- hvilke lokaler den sikkerhetsgraderte informasjonen skal behandles i
- hvordan det skal varsles om sikkerhetstruende virksomhet og avvik fra sikkerhetskrav
- om den sikkerhetsgraderte informasjonen skal leveres tilbake eller destrueres når oppdraget er avsluttet.
En sikkerhetsavtale kan tas inn i det ordinære avtaledokumentet for anskaffelsen. Kapittel 14. Tilsyn
§ 89Tilsyn med virksomheter underlagt lov om nasjonal sikkerhet
Tilsynsmyndigheten skal kontrollere at virksomhetene overholder kravene i sikkerhetsloven med forskrifter og bidra til å forbedre virksomhetenes arbeid med forebyggende sikkerhet.Et tilsyn skal planlegges på bakgrunn av risiko og vesentlighet. Det skal gjennomføres tilsyn ofte nok og i stort nok omfang til at lovens formål ivaretas.Tilsyn skal som hovedregel gjennomføres som systemrevisjon.For å kontrollere sikkerhetstilstanden til informasjonssystemer og infrastruktur, kan tilsynsmyndigheten benytte automatiserte metoder for å samle inn teknisk informasjon. § 90Avtale om samarbeid mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre myndigheter med tilsynsansvar
Overordnet departement til en sektormyndighet med tilsynsansvar, har ansvaret for at det inngås samarbeidsavtaler mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og myndigheten med tilsynsansvar etter sikkerhetsloven § 3-2.Det skal følge av slike samarbeidsavtaler- hvilke kriterier som skal ligge til grunn for tilsyn
- hvem som skal være ansvarlig for opplæring og veiledning, og hvordan opplæring og veiledning skal gjennomføres
- hvordan tilsyn der både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og sektormyndigheten deltar, skal forberedes og gjennomføres
- hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal dele relevant informasjon om trusselbildet og risiko med sektormyndigheten
- hvordan sektormyndigheten skal rapportere til Nasjonal sikkerhetsmyndighet om planlagte tilsyn
- hvordan varslinger etter sikkerhetsloven § 4-5 skal behandles
- hvordan godkjennings- og dispensasjonsmyndighet i sektoren skal utøves
- hvordan sektormyndigheten skal dele kunnskap og erfaringer med Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Myndigheter som er tildelt tilsynsansvar etter sikkerhetsloven § 3-1, har ansvaret for tilsynet også når Nasjonal sikkerhetsmyndighet medvirker til eller deltar på tilsynet. Kapittel 15. Melding om erverv av kvalifisert eierandel i virksomhet underlagt sikkerhetsloven
§ 93Krav til innholdet i en melding om et erverv av en kvalifisert eierandel i en virksomhet underlagt sikkerhetsloven
En melding til departementet om erverv etter sikkerhetsloven § 10-1 skal opplyse om- erververens navn, adresse og organisasjonsnummer, fødselsnummer eller tilsvarende nummer
- organisasjonsnummeret til virksomheten ervervet gjelder
- erververens eierandel etter at ervervet er gjennomført
- erververens eierstruktur
- hvem som sitter i erververens styre
- hvem som utgjør den daglige ledelsen i erververens virksomhet
- eventuelle relasjoner mellom erververen og andre eksisterende eiere i virksomheten ervervet gjelder
- erververens eierinteresser i andre virksomheter underlagt sikkerhetsloven
- erververens eierinteresser i andre virksomheter innenfor den aktuelle sektoren
- erververens årsomsetning og årsregnskap for de siste fem årene, så langt dette er tilgjengelig
- andre forhold som erververen antar kan ha betydning for vurderingen av om ervervet kan godkjennes etter sikkerhetsloven § 10-2.
Opplysningene om eierstruktur etter første ledd bokstav d skal omfatte eventuelle utenlandske eierinteresser i erververens virksomhet og erververens eventuelle eierinteresser i utlandet. Nasjonaliteten skal framgå.Opplysningene om styret og den daglige ledelsen etter første ledd bokstav e og f skal omfatte navn, fødselsdato, nasjonalitet og personlige næringsinteresser utenfor den aktuelle virksomheten.Dersom erververen er en privatperson som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal meldingen i stedet opplyse om personens fødselsdato og nasjonalitet. Kapittel 16. Avsluttende bestemmelser
§ 95Overgangsregler
Destrueringsmetoder og oppbevaringsenheter som er godkjent etter forskrift 1. juli 2001 nr. 744 om informasjonssikkerhet § 4-36, § 6-11 og § 6-12, skal anses godkjent inntil godkjenningen opphører, eller det av andre grunner er behov for ny godkjenning av destrueringsmetoden eller oppbevaringsenheten.Et rom som er godkjent etter forskrift 1. juli 2001 nr. 744 om informasjonssikkerhet § 9-1, skal anses å oppfylle kravene i § 46.En klage på klassifisering eller godkjenning etter første eller andre ledd skal avgjøres etter de reglene som gjelder når klageinstansen treffer vedtak i saken.