Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1Formål
Formålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet. § 2Virkeområde
Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum.Forskriften omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker. § 3Definisjoner
I denne forskriften menes med:- Buktært fisk: fisk hvor nedbrytingsaktivitet i mage/tarm har pågått så lenge etter død/avliving at fiskemuskel/-filet er blitt skadet,
- Fisk: enhver art av fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse,
- Fiskevarer: produkter som hovedsakelig består av fisk,
- Fullsaltet fisk: fisk som etter salteprosessen er saltmettet, dvs. at vannfasen i muskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase),
- Klippfisk: saltfisk som er tørket,
- Krepsdyr: krabbe, kreps, reker, hummer og andre akvatiske dyr som tilhører underrekken Crustacea,
- Saltfilet: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet,
- Saltfisk: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 som er blodtømt, sløyd, hodekappet, vasket og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet),
- Selvdød fisk: fisk som er død i sjø eller i ferskvann, men ikke fisk som dør som direkte konsekvens av fangstmetoden,
- Tørrfisk: fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i § 25 som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer.
Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630. Kapittel II. Levende fisk
§ 4Fangst, sleping, transport og lagring
Fangst, sleping, transport og lagring av levende fisk skal være tilpasset og utføres slik at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder får sårskader eller presskader. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord. Kapittel III. Om håndtering av fisk
§ 5Utstyrskrav
Fartøy som driver fangst av fisk, skal være utstyrt slik at skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing unngås.Fartøy som driver fangst av fisk som er påbudt bløgget, skal, avhengig av bløggemetoden som anvendes, ha utstyr som ivaretar best mulig utblødning. § 6Oppbevaring etter opptak og under ilandføring
Ved oppbevaring om bord skal hvert fiskeslag holdes adskilt.Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal oppbevares atskilt og med synlig informasjon om fangstdato. Kravet gjelder ikke råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran eller andre marine ingredienser.Ved kjøling i vann skal vann- og eventuell ismengde tilpasses, slik at unødig press og kvalitetsforringelse unngås. § 7Bløgging
Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak.Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk.Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål.Unntatt fra krav om bløgging er også:- direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging
- direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i § 13
- fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet
- blåkveite under 2 kg som fryses inn umiddelbart, og senest fire timer etter opptak.
I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst.Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget.Endret ved forskrifter 12 mars 2014 nr. 365, 6 okt 2017 nr. 1630. Kapittel IV. Kvalitetskrav til råstoff
§ 10Fersk fisk og ferske fiskevarer
Råstoffet skal oppfylle følgende krav:- fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard. Laksefisk kan være i avtagende dødsstivhet såfremt den oppfyller kravene i bokstavene b) til f),
- lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter,
- tegn på mangelfull utblødning som røde nakker eller blodfylte årer eller tegn på sein sløying med påvisning av tærte eller gallefargede buker skal ikke forekomme,
- overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten uten spor av misfarge,
- slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske), øynene klare og utstående. Fisk med grå øyne pga. katarakt er å anse som fersk dersom de øvrige kravene er oppfylt,
- i magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram trimetylamin-nitrogen, og ingen enkeltprøve over 5 milligram,
- rogn og melke skal ikke være misfarget,
- rå rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring.
Kapittel V. Særlige bestemmelser om fisk og fiskevarer til forbruker i Norge
§ 15Fisk og fiskevarer til forbruker i Norge
Fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal omsettes på en slik måte at varene ikke unødvendig kvalitetsforringes.Ferske fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal minst oppfylle kravene til råstoff i § 13, og skal ved forsendelse fra første ledd i produksjonskjeden oppfylle kravene til råstoff i § 10.Det skal ikke være tydelig isdannelse eller uttørking på frosne fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker. Kapittel VI. Særlige bestemmelser om oppdrettet fisk
§ 16Forebygging av fôrrester i mage og tarm før opptak
Oppdrettet fisk skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm. § 17Sortering, feilretting og bruk til ulike formål
Oppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».Endret ved forskrift 24 april 2019 nr. 538. Kapittel VII. Særlige bestemmelser om krepsdyr
§ 18Fangst/fangstbehandling
Ved fangst skal selvdød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe fjernes, og ikke omsettes til humant konsum. § 19Krav ved koking av krepsdyr
Det må ikke kokes større mengder krepsdyr om gangen enn det som kan håndteres før kvalitetsforringelse inntreffer.Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving. Kongekrabbe skal kokes etter avlivning før kvalitetsforringelse inntreffer. Kapittel VIII. Særlige bestemmelser om salt
Overskriften endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.§ 20Varebetegnelser
Saltfisk, klippfisk og saltfilet kan bare tilvirkes av følgende arter som alle tilhører torskefamilien (familien Gadidae):| Norsk navn | Engelsk navn | Latinsk navn |
|---|
| Torsk | Cod | Gadus morhua |
| Stillehavstorsk | Pacific cod | Gadus macrocephalus |
| Polartorsk | Polar cod | Boreogadus saida |
| Grønlandstorsk | Greenland cod | Gadus ogac |
| Sei | Saithe | Gadus virens (ss. Pollachius virens) |
| Lange | Ling | Molva molva |
| Blålange | Blue ling | Molva dypterygia |
| Brosme | Tusk | Brosme brosme |
| Skjellbrosme (ss. bustebrosme) | Forkbeard | Phycis blennoides |
| Hyse | Haddock | Gadus aeglefinus (ss. Melanogrammus aeglefinus) |
Betegnelsen saltfisk, klippfisk og saltfilet kan ikke brukes for tilvirking av saltet og tørket fisk av andre arter.Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630. Kapittel IX. Særlige bestemmelser om tørrfisk
§ 25Produktbetegnelse
Tørrfisk skal bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme.Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen tørrfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter. § 26Behandling før henging
Fisk kan fryses for seinere tining og tørking så framt den oppfyller kravene til råstoff i § 11.Fisk over 60 cm skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes fra fisken. Fisken skal skylles grundig i drikkevann eller rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles atskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med annen fisk.Endret ved forskrift 27 feb 2023 nr. 266. § 27Transport til og behandling ved hjell/hesjer
Fisk skal ved transport til, behandling ved, og henging på hjell/hesjer, oppbevares og håndteres på en slik måte at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder påføres klebeflekker. Kapittel X. Krav til emballasje og merking av fisk og fiskevarer
§ 28Generelle krav til emballasje
Emballasjen skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold. § 29Merking av fisk og fiskevarer
Fisk og fiskevarer skal, i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet, merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.Merkeplikten i § 34 gjelder ikke for skjell, pigghuder og sjøsnegler som omsettes levende.Merkeplikten i § 32 – § 35 gjelder ikke ved omsetning av små mengder fisk og fiskevarer fra fisker og oppdretter direkte til sluttforbruker.Merkekravene i § 31 gjelder også for fisk og fiskevarer som skal eksporteres. Merkekravene i § 32 – § 35 gjelder ved omsetning i Norge.Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015). Kapittel XI. Særlige bestemmelser for handel med Brasil
Kapittel XII. Administrative bestemmelser og straff
§ 38Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23.For hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark skal Norges Råfisklag føre tilsyn med § 5, § 6, § 7 og § 8 i denne forskriften i henhold til retningslinje gitt av Mattilsynet, jf. lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) § 16.Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015). Vedlegg I
A. Beskrivelse av hvilke varer som er omfattet av merkekrav for fisk og fiskevarer:
| Pos. nr. i tolltariffen | Varebeskrivelse |
|---|
| 03.01 | Fisk, levende. |
| 03.02 | Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. |
| 03.03 | Fisk, fryst, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. |
| 03.04 | Fiskefileter og annet fiskekjøtt (også opphakket), ferskt, kjølt eller fryst. |
| 03.05 | Fisk, tørket, saltet eller i saltlake; røykt fisk, også varmrøykt; mel og pelleter av fisk, egnet til menneskeføde. |
| 03.06 | Krepsdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, dampkokt eller kokt i vann, også kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde. |
| 03.07 | Bløtdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr og bløtdyr, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr, egnet til menneskeføde. |
Vedlegg II
Liste over betegnelser og arter til bruk i merking
| Norsk navn | Latinsk navn |
|---|
| Abbor | Perca fluviatilis |
| Akkar | Todarodes sagittatus |
| Alaskapollock | Theragra chalcogramma |
| Alaskatorsk | Gadus macrocephalus |
| Amerikansk hummer | Homarus americanus |
| Ansjos | Engraulis encrasicolus |
| Antarktisk krill | Euphausia superba |
| Berggylte | Labrus bergylta |
| Blå marlin | Makaira nigricans |
| Blåhai | Prionace glauca |
| Blåkveite | Reinhardtius hippoglossoides |
| Blålange | Molva dypterygia |
| Blåskjell | Mytilus edulis |
| Blåsteinbit | Anarhichas denticulatus |
| Breiflabb | Lophius piscatorius |
| Brisling | Sprattus sprattus |
| Brosme | Brosme brosme |
| Brudefisk | Centroberyx affinis |
| Brugde | Cetorhinus maximus |
| Chilensk blåskjell | Mytilus chilensis |
| Dypvannshå | Centroscymnus coelolepis |
| Ferskvannskreps | Astacus astacus |
| Fjesing | Trachinus draco |
| Gapeflyndre | Hippoglossoides platessoides |
| Gjedde | Esox lucius |
| Gjørs | Stizostedion lucioperca |
| Glassvar | Lepidorhombus whiffiagonis |
| Grønnskjell | Perna canaliculus |
| Gulfinnet tunfisk | Thunnus albacares |
| Gyllen havkaruss | Sparus aurata |
| Haneskjell | Chlamys islandica |
| Harpeskjell | Chlamys opercularis |
| Harr | Thymallus thymallus |
| Havabbor (Sea Bass) | Dicentrarchus labrax |
| Havbrasme | Brama brama |
| Havkaruss (Sea Bream) | Spondyliosoma cantharus |
| Hjerteskjell | Cardium edule |
| Hummer | Homarus gammarus |
| Hvitfotreke | Penaeus vannamei |
| Hvitting | Merlangius merlangus |
| Hyse, kolje | Melanogrammus aeglefinus |
| Hå | Deania calceus |
| Hå | Etmopterus spinax |
| Hå | Galeorhinus galeus |
| Hå | Scyliorhinus canicula |
| Håbrann | Lamna nasus |
| Hågjel | Galeus melastomus |
| Håkjerring | Somniosus microcephalus |
| Isgalt | Macrourus berglax |
| Kamskjell | Pecten maximus |
| Karpe | Cyprinus carpio |
| Knurr | Eutrigla (= Trigla) gurnardus |
| Kolmule | Micromesistius poutassou |
| Kongekrabbe | Paralithodes camtschaticus |
| Kongemakrell | Scomberomorus maculatus |
| Kongereke | Penaeus kerathurus |
| Kongesnegl | Buccinum undatum |
| Kråkebolle | Strongylocentrotus Droebachiensis |
| Kuskjell | Cyprina islandica |
| Kveite | Hippoglossus hippoglossus |
| Laks | Salmo salar |
| Laksestørje | Lampris guttatus |
| Lange | Molva molva |
| Langfinnet tunfisk | Thunnus alalunga |
| Lodde | Mallotus villosus |
| Lomre | Microstomus kitt |
| Lyr | Pollachius pollachius |
| Lysing | Merluccius merluccius |
| Makrell | Scomber scombrus |
| Makrellstørje | Thunnus thynnus |
| Mort | Rutilus rutilus |
| Mulle | Mullus surmuletus |
| Niltilapia | Oreochromis niloticus |
| Oskjell | Modiolus modiolus |
| Pagell | Pagellus acarne |
| Pagell | Pagellus bogaraveo |
| Pagell | Pagellus erythrinus |
| Pangasius | Pangasius hypophthalmus |
| Pigghå | Squalus acanthias |
| Piggvar | Psetta maxima |
| Polartorsk | Boreogadus saida |
| Portugisisk østers | Crassostrea angulata |
| Ramsays isfisk | Patagonotothen ramsayi |
| Regnbueørret | Oncorhynchus mykiss |
| Reker | Pandalus borealis |
| Rognkjeks | Cyclopterus lumpus |
| Rød snapper | Lutjanus campechanus |
| Rødmulle | Mullus barbatus |
| Rødspette | Pleuronectes platessa |
| Røye | Salvelinus alpinus |
| Sandflyndre | Limanda limanda |
| Sandskjell | Spisula solidissima |
| Sanktpetersfisk | Zeus faber |
| Sardin | Sardina pilchardus |
| Sei | Pollachius virens |
| Sik | Coregonus lavaretus |
| Sild | Clupea harengus |
| Sjøkreps | Nephrops norvegicus |
| Skate | Bathyraja spinicauda |
| Skate | Dipturus (Raja) oxyrinchus |
| Skate | Raja montagui |
| Skate | Rajella (Raja) fyllae |
| Skjeggbrosme | Urophycis tenuis |
| Skjellbrosme | Phycis phycis |
| Skrubbe | Platichthys flesus |
| Slettvar | Scopthalamus rhombos |
| Smørflyndre | Glyptocephalus cynoglossus |
| Snabeluer | Sebastes mentella |
| Spansk makrell | Scomber colias |
| Stamsild | Alosa fallax |
| Steinbit | Anarhichas lupus |
| Steinbit | Anarhichas minor |
| Stillehavsøsters | Crassostrea giga |
| Storøyd tunfisk | Thunnus obesus |
| Strandreke | Palaemon serratus |
| Strandsnegl | Littorina littoria |
| Stripet havabbor | Morone saxatilis |
| Stripet pelamide | Sarda sarda |
| Strømsild | Argentina sphyraena |
| Sverdfisk | Xiphias gladius |
| Sølvlaks | Oncorhynchus kisutch |
| Sørlig laksestørje | Lampris immaculatus |
| Taggmakrell | Trachurus trachurus |
| Tannbrasme | Dentex dentex |
| Tannfisk | Dissostichus elegonoides |
| Tannfisk | Dissostichus mawsoni |
| Taskekrabbe | Cancer pagurus |
| Tiarmet blekksprut | Illex illecebrosus |
| Tiarmet blekksprut | Loliginidae, Ommastrephidae |
| Tiarmet blekksprut | Loligo forbesi |
| Tigerreke | Penaeus kerathurus |
| Tigerreke | Penaeus monodon |
| Torsk | Gadus morhua |
| Tunge | Solea solea |
| Vanlig papegøyefisk | Sparisoma cretense |
| Vanlig uer | Sebastes marinus |
| Vassild | Argentina silus |
| Ørret | Salmo trutta |
| Østers | Ostrea edulis |
| Ål | Anguilla anguilla |