Forskrift om gjennomføring av AETR-avtalen

I

§ 1

Forskriften gjelder for fører og mannskap på norske og utenlandske kjøretøyer i internasjonal vegtransport der transporten utføres helt eller delvis utenfor EØS-området.

Med internasjonal vegtransport menes enhver vegtransport som innebærer minst en grensepassering.

Artiklene 1-12 bis i Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøyer i internasjonal vegtransport (AETR-avtalen) av 1. juli 1970 med de seneste endringer som trådte i kraft 20. september 2010 og med vedlegg og tillegg 1 og 1B gjelder som forskrift.

§ 2

For internasjonal vegtransport etter AETR-avtalen gjelder reglene i artikkel 10 om konstruksjon, installering, bruk og testing av fartsskriver.

For internasjonal vegtransport med kjøretøy som er registrert i land som ikke er part i AETR-avtalen, skal det føres daglige registreringer etter AETR-avtalen vedlegg artikkel 12 nr. 3 og 12 nr. 5. Det skal registreres i kjørebok, diagramskive eller tilsvarende. Dersom analog fartsskriver er installert i kjøretøyet, skal den brukes i tråd med reglene i AETR-avtalen.

§ 3

Politiet og Statens vegvesen er kontrollmyndighet og kan til enhver tid foreta kontroll hos den som er underlagt denne forskrift. På forlangende skal sjåfør eller foretak utlevere eller overføre elektronisk de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere at reglene i denne forskrift er fulgt. Kontroll kan omfatte fartsskriveren med tilhørende komponenter.

Har en sjåfør overtrådt bestemmelsene på en slik måte at videre kjøring klart kan sette trafikksikkerheten i fare, kan kontrolløren pålegge sjåføren å gjennomføre nødvendig hvile.

§ 4

Overtredelse av forskriften straffes etter vegtrafikkloven § 31.

Overtredelse begått på en avtaleparts territorium eller på territorium til land som ikke er part i avtalen, og som oppdages i Norge, straffes her i riket i samsvar med vegtrafikkloven § 31, uavhengig av statsborgerskap og bostedsland, jf. AETR-avtalen artikkel 12 nr. 6 bokstav a) og b).

II

§ 5

Forskriften trer i kraft 1. august 2012. Samtidig oppheves forskrift 28. april 1987 nr. 337 om gjennomføring av Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøyer i internasjonal vegtransport (AETR).

Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal veitransport (AETR)

(Konsolidert versjon)^*

Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal veitransport (AETR)

Avtalepartene,

som ønsker å fremme utvikling og forbedring av internasjonal transport av personer og gods på veiene, og

som er overbevist om at det er nødvendig å gjøre veitrafikken sikrere og vedta regler for visse arbeidsforhold i internasjonal veitransport, i overensstemmelse med Den internasjonale arbeidsorganisasjonens prinsipper, og i fellesskap vedta visse forholdsregler for å sikre overholdelse av et slikt reglement,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Definisjoner

I denne avtale forstås ved:

«kjøretøy», enhver motorvogn eller tilhenger, herunder enhver kombinasjon av kjøretøy,
«motorvogn», ethvert motordrevet kjøretøy som normalt brukes til transport av personer eller gods på vei, eller til å trekke, på vei, kjøretøy som brukes til transport av personer eller gods; uttrykket omfatter ikke landbrukstraktorer,
«tilhenger», ethvert kjøretøy som er bestemt til å bli koplet til en motorvogn, herunder også semitilhengere,
«semitrailer», enhver tilhenger som er bestemt til å bli koplet til en motorvogn på en slik måte at den delvis hviler på motorvognen, og slik at en vesentlig del av dens egen og lastens vekt bæres av motorvognen,
«vogntog», kjøretøy som er koplet sammen, og som inngår i veitrafikken som en enhet,
«tillatt totalmasse»,¹ den største tillatte masse som et kjøretøy med last kan ha i henhold til registreringslandets regler,
«veitransport»,² enhver kjøring helt eller delvis på offentlig veg, med eller uten last, som brukes til person- eller godstransport,
«internasjonal veitransport», enhver veitransport som innebærer minst én grensepassering,
«rutetransport»,³ transport av passasjerer etter en bestemt ruteplan langs bestemte ruter, der det tas på eller settes av passasjerer ved forhåndsbestemte stoppesteder.
Et driftsreglement eller dokumenter som trer i stedet for et slikt reglement, og som er godkjent av avtalepartenes kompetente myndigheter og offentliggjort av transportøren før de trer i kraft, skal spesifisere transportvilkårene, og særlig rutefrekvens, rutetabeller, billettpriser og plikten til å ta på passasjerer, i den utstrekning slike vilkår ikke er fastlagt i lov eller forskrift.
Transporttjenester for transport av spesifikke kategorier passasjerer, der andre passasjerer er utelukket, skal, i den grad denne transporten foregår på slike vilkår som er spesifisert i andre ledd i denne definisjonen, regnes som rutetransport, uansett hvem som organiserer den. Slike transporttjenester, og særlig transport av arbeidere til og fra deres arbeidssted og skolebarn til og fra skolen, kalles heretter «spesialrutetransport»,
«fører»,⁴ enhver person som mot vederlag eller ikke, kjører kjøretøyet, også bare for en kort periode, ellers som sitter på – som ledd i sine plikter – for eventuelt å kunne kjøre det,
«mannskap», fører eller en av de nedenfor nevnte kategorier, uansett om det mottas vederlag eller ikke:
1. sidemann, dvs. enhver som følger føreren for å bistå denne under transporten, og som normalt deltar aktivt i transportarbeidet, uten å være fører som definert i bokstav j) ovenfor,
2. billettør, dvs. enhver som følger føreren av et kjøretøy som brukes til persontransport, og som særlig har som oppgave å utstede eller kontrollere billetter eller andre dokumenter som gir passasjerene rett til å reise med kjøretøyet,
«uke»,⁵ tidsrommet mellom kl. 0000 mandag og kl. 2400 søndag,
«hviletid»,⁶ enhver uavbrutt periode som føreren fritt kan benytte,
⁷ «pause», enhver periode som føreren ikke får benytte til kjøring eller annet arbeid, og som utelukkende skal brukes til hvile.,
«døgnhvil», daglig periode som føreren fritt kan benytte og som kan være 'normal døgnhvil' og en 'redusert døgnhvil':
1. «normal døgnhvil», en hvileperiode på minst 11 timer, som alternativt kan deles opp i to perioder, der den første må vare uavbrutt i minst 3 timer og den andre ha en uavbrutt varighet på minst 9 timer,
2. «redusert døgnhvil», en hvileperiode på minst 9 timer, men mindre enn 11 timer,
«ukehvil», det ukentlige tidsrommet som en fører fritt kan benytte og som kan være en 'normal ukehvil' og en 'redusert ukehvil',
1. «normal ukehvil», en hvileperiode på minst 45 timer,
2. «redusert ukehvil», enhver hvileperiode på under 45 timer som, med forbehold for vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 6, kan reduseres til en periode med en minste varighet på 24 sammenhengende timer,
«annet arbeid», all annen arbeidsaktivitet enn kjøring, herunder arbeid for samme eller en annen arbeidsgiver, innen eller utenfor transportsektoren; uttrykket omfatter ikke ventetid eller tid som ikke brukes til kjøring mens man befinner seg på et kjøretøy i fart, på en ferge eller på et tog,
«kjøretid», kjøringens varighet, registrert enten automatisk, halvautomatisk eller manuelt i samsvar med de vilkår som er fastsatt i denne avtale,
«daglig kjøretid», sammenlagt kjøretid mellom slutten på en døgnhvil og begynnelsen på neste døgnhvil, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil,
«ukentlig kjøretid», sammenlagt kjøretid i løpet av en uke,
«kjøreperiode», samlet kjøretid fra det tidspunkt da føreren starter kjøringen etter en hvil eller en pause og frem til neste hvil eller pause. Kjøreperioden kan være sammenhengende eller oppdelt,
«flerbemanning», en situasjon der minst to førere befinner seg i kjøretøyet for å kjøre det i hver kjøreperiode mellom to på hverandre følgende døgnhviler, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil. I den første timen med flerbemanning er bruk av minst to førere valgfritt, men obligatorisk resten av perioden,
«transportforetak», enhver fysisk eller juridisk person, enhver sammenslutning eller gruppe av personer uten status som juridisk person, enten den har ideell virksomhet eller næringsvirksomhet som formål, og ethvert offentlig organ som enten selv har status som juridisk person eller er underlagt en annen myndighet med slik status, som driver med veitransport, uavhengig av om det er for en annens eller for egen regning.

I

§ 1

Forskriften gjelder for fører og mannskap på norske og utenlandske kjøretøyer i internasjonal vegtransport der transporten utføres helt eller delvis utenfor EØS-området.

Med internasjonal vegtransport menes enhver vegtransport som innebærer minst en grensepassering.

§ 2

For internasjonal vegtransport etter AETR-avtalen gjelder reglene i artikkel 10 om konstruksjon, installering, bruk og testing av fartsskriver.

§ 3

Har en sjåfør overtrådt bestemmelsene på en slik måte at videre kjøring klart kan sette trafikksikkerheten i fare, kan kontrolløren pålegge sjåføren å gjennomføre nødvendig hvile.

§ 4

Overtredelse av forskriften straffes etter vegtrafikkloven § 31.

II

§ 5

Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal veitransport (AETR)

(Konsolidert versjon)^*

Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal veitransport (AETR)

Avtalepartene,

som ønsker å fremme utvikling og forbedring av internasjonal transport av personer og gods på veiene, og

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Definisjoner

I denne avtale forstås ved:

«kjøretøy», enhver motorvogn eller tilhenger, herunder enhver kombinasjon av kjøretøy,
«motorvogn», ethvert motordrevet kjøretøy som normalt brukes til transport av personer eller gods på vei, eller til å trekke, på vei, kjøretøy som brukes til transport av personer eller gods; uttrykket omfatter ikke landbrukstraktorer,
«tilhenger», ethvert kjøretøy som er bestemt til å bli koplet til en motorvogn, herunder også semitilhengere,
«semitrailer», enhver tilhenger som er bestemt til å bli koplet til en motorvogn på en slik måte at den delvis hviler på motorvognen, og slik at en vesentlig del av dens egen og lastens vekt bæres av motorvognen,
«vogntog», kjøretøy som er koplet sammen, og som inngår i veitrafikken som en enhet,
«tillatt totalmasse»,¹ den største tillatte masse som et kjøretøy med last kan ha i henhold til registreringslandets regler,
«veitransport»,² enhver kjøring helt eller delvis på offentlig veg, med eller uten last, som brukes til person- eller godstransport,
«internasjonal veitransport», enhver veitransport som innebærer minst én grensepassering,
«rutetransport»,³ transport av passasjerer etter en bestemt ruteplan langs bestemte ruter, der det tas på eller settes av passasjerer ved forhåndsbestemte stoppesteder.
Et driftsreglement eller dokumenter som trer i stedet for et slikt reglement, og som er godkjent av avtalepartenes kompetente myndigheter og offentliggjort av transportøren før de trer i kraft, skal spesifisere transportvilkårene, og særlig rutefrekvens, rutetabeller, billettpriser og plikten til å ta på passasjerer, i den utstrekning slike vilkår ikke er fastlagt i lov eller forskrift.
Transporttjenester for transport av spesifikke kategorier passasjerer, der andre passasjerer er utelukket, skal, i den grad denne transporten foregår på slike vilkår som er spesifisert i andre ledd i denne definisjonen, regnes som rutetransport, uansett hvem som organiserer den. Slike transporttjenester, og særlig transport av arbeidere til og fra deres arbeidssted og skolebarn til og fra skolen, kalles heretter «spesialrutetransport»,
«fører»,⁴ enhver person som mot vederlag eller ikke, kjører kjøretøyet, også bare for en kort periode, ellers som sitter på – som ledd i sine plikter – for eventuelt å kunne kjøre det,
«mannskap», fører eller en av de nedenfor nevnte kategorier, uansett om det mottas vederlag eller ikke:
1. sidemann, dvs. enhver som følger føreren for å bistå denne under transporten, og som normalt deltar aktivt i transportarbeidet, uten å være fører som definert i bokstav j) ovenfor,
2. billettør, dvs. enhver som følger føreren av et kjøretøy som brukes til persontransport, og som særlig har som oppgave å utstede eller kontrollere billetter eller andre dokumenter som gir passasjerene rett til å reise med kjøretøyet,
«uke»,⁵ tidsrommet mellom kl. 0000 mandag og kl. 2400 søndag,
«hviletid»,⁶ enhver uavbrutt periode som føreren fritt kan benytte,
⁷ «pause», enhver periode som føreren ikke får benytte til kjøring eller annet arbeid, og som utelukkende skal brukes til hvile.,
«døgnhvil», daglig periode som føreren fritt kan benytte og som kan være 'normal døgnhvil' og en 'redusert døgnhvil':
1. «normal døgnhvil», en hvileperiode på minst 11 timer, som alternativt kan deles opp i to perioder, der den første må vare uavbrutt i minst 3 timer og den andre ha en uavbrutt varighet på minst 9 timer,
2. «redusert døgnhvil», en hvileperiode på minst 9 timer, men mindre enn 11 timer,
«ukehvil», det ukentlige tidsrommet som en fører fritt kan benytte og som kan være en 'normal ukehvil' og en 'redusert ukehvil',
1. «normal ukehvil», en hvileperiode på minst 45 timer,
2. «redusert ukehvil», enhver hvileperiode på under 45 timer som, med forbehold for vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 6, kan reduseres til en periode med en minste varighet på 24 sammenhengende timer,
«annet arbeid», all annen arbeidsaktivitet enn kjøring, herunder arbeid for samme eller en annen arbeidsgiver, innen eller utenfor transportsektoren; uttrykket omfatter ikke ventetid eller tid som ikke brukes til kjøring mens man befinner seg på et kjøretøy i fart, på en ferge eller på et tog,
«kjøretid», kjøringens varighet, registrert enten automatisk, halvautomatisk eller manuelt i samsvar med de vilkår som er fastsatt i denne avtale,
«daglig kjøretid», sammenlagt kjøretid mellom slutten på en døgnhvil og begynnelsen på neste døgnhvil, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil,
«ukentlig kjøretid», sammenlagt kjøretid i løpet av en uke,
«kjøreperiode», samlet kjøretid fra det tidspunkt da føreren starter kjøringen etter en hvil eller en pause og frem til neste hvil eller pause. Kjøreperioden kan være sammenhengende eller oppdelt,
«flerbemanning», en situasjon der minst to førere befinner seg i kjøretøyet for å kjøre det i hver kjøreperiode mellom to på hverandre følgende døgnhviler, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil. I den første timen med flerbemanning er bruk av minst to førere valgfritt, men obligatorisk resten av perioden,
«transportforetak», enhver fysisk eller juridisk person, enhver sammenslutning eller gruppe av personer uten status som juridisk person, enten den har ideell virksomhet eller næringsvirksomhet som formål, og ethvert offentlig organ som enten selv har status som juridisk person eller er underlagt en annen myndighet med slik status, som driver med veitransport, uavhengig av om det er for en annens eller for egen regning.

Betegnelser brukt i vedlegg IB		Betegnelser brukt i AETR
medlemsstater		avtaleparter
MS		CP
vedlegg IB	erstattes av	tillegg 1B
tillegg		tilleggsbilag
forordningen		avtalen eller AETR
EF		UNECE

Tyskland	1	Slovakia	27
Frankrike	2	Hviterussland	28
Italia	3	Estland	29
Nederland	4	Moldova	30
Sverige	5	Bosnia-Hercegovina	31
Belgia	6	Latvia	32
Ungarn	7	Liechtenstein	33
Tsjekkia	8	Bulgaria	34
Spania	9	Kasakhstan	35
Serbia	10	Litauen	36
UK	11	Tyrkia	37
Østerrike	12	Turkmenistan	38
Luxembourg	13	Aserbajdsjan	39
Sveits	14	Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia	40
Norge	16
Finland	17	Andorra	41
Danmark	18	Usbekistan	44
Romania	19	Ukraina	46
Polen	20	Kypros	49
Portugal	21	Malta	50
Russland	22	Albania	54
Hellas	23	Armenia	55
Irland	24	Montenegro	56
Kroatia	25	San Marino	57
Slovenia	26	Monaco	59

EFs juridiske tekster		Betegnelser brukt i AETR
rådsforordning (EØF) nr. 3821/85		AETR
rådsdirektiv 92/23/EØF	erstattes av	ECE-regulativ 54

Forskrift om gjennomføring av AETR-avtalen

I

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

II

§ 5

Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal veitransport (AETR)

Artikkel 1

I

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

II

§ 5

Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal veitransport (AETR)

Artikkel 1

Artikkel 21

Artikkel 31

Artikkel 41

Artikkel 51

Artikkel 61

Artikkel 71

Artikkel 81

Artikkel 8 bis1

Artikkel 91

Artikkel 101

Artikkel 111

Artikkel 121

Artikkel 12 bis1

Artikkel 131

Artikkel 13 bis1

Artikkel 14

Artikkel 15

Artikkel 16

Artikkel 171

Artikkel 18

Artikkel 191

Artikkel 201

Artikkel 211

Artikkel 221

Artikkel 22 bis1

Artikkel 22 ter1

Artikkel 231

Artikkel 24

Artikkel 251

Vedlegg1

Generelle bestemmelser

Kapittel I – Typegodkjenning

Artikkel 1

Artikkel 2

Artikkel 3

Artikkel 4

Artikkel 5

Artikkel 6

Artikkel 7

Artikkel 8

Kapittel II – Installering og kontroll

Artikkel 9

Kapittel III – Bruken av utstyret

Artikkel 10

Artikkel 111

Tillegg 11 Krav til konstruksjon, testing, installering og kontroll

I. Definisjoner

II. Fartsskriverens generelle egenskaper og funksjoner

III. Krav til fartsskriverens konstruksjon

IV. Diagramskiver

V. Installering av fartsskriveren

VI. Etterprøving og kontroll

Tillegg 1B1 Krav til konstruksjon, testing, installering og kontroll av digitale fartsskrivere som brukes innen veitransport

Artikkel 1

Artikkel 2

Tillegg 21 Godkjenningsmerke og godkjenningsdokument

Tillegg 31

Artikkel 121

Artikkel 131

Artikkel 14