Forskrift om dyrehelsepersonell

Kapittel 1. Innledning

§ 1-1Formål

Forskriften skal sikre at personer som er kvalifiserte ifølge direktiv 2005/36/EF, får rett til autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Forskriften skal også sikre at kvalifiserte personer får rett til å arbeide midlertidig som slikt personell i Norge uten norsk autorisasjon.

Forskriften skal legge til rette for at personer som har kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell og seminpersonell fra tredjeland kan utøve sitt yrke i Norge. Med tredjeland menes stat utenfor EØS.

Endret ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

§ 1-2Virkeområde

Forskriften gjelder EØS-statsborgere med kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell eller seminpersonell, deres rett til autorisasjon i Norge og deres rett til å arbeide midlertidig uten norsk autorisasjon.

Forskriften gjelder også for behandling av søknader som er sendt før Storbritannias uttreden fra EU fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon gjelder tilsvarende ut 2029 for personer som er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden fra EU, eller som starter sin utdanning i Storbritannia i løpet av 2019. Ut 2020 gjelder kapittel 2 og 3 om autorisasjon også for søkere som har fullført sin utdanning i Storbritannia før Storbritannias uttreden fra EU.

Andre ledd kommer til anvendelse dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som inneholder en overgangsperiode.

Forskriften § 2-4, § 3-4, § 3-5, kapittel 5 og 6 gjelder for personer med kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell og seminpersonell fra tredjeland, så langt ikke annet er bestemt.

Endret ved forskrifter 10 april 2019 nr. 480, 18 okt 2019 nr. 1378, 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

§ 1-3Definisjoner

I denne forskriften skal følgende uttrykk forstås slik:

Yrkeskvalifikasjoner: Kvalifikasjoner som framgår av kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i vedlegg I bokstav a nummer 1, eller dokumentert yrkeserfaring.
Kvalifikasjonsbevis: Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon som er utstedt av en utdanningsinstitusjon eller myndighetene i et EØS-land, og som dokumenterer en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt i et tredjeland dersom innehaveren har minst tre års relevant og lovlig yrkeserfaring i et EØS-land på grunnlag av beviset.
Yrkeserfaring: Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i et EØS-land.
Dyrehelsepersonell: Veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere, jf. dyrehelsepersonelloven § 2
Seminpersonell: Personell som har rett til å utføre kunstig inseminering på dyr, jf. forskrift 6. mars 1995 nr. 239 om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær § 3 og § 4.

Kapittel 2. Autorisasjon som veterinær

§ 2-1Autorisasjon på grunnlag av utdanning

Søker har rett til autorisasjon som veterinær dersom vedkommende fremlegger et kvalifikasjonsbevis som er nevnt i vedlegg II.

Søker som fremlegger et kvalifikasjonsbevis som ikke er nevnt i vedlegg II, har likevel rett til autorisasjon dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-landet som kvalifikasjonsbeviset er utstedt eller anerkjent i. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF, og at kvalifikasjonsbeviset er likestilt med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.

§ 2-2Autorisasjon på grunnlag av yrkeserfaring i tillegg til utdanning

Søker med kvalifikasjonsbevis som ikke oppfyller vilkårene i § 2-1, har likevel rett til autorisasjon som veterinær dersom

søkeren fremlegger attest på yrkeserfaring som veterinær i et EØS-land i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt, og
kvalifikasjonsbeviset enten gjelder en utdanning som ble påbegynt før det relevante tidspunktet som er nevnt i vedlegg II, eller er utstedt i et tredjeland, jf. § 1-3 bokstav b annet punktum.

Søker med kvalifikasjonsbevis fra den tidligere Tyske Demokratiske Republikk, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia har rett til autorisasjon på de vilkårene som fremkommer av vedlegg III.

Søker med kvalifikasjonsbevis som er utstedt i Estland før 1. mai 2004 eller som gjelder utdanning påbegynt der før det tidspunktet, har rett til autorisasjon dersom vedkommende framlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som veterinær i Estland sammenhengende i minst fem år i løpet av de siste sju årene før attesten ble utstedt.

Kapittel 3. Autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier og seminpersonell

§ 3-1Autorisasjon på grunnlag av kvalifikasjonsnivå

Søker har rett til autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell dersom vedkommende fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves for å kunne utøve yrket i et annet EØS-land.

Utdanning på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd bokstav a, gir ikke rett til autorisasjon etter første ledd dersom den norske utdanningen er på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd bokstav e.

Endret ved forskrifter 19 mars 2018 nr. 1542, 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

§ 3-2Autorisasjon når yrket ikke er lovregulert i landet søkeren kommer fra

Søker som har arbeidet som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et EØS-land hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon dersom vedkommende har utøvd yrket på heltid i minst ett år eller i en tilsvarende periode på deltid. Utøvelsen må ha funnet sted i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge relevant kvalifikasjonsbevis. § 3-1 annet ledd gjelder tilsvarende.

Kravet om at yrkeserfaringen skal være så lang som nevnt i første ledd, gjelder ikke når det søkes om autorisasjon på bakgrunn av en lovregulert utdanning på det kvalifikasjonsnivået som er beskrevet i vedlegg I bokstav b, c, d og e.

Endret ved forskrift 8 sep 2025 nr. 1795.

Kapittel 4. Midlertidig arbeid

§ 4-1Rett til midlertidig arbeid

Person som er lovlig etablert som veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, har rett til å arbeide som slikt personell uten norsk autorisasjon under midlertidig opphold i Norge. Dersom yrket ikke er lovregulert i etableringslandet, må vedkommende ha utøvet yrket der i minst ett år i løpet av de siste ti årene for å ha rett til midlertidig tjenesteytelse.

Arbeidets midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak på bakgrunn av arbeidets varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

Endret ved forskrifter 19 mars 2018 nr. 1542, 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

§ 4-2Melding og dokumentasjon

Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med § 4-1, skal vedkommende sende skriftlig melding til Mattilsynet om arbeidets art og varighet og om hvor arbeidet skal finne sted. Meldingen skal fornyes med eventuelle oppdaterte opplysninger for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.

Første gang tjenesten skal tilbys, eller dersom det senere foreligger en vesentlig endring av de forhold som omhandles i dokumentene, skal meldingen omfatte dokumentasjon av følgende forhold:

Tjenesteyterens identitet og nasjonalitet.
Tjenesteyterens kvalifikasjoner dokumentert ved bevis for yrkeskvalifikasjoner.
At tjenesteyteren er lovlig etablert i et EØS-land med det formål å utøve det aktuelle yrket.
At det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt, verken permanent eller midlertidig, for tjenesteyteren å praktisere, og at eventuell rett til å forskrive legemidler ikke er bortfalt eller innskrenket.
Eventuell påkrevd yrkesutøvelse, jf. § 4-1 første ledd annet punktum.
Yrkesforsikring, jf. dyrehelsepersonelloven 25.

Kapittel 5. Andre bestemmelser

§ 5-1Virkning av autorisasjon og rett til midlertidig arbeid

Personer som får autorisasjon eller har rett til midlertidig arbeid etter denne forskriften, kan utøve yrket med de samme rettighetene og pliktene som annet tilsvarende personell i Norge.

Dyrehelsepersonelloven § 34 om advarsel og § 36 om tap av rekvireringsrett gjelder også for personer som arbeider midlertidig etter kapittel 4.

Endret ved forskrift 19 mars 2018 nr. 1542.

§ 5-2Autorisasjon på grunnlag av anerkjent utdanning fra tredjeland

Person som har dokumentert utdanning fra tredjeland, men som ikke har slik yrkeserfaring som er nevnt i § 1-3 bokstav b annet punktum, skal ved søknad om autorisasjon få sin utdanning vurdert etter kapittel 3 dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra et EØS-land på at dette landet har anerkjent den dokumenterte utdanningen. Mattilsynet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i et EØS-land.

Endret ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 6-1Tilsyn, enkeltvedtak og unntak fra rett til autorisasjon

Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre denne forskriften, herunder enkeltvedtak om autorisasjon.

Selv om vilkårene for autorisasjon er oppfylt, har søker ikke rett til autorisasjon dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbaketrekking etter dyrehelsepersonelloven § 35.

§ 6-2Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i denne forskriften dersom dette ikke strider mot EØS-avtalen.

§ 6-3Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrehelsepersonelloven § 37, dyrevelferdsloven § 37 og matloven § 28.

Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.

Vedlegg I. Kvalifikasjonsnivåer

Endret ved forskrift 19 mars 2018 nr. 1542.

Yrkeskvalifikasjonene er ordnet i følgende nivåer:

A	Kursbevis på kvalifikasjon utstedt av ansvarlig myndighet, på grunnlag av 1. opplæring som ikke leder til en formell kvalifikasjon 2. særskilt eksamen uten forutgående opplæring 3. utøvelse av yrket i tre sammenhengende år på fulltid eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti år 4. dokumentasjon på antall år eller fullførte fag på grunnskole, eller kompetansebevis fra videregående opplæring dersom denne ikke er fullført.
B	Vitnemål på fullført videregående opplæring. Med dette menes: 1. studieforberedende videregående opplæring 2. yrkesfaglig videregående opplæring.
C	Vitnemål på fullført utdanning utover videregående opplæringsnivå, men som ikke er på nivå med høyere utdanning, dette gjelder 1. utdanning med en varighet på minst ett år 2. yrkesopplæring med særlig struktur som går utover det som kreves i nivå B.
D	Vitnemål på fullført høyere utdanning med en varighet på minst tre år og høyst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS).
E	Vitnemål på fullført høyere utdanning med en varighet på minst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS).

Alle kvalifikasjonsbevis eller sett av kvalifikasjonsbevis utstedt av kompetent myndighet i en EØS-stat, som bevitner bestått utdanning innenfor EØS og som er godkjent av vedkommende stat som å være på et tilsvarende nivå og som gir innehaveren de samme rettigheter med hensyn til adgang til eller utøvelse av et yrke eller forbereder kandidaten for utøvelse av vedkommende yrke, skal behandles som et kvalifikasjonsbevis av den type som omfattes av første ledd, inkludert det aktuelle nivået.

Vedlegg II. Studieprogram og kvalifikasjonsbevis for veterinærer

1. Studieprogram for veterinærer

A. Grunnleggende fag

B. Spesialfag

2. Kvalifikasjonsbevis

Endret ved forskrifter 8 des 2014 nr. 1548, 9 mars 2023 nr. 329, 9 des 2025 nr. 2484, 19 feb 2026 nr. 260, 17 juni 2026 nr. 1111.

Det studieprogrammet som skal føre frem til et kvalifikasjonsbevis for veterinærer, skal minst omfatte følgende fag. Undervisningen i ett eller flere av disse fagene kan skje innenfor eller i tilknytning til de øvrige fagene.

Fysikk

Kjemi

Dyre- og cellebiologi

Vedlegg III. Vilkår for autorisering av søkere med utdanning som veterinær fra det tidligere Øst-Tyskland, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia

1. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og som er ervervet på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland, men som ikke oppfyller de krav til minsteutdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 38, dersom slike bevis dokumenterer bestått fullføring av opplæring som var påbegynt før 3. oktober 1990.

2. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere, og som er utstedt i det tidligere Tsjekkoslovakia, eller i Tsjekkia eller Slovakia hvis utdanningen var påbegynt før 1. januar 1993.

3. Bevis for yrkeskvalifikasjoner som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og er utstedt i det tidligere Sovjetunionen, eller hvis utdanningen var påbegynt

4. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og er utstedt i det tidligere Jugoslavia, eller hvis utdanningen var påbegynt i Slovenia før 25. juni 1991.

Kvalifikasjonsbevis som nevnt i nr. 1-4 er likestilt med bevis som nevnt i forskriften § 2-1 og gir rett til autorisasjon dersom

søkeren legger frem en attest utstedt av kompetent myndighet som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd veterinæryrket på det aktuelle EØS-landets territorium i minst tre sammenhengende år i løpet av de fem siste årene før attesten ble utstedt, og
kompetent myndighet i de aktuelle landene dokumenterer at slike kvalifikasjonsbevis har samme rettslige gyldighet innenfor deres territorium som de kvalifikasjonsbevisene de selv utsteder når det gjelder adgang til yrkesvirksomhet som veterinær.

Endringshistorikk

11 endringer siden 2001