Kapittel 1. Forliksrådene
§ 1Forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet
Forliksrådet driver mekling og avsier dom i saker hvor forliksrådet har domsmyndighet.Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet utføres av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretariat for forliksrådet, i politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat for forliksrådet, og i namsfogddistrikt er namsfogden sekretariat.Sekretariatet skal utføre oppgaver og støttefunksjoner som naturlig er en del av sekretariatsoppgavene for en domstol. Forliksrådets leder kan innenfor dette saklige området instruere sekretariatet. Typiske sekretariatsoppgaver vil være:- å motta forliksklager og tilsvar, herunder nedtegne muntlige forliksklager og tilsvar og veilede publikum,
- journalføring, beramming, innkalling av parter, forkynning av avgjørelser, arkivering og tilsvarende,
- deltakelse i forliksrådets møter for å ordne sakens dokumenter og renskriving av avgjørelser og forlik,
- å lage utkast til fraværsdommer og dommer avsagt på grunnlag av at innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand, og å lage utkast til beslutninger om innstillinger etter tvisteloven § 6-11.
Sekretariatet fører regnskap for forliksrådet og skal attestere og besørge anvisning av utbetalinger til forliksrådets medlemmer.Endret ved forskrift 18 april 2008 nr. 373 (i kraft 1 mai 2008). § 2Godtgjøring til forliksrådets medlemmer
For hver sak der partene innkalles til møte i forliksrådet utbetales godtgjørelse tilsvarende to tredjedeler av den offentlige salærsats for advokater mv. For andre saker utbetales en åttendedel av salærsatsen per sak. Forliksrådet skal uansett saksmengde hvert kalenderår ha en minste godtgjørelse til fordeling på kr 20 000. Det utbetales ikke godtgjørelse etter første og annet punktum før dette beløpet er oversteget. Maksimal godtgjørelse for forliksrådet til fordeling er kr 600 000 pr. kalenderår med mindre annet er fastsatt i medhold av tredje ledd.I særlige tilfeller kan det utbetales erstatning for tapt arbeidsfortjeneste mv. til forliksrådets medlemmer og varamedlemmer. Slik erstatning er begrenset til kr 775 per dag.Departementet kan fastsette at det for enkelte forliksråd skal utbetales en fast årlig godtgjøring i stedet for godtgjøring pr. sak.Dersom forliksrådets medlemmer og varamedlemmer ikke er enige om noe annet, skal godtgjøringen etter første ledd fordeles med en halvpart til forliksrådets leder og en halvpart til fordeling mellom forliksrådets to medlemmer, eventuelt til varamedlem som deltar i behandlingen av saken. Bestemmelser om en annen fordeling av godtgjøringen mellom forliksrådets medlemmer skal oversendes forliksrådets sekretariat som grunnlag for anvisning etter § 1.Nærmere regler om opptjening, beregning, anvisning og utbetaling av godtgjørelsen fastsettes av departementet.Endret ved forskrifter 18 april 2008 nr. 373 (i kraft 1 mai 2008), 1 feb 2024 nr. 147 (se endringsforskriftens del II for overgangsregel). § 3Utvalg av faste møtefullmektiger
Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer i utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggertall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. I kommuner med mer enn 25 000 innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Kommuner med mer enn 50 000 innbyggere skal ha et utvalg med minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn 90 000 innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer.Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser.Maksimal godtgjøring til møtefullmektig tilsvarer maksimalsatsen for møtegodtgjøring i henhold til tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav c og bokstav e. Godtgjøringen dekkes av vedkommende part. Kapittel 2. Utenrettslig mekling og rettsmekling
§ 4Godtgjøring til rettsmeklere, meklere, hjelpere, vitner mv.
Godtgjøring til rettsmekler og hjelper ved rettsmekling fastsettes etter tvisteloven § 8-4 tredje ledd. Det samme gjelder godtgjøring til mekler og hjelper som oppnevnes av retten ved utenrettslig mekling etter tvisteloven § 7-2, hvis partene, mekleren eller hjelperen krever at retten fastsetter godtgjøringen. Avtale om godtgjøring bør inngås før meklingen starter.Godtgjøring til vitner mv. under rettsmekling fastsettes etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitnegodtgjørelse. § 5Forskudd eller sikkerhetsstillelse for utenrettslig mekler
Dersom en mekler eller hjelper som er oppnevnt av retten ved utenrettslig mekling etter tvisteloven § 7-2, krever forskudd eller sikkerhet for sitt krav på godtgjøring, kan retten pålegge partene å stille sikkerhet for meklerens eller hjelperens krav på godtgjøring i samsvar med § 6 med en halvpart på hver. § 6Sikkerhetsstillelsens omfang og form
Kapittel 3. Fjernmøter og fjernavhør
§ 10Gjennomføring av fjernmøte
Fjernmøter gjennomføres ved at de aktørene som ikke er fysisk til stede i domstolen, deltar i rettsmøtet ved bruk av telefon, videokonferanseteknikk eller annen teknisk innretning fra det stedet der vedkommende er pålagt å befinne seg.Når hele eller deler av hovedforhandlingen holdes som fjernmøte, skal deltakelse fortrinnsvis skje fra domstol, politikammer, lensmannskontor eller advokatkontor. Deltakelse kan også foregå fra sykehus, sykehjem, pleiehjem eller aldershjem dersom det er nødvendig av helsemessige årsaker og finnes hensiktsmessig. Når retten finner det ubetenkelig, kan deltakelse skje fra annet sted.Før retten treffer beslutning om fjernmøte, bør partene gis anledning til å uttale seg.De alminnelige reglene om rettsmøter gjelder tilsvarende. § 11Gjennomføring av fjernavhør
Fjernavhør skjer ved bildeavhør av aktørene som ikke er fysisk til stede i rettsmøtet. Er utstyr for bildeavhør ikke tilgjengelig, kan det i stedet foretas lydavhør hvis vilkårene for fjernavhør ellers er oppfylt, jf. tvisteloven § 21-10. Retten bestemmer hvor avhøret skal foretas.Retten kan på samme vilkår som i tvisteloven § 21-10 første ledd beslutte at bruk av tolk i avhør kan skje ved hjelp av fjernmøteteknologi.Før retten treffer beslutning om fjernavhør, bør partene gis anledning til å uttale seg. Kapittel 4. Dekning av utgifter til tolk
§ 13Dekning ved oppnevning etter domstolloven § 135
Når retten i medhold av domstolloven § 135 har funnet det nødvendig med bruk av tolk fordi en eller flere av partene ikke kan norsk, dekkes utgiftene til tolk av det offentlige, såfremt parten er norsk statsborger eller utenlandsk statsborger med fast bopel i Norge.Når retten har funnet det nødvendig med bruk av tolk fordi ett eller flere av vitnene eller sakkyndige ikke kan norsk, eller fordi en eller flere av partene ikke kan norsk og er utenlandsk statsborger uten fast bopel i Norge, dekkes utgiftene til tolk av det offentlige når retten finner det rimelig. § 14Utgifter til oversettelse av prosesskriv mv.
Utgifter til oversettelse av prosesskriv, bilag eller skriftlig bevis som er påløpt etter bestemmelsene i domstolloven § 136, dekkes av det offentlige etter reglene i § 13 første og annet ledd.Dekkes utgiftene til tolk av det offentlige fordi en eller flere av partene ikke kan norsk, bærer det offentlige også utgiftene med å få avgjørelsen som avslutter saken oversatt. § 15Dekning ved oppnevning etter domstolloven § 137