Kap. 1. Generelle bestemmelser
§ 1Definisjoner
- Eksamen eller deleksamen: prøving som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet.
- Mappeeksamen: Vurderingsform der flere skriftlige eller andre etterprøvbare arbeider vurderes samlet og gis en felles karakter. Andre arbeider enn de som skal inngå i grunnlaget for karakterfastsetting, kan ikke inngå i mappeeksamen. Heller ikke skriftlig eksamen under tilsyn kan inngå i mappeeksamen. Universitetsstyret fastsetter utfyllende retningslinjer for mappeeksamen.
- Ny eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestod ordinær eksamen.
- Utsatt eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.
- Ekstraordinær eksamen: eksamen som arrangeres når et emne går ut.
- Vilkår for å gå opp til eksamen: Obligatorisk aktivitet (arbeidskrav, kurs, oppmøte eller lignende) som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.
- Student: person som er tatt opp til studieprogram eller emner ved Universitetet i Agder i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 8-1, 8-2, 8-3, 8-4 og 8-5.
- Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 11-4 uten å være tatt opp ved studieprogrammet eller emnet.
- Eksamenskandidat: Student eller privatist som går opp til eksamen.
- Studieplan: Plan for et studieprogram og emner som inngår i programmet.
- Studieprogram: En studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte og som tilbys studenter å søke på og tas opp til, dvs. bachelor-, master- og ph.d.-program samt års- og halvårsstudier.
- Studietilbud: Fellesbenevnelse for studieprogram og emner.
- Studiebeskrivelse: Oversikt over opptakskrav, læringsutbytte, faglig innhold m.m. for et studieprogram, som del av studieplanen
- Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering.
- Frittstående emne: Emner som ikke inngår i noen studieprogram.
- Emnebeskrivelse: Oversikt over læringsutbytte, faglig innhold, vurderingsform m.m. for et emne, som del av studieplanen.
- Breddeenhet: Kombinasjon av emner på 30–60 studiepoeng innenfor samme fagområde. Krav til breddeenhet skal fremgå av studieplanen.
- Fordypningsenhet: Kombinasjon av emner på 80–90 studiepoeng som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Minst 20 studiepoeng må være på nivå 2, dvs. bygge på emner på lavere nivå.
- Praksis: Planmessig opplæring på et praksissted hvor studenten tilegner seg praktisk kompetanse under veiledning av person med relevant utdanning og yrkespraksis.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 28 nov 2018 nr. 2230, 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).§ 2aDispensasjon fra deler av forskriften
(1) Universitetsstyret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften i studieplan for eksternt finansierte studieprogram og emner.(2) I samsvar med universitetets strategi kan fakultetet etter søknad til universitetsstyret gis anledning til å fravike bestemmelsene i § 1 bokstav b og § 14 ved utprøving av nye vurderingsformer.(3) Universitetsstyret kan i andre særlige tilfelle dispensere fra andre bestemmelser i denne forskriften for ordinære studieprogram og emner.Tilføyd ved forskrift 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023). § 3Motstrid med nasjonal rammeplan
Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser foran forskriften. § 4Beslutningsmyndighet
I saker der beslutningsmyndighet er lagt til universitetet, treffes avgjørelser av universitetsdirektøren eller den vedkommende gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til universitetsstyret selv, fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023). Kap. 2. Grader
§ 5Tilleggsbenevnelser for grader
(1) Grader oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå, gis normalt benevnelsen «Høgskolekandidat/bachelor i (studieprogrammets navn)». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av universitetsstyret.(2) For bachelorgrad oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp tildeles graden «bachelor» uten tilleggsbenevnelse.(3) Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «Bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn».(4) Grad oppnådd på grunnlag av fullført masterprogram, gis normalt benevnelsen «Master i [studieprogrammets navn]». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av universitetsstyret.(5) Engelske gradsbenevnelser fastsettes av universitetsstyret.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024). Kapittel 3. Studieplaner. Generelle bestemmelser om emner, undervisning, vurderingsform og karakterskala
Overskriften endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023).§ 9Studie- og emneportefølje
(1) Universitetsstyret selv vedtar etablering og nedlegging av studieprogram. Dette gjelder også for fellesgrader.(2) Ved nedlegging av studieprogram som fører fram til en grad, skal universitetsstyret selv fastsette overgangstid for utstedelse av vitnemål.(3) Universitetsstyret vedtar akkreditering av nye studieprogram og vedtar reakkreditering av studieprogram etter periodisk programevaluering i henhold til universitetets kvalitetssystem.(4) Fakultetsstyret selv kan etablere og nedlegge studieprogram på 30 studiepoeng, nye emner i etablerte studieprogram og frittstående emner.(5) Fakultetsstyret kan etablere eksternt finansierte emner.(6) Fakultetsstyret akkrediterer og reakkrediterer studieprogram til og med 30 studiepoeng, frittstående emner og eksternt finansierte emner.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024). Kap. 4. Studierett. Tap av studierett
§ 17Studierett
(1) Med studierett menes adgang til all undervisning innen studieprogrammet eller emnet i henhold til studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter, jf. § 19 sjette ledd.(2) En student har studierett på et studieprogram vedkommende er tatt opp til når vedkommende er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan, og betalt semesteravgift første semester etter opptak. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler studenten gis adgang til.(3) Ved adgangsbegrensning på valgfrie deler i første studieår, gis adgang ved loddtrekning. Ved adgangsbegrensning på breddeenhet og valgfrie deler i lærerutdanninger fra og med andre studieår, gis adgang på grunnlag av antall oppnådde studiepoeng i studieprogrammet og deretter på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter. Vedtak om adgangsbegrensning fattes av universitetet.(4) Fakultetsstyret fastsetter kriterier for tildeling av øvrige valgemner og valgfri praksis ved adgangsbegrensning og fordeler praksisplasser.(5) Studenter beholder sin studierett inntil to år utover normert studietid. Etter søknad kan universitetet i særlige tilfelle innvilge ytterligere tre års studierett for studenter som er tatt opp til et gradsgivende studieprogram. Permisjon i henhold til § 20 medregnes ikke.Når studieretten har gått ut, kan studenten søke nytt ordinært opptak.(6) Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studieprogrammet. Etter søknad kan universitetet forlenge studieretten i ytterligere ett påfølgende år for studenter som ønsker å ta tilleggsemner eller forbedre karakter. Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene kan etter søknad gi studenter som har fullført et studieprogram mulighet til forbedring av karakter i emner som ikke tilbys som enkeltemne og under forutsetning av at det fortsatt tilbys eksamen i emnet.(7) Fjerde ledd gjelder ikke studenter ved forkurs. Studenter ved forkurs har studierett i ett studieår inkludert ny/utsatt eksamen.(8) Personer som tas opp til et emne, får studierett på emnet. Slik studierett gjelder til og med første ny eller utsatt eksamen i emnet.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 10 mai 2017 nr. 601 (fom studieåret 2017–2018), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024), 11 sep 2024 nr. 2202 (i kraft 1 okt 2024). Kap. 5. Registrering og oppmelding. Bekreftelse av utdanningsplan. Antall eksamensforsøk
§ 19Semesteravgift. Semesterregistrering og oppmelding. Utdanningsplan
(1) Studenter, privatister og ph.d.-studenter skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist.(2) Studenter som tas opp til studieprogram med omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal inngå utdanningsplan i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-2. Universitetet kan bestemme at også studenter på studieprogram med omfang under 60 studiepoeng skal inngå utdanningsplan. Utdanningsplanen skal omfatte hele studieprogrammet. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og eksamensmelding for det aktuelle semesterets emner. En students undervisnings- og eksamensmelding er ikke gyldig før semesteravgiften er betalt.(3) Studenter uten utdanningsplan skal semesterregistrere seg og melde seg til eksamen hvert semester innen fastsatt frist. Semesterregistrering og eksamensoppmelding er ikke gyldig før semesteravgift er betalt. Ph.d.-studenter skal melde seg til eksamen innen fastsatt frist uavhengig av om de betaler semesteravgift eller ikke.(4) Privatister skal i tillegg til semesteravgift betale eksamensavgift i samsvar med vedtak av universitetsstyret selv og innen fastsatt frist. Privatister blir meldt til eksamen når semesteravgift og eksamensavgift er betalt.(5) For studenter på studieprogram eller emner med studieavgift, er undervisnings- og eksamensmelding ikke gyldig før denne avgiften er betalt.(6) I emner med egen eksamensform for privatister, skal studenter ved oppmelding spesielt angi dersom de melder seg til eksamen med slik eksamensform. Det er ikke anledning til å melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister i emner som omfattes av studentens gjeldende utdanningsplan. I eventuelle emner som omfattes av studentens studierett, men som ikke inngår i utdanningsplanen, kan studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for studenter eller privatister. I eventuelle emner som ikke inngår i studentens studieprogram, må studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister.(7) Universitetet kan fastsette særskilt påmeldingsfrist for privatister og for påmelding til åpne studieprogram eller emner.(8) Universitetet kan dispensere fra fristene i følgende tilfelle:- dersom det er gjort avgjørende feil fra universitetets side
- ved dokumentert sykdom hos studenten selv eller i nær familie eller ved andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig å overholde fristen
- i andre særlige tilfelle.
(9) Studenter og privatister som kun melder seg til ny eller utsatt eksamen i et semester, betaler ikke semesteravgift for dette semesteret.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024). Kap. 6. Hvilke eksamener og obligatoriske aktiviteter som arrangeres. Gjennomføring av eksamen
Endret ved forskrift 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).§ 24Tidspunkt for og adgang til eksamen
(1) Tid og sted for eksamen fastsettes og kunngjøres av universitetet. Alle eksamenskandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.(2) For å få adgang til eksamen må eksamenskandidatene være registrert og oppmeldt til eksamen, jf. § 19, samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper, progresjon og vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i studieplanen. Fakultetsstyret avgjør hvilke studenter som ikke gis adgang til eksamen på grunnlag av manglende forkunnskaper eller progresjon. Universitetet avgjør hvilke studenter som ikke gis adgang til eksamen på grunnlag av manglende godkjente vilkår for å gå opp til eksamen. Fakultetsstyret kan i særlige tilfelle etter søknad gjøre unntak fra bestemmelser om forkunnskapskrav og krav til progresjon. Vedtak om unntak fra eventuelle krav til progresjon i lærerutdanningene fattes av styret for lærerutdanningene.(3) For å få adgang til justerende muntlig eksamen, jf. § 16 sjette ledd, må eksamenskandidaten ha bestått forutgående skriftlig eller utøvende eksamen.(4) For adgang til ny, utsatt og ekstraordinær eksamen gjelder i tillegg bestemmelsene i § 26.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024). Kap. 7. Sensur. Karakterutskrift og vitnemål. Klage. Fritak
§ 37Sensur og begrunnelse for sensur
(1) Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeider minst hvert 3. år. I emner med multiple choice-eksamener eller sammenlignbare eksamensformer kan kravet om ekstern sensur dekkes ved at det medvirker en ekstern sensor ved utarbeidelse av eksamensoppgaven.Det skal normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på minst 15 studiepoeng pr. studieår. Ekstern sensor skal medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet. Fakultetsstyret fastsetter plan for bruk av ekstern sensor.(2) Det skal benyttes ekstern sensor ved sensur av masteroppgaver og ved klagesensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-11. Det skal også benyttes ekstern sensor ved sensur av bacheloroppgave. Dersom veileder deltar som sensor, skal det benyttes en tredje intern eller ekstern sensor.(3) Ved sensur av opplæringsdelen av ph.d.-program skal det normalt benyttes ekstern sensor ved hver gjennomføring, men minst hvert 3. år.(4) Det skal benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til bedømmelse av eksamenskandidatenes prestasjoner i følgende omfang:- eksamen som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
- ved muntlig eksamen eller annen eksamen der vurderingen ikke lar seg etterprøve.
(5) Bestemmelsene i punkt 1) gjelder ikke ved vurdering av praksis. Slik vurdering skal for rammeplanstyrt praksis skje i et samarbeid mellom representant fra praksisstedet og representant fra universitetet i samsvar med forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning.Ved eventuell vurdering av studentens prestasjon under ikke-rammeplanstyrt praksis, skal slik vurdering skje i et samarbeid mellom representant fra praksisstedet og representant fra universitetet.Ved uenighet om karakterfastsetting av praksis, fastsetter representanten fra universitetet karakter med mindre annet er fastsatt i forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning.Det skal foreligge kriterier for vurdering av praksis.(6) Det skal i alle emner benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til utarbeidelse av eksamensoppgaver og sensorveiledninger. Det skal foreligge skriftlige sensorveiledninger til alle eksamener. Sensorveiledningene skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter, og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger.(7) Fakultetsstyret oppnevner interne og eventuelle eksterne sensorer. Oppnevning skal gjelde både ordinær og påfølgende ny/utsatt eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normalt ikke sensurere sammenhengende samme emne ved universitetet i mer enn 6 år.(8) Sensor må ha følgende kvalifikasjoner:- Bachelornivå (minst en av):
- være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
- ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole
- gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.
- Masterprogram og videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende:
være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. - Doktorgradsprogram:
faglig kompetanse på minst 1. amanuensisnivå.
(9) Ekstern sensor kan ikke være student ved Universitetet i Agder eller være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved institusjonen eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet.(10) Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, avgjør ekstern sensor eller intern medsensor som ikke er faglærer i emnet. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret bestemme at det skal oppnevnes en tredje sensor, som fastsetter karakteren.(11) Sensurfrist er 15 virkedager fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7. Ved klagesensur gjelder bestemmelser i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Sensurfrist for masteroppgaver er 6 uker fra innlevering.(12) Ved vurdering av eksamensbesvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.(13) Sensor fastsetter om begrunnelse for sensur i emner gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelse skal foreligge innen 2 uker.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016–2017), 10 mai 2017 nr. 601 (fom studieåret 2017–2018), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 28 nov 2018 nr. 2230, 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 23 nov 2022 nr. 2113 (i kraft 1 jan 2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024). Kap. 8. Ikrafttreden. Overgangsordninger
§ 42Ikrafttreden
(1) Forskriften trer i kraft f.o.m. studieåret 2005–2006.(2) Samtidig opphevesEndret ved forskrift 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).