Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1Formål
Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos fjørfe, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov. § 3Definisjoner
| Eier: | legal person eller person som eier et selskap som driver med produksjon av levende fjørfe. |
| Dyreholder: | eier eller annen person som har ansvar for det daglige stell av fjørfe på permanent eller midlertidig basis. |
| Verpehøns: | tamhøns eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av konsumegg. |
| Avlsdyr: | fjørfe eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av rugeegg. |
| Kylling: | ungt dyr av tamhøns som holdes for kjøtt- eller eggproduksjon eller som livdyr for senere å bli avlsdyr. |
| Livkylling: | fjørfe under 20 uker som oppdrettes for produksjon av egg (inkludert rugeegg). |
| Daggamle kyllinger: | fjørfe under 72 timer og som ikke er fôret etter klekking. |
| Dyretetthet: | total vekt av levende dyr som er til stede på samme tid pr. kvadratmeter bruksareal i huset. |
| Fjørfeanlegg: | uteareal, bygninger og tekniske innretninger hvor det holdes fjørfe. |
| Flokk: | en gruppe fjørfe som er til stede samtidig i samme hus. |
| Innredede bur: | bur med rede, vagle, klosliper og strø. |
| Rede: | rom med annet underlag enn netting som er egnet til egglegging. |
| Vagle: | passende sittepinne uten skarpe kanter. |
| Strø: | løst materiale, for eksempel sand, grus flis, halm og torv, som er egnet til at hønene kan tilfredsstille adferdsmessige behov som hakking, skraping og sandbading. |
| Klosliper: | innretning som sikrer kloslitasje slik at dyras klør ikke vokser seg for lange, for eksempel smergelpapir pålimt innenfor fôrtroa. |
| Bruksareal: | flateareal tilgjengelig for dyra, Redearealet inngår ikke i bruksarealet. |
| Frihøyde: | høyde tilgjengelig for hønene for å kunne bevege seg fritt. |
| Daglig dødelighetsrate: | antall døde kyllinger pr. dag i ett innsett i ett hus dividert på antall kyllinger til stede i huset, multiplisert med 100. Antall døde kyllinger inkluderer de som er avlivet av sykdomsmessige eller andre grunner. |
| Kumulativ daglig dødelighet: | summen av daglig dødelighet. |
Endret ved forskrift 24 jan 2013 nr. 64.Kapittel II. Generelle krav til drift og utforming av fjørfeanlegg
§ 4Generelt
Fjørfehold skal drives og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyras velferd ivaretas. Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse. § 5Kompetanse
Dyreholderen skal kunne dokumentere oppdatert kunnskap om dyrevelferd for den aktuelle arten og produksjonsformen. Alle som deltar i den daglige driften av dyreholdet, skal kunne håndtere og stelle dyra på en måte som sikrer god dyrevelferd. De skal også kunne kjenne igjen tegn på dårlig dyrevelferd, og iverksette tiltak der det er nødvendig.Dyreholder som har slaktekylling, skal ha gjennomgått kurs i dyrevelferd ved denne driftsformen. Kurset skal være godkjent av Mattilsynet og omfatte emner som er nærmere omtalt i vedlegg 1. Etter gjennomgått kurs skal kursdeltakerne motta kursbevis som er godkjent av Mattilsynet og attesterer at innehaver har gjennomgått pålagt opplæring. Mattilsynet kan fastsette betingelser for at tidligere kurs og erfaring fra praktisk arbeid i fjørfebesetninger før 30. juni 2013 kan erstatte deler av opplæringen.Endret ved forskrifter 24 jan 2013 nr. 64, 6 mars 2017 nr. 281. Kapittel III. Tilsyn og stell
§ 16Tilsyn
Alle dyr skal sees etter minst to ganger daglig og oftere ved behov. Det må legges særlig vekt på å oppdage tegn som indikerer dårlig velferd eller helse hos dyrene. Automatisk overvåkningsutstyr skal ikke erstatte tilsyn ved personell som er fysisk tilstede hos dyrene.Endret ved forskrift 24 jan 2013 nr. 64. § 17Fôr og vann
Fôrmengden og fôringen skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at den dekker dyras behov under alle forhold. Fôret skal gi metthetsfølelse.Det skal være tilstrekkelig med ete- og drikkeplasser. Alle dyra skal ha lett tilgang til vann og fôr. Dersom ikke dyra har fri tilgang på fôr, skal det være stor nok troplass til at alle dyra kan ete samtidig. Dyra skal ha fri tilgang på drikkevann av god kvalitet. Alle dyr skal ha adgang til minst to drikkesteder. Drikkeniplene skal være konstruert og vedlikeholdt slik at det blir minst mulig spill av vann. Ved mottak og innsett skal det sørges for at dyra finner frem til fôr og vann.Endret ved forskrift 24 jan 2013 nr. 64. Kapittel IV. Avl
§ 24Avl
I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem friske og robuste dyr. Det skal arbeides for å selektere bort negative egenskaper som dårlig helse, herunder beinproblemer, aggresjon, frykt, fjørplukking og -hakking og behovet for restriktiv fôring. Det skal arbeides for å få frem dyr som kan ha normal belysning (inkludert naturlig lys) om dagen og normal mørkeperiode om natten. Kapittel V. Spesielle bestemmelser om hold av verpehøns
§ 25Krav til løsdrisftssystemer
Verpehøns i løsdrift skal ha:- maksimum ni dyr pr. m2 bruksareal som er tilgjengelig for dyra. Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm og frihøyden skal være minst 45 cm. Gulvhellingen skal være mindre enn 14%,
- minst et enkeltrede for hver syvende verpehøne. Hvis det nyttes fellesreder, skal det være minst 1 m2 redeplass pr. 120 høner,
- vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne. Alle hønene skal kunne vagle seg samtidig. Vaglen skal ikke være anbrakt over strøområdet, og den vannrette avstanden mellom vaglene skal være minst 30 cm og mellom sittepinnen og veggen minst 20 cm,
- et areal med strø på minst 1/3 av gulvarealet og minst 250 cm2 pr. høne,
- avlang fôrtro med minimum 10 cm troplass pr. høne eller rund fôrtro med minimum 4 cm troplass pr. høne,
- drikkerenner med minimum 2,5 cm troplass pr. høne eller rundt drikkekar med minimum 1 cm troplass pr. høne. Hvis det anvendes vannipler eller drikkekopper, skal det være minst en drikkekopp eller vannippel pr. tiende høne,
- underlag i bingene som er slik utformet at det gir tilstrekkelig støtte for alle de fremadrettede klørne på hver fot.
Kapittel VII. Spesielle bestemmelser om hold av avlsdyr
§ 30Krav til løsdriftsystemer
For avlsdyr av tamhøns av verperase gjelder de samme krav som for verpehøner i løsdrift.For avlsdyr av tamhøns av slakterase skal dyretettheten ikke overstige 7 dyr pr. m2 .Dyra skal ha tilgang på vagle og rede, og strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade.Gulvet i bingene skal være slik utformet at det gir tilstrekkelig støtte for alle de fremadrettede klørne på hver fot. § 31Krav til bur
For avlsdyr av tamhøns av verperase og slakterase gjelder samme krav som for verpehøns i innredede bur. For avlsdyr av slakterase skal dyretettheten ikke overstige 6 dyr pr. m2 .Burene skal være så høye at dyra kan utføre parring uten risiko for skade. § 32Krav til hold av kalkun
Ved oppdrett av kalkuner som skal brukes som avlsdyr skal dyretettheten ikke overstige 4 høner pr. m2 , og ikke overstige 2 haner pr. m2 .Dyra skal ha tilgang på strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade. Kapittel VIII. Spesielle bestemmelser om oppdrett av livkylling av tamhøns
§ 33Krav til oppdrett i løsdriftsystemer
Ved oppdrett av livkylling i løsdrift skal dyretettheten ikke overstige 15 dyr pr. m2 etter 12 ukers alder, og skal ikke overstige 12 dyr pr. m2 etter 17 ukers alder. Dette kan fravikes ved tilvenning i verpehuset.Dyra skal ha tilgang på vagle, samt strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade.Ved oppdrett i fleretasjesystemer skal dyretettheten ikke overstige 24 dyr per m2 bruksareal etter 5 ukers alder og fram til 16 ukers alder. Ved oppdrett etter 16 ukers alder skal dyretettheten ikke overstige 22 dyr per m2 bruksareal.Endret ved forskrift 7 mai 2003 nr. 616. § 34Krav til oppdrett i bur
Ved oppdrett av livkylling i bur skal dyretettheten ikke overstige 28 dyr pr. m2 etter 5 ukers alder og ikke overstige 15 dyr pr. m2 etter 17 ukers alder.Dyra skal ha tilgang på vagle, samt strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade. Kravet om vagle og strø gjelder ikke for kyllingene som senere, når de er avlsdyr eller verpehøns, skal holdes i nakne nettingbur.Dyr som skal holdes i løsdriftssystemer senere, når de er avlsdyr eller verpehøns, skal ikke oppdrettes i bur. Kapittel IX. Spesielle bestemmelser for hold av slaktekylling
Endret ved forskrift 6 mars 2017 nr. 281.§ 35Klima, lys, fôr og vann
I rom for oppdrett av slaktekylling skal det om nødvendig være et varme- og ventilasjonssystem som kan fjerne overflødig luftfuktighet. Det skal være kapasitet til minst 4 m3 luftskifte/kg levendevekt/time for slaktekylling ved tetthet t.o.m. 33 kg/m2 . Ved tetthet over 33 kg/m2 gjelder i tillegg kravene i vedlegg 2.Innen syv dager fra kyllingene er plassert i bygningen og fram til tre dager før forventet slakting, skal lysprogrammet følge en 24 timers døgnsyklus og omfatte en uavbrutt mørkeperiode på minst seks timer, eller to uavbrutte mørkeperioder på hver minst fire timer, eksklusiv lysdempingsperioden. Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når det er nødvendig av dyrevernmessige grunner.I perioden med lys skal lysstyrken målt i dyrenes øyehøyde være minst 20 lux på 80 % av dyrenes tilgjengelige areal. Lysdemping ut over dette kan bare skje etter tilrådning fra veterinær.Fôr og vann skal ikke fjernes fra slaktekylling før tidligst 12 timer før forventet slakting starter.Endret ved forskrifter 7 mai 2003 nr. 616, 24 jan 2013 nr. 64. Kapittel X. Spesielle bestemmelser for hold av kalkun til kjøttproduksjon
Tilføyd ved forskrift 6 mars 2017 nr. 281.§ 36Dyretetthet og klima
For kalkun til kjøttproduksjon skal dyretettheten ikke overstige 38 kg levende vekt/m2 når dyras gjennomsnittlige levende vekt ligger under 7 kg. Når gjennomsnittlig levende vekt ligger over 7 kg, skal dyretettheten ikke overstige 44 kg/m2.Det skal være kapasitet til minst 3,4 m3 luftskifte/kg levendevekt/time.Tilføyd ved forskrift 24 jan 2013 nr. 64, endret ved forskrift 6 mars 2017 nr. 281 (tidligere § 35d). § 37Dyrevelferdsprogram
Dyreholdere som holder kalkun for kjøttproduksjon, skal være tilknyttet et dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet.Dyrevelferdsprogrammet skal som minimum inneholde- krav om veterinæravtale for helseovervåking i besetningen
- krav om ekstern og intern KSL-revisjon
- krav til avviksbehandling, inkludert utelukkelse av produsenter fra programmet
- fothelseprogram med tilhørende utregning av tråputepoeng, som anvendes på alle flokker som slaktes.
Resultatene fra dyrevelferdsprogrammet skal formidles til Mattilsynet.Tilføyd ved forskrift 6 mars 2017 nr. 281. Kapitel XI. Administrative bestemmelser
Tilføyd ved forskrift 6 mars 2017 nr. 281 (tidligere kapittel X).§ 38Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften. Tilsynsmyndigheten kan kreve dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 51, 6 mars 2017 nr. 281 (tidligere § 36). § 39Dispensasjon
Mattilsynet kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften og sette vilkår for slik dispensasjon. Dispensasjoner kan trekkes tilbake ved brudd på dyrevernbestemmelser eller manglende etterlevelse av vilkår eller pålegg.Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 51, 6 mars 2017 nr. 281 (tidligere § 37). Kapitel XII. Ikrafttredelse og overgangsordninger
VEDLEGG 1. Opplæring av personell som holder slaktekylling
Vedlegg 1 tilføyd ved forskrift 24 jan 2013 nr. 64.Dyreholder som har slaktekylling, skal ha gjennomgått kurs godkjent av Mattilsynet.
Innholdet i kurset skal dekke kravene i denne forskriften og ha fokus på dyrevelferd med særlig vekt på:- regelverket for hold av slaktekylling
- fysiologi, herunder behovet for fôr og vann, dyrenes atferd og årsaker til stress
- dyrevelferdsmessig forsvarlig håndtering av fjørfe, plukking, lasting og transport
- kritiske situasjoner for dyrene, herunder avliving og nødslakting
- forebyggende helsearbeid og smitteforebygging.
VEDLEGG 2. Krav til oppdrett av slaktekylling ved tetthet over 33 kg/m2
Vedlegg 2 tilføyd ved forskrift 24 jan 2013 nr. 64. Endret ved forskrift 12 feb 2013 nr. 195.Før tettheten kan økes ut over 33 kg/m2 , må den ansvarlige for dyreholdet melde fra til Mattilsynet og angi det nøyaktige tallet for høyeste tetthet senest 15 dager før dyrene settes inn.
Meldingen skal vedlegges opplysninger som går fram av punkt 2 nedenfor hvis Mattilsynet ber om det. Dyreholder skal ha for hånden en oppdatert dokumentasjon som beskriver produksjonssystemet i detalj. Spesielt skal dokumentasjonen inneholde tekniske detaljer om bygningen og utstyr, slik som:- plan over huset med størrelsen på arealer som dyrene bruker
- ventilasjon og eventuelle kjøle- eller varmesystemer, herunder hvor de er plassert i huset, ventilasjonsplan med tekniske opplysninger om luftstrømmer, lufthastighet og temperatur og andre luftkvalitetsparametre
- fôrings- og vanningssystemer og plassering av disse
- alarmsystemer og backup-systemer som varsler svikt i automatisk og mekanisk utstyr som er av betydning for dyrenes helse og velferd
- gulvsystem og type strø som normalt blir brukt.
VEDLEGG 3. Dokumentasjon og oppfølging på slakteriet
Dødelighet
Vedlegg 3 tilføyd ved forskrift 24 jan 2013 nr. 64. Endret ved forskrift 12 feb 2013 nr. 195.Ved dyretetthet over 33 kg/m2 skal dyreholder sørge for at dokumentasjonen som følger flokken, inneholder opplysninger om daglig dødelighetsrate og kumulativ daglig dødelighet etter dyreholders beregning, og opplysninger om rase eller hybrid flokken består av.
Under tilsyn av Mattilsynet skal slakteriet registrere opplysningene nevnt under punkt 1 sammen med antall dyr som er døde ved ankomst slakteri med angivelse av produsent og bedriftsenhet/kyllinghus. Riktigheten av dataene og den kumulative dødelighet skal kontrolleres i forhold til antall døde dyr ved ankomst slakteri og antall dyr som blir slaktet. Hvis dødeligheten eller funn på slakteriet tyder på dårlig dyrevelferd, skal den ansvarlige for dyreholdet etter melding fra Mattilsynet treffe nødvendige tiltak.