Kapittel I: Innledende bestemmelser
§ 1Virkeområde
- Forskriften gjelder for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner eller utstyr for lagring, transport og/eller overføring av hydrokarboner til tankskip og som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister.
- Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatfornyelse.
- Denne forskrift gjelder ikke for innretninger som utfører brønnstrømstesting ved leteboring eller produksjonsboring. For slike operasjoner gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser for boretekniske installasjoner og utstyr som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1044.§ 2Definisjoner
I denne forskrift betyr:- Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:
- American Bureau of Shipping (ABS)
- Bureau Veritas (BV)
- DNV
- Lloyd's Register of Shipping (LR)
- Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK)
- Rina Services S.p.A (RINA).
- Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, ev. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes.
- Den produksjonstekniske installasjon:
Den samlede installasjon av produksjonssystemer og produksjonsutstyr, inkludert tilhørende prosessanlegg. - Dimensjonerende brann:
Brann som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av den flyttbare innretning. - Dimensjonerende eksplosjon:
Eksplosjon som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av den flyttbare innretning. - Dimensjonerende ulykkeshendelse:
Ulykkeshendelse som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabelt risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av innretningen og dens beredskap. - Eksplosjonsfarlige områder: Alle områder hvor det på grunn av mulighet for tilstedeværelse av eksplosjonsfarlig atmosfære kan oppstå eksplosjon/brann ved bruk av uegnet utstyr, maskineri eller elektrisk utstyr.
Soner: Eksplosjonsfarlige områder inndeles i sone 0, 1 og 2.
Sone 0: Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære uavbrutt eller i lange perioder.
Sone 1: Områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosjonsfarlig atmosfære under normale driftshold.
Sone 2: Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære bare unntaksvis og kortvarig. - Flyttbar innretning:
Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster ombord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. - MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er:
- American Bureau of Shipping (ABS)
- DNV
- Lloyd's Register of Shipping (LR).
- Sikkerhetsstyringssystem:
Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. - Lastesystem:
Det system som overfører hydrokarboner fra den flyttbare innretningen til mottaksterminal, f. eks. på tankskip. - Operasjonstilstand:
Alle innretningens tilstander når stigerør er tilkoplet og det foregår produksjon (dvs. prosessering av olje/gass) eller produksjonssystemene inneholder hydrokarboner under trykk. - Overlevningstilstand:
Alle innretningens tilstander når stigerør pga. værforhold m.m. er frakoplet. - Rederiet:
Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. - Risiko:
Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. - Risikoanalyse:
Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. - Miljølast:
Den belastning som påføres innretningen som følge av f.eks. bølger, vind og strøm. - NDT:
Ikke destruktiv testing. (Non Destructive Testing). - Ventetilstand:
Alle innretningens tilstander når stigerør er tilkoplet og produksjonen er avstengt.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 14 mars 2008 nr. 305 (i kraft 24 mars 2008), 18 jan 2011 nr. 56, 5 juli 2016 nr. 897, 27 mars 2023 nr. 459. Kapittel II: Generelle bestemmelser
§ 4Fravik
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel III: Dokumentasjon
Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003).§ 5Dokumentasjon
- Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.
- Det skal avklares med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og MOU-klasseinstitusjon hvilken tilleggsdokumentasjon som skal forelegges for disse kontrollinstitusjonene.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1046, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). Kapittel IV: Tekniske krav til den produksjonstekniske installasjonen
§ 8Generelle krav til den produksjonstekniske installasjonen.
- Den produksjonstekniske installasjonen skal tilfredsstille et sikkerhetsnivå som ikke ligger lavere enn som angitt enten i Det Norske Veritas, Hydrocarbon Production Plant eller gjennom annen internasjonalt anerkjent norm. Dette skal være kontrollert og godkjent av MOU-klasseinstitusjon eller på annen måte som bestemt av sokkelstatens myndighet.
- De risiki driften av den produksjonstekniske installasjon representerer for innretningens øvrige systemer, og de risiki øvrige systemer representerer for driften av den produksjonstekniske installasjonen skal vurderes i risikoanalysen, jf. forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel V: Tekniske krav til den flyttbare innretningen
Endret ved forskrift 27 mars 2023 nr. 459.§ 11Generelle krav til den flyttbare innretningen
- innretning med lagertanker for olje:
For flyttbare innretninger som lagrer råolje om bord skal relevante deler av Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrifter for oljetankskip gjelde. - Innretning med lagertanker for gass:
For flyttbare innretninger som lagrer gass i tanker om bord relevante deler av Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrifter om transport av spesielle eller farlige laster i bulk gjelde.
§ 12Skrogkonstruksjon
- Det skal utføres en særlig utmatningsberegning for flyttbare innretninger som skal ligge lenge i sanme retning som bølgeretningen. Basert på beregninger kan det forlanges forsterkninger av skroget.
- Det skal utføres en skrogstyrkeberegning som skal vise tilfredstillende sikkerhet mot progressivt sammenbrudd av den flyttbare innretningen etter dimensjonerende kollisjons- og skrogskadehendelser. Beregningene skal vise at halvt nedsenkbar innretning etter en slik skade, og i den minst gunstige aktuelle lastetilstand, tåler de mest ugunstige miljøbelastninger som kan forventes en gang hvert år uten å bryte sammen. I analysen settes sikkerhetsfaktor lik 1.2 for halvt nedsenkbare plattformer og 1.3 for oppjekkbar innretning. Innretning av skipstype skal etter slik skade tåle miljøbelastninger som forventes en gang hvert hundrede år (sannsynlighetsnivå 10-2), og med sikkerhetsfaktor lik 1.0.
- Ved installasjon av produksjonstekniske systemer og utstyr skal det tas hensyn til skrogets elastiske bøyning forårsaket av miljølaster og last/ballastfordeling.
Kapittel VI: Risikoforebyggende tiltak
§ 18Arrangement
- Boligkvarter og hovedevakueringsutstyr skal være adskilt fra produksjons og brønnhodeområde.
- Følgende områder skal adskilles og beskyttes fra hverandre:
- brønnhodeområde,
- produksjonsområdet,
- lagertanker for hydrokarboner,
- hjelpeutstyr som fyres, (kjeler, forbrenningsovner m.m),
- maskineri,
- boligkvarter og områder som inneholder sikkerhetskritisk utstyr, f.eks. utstyr for posisjonering, evakuering o.l.
- Produksjonsutstyret kan plasseres over lagertanker for råolje under forutsetning av at tankene er utstyrt nøytralgassanlegg, og at avluftingsventiler for gass fra tankene er slik arrangert at det aldri slippes gass ut i prosessområdet. Slike gassutslipp skal ventileres til sikkert område.
- Ballasttanker som grenser til lagertanker for olje skal være beskyttet mot korrosjon og malt innvendig med lys maling (belegg) slik at de er lette å inspisere for sprekker med tilhørende lekkasjer.
- Ventilasjonsinntak skal være plassert sikrest mulig med henblikk på eventuelle gass/røykutslipp fra en ulykkeshendelse, vindretning også tatt i betraktning.
- Utstyr som kan være en potensiell antennelseskilde skal ikke installeres i nærheten av mulige lekkasjekilder for hydrokarboner.
- Fra hvert område/rom skal det være minst to rømningsveier. Rømningsveiene skal være beskyttet i nødvendig omfang i forhold til dimensjonerende ulykkeshendelser. Hvor det i en evakueringssituasjon kan være nødvendig å passere i nærheten av den produksjonstekniske installasjonen, skal det forbi dette område være en innelukket, overtrykksventilert og isolert fluktvei.
Kapittel VII: Strukturelle sikringstiltak mot brann og eksplosjon
§ 19Strukturell brannsikring
- Den produksjonstekniske installasjonen skal være omgitt av hensiktsmessige strukturelle brannskiller og nødvendige eksplosjonstrykkavlastningskonstruksjoner for å hindre en videre spredning av inntruffet brann eller eksplosjon. På bakgrunn av dimensjonerende ulykkeshendelser og konsekvensanalyser skal det vurderes om minimumskrav til strukturell brannsikring mot tilstøtende områder er tilstrekkelige, eller om det er nødvendig med spesielle tiltak for å oppfylle angitte akseptkriterier, jf. Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om risikoanalyse, samt forskrift om sikringstiltak mot brann.
- Den produksjostekniske installasjonen, boreområde og brønnhodeområde skal adskilles fra hverandre, med brannskille av minimum klasse H-O.
- Skillet mellom den produksjonstekniske installasjonen og boligkvarteret skal være en konstruksjon som minst tilsvarer brannklasse H-60.
- Adkomstsåpninger til ikke eksplosjonsfarlige områder, samt luftinntak og andre åpninger skal være plassert lengst mulig bort fra områder hvor gasslekkasjer fra produksjonsutstyr eventuelt vil kunne forekomme.
- Bærende konstruksjoner, støtter, fundamenter m.m., for den produksjonstekniske installasjonen skal være brannbeskyttet, for å motstå beregnet dimensjonerende brannbelastning tilstrekkelig lenge ut fra tidsbehov for trykkavlastning.
- Rør, ventiler, kabler og akkumulatorer o.l. for nødavstengningsventiler og for sikrings- og bekjempelsessystemer i produksjonsområde skal prøves med hensyn til brannmotstand. Ventiler som ikke har metall til metalltetning skal tilfredsstille de branntekniske krav i API 607, eller tilsvarende anerkjent standard.
- Prosessutstyr for behandling av olje skal utstyres med spilltrau eller karm med tilstrekkelig kapasitet for oppsamling av oljesøl. Ved beregning av dreneringskapasiteten skal det tas hensyn til en dimensjonerende lekkasje (f. eks. brudd på største rør) og normal slingringsvinkel. Spilltrauet skal ha drenering med vannnlås til en lukket spilloljetank/oppsamlingstank (eventuelt sloptank). Det skal være drenering på begge sider under separatorer og lignende tanker. Oppsamlingstanken skal kunne romme all olje som er i største separator.
- Dreneringssystem for rom og områder klassifisert som eksplosjonsfarlige, skal være adskilt fra dreneringssystem for ikke eksplosjonsfarlige områder. Samletank for drenering fra eksplosjonsfarlige områder skal ha dekkgass (nøytralgass).
- Mellom tankdekk og oppbygget dekk spilltrau under den produksjonstekniske installasjonen, skal det være et ventilert og inspiserbart rom Tankdekk skal i aktuelle områder beskyttes og dimensjoneres for eventuelle jet-branner fra prosessutstyr som er plassert over, slik at tankdekket ikke kan bli utsatt for uakseptabel oppvarming ved eventuell antennelse av olje/gasslekkasjer.
- Nødfakling må ikke føre til for sterk varmebelastning på rømmingsveier og evakueringsstasjoner, heller ikke forhindre adkomst og betjening av kontrollstasjoner. Beskyttelse mot varmebelastning fra fakkel skal dimensjoneres i henhold til største hydrokarbonmengde som fakkelsystemet vil kunne avfakle. Varmebelastning fra fakkel skal ikke overstige 4.7 kw/m2 i områder hvor rømming og sjøveis evakuering vil kunne foregå.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel VIII: Gass- og branndeteksjonssystemer
§ 21Gassdeteksjonssystem
- Gassdeteksjonssystem og arrangement av gassdetektorer skal oppfylle Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann på flyttbare innretninger. Gassdetektorer skal i tillegg plasseres i områder for:
- produksjon. Produksjonsområdet skal i tillegg til punktdetektorer dekkes av infrarød linjedetektor,
- turret/brønnhode med manifolder,
- lasteoljepumper,
- maskineri/kjeler hvor gass benyttes som brennstoff.
- Det skal installeres gassdetektorer i alle ventilasjonsimotak til rom med mekanisk ventilasjon. Dersom produksjonsområde er innebygget i rom med mekanisk ventilasjon skal det være montert gassdetektorer i ventilasjonsutløp.
- Pumperom for pumper for hydrokarboner skal være utstyrt med kontinuerlig målende gassdeteksjonssystem. Gasskonsentrasjonen skal kunne avleses kontinuerlig i lastekontrollrom, og alarm skal gis ved angitt gasskonsentrasjon i pumperom
- Rederiet skal vurdere installasjon av hydrogensulfiddetektorer (H2S) i produksjonsområdet for hvert enkelt oppdrag.
Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).Kapittel IX: Aktive Sikringstiltak mot brann
§ 23Brannpumpesystem for hovedbrannledning
- Brannpumpesystemets kapasitet:Brannvannskapasitet skal baseres på beregnet forbruk ved dimensjonerende brannhendelse.
- Flyttbar innretning av skipstype med lagring av olje om bord, hvor den produksjonstekniske installasjonen er plassert i tankdekkområdet, skal det ved dimensjonerende brann i produksjonsområdet, ha samtidig brannvann til:
- overrislingsanlegg inkludert fjernstyrte skumkanoner for slokking i produksjonsområdet,
- skumlegging av tankdekket,
- det antall slangeposter som kan benyttes samtidig for slokking av brann i dette området,
- overrisling for avkjøling av områder og utstyr, som for eksempel ytre skott av tilstøtende områder og helifueltanker; avhengig av arrangement og grad av passiv brannbeskyttelse.
- Tilleggskrav til antall, plassering og beskyttelse av brannpumpesystem med krafttilførsel, skal vurderes og avgjøres på grunnlag av utført risikoanalyse, jf. risikoanalyseforskriften.
Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003).Kapittel X: Brann- og eksplosjonsbeskyttelse av lagertanker i skrogstrukturen
§ 27Strukturelle krav
For innretninger som lagrer produserte hydrokarboner om bord skal arrangement og adskillelse av boligkvarter, maskinrom , tanker m.m. utføres slik som angitt i SOLAS-74, Kap. II-2 del D, Reg. 56 «Location and separation of spaces». § 28Aktive sikringstiltak
- Flyttbar innretning som i produksjonsfasen lagrer produserte hydrokarboner ombord skal utstyres med følgende:
- Skumkanoner for dekning av tankdekk, som skal være i henhold til SOLAS-74, Kap. II-2 del D, Reg. 6l. «Fixed deckfoam system» I tillegg til manuell betjening iht. SOLAS-74, skal skumkanonene kunne fjernstyres fra plass med god oversikt.
- Det skal kunne tilføres skum på tankdekket inn under prosessinstallasjonen.
- Tankventilasjon skal minimum være i henhold til SOLAS-74, Kap. II 2 del D, Reg. 59. «Venting, purging, gas-freeing ventilation».
- Nøytralgassanlegg, skal minimum være i henhold til SOLAS-74, Kap. II-2 del D, Reg. 62. «Inert gas system».
- Fastmontert brannslokkingsanlegg i pumperom skal oppfylle kravene i SOLAS-74, Kap. II-2 del D, Reg. 63 «Cargo pump-rooms»
- Lasteoljepumper i pumperom skal være overvåket med instrument for måling av temperatur i aksellagere, pumpehus og akselgjennomføringer. Temperaturer skal kunne avleses i lastekontrollrom og alarm gis ved temperaturøkning.
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999).Kapittel XI: Nødavstegnings- og nødutløsningssystem
§ 30Manuelt nødavstengningssytem
- Manuell nødavstegning skal kunne utføres i henhold til Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann på flyttbare innretninger.
- Dessuten skal det kunne utføres manuell nødavstegning av:
- den produksjonstekniske installasjonen, inkludert trykkavlastning,
- lasteoljepumper
- Det skal være mulig å nødavstenge brønnstrømmen av olje og gass nærmest mulig det sted der denne strømmen kommer om bord i den flyttbare innretningen, for eksempel rett etter der stigerør avhenges.
- Manuell nødavstengning skal som et minimum kunne utføres fra bemannede kontrollstasjoner/nødkontrollstasjoner. Mest omfattende nødavstengning skal også kunne aktiveres fra evakueringsstasjonene.
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999).Kapittel XII: Andre spesielle av og tiltak mot forurensning
§ 33Nødkraft og nødkraftforbrukere
- Nødkraftkilden skal være slik plassert på innretningen at en ulykkessituasjon i produksjon/brønnhodet ikke fører til at både hovedkraft og nødkraft må nedstenges samtidig. Det skal tas hensyn til dominerende vindretning i forhold til innretningen rør det gjelder plasseringen av nødkraftkilden.
- Eksosrør skal ikke ha temperatur som overstiger tenntemperaturen til den aktuelle gass som produseres eller lagres på innretningen.
- For testing av tenntemperatur vises til IEC-standard. Publikasjon 79-4 (1975): Electrical apparatus for explosive gas atmospheres, Part 4: Method of test for ignition temperature, og supplement publikasjon 79-4A.
- Turretmaskineriets lager og løftesystem skal kunne forsynes med nødkraft. Dette gjelder også utstyr på turret som må kunne frakoples p.g.a. rotasjonsbegrensninger.
- Ventilasjonssystem i eksplosjonsfarlige områder skal kunne forsynes fra nødkraftkilde.
Kapittel XIII: Laste- og fortøyningssystem
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999).§ 35Laste- og fortøyningssystem
- Laste- og fortøyningssystem skal opereres innenfor systemets konstruksjons- og operasjonsbegrensninger. Instrukser for lastoverføring og frakopling skal foreligge ombord på innretningen og på lasteskipet.
- Normal- og nødutløsning av eventuell fortøyningstrosse skal kunne foretas opp til trossens bruddlast. Det skal være etablert prosedyrer som sikrer at lasteslangen ikke utsettes for uforutsette belastninger ved normal- eller nødutløsning av trosseforbindelsen eller ved brudd på trosseforbindelsen.
- Laste- og fortøyningssystemets kapasiteter i form av tillatt strekk, trykk og bevegelsesfrihet skal være beregnet og oppgitt i operasjonsmanualen. Ved beregning skal det benyttes anerkjente standarder som tar hensyn til de dynamiske forhold som kan være tilstede ved lasting offshore.
- Frigjøring av lasteslange skal ikke kunne utføres før lastepumper og lastesystemets ventiler er stengt.
- Det skal være arrangert med kommunikasjonsmuligheter mellom alle steder hvorfra lasteoperasjonen kan påvirkes. Det skal være visuell oversikt over alle systemer som forutsettes betjent/overvåket.
- Laste- og fortøyningssystemet skal være instrumentert for måling av strekk i lasteslange og fortøyningstrosse, avstand mellom innretning og lasteskip og trykk i lasteslange. Videre skal det være arrangert med nødstopp for lastoljepumper og lasteventiler.
- Diverse sikkerhetskrav:
- Arrangement for drenering av lastoljerør skal anordnes.
- Lastoljerør skal kunne fylles med nøytralgass. Det skal tas forholdsregler for isolering av nøytralgassanlegg fra lastoljerørsystemet.
- Alle åpninger og luftinntak i området innenfor 10 m fra lasteslangens koblingsstykke skal holdes lukket mens lasting pågår.
- Lasteområdet skal kunne overrisles med skum.
- Lokal kontrollstasjon skal ha overrislingsanlegg.
- Lokal kontrollstasjon skal være ventilert til overtrykk. Ventilasjonsinntak skal være plassert i sikkert område.
- Det skal være satt opp et vedlikeholds- og testprogram for lastesystemet. Vedlikeholds- og testprogrammet skal inntas i operasjonsmanualen.
Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel XIV: Vedlikehold, drift og bemanning
§ 36Reservedeler og vedlikeholdssystem
- Rederiet skal ha et vedlikeholds- og reservedelssystem. Vedlikeholdssystemet skal omfatte skrog/tanker og alle systemer og komponenter som beskrives i denne forskrift, og dekke de betingelser om vedlikehold, testing og kontinuerlig kontroll mv. som stilles her.
- Rederiet er ansvarlig for at reservedeler er tilgjengelige, slik at reparasjon og utskifting kan skje innenfor en tidsramme som ikke vil forringe sikkerheten om bord.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).Kapittel XV: Avsluttende bestemmelser