Kap. 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1Virkeområde
Forskriftene gjelder linjekonferanser og deres virksomhet i linjefart med skip mellom konvensjonsstater. § 2Definisjoner
I disse forskrifter forstås med:- «Konvensjonen»: De forente nasjoners konvensjon 6. april 1974 om et regelverk for linjekonferansers virksomhet, og med «konvensjonsstat»: en stat som er bundet av konvensjon.
- «EF-stat»: en stat som er medlem av Det europeiske fellesskap;
- «OECD-stat»: en stat som er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling;
- «Offentlig myndighet»: myndighet i en stat som utfører de oppgaver som etter forskriftene er tillagt offentlig myndighet, her i riket departementet;
- «Linjekonferanse»: eller «konferanse»: to eller flere linjerederier som driver internasjonal linjefart for godsbefordring i en eller flere bestemte ruter innenfor et avgrenset geografisk område, og som driver virksomheten under ensartede eller felles fraktrater og andre omforente vilkår for slik linjefart;
- «Trafikkdeling»: fastsettelse av trafikkandeler eller seilingsplaner og andre ordninger for forhåndsdeling av linjefart mellom medlemmer av en linjekonferanse;
- «Transportbruker»: en person som har inngått eller akter å inngå en avtale eller en annen ordning med en konferanse eller et linjerederi for transport av gods som han har økonomisk interesse i;
- «Transportbrukerorganisasjon»: en sammenslutning som fremmer, representerer og ivaretar transportbrukernes interesser, og som om nødvendig er godkjent som sådan av offentlig myndighet i staten hvor de transportbrukere det gjelder, hører hjemme. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som skal forstås med transportbrukerorganisasjon, og
- «Nasjonal linje»: i en stat er et linjerederi som har hovedkontor og faktisk ledelse der, og som er godkjent som nasjonal linje av offentlig myndighet eller lovgivningen i staten.
Linjer som tilhører og drives av et fellesforetak som har deltagelse fra to eller flere stater, samt hovedkontor og faktisk ledelse i en av dem, kan godkjennes som nasjonal linje i disse statene dersom interesser i de berørte stater har en betydelig andel i fellesforetaket.Ethvert linjerederi som er etablert i Norge, Finland, Sverige, Danmark eller i annen EF-stat i samsvar med lovgivningen der, ansees som nasjonal linje. § 3Godkjennelse av nasjonal linje
I en konferanse skal hver gruppe av medlemslinjer av samme nasjonalitet avgjøre ved forhandlinger med et annet linjerederi av den samme nasjonalitet om dette skal få delta i konferansen som nasjonal linje.Opprettes en ny konferanse, skal det avgjøres ved forhandlinger mellom linjerederiene av samme nasjonalitet hvilket av dem som skal få delta i konferansen som nasjonal linje.Oppnås ikke enighet, kan offentlig myndighet i vedkommende stat etter krav fra et av linjerederiene og etter at alle er gitt anledning til å uttale seg, treffe de tiltak som er nødvendig for å få løst tvisten. Her i riket kan slik tvist som nevnt kreves avgjort av Linjekonferanserådet.Ethvert linjerederi som er etablert i staten, skal behandles på samme måte som linjerederier som har hovedkontor og effektiv ledelse der.Reglene i paragrafen gjelder linjer etablert i Norge, Finland, Sverige, Danmark eller annen EF-stat. Departementet kan bestemme at reglene også skal gjelde linjer etablert i annen OECD-stat. § 4Avtalevilkår
Linjekonferanse- og trafikkdelingsavtaler, samt eksklusivordninger skal oppfylle de krav som følger av forskriftene.Et avtalevilkår kan kreves satt helt eller delvis til side i den utstrekning det er i strid med en bestemmelse i forskriftene. Kap. 2. Linjekonferanser
I. Medlemskap
§ 5Medlemskap for nasjonal linje
En nasjonal linje som oppfyller vilkårene i annet og tredje ledd, kan kreve å bli fullt medlem av en konferanse som deltar i transporten av utenrikshandelen til den stat hvor linjen hører hjemme.Ved søknad om medlemskap må linjen godtgjøre at den innenfor konferansen kan drive egnet og effektiv linjefart av slik varighet som konferanseavtalen krever. Linjen kan benytte befraktet tonnasje for å oppfylle disse krav.Linjen må også påta seg å følge konferanseavtalens bestemmelser, og dersom avtalen krever det, stille sikkerhet for forpliktelser som nevnt i § 16. § 6Medlemskap for andre linjerederier
Ved søknad om medlemskap for et linjerederi som ikke er nasjonal linje innenfor konferanseområdet, gjelder § 5 annet og tredje ledd tilsvarende. Ved avgjørelsen bør det dessuten tas hensyn til forhold så som- lastemengden som transporteres på ruter konferansen betjener, samt utsikten til økning;
- om tilgjengelig tonnasje imøtekommer foreliggende og fremtidige transportbehov i disse ruter;
- virkningene for effektivitet og kvalitet i konferansefarten ved at linjerederiet blir medlem, og
- den trafikk linjerederiet allerede har på ruter konferansen betjener.
Disse retningslinjer skal ikke anvendes slik at gjennomføringen av reglene i kapittel 2 II forhindres. Kap. 3. Forholdet til transportbrukerne
§ 20Bruk av eksklusivordninger
Linjerederier som er medlem av en konferanse, kan benytte eksklusivordninger med transportbrukere. Disse kan bygge på kontrakt med transportbrukerne eller på andre ordninger som ikke er ulovlige i den fart det gjelder.Eksklusivordningens form og vilkår skal være gjenstand for konsultasjoner mellom konferansen og transportbrukernes organisasjoner eller representanter. § 19 gjelder tilsvarende.Tvister om eksklusivordningens form og vilkår kan kreves behandlet etter reglene i kapittel 7. § 21Fraktrabatter
Fraktraten for transportbrukere som omfattes av eksklusivordningen, skal fastsettes innenfor et spillerom angitt i prosent i forhold til den rate som gjelder for andre transportbrukere.Endring i rabattprosenten som medfører fraktforhøyelse, kan bare iverksettes med 150 dagers varsel til transportbrukerne eller i samsvar med regional praksis eller avtale. Tvister avgjøres på den måte eksklusivordningen fastsetter. § 22Transportbrukernes ansvar
Kap. 4. Fraktrater
I. Fraktrater og tariffer
§ 25Fastsettelse av fraktrater
Ved vedtak i tariffspørsmål skal det tas hensyn til følgende synspunkter med mindre annet er bestemt:- fraktratene skal holdes på et så lavt nivå som forretningsmessig mulig og slik at linjerederiene kan oppnå rimelig fortjeneste;
- konferansens driftsomkostninger skal beregnes på rundreisebasis med mindre det er grunnlag for å vurdere den ut- og inngående reise hver for seg,
- fraktratene bør stå i forhold til bl.a. lastens art og verdi samt forholdet mellom dens vekt og volum.
§ 26Tariffer
Konferansens tariffer bør utformes på en klar og enkel måte. De bør inneholde så få fraktklasser som mulig og, etter behovet i den fart det gjelder, angi en rate for de enkelte vareslag eller varegrupper. De tilsvarende kodenummer etter et internasjonalt godtatt system for vareklassifisering bør også angis.Klassifiseringen av de ulike vareslag bør så vidt mulig utformes i samråd med transportbrukerorganisasjonene og andre berørte organisasjoner.Tariffer med tilhørende regelverk skal angi alle vilkår vedrørende anvendelsen av fraktratene og befordringen av den last som ratene gjelder for. Det skal fremgå hvilke havner som bare betjenes av konferansen når det foreligger et fastsatt minimum av last, samt hvilket minstekvantum det gjelder. Kap. 5. Øvrige bestemmelser
§ 42Linjerederier utenfor konferansen
Linjerederier som står utenfor en konferanse, skal ikke hindres i å drive linjefart basert på prinsippet om tilbørlig konkurranse på forretningsmessig grunnlag. Med de begrensninger som følger av eksklusivordninger, kan transportbrukerne fritt velge mellom transporttilbud fra slike linjerederier og fra linjerederier som er medlem av konferansen.Linjerederier som er medlem av en konferanse, kan ikke benytte kampskip for å drive et linjerederi som står utenfor konferansen, ut av konferansens fartsområde og derved fjerne eller begrense konkurranse. § 43Dekning av transportbehov
Konferansen bør påse at medlemslinjene sørger for regelmessig, egnet og effektiv varetransport av det omfang transportbehovet tilsier, på de ruter den betjener. Konferansen skal planlegge seilingene slik at opphopning av skip og for store mellomrom mellom anløpene så vidt mulig unngås, og ta hensyn til om særlige tiltak trengs for å møte sesongmessige variasjoner i lastemengden.Konferansen og andre parter nevnt i § 46, bør holde seg orientert og ha et nært samarbeid om forhold vedrørende transportbehovet, trafikkavviklingen og særlig mulighetene for å rasjonalisere og effektivisere denne. Innsparinger bør i rimelig omfang komme til uttrykk i fraktratenivået.Transportbrukerne bør gi rimelig varsel om tilgang på last i havner som bare betjenes av konferansen når et minstekvantum foreligger. Kap. 6. Konsultasjoner
§ 46Fremgangsmåten
Konferansen og transportbrukernes organisasjoner eller representanter, herunder transportbrukere oppnevnt av offentlig myndighet, skal holde konsultasjoner om saker av felles interesse dersom noen av partene ber om det. Offentlig myndighet kan kreve å få delta i konsultasjonene, men uten å ha avgjørelsesmyndighet.Under konsultasjonene skal partene utveksle opplysninger og synspunkter og i det hele gjøre sitt beste for at spørsmålene blir løst på en omforenet og forretningsmessig måte. § 47Omfang
Konsultasjonene kan blant annet omfatte:- endringer i tariffer med tilhørende regelverk;
- endringer i fraktratenivået eller i ratene for viktige vareslag;
- eksportfremmende eller særlige fraktrater;
- innføring eller endring av særlige frakttillegg;
- innføring av eksklusivordninger eller endring av deres form eller vilkår;
- endring i klassifikasjon av havner;
- fremgangsmåte når det gjelder å klarlegge transportbrukernes forventede transportbehov;
- levering av forhåndsvarsling av last.
Konsultasjonene kan også omfatte følgende saker for så vidt de faller innenfor konferansens virkefelt:- utføring av lasteinspeksjon;
- endring av trafikkopplegget;
- virkninger av at enhetslastning eller annen teknologi for godsbefordring blir innført;
- konferansens dekning av transportbehovene, herunder virkningene av trafikkdelingsordninger for transporttilbudet og fraktrater, og endringer i trafikkområdet og anløpshyppigheten.
Kap. 7. Tvister. Internasjonal megling
I. Alminnelige regler
§ 49Virkeområde
Kapitlet gjelder tvister vedrørende anvendelsen eller gjennomføringen av loven om linjekonferanser og disse forskrifter, samt tilsvarende regelverk i annen konvensjonsstat og som oppstår mellom:- konferanser, en konferanse og et linjerederi, eller medlemmer av en konferanse, eller
- en konferanse eller et medlem av en konferanse på den ene siden og transportbrukere, deres organisasjoner eller representanter på den annen.
§ 50Når internasjonal megling kan kreves
Tvist som ikke er løst i minnelighet, kan av enhver av partene kreves undergitt internasjonal megling for så vidt den gjelder:- medlemskap eller trafikkdeling;
- de krav som stilles til innholdet av konferanseavtalen;
- alminnelig fraktforhøyelse, særlige frakttillegg, endring av fraktrater eller innføring av valutajusteringsfaktor;
- utformingen av eksklusivordningen.
Er tvisten oppstått mellom linjerederier som hører hjemme i samme stat, behandles den i denne stat og på den måte som loven der fastsetter. Tvist mellom norske linjerederier kan kreves avgjort av Linjekonferanserådet.Dersom partene ved avtale har fastsatt at tvisten skal undergis annen behandlingsmåte enn fastsatt i første og annet ledd, kan hver av partene kreve at tvisten avgjøres som avtalt. Kap. 8. Avsluttende bestemmelser
§ 60Ikrafttreden
Disse forskrifter trer i kraft 28. desember 1985.