Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1(lovens formål)
Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner.Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift.Endret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332). § 2(virkeområde)
Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder loven for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen. § 3(definisjoner)
I denne lov forstås med- forurensning: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, samt lys og annen stråling når det blir bestemt av miljøvernmyndigheten, dersom dette kan være til skade eller ulempe for miljøet;
- avfall: løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere, eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser. Bestemmelsene om skillet mellom avfall og biprodukter, og om når avfall opphører å være avfall, i forurensningsloven § 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende
- høsting: jakt, fangst og fiske;
- flora: fotosyntetiserende encellede organismer, alger, lav, sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende på Svalbard;
- fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard;
- kulturminne: alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til. Med kulturmiljøområder menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
- fast kulturminne: kulturminne som er fysisk knyttet til grunnen eller til den bestemte lokaliteten;
- løst kulturminne: kulturminne som ikke er fast kulturminne;
- fastboende: person som er gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard;
- tilreisende: andre personer enn fastboende;
- motorkjøretøy: fremkomstmiddel til bruk i terreng eller på vei med motor som drivkraft;
- motorisert fartøy: luftfartøy, luftputefartøy, skip, båt og annen farkost med motor som drivkraft;
- motorferdsel: ferdsel med motorkjøretøy eller motorisert fartøy;
- virksomhet: enkeltstående, gjentatte eller vedvarende tiltak i eller utenfor næring;
- tiltakshaver: den som bestemmer over en virksomhet, eller i hvis regning eller interesse den drives.
Endret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 9 des 2016 nr. 89. § 4(miljøvernmyndighetene for Svalbard)
Miljøvernmyndighetene for Svalbard er- Kongen,
- departementet,
- direktoratet etter departementets nærmere bestemmelse,
- Sysselmesteren.
Myndighet som i loven er lagt til et underordnet organ, kan utøves av en overordnet miljøvernmyndighet når det anses påkrevd.Endret ved lov 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021). Kapittel II. Aktsomhetsplikt og prinsipper for myndighetsutøving
§ 5(aktsomhetsplikt og informasjonsplikt)
Enhver som oppholder seg eller forestår virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse.En tiltakshaver skal sørge for at alle som utfører arbeid i virksomheten eller deltar i aktiviteten som virksomheten er ansvarlig for, er kjent med reglene i eller i medhold av denne lov om beskyttelse av Svalbards flora, fauna, kulturminner og naturmiljøet for øvrig. § 6(prinsipper for myndighetsutøving etter loven)
Ved myndighetsutøving etter denne lov skal retningslinjene i §§ 7-10 legges til grunn. Myndighetene skal særlig påse at myndighetsutøvingen etter loven og etter den enkelte bestemmelse samlet sett er i samsvar med disse retningslinjene. § 7(føre vàr-prinsippet)
Når et forvaltningsorgan mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljø eller kulturminner, skal myndighet etter denne lov utøves med sikte på å unngå mulige skadevirkninger på miljøet. Kapittel III. Verneområder
§ 11(overordnet prinsipp)
Det skal være verneområder på Svalbard som- omfatter variasjonsbredden av naturtyper og landskapsformer,
- bidrar til å sikre områder med særskilte naturhistoriske eller kulturhistoriske verdier,
- beskytter økosystemene på land og i havet,
- bidrar til å opprettholde villmark og uberørt natur.
§ 12(forskrifter om verneområder)
Kongen fastsetter det enkelte verneområde, jf §§ 16-19, ved forskrift.I forskriften angis verneområdets grenser, formål og bestemmelser om bruk av området. Kongen kan i forskriften forby eller regulere enhver virksomhet og ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk kan være egnet til å motvirke formålet med vernet. Kapittel IV. Flora og fauna
i. Virkeområde
§ 23(Kapittelets virkeområde)
Reglene i dette kapittel gjelder all flora og fauna på land og i sjøen med unntak av saltvannsfisk og krepsdyr, samt sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard.Unntaket i første ledd omfatter ikke bestemmelsene i §§ 26 og 27.Endret ved lov 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332). ii. Generelle prinsipper og regler
§ 24(overordnet prinsipp)
Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner.Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting. Kapittel V. Kulturminner
§ 38(overordnet prinsipp)
Svalbards kulturminner skal vernes og ivaretas som en del av Svalbards kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljøforvaltning. § 39(fredete kulturminner)
Automatisk fredet er:- faste kulturminner fra tiden før 1946;
- løse kulturminner fra tiden før 1946, når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse, utgraving eller på annen måte.
Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten er faste kulturminner som er automatisk fredet uavhengig av alder. Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn.Med til et fast automatisk fredet kulturminne hører en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant, i utstrekning 100 meter i alle retninger om ikke Sysselmesteren fastsetter en annen avgrensning. Løse kulturminner regnes som faste når de er knyttet til en bestemt lokalitet, jf. § 3 bokstav g.Direktoratet kan ved vedtak frede kulturminner fra tiden etter 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner, mv.). Når særlige grunner tilsier det, kan også løst inventar og gjenstander medtas. I slike tilfeller må gjenstandene spesifiseres.Direktoratet kan ved vedtak frede området rundt et vedtaksfredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.Direktoratet avgjør i tvilstilfelle hva som er automatisk fredet fast eller løst kulturminne og kan oppheve fredning av bestemte kulturminner.Endret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021). Kapittel VI. Arealplanlegging i planområdene
§ 47(kapitlets virkeområde og formål)
Reglene i dette kapittel gjelder for de områdene som Kongen fastsetter i forskrift (planområdene).Planlegging etter dette kapittel skal legge til rette for samordning av de ulike interessene som knytter seg til arealdisponering og utforming av bebyggelsen i planområdene. Det skal gi grunnlag for beslutninger om bruk og vern av ressurser og om utbygging, og bidra til å fremme estetiske hensyn. § 48(ansvaret for utarbeiding av arealplan)
Grunneieren eller den departementet bemyndiger er planansvarlig i det enkelte planområde, og skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet. § 49(arealplanens innhold)
Hvert planområde skal ha en arealplan med utfyllende bestemmelser som viser eksisterende og fremtidig arealbruk for hele planområdet. Detaljeringsgrad kan variere etter konkrete behov for å styre arealbruken. Planen skal være tilstrekkelig detaljert til å sikre formålet med reglene i dette kapittel.Arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hvert fjerde år vurdere om revisjon bør foretas.Planen skal i nødvendig utstrekning kartfeste:- Byggeområder, om nødvendig med nærmere angivelse av hva slags bebyggelse
- Hytteområder
- Kulturminne-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon
- Områder for råstoffutvinning
- Forskningsområder
- Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet
- Spesialområder, herunder fareområder
- Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon
- Områder som er vernet i medhold av lovens kapittel III.
Det kan fastsettes flere formål innenfor samme område.Planen skal inneholde en planbeskrivelse som redegjør for hvordan hensynet til miljø (herunder naturmiljø, kulturminner og estetikk) og lokalsamfunn (herunder sikkerhet og barns behov) blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger for miljøet utenfor planområdet, skal redegjørelsen også omfatte dette.Til planen kan det gis- utfyllende bestemmelser, som setter rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen;
- utfyllende retningslinjer, som angir føringer for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved vedtak etter dette kapittel og §§ 57-58.
Kapittel VII. Virksomhet med konsekvenser for miljøet
i. Generelle regler
§ 56(lokalisering av bosetting og næringsvirksomhet)
Bosetting og næringsvirksomhet skal som hovedregel lokaliseres til planområdene, jf § 47, og slik at miljøulempene blir minst mulig. § 57(krav om tillatelse utenfor planområder og i planområder uten godkjent plan)
Det trengs tillatelse fra miljøvernmyndigheten for Svalbard til følgende tiltak utenfor planområder og i planområder uten godkjent plan:- terrenginngrep;
- virksomhet som kan volde forurensning;
- hoteller, pensjonater og andre overnattingssteder for allmennheten;
- virksomhet som kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne i strid med § 42, jf. § 44;
- annen virksomhet som kan belaste miljøet på Svalbard når departementet har gitt forskrift om det;
- endringer i eksisterende anlegg eller bruken av det dersom den forandrer anleggets karakter eller virkninger for naturmiljøet;
- innretninger eller anlegg som ikke er fast forbundet med grunnen og som kan virke inn på landskapet.
Tillatelse etter denne paragraf må foreligge før virksomheten påbegynnes. Søknaden skal redegjøre for hvilken betydning virksomheten kan få for miljøet. Departementet kan gi forskrift om at søknader skal sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn.Den som legger frem nærmere opplysninger om en planlagt virksomhet, kan kreve at Sysselmesteren avgjør om virksomheten vil kreve tillatelse etter denne paragraf. Sysselmesteren tar stilling til hvilke opplysninger som må legges frem for å kunne treffe en slik avgjørelse.Endret ved lover 20 apr 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 332), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021). Kapittel VIII. Tilsyn
§ 87(miljøvernmyndighetenes tilsyn)
Miljøvernmyndighetene eller den departementet bemyndiger fører tilsyn med miljøtilstanden og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt tilsyn som forholdene tilsier og med minst mulig belastning for miljøet. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålet med loven her.Endret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941). § 88(internkontroll mv.)
For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her blir overholdt, eller for å fremme en høyere miljøstandard ellers, kan departementet gi forskrift om- internkontroll og internkontrollsystemer,
- deltakelse i internasjonale ordninger for sertifisering, miljøstyring og miljørevisjon.
Kapittel IX. Håndheving og sanksjoner
§ 93(gjenoppretting)
Den som har påvirket miljøet på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet, og – om mulig – gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger.Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningen av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling ville være særlig urimelig.Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger gi pålegg om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres, herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner til opprinnelsesstedet.Endret ved lover 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 7 juni 2024 nr. 30 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 941). § 94(eiendomsrett til flora og fauna håndtert i strid med loven mv.)
Kapittel X. Avsluttende bestemmelser
§ 100(utfyllende forskrifter)
Kongen kan gi utfyllende forskrifter til gjennomføring av loven. § 101(ikrafttreden)
Denne lov trer i kraft når Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid. § 102(overgangsbestemmelser)
Forskrifter gitt i medhold av lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som vil ha hjemmel i loven her, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet.