Kapittel 1. Fullbyrding av bøtestraff m.v.
§ 1
Bøtestraff som er fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige kan på begjæring fullbyrdes her i riket.Det samme gjelder utdømte «viter» som- i Finland eller Sverige er forelagt en part eller annen for gjennomføring av plikter under rettergang.
- i Finland er utdømt av marknadsdomstolen eller, etter anke av marknadsdomstolens avgjørelse, av högsta domstolen, eller
- i Sverige er forelagt av konsumentsombudsmannen, näringsfrihetsombudsmannen eller marknadsdomstolen.
Det samme gjelder også avgjørelse om inndragning, om sakskostnader i straffesaker og om beslag av den siktedes gods til sikring av bøter, inndragning, erstatning, oppreisning eller sakskostnader.Endret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). § 2
Avgjørelser som er truffet her i riket og som er av den art som nevnt i § 1, kan søkes fullbyrdet i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Kapittel 2. Fullbyrding av frihetsstraff.
§ 3
Fængsel og hæfte som er fastsatt i Danmark, tukthus og fängelse fastsatt i Finland, fangelsi og vardhald fastsatt i Island og straffarbete og fängelse fastsatt i Sverige, kan på begjæring fullbyrdes her i riket, dersom domfelte er norsk statsborger eller har fast bopel her i riket på det tidspunkt da straffen skal fullbyrdes. Det samme gjelder dersom domfelte oppholder seg her i riket og det finnes mest hensiktsmessig å fullbyrde straffen her.Bestemmelsen i første ledd gjelder også når det settes fram begjæring om fullbyrding av subsidiær frihetsstraff. § 4
Straffen fullbyrdes som fengselsstraff. Alle straffarter som er nevnt i § 3 anses i denne henseende å svare til fengselsstraff. En dags fengsel regnes som en dag av den straffetid dommen lyder på uansett straffart. Kapittel 3. Gjennomføring av straff i frihet.
Endret ved lov 4 juni 1993 nr. 56.§ 8
Blir det satt i verk gjennomføring av samfunnstjeneste etter § 7 første punktum, gjelder reglene om samfunnsstraff i straffeloven kapittel 8 så langt de passer. Blir det satt i verk tilsyn etter § 7 annet punktum, gjelder reglene om meldeplikt i straffeloven § 36.Ved gjennomføringen her i riket av samfunnstjeneste eller samfunnsstraff, skal vilkår og bestemmelser som er fastsatt i avgjørelsen, etterleves så langt de ikke strider mot norsk rett. Ved motstrid skal slike vilkår og bestemmelser tilpasses slik at de så langt som mulig tilsvarer det som er fastsatt i avgjørelsen.De særvilkår som er fastsatt i den betingede dommen, og de forutsetninger som gjelder for samfunnstjenesten eller samfunnsstraffen, får virkning her i riket så langt de passer. Departementet kan i samband med at det treffes avgjørelse etter § 17, foreta endring til så vidt mulig tilsvarende vilkår eller forutsetninger.Bestemmelsene i straffeloven §§ 39 og 52 gjelder tilsvarende. Treffer retten avgjørelse om fullbyrding av en betinget frihetsstraff eller subsidiær frihetsstraff, skal denne fullbyrdes som fengselsstraff, jf. § 4. Hvis det i dommen ikke er fastsatt frihetsstraff, kan retten fastsette straffen eller overlate avgjørelsen til vedkommende myndighet i domslandet etter siste ledd.Dersom omstendighetene taler for det, kan departementet eller retten overlate til vedkommende myndighet i domslandet å treffe avgjørelser hvor det etter reglene i fjerde ledd er spørsmål om å endre en betinget dom eller å fullbyrde frihetsstraff.Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 57, 4 juni 1993 nr. 56, 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790). Kapittel 4. Tilsyn m.v. med prøveløslatelse.
§ 12
På begjæring kan det her i riket settes i verk tilsyn med personer som er løslatt på prøve fra straff av fængsel i Danmark, tukthus eller fängelse i Finland, fangelsi i Island eller straffarbete eller fängelse i Sverige. § 13
Når det er satt i verk tilsyn i medhold av § 12, får de bestemmelser om prøvetid og tilsynstid som gjelder etter reglene i det annet land, virkning her i riket. Ellers gjelder de regler om prøveløslatte som er gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven.Dersom omstendighetene taler for det, kan departementet oppheve ett eller fler av de vilkår som er satt eller endre dem til andre så vidt mulig tilsvarende vilkår.Skal den prøveløslatte etter lovbestemmelse eller etter lovlig beslutning utholde reststraffen, fullbyrdes denne i samsvar med reglene i § 4.Dersom omstendighetene taler for det, kan departementet overlate til vedkommende myndighet i det annet land å treffe avgjørelse i saker om brudd på prøvevilkårene.Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). Kapittel 5. Alminnelige bestemmelser.
§ 17
Vedtak om fullbyrding av straff mv. eller om iverksetting av tilsyn eller et liknende tiltak her i riket i medhold av reglene i denne lov gjøres av departementet etter at det er satt fram begjæring om det fra rette myndighet i vedkommende land. Departementet prøver om begjæringen fyller lovens krav og om den i det enkelte tilfelle bør etterkommes. Lyder dommen på frihetsstraff, samfunnsstraff, samfunnstjeneste eller en liknende reaksjon, skal den dømte i alminnelighet gis anledning til å uttale seg før vedtak gjøres.Endret ved lover 4 juni 1993 nr. 56, 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790). § 18
Vedtak etter § 17 kan bare gjøres dersom den avgjørelse som begjæringen grunner seg på, kan fullbyrdes i det land hvor den er truffet. § 19
Spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i denne lov til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn eller liknende tiltak, kan prøves av tingretten. Saken behandles etter straffeprosesslovens regler. Lyder dommen på frihetsstraff eller samfunnsstraff eller en liknende reaksjon, skal det oppnevnes offentlig forsvarer for den domfelte. Begjæring om rettslig prøving kan settes fram av den som rammes av avgjørelsen.Begjæring om rettslig prøving er ikke til hinder for fullbyrding eller iverksetting av tilsyn eller et liknende tiltak, med mindre retten bestemmer det.Finner retten at lovens vilkår ikke er oppfylt, kan begjæringen fra den utenlandske myndighet ikke etterkommes.Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.Endret ved lover 4 juni 1993 nr. 56, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580).