Første avdeling. Om den trukne veksel.
Kapitel I. Om vekslens utstedelse og form.
§ 1
En veksel skal inneholde:- benevnelsen veksel, inntatt i selve teksten og uttrykt i det sprog hvori dokumentet er avfattet;
- en ubetinget anmodning om å betale en bestemt pengesum (vekselsummen);
- navnet på den som skal betale (trassaten);
- angivelse av forfallstiden;
- angivelse av stedet hvor betalingen skal skje;
- navnet på den til hvem eller til hvis ordre betalingen skal skje (vekseltager, remittent);
- angivelse av dag og sted for vekslens utstedelse; samt
- underskrift av den som utsteder vekslen (trassenten).
§ 2
Et dokument hvori nogen av de i foregående paragraf nevnte anførsler mangler, gjelder ikke som veksel uten i de tilfelle som omhandles i de følgende ledd.En veksel hvis forfallstid ikke er angitt, anses som betalbar ved sikt.I mangel av særlig angivelse anses det sted som er anført ved trassatens navn, som vekslens betalingssted og samtidig som trassatens bosted.En veksel som ikke angir stedet hvor den er utstedt, anses underskrevet på det sted som er anført ved trassentens navn. § 3
En veksel kan utstedes til trassentens egen ordre.Den kan trekkes på trassenten selv.Den kan trekkes for en tredjemanns regning. § 4
En veksel kan lyde på betaling hos en tredjemann, enten på trassatens bosted eller på et annet sted. § 5
I en veksel som er betalbar ved sikt eller en viss tid efter sikt, kan trassenten bestemme at der skal svares rente av vekselsummen. I enhver annen veksel anses en sådan bestemmelse som uskrevet.Rentefoten skal angis i vekslen; er den ikke angitt anses bestemmelsen om rente som uskrevet.Rentene løper fra vekslens utstedelsesdag, hvis ikke en annen dag er angitt. § 6
En veksel hvori beløpet er anført både med bokstaver og med tall, gjelder i tilfelle av uoverensstemmelse for den sum som er anført med bokstaver.En veksel hvori beløpet er anført flere ganger, enten med bokstaver eller med tall, gjelder i tilfelle av uoverensstemmelse bare for den minste sum. § 7
Finnes der på en veksel underskrift av nogen som mangler evne til å påta sig vekselforpliktelse, falsk underskrift, underskrift av opdiktede personer, eller underskrift som av annen grunn ikke er forpliktende for underskriveren eller for den i hvis navn underskriften er gitt, er de andre vekselskyldneres forpliktelse ikke desto mindre gyldig. § 8
Den som tegner sitt navn på en veksel på vegne av en annen, for hvem han ikke var bemyndiget til å handle, blir selv forpliktet efter vekslen og erhverver, når han har betalt, samme rett som vilde ha tilkommet den annen. Det samme gjelder den som har overskredet sin bemyndigelse. § 9
Trassenten innestår for vekslens godkjennelse (aksept) og betaling.Han kan fraskrive sig ansvaret for aksept; enhver bestemmelse hvorved han fraskriver sig ansvaret for betalingen, anses som uskrevet. § 10
Hvis en veksel som ved utgivelsen var ufullstendig, er blitt utfylt i strid med truffen avtale, kan denne omstendighet ikke gjøres gjeldende mot vekselinnehaveren, medmindre han da han erhvervet vekslen var i ond tro eller utviste grov uaktsomhet. Kapitel II. Om overdragelse av vekslen (endossement).
§ 11
Enhver veksel kan ved endossement overdras til en annen (endossatar), selv om den ikke uttrykkelig er utstedt til ordre.Har trassenten satt inn i vekslen ordene «ikke til ordre» eller tilsvarende uttrykk, kan den alene overdras i den form og med de virkninger, som gjelder for almindelig overdragelse av fordring.En veksel kan endosseres også til trassaten, hvad enten han har akseptert eller ikke, til trassenten eller til en annen vekselskyldner. Disse kan endossere vekslen videre. § 12
Endossementet skal være ubetinget. Er det gjort avhengig av en betingelse, anses denne som uskrevet.Endossement for en del av vekselsummen er ugyldig.Endossement til ihendehaveren anses som blankoendossement. § 13
Endossementet skal skrives på vekslen eller på et blad som er heftet til denne (allonge). Det skal underskrives av endossenten.Endossementet er gyldig selv om det ikke angir hvem vekslen overdras til, eller om endossenten bare har tegnet sitt navn (blankoendossement). I det sistnevnte tilfelle må endossementet for å være gyldig skrives på vekslens bakside eller på en allonge. Kapitel III. Om vekslens aksept.
§ 21
Enhver som har vekslen ihende, kan like til forfallsdag forevise den til aksept av trassaten på dennes bosted. § 22
I enhver veksel kan trassenten foreskrive at vekslen skal forevises til aksept, med eller uten tilføielse av en frist for forevisningen.Han kan i vekslen forby at den forevises til aksept, medmindre den er betalbar hos en tredjemann eller på et annet sted enn trassatens bosted, eller den er betalbar en viss tid efter sikt.Han kan også foreskrive at forevisning til aksept ikke kan finne sted før et bestemt tidspunkt.Enhver endossent kan foreskrive at vekslen skal forevises til aksept, med eller uten tilføielse av en frist; dog gjelder dette ikke, hvis trassenten har forbudt vekslens forevisning til aksept. § 23
En veksel som skal betales en viss tid efter sikt, skal forevises til aksept innen ett år fra utstedelsesdagen.Trassenten kan forkorte denne frist eller bestemme en lengere frist.Disse frister kan forkortes av endossentene. Kapitel IV. Om vekselborgen (aval).
§ 30
Betalingen av en veksel kan sikres ved aval for hele vekselsummen eller for en del av den.Aval kan tegnes så vel av en vekselskyldner som av en tredjemann. § 31
Aval tegnes på vekslen eller på en allonge.Den uttrykkes ved ordene «som aval» eller et tilsvarende uttrykk; den undertegnes av den som går i borgen (avalisten).Den blotte navnetegning på vekslens forside anses som aval medmindre det er trassaten eller trassenten som har tegnet sitt navn.Aval skal angi for hvem den tegnes. I mangel av sådan angivelse anses den tegnet for trassenten. § 32
Avalisten er forpliktet på samme måte som den for hvem han har gått i borgen.Hans forpliktelse er gyldig, selv om den forpliktelse som han er gått i borgen for, skulde være ugyldig av nogen annen grunn enn formfeil.Når en avalist betaler vekslen, erhverver han alle rettigheter efter vekslen mot den som han er gått i borgen for, og mot dem som efter vekslen er ansvarlige overfor denne. Kapitel V. Om vekslens forfallstid.
§ 33
En veksel kan lyde på betaling:- ved forevisning (ved sikt, a vista);
- en viss tid efter forevisning (efter sikt, a viso);
- en viss tid efter sin utstedelsesdag; eller
- på en bestemt dag.
En veksel hvor forfallstiden er anderledes bestemt, eller som forfaller efterhånden til forskjellige tider, er ugyldig. § 34
En veksel som forfaller ved sikt, skal betales ved forevisningen. Den skal forevises til betaling innen ett år fra utstedelsesdagen. Trassenten kan forkorte denne frist eller bestemme en lengere frist. Disse frister kan forkortes av endossentene.Trassenten kan bestemme at en veksel som er betalbar ved sikt, ikke skal forevises til betaling før et bestemt tidspunkt. I så fall løper forevisningsfristen fra dette tidspunkt. Kapitel VI. Om vekslens betaling.
§ 38
Innehaveren av en veksel som er betalbar på en bestemt dag eller en viss tid efter utstedelsesdagen eller efter sikt, skal forevise vekslen til betaling, enten på den dag da den er betalbar, eller på en av de to følgende virkedager.Vekslens innlevering til et avregningskontor (clearinghouse) likestilles med forevisning til betaling. § 39
Når trassaten betaler vekslen, kan han kreve den utlevert med påtegnet kvittering fra vekselinnehaveren.Vekselinnehaveren kan ikke nekte å ta imot delvis betaling.I tilfelle av delvis betaling kan trassaten kreve at vekslen får påtegning om betalingen; dessuten kan han kreve særskilt kvittering. § 40
Vekselinnehaveren er ikke forpliktet til å motta betaling før vekslens forfallstid.Betaler trassaten før forfallstid, gjør han det på egen risiko.Den som betaler når forfallstid er kommet, blir gyldig befridd for sin forpliktelse medmindre der foreligger svik eller grov uaktsomhet fra hans side. Han er forpliktet til å forvisse sig om at endossementene utgjør en behørig sammenhengende rekke, men ikke om ektheten av endossentenes underskrifter. Kapitel VII. Om regress på grunn av manglende aksept eller manglende betaling.
§ 43
Når forfallstid er inne, kan vekselinnehaveren, dersom vekslen ikke er blitt betalt, søke regress hos endossentene, trassenten og andre vekselskyldnere.Samme rett har vekselinnehaveren allerede før forfallstid:- hvis aksept helt eller delvis er nektet;
- hvis trassaten, hva enten han har akseptert eller ikke, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven, eller det ved tvangsforretning hos ham er funnet at han mangler midler til å betale sin gjeld, eller han har innstilt sine betalinger; eller
- hvis trassenten i tilfelle hvor han har forbudt vekslens forevisning til aksept, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven.
Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 60, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Kapitel VIII. Om intervensjon.
1. Almindelige bestemmelser.
§ 55
Trassenten, en endossent eller en avalist kan opgi en nødsadressat til å akseptere eller betale vekslen.En veksel kan, under de nedenfor angitte betingelser, aksepteres eller betales av nogen som inntrer (intervenerer) for regning av en vekselskyldner, mot hvem regresskrav kan gjøres gjeldende.Som intervenient kan optre en som ikke er vekselskyldner, også trassaten, eller en som allerede er forpliktet efter vekslen, med undtagelse av akseptanten.Intervenienten er forpliktet til å gi den for hvem han har intervenert, underretning om intervensjonen i løpet av to virkedager. Iakttar han ikke denne frist, er han ansvarlig for den skade som måtte følge av hans forsømmelse; dog kan skadeserstatningen ikke overstige vekselsummen. 2. Intervensjonsaksept.
§ 56
Intervensjonsaksept kan finne sted i alle tilfelle hvor innehaveren av en veksel kan søke regress før forfallstid, undtagen når vekslens forevisning til aksept er forbudt.Når der i vekslen er angitt en nødsadressat på betalingsstedet, kan vekselinnehaveren ikke utøve sin regressrett før forfallstid mot den som har tilføiet nødsadressen eller mot efterfølgende vekselskyldnere, medmindre han har forevist vekslen for nødsadressaten og, hvis denne nekter aksept, har latt nektelsen godtgjøre ved protest.I andre tilfelle kan vekselinnehaveren nekte å motta intervensjonsaksept. Mottar han den allikevel, taper han retten til regress før forfallstid mot den for hvem aksepten er gitt og mot efterfølgende vekselskyldnere. Kapitel IX. Om vekselduplikater og vekselkopier.
1. Duplikater.
§ 64
En veksel kan utstedes i flere enslydende eksemplarer (duplikater).Eksemplarene skal være nummerert i selve teksten; i mangel herav anses ethvert av dem som en selvstendig veksel.Enhver innehaver av en veksel som ikke angir at den er utstedt i et eneste eksemplar, kan kreve at der på hans bekostning leveres ham duplikater. I dette øiemed skal han henvende sig til sin umiddelbare forgjenger; denne er pliktig til å yde ham sin bistand ved å foreta henvendelse til sin egen umiddelbare forgjenger, og således videre idet man går tilbake like til trassenten. Endossentene er forpliktet til å gjenta sine endossementer på de nye eksemplarer.Endret ved lov 20 juni 2008 nr. 46. § 65
Betaling efter ett av eksemplarene har befriende virkning, selv om det ikke er betinget at sådan betaling setter de andre ut av kraft. Dog svarer trassaten fremdeles for ethvert eksemplar som er forsynt med hans aksept og som han ikke har fått tilbake.Har en endossent overdratt eksemplarene til forskjellige personer, svarer han så vel som de efterfølgende endossenter for ethvert eksemplar som bærer deres navnetegning og som ikke er tilbakelevert. Kapitel X. Om forandringer i vekslen.
§ 69
Er der gjort forandring i en veksels tekst, er de som efter forandringen har tegnet sitt navn på vekslen, forpliktet overensstemmende med den endrede tekst. De som har tegnet sitt navn før forandringen, er forpliktet overensstemmende med den oprinnelige tekst. Kapitel XI. Om foreldelse.
§ 70
Ethvert krav efter vekslen mot akseptanten foreldes i tre år fra forfallsdagen.Vekselinnehaverens krav mot endossentene og trassenten foreldes i et år fra den dag da protest i rette tid blev optatt, eller, hvis der er truffet bestemmelse om regress uten omkostninger, fra forfallsdagen.Endossentenes regresskrav mot andre endossenter eller mot trassenten foreldes i seks måneder fra den dag da endossenten innløste vekslen, eller da foreldelsen blev avbrutt overfor ham (jfr. § 71). § 71
Vekselforeldelsen avbrytes- ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at vekselkravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1) eller
- ved at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller
- ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en forgjenger varsel om søksmålet (tvisteloven § 15-9). Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin forgjenger prosessvarsel.
Ved stevning til utenlandsk domstol avbrytes vekselforeldelsen hvis skyldneren har sitt hjemsted i vedkommende land eller han uten å gjøre innvending mot domstolens kompetanse tar til gjenmæle i saken, eller hvis stevningen er forkynt for ham personlig. Prosessvarsel til utenlandsk domstol avbryter foreldelsen under samme betingelser som stevning. Likeledes avbrytes foreldelsen ved at vekselkravet under en ved utenlandsk domstol verserende sak efter den på stedet gjeldende lovgivning gjøres gjeldende til motregning.Foreldelsen avbrytes ved anmeldelse i skyldnerens bo i fremmed land dersom dette behandles av offentlige myndigheter, og skyldneren var bosatt i vedkommende land da bobehandlingen ble åpnet.Foreldelsen avbrytes ikke i forhold til andre vekselskyldnere enn den mot hvem nogen av de ovennevnte handlinger foretas; men avbrytelsen virker til fordel for alle dens forgjengere, som har foretatt avbrytelsen.Har avbrytelsen av foreldelse funnet sted, uten at vekselsøksmålet bringes til avslutning, begynner en ny foreldelsesfrist å løpe fra den dag da saken sist foretokes i retten.Hvis avbrytelse av foreldelse hindres av nogen sådan omstendighet som omhandles i § 54, inntrer foreldelsen ikke i noget tilfelle før en måned efter hindringens ophør.Endret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 8 juni 1984 nr. 60, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 20 juni 2008 nr. 46. Kapitel XII. Almindelige bestemmelser.
§ 72
Forfaller en veksel på en søndag eller helligdag, kan betaling først kreves den første virkedag derefter. Likeså kan alle andre handlinger vedkommende vekslen, såsom forevisning til aksept og optagelse av protest, bare foretas på en virkedag.Skal en sådan handling foretas innen en frist hvis siste dag er en søndag eller helligdag, utstrekkes fristen til den første virkedag derefter. Mellemliggende søndager eller helligdager tas med ved fristers beregning.Like med helgedag anses i denne forbindelse lørdag og den 1 og 17 mai.I lovbestemte eller avtalte frister medregnes ikke den dag som tjener til utgangspunkt for fristen.Løpedager finner ikke anvendelse på veksler.Endret ved lov 27 feb 1970 nr. 3. § 73
Er en veksel som er betalbar her i riket bortkommet, kan den bli mortifisert overensstemmende med de om mortifikasjon ellers givne regler, dog således at mortifikasjonssaken skal anlegges ved tingretten på det sted hvor vekslen er betalbar.Når retten har besluttet å fremme mortifikasjonssaken, er trassenten forpliktet til å utstede nytt vekselbrev. Var den bortkomme veksel akseptert, er akseptanten, når forfallstid er kommet, pliktig til å betale til den som godtgjør sin rett til å oppebære betalingen. Dog skal der i disse tilfelle stilles trassenten eller akseptanten antagelig sikkerhet, inntil vekslen er blitt mortifisert eller deres ansvar efter den bortkomne veksel er ophørt på annen måte.Endret ved lover 18 des 1959 nr. 1 § 16, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Annen avdeling. Om den egne veksel.
Kapitel XIII.
§ 75
En egen veksel skal inneholde:- benevnelsen veksel, innført i selve teksten og uttrykt i det sprog hvori dokumentet er avfattet;
- et ubetinget tilsagn om å betale en bestemt pengesum;
- angivelse av forfallstiden;
- angivelse av stedet hvor betalingen skal skje;
- navnet på den til hvem eller til hvis ordre betalingen skal skje;
- angivelse av dag og sted for vekslens underskrift; samt
- underskrift av den som utsteder dokumentet (utstederen).
Tredje avdeling. Om forholdet til fremmed lov.
Kapitel XIV.
§ 79
En utlendings evne til å påta sig vekselforpliktelse bedømmes efter loven i det land hvor han er statsborger. Bestemmer denne lov at et annet lands lov skal komme til anvendelse, er den sistnevnte lov avgjørende.En utlending som vilde mangle evnen til å forplikte sig vekselrettslig efter den lov som således kommer til anvendelse, er allikevel her i riket ansvarlig for en vekselforpliktelse som han har påtatt sig i et land efter hvis lovgivning han vilde hatt evne dertil. § 80
Formen for en vekselforpliktelse bestemmes ved loven i det land hvor forpliktelsen underskrives.Hvis en vekselforpliktelse er ugyldig på grunn av bestemmelsen i første ledd, men tilfredsstiller lovgivningen i annet land hvor en senere forpliktelse er underskrevet, blir den sistnevnte forpliktelse ikke ugyldig fordi den førstnevnte lider av formfeil.En vekselforpliktelse som en norsk statsborger har påtatt sig utenfor riket, og som opfyller norsk lovs fordringer med hensyn til formen, er her i riket gyldig overfor en annen norsk statsborger, selv om den ellers vilde vært ugyldig efter bestemmelsen i første ledd. Fjerde avdeling.
Kapitel XV. Om fremgangsmåten ved vekslens forevisning og protest.
§ 88
Den som ønsker optatt protest, skal i tide levere vedkommende tjenestemann vekslen eller i tilfelle vekselkopien med fornøden muntlig eller skriftlig begjæring.Tjenestemannen skal derefter uten ophold henvende seg til den som protesten kreves optatt hos, og forevise vekslen (vekselkopien) med opfordring om å efterkomme rekvirentens krav.Når den som protest for manglende betaling skal optas hos, tilbyr betaling, skal tjenestemannen ta imot det tilbudte, dersom ingen annen er til stede som kan ta imot på vegne av rekvirenten. Tjenestemannen er bemyndiget til å kvittere vekselen når ikke trassaten har fått motsatt meddelelse av vekselinnehaveren. Betales vekselsummen fullt ut (i tilfelle med tillegg av de i vekslen lovlig foreskrevne renter, jfr. § 5), skal tjenestemannen kvittere og utlevere vekselen, når ikke rekvirenten skriftlig har anmodet ham om noget annet.