Arbeidsmiljøloven presiserer krav til psykososialt arbeidsmiljø

Kort oversikt

Regjeringen har vedtatt en endring i arbeidsmiljøloven som tydeliggjør hva som menes med «psykososiale arbeidsmiljøfaktorer» i § 4‑3. Endringen gir konkrete eksempler på forhold arbeidsgiver må ta hensyn til for å sikre arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Hva er nytt?

• Første og andre ledd i § 4‑3 er omformulert. Første ledd slår fast at arbeid skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at psykososiale forhold er fullt forsvarlige med hensyn til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
• Andre ledd lister nå eksempler på hva som regnes som psykososiale arbeidsmiljøfaktorer: uklare eller motstridende krav og forventninger, emosjonelle krav i arbeid med mennesker, arbeidsmengde og tidspress som skaper ubalanse, samt støtte og hjelp i arbeidet.
• Tidligere første til femte ledd i § 4‑3 blir nå tredje til sjuende ledd (renummerering).

Hvem gjelder dette?

Endringen gjelder alle arbeidsgivere og arbeidstakere som omfattes av arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62). Det vil si både private og offentlige virksomheter, samt ledere og tillitsvalgte som har ansvar for arbeidsmiljøarbeidet.

Detaljer og bakgrunn

• Paragraf: Endringen gjelder § 4‑3 i arbeidsmiljøloven.
• Ny ordlyd gir konkrete eksempler på psykososiale faktorer som arbeidsgiver må vurdere:
  • uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
  • emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
  • arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom oppgaver og tid tilgjengelig
  • støtte og hjelp i arbeidet
• Den eksisterende teksten i § 4‑3 flyttes bakover i paragrafen (første–femte ledd blir tredje–sjuende ledd). Dette er en teknisk endring for å gjøre definisjonene og kravene tydeligere.
• Ikrafttredelse: Loven trer i kraft den tid Kongen bestemmer. Det betyr at endringen ikke trer i kraft automatisk ved kunngjøring — dato fastsettes senere.

Dokumentet inneholder ikke en nærmere begrunnelsestekst i lovteksten selv, så det som fremkommer her er en presisering av hva arbeidsgiver konkret skal vurdere under kravet i § 4‑3.

Dette betyr det for deg

For arbeidstakere:

• Du får et klarere grunnlag for å peke på psykososiale problemer overfor en arbeidsgiver eller verneombud. Eksempler som uklare rolleforventninger, for høyt tidspress eller manglende støtte pekes nå direkte ut i loven.
• Det kan gjøre det enklere å kreve tiltak eller dokumentere forhold i sykefraværs- eller konfliktsaker.

For arbeidsgivere og ledere:

• Plikten til å sørge for et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø presiseres. Arbeidsgivere bør gjennomgå risikovurderinger og arbeidsmiljørutiner for å sikre at de nevnte faktorene vurderes og følges opp.
• Eksempler på tiltak:
  • Kartlegge arbeidsoppgaver og forventninger for å unngå uklarheter og motstridende krav.
  • Vurdere bemanning og timebruk for å hindre uheldig arbeidsmengde og tidspress.
  • Sikre støtteordninger, veiledning og rutiner for håndtering av emosjonelle belastninger, særlig i arbeid med mennesker.

Praktisk råd:

• Arbeidsgivere bør oppdatere intern dokumentasjon (risikovurderinger, HMS‑rutiner, opplæringsplaner og onboarding) når ikrafttredelsesdato er kjent.
• Tillitsvalgte og verneombud kan bruke den tydeligere paragrafteksten i dialog om forebygging og oppfølging.

Kildehenvisning

• Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (krav til det psykososiale arbeidsmiljøet) — endringslov (lov 20. juni 2025 nr. 37), endrer § 4‑3
• Arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62), § 4‑3 (endret)

Publisert: 20. juni 2025. Ikrafttredelse: den tid Kongen bestemmer.