Før etableringen av Røros Kobberverk i 1644 var det trolig svært få gårdsbruk i Rørosregionen. På grunn av befolkningsveksten knyttet til kobberverket ble imidlertid fedrift med produksjon av kjøtt, melk og foredling av melk til smør og ost, en viktig forutsetning for at befolkningen skulle klare seg. I den tiden ble smør produsert på de enkelte gårdene, og salg av smør på det lokale markedet ble en viktig inntektskilde ved siden av arbeid for kobberverket.
Mye av det smøret som ble solgt til lokale kjøpmenn, ble solgt videre til forhandlere i hovedstaden og Trondheim. Smøret fra Røros var kjent for sin gode kvalitet, og ble markedsført i hovedstadsavisene av ulike forhandlere alt fra midten av 1800-tallet. Så godt rykte hadde dette smøret den gangen at også smør fra andre steder har blitt til «Røraassmør» i reklamen.
Opprettelsen av Røraas Sogneselkab i 1864 hadde stor betydning for jordbruket i Rørosregionen. Det ble bl.a. gitt veiledning i melkestell og foredling av melk, noe som ga økt melkeproduksjon og -kvalitet, og bedre kvalitet på og mer smør i markedet. Mer av det produserte smøret kunne nå selges utenfor regionen.
I første halvdel av 1890-tallet ble de første smørlagene i bygdene rundt Røros stiftet. Disse lagene tok imot smør fra gårdene, eltet og saltet smøret før det ble solgt til kjøpmenn på Røros. Da separatoren kom i handelen først på 1890-tallet ble det mye enklere å fremstille smør. Denne nyvinningen førte til etableringen av mange meierier, i Røros ble hele fem meierier satt i gang i løpet av 1896 og 1897, men disse meieriene var i drift i forholdsvis kort tid (10–15 år). Da prisen på separatorene gikk ned skaffet mange av gårdene seg sine egne, og mellom 1910 og 1920 ble det igjen satt i gang mange smørlag i Røros-regionen. Etter 2. verdenskrig ble smørlagene oppfordret til å selge smøret gjennom Norske Meieriers Salgssentral (NMS). Noen smørlag i Røros-regionen fortsatte imidlertid å levere smør til markedet selv.
I 1953 ble Rørosherredenes Meieri A/L satt i drift. Hovedproduksjonen der var smør. Etableringen av meieriet førte til at oppslutningen om smørlagene ble betraktelig redusert, og de fleste smørlagene ble lagt ned innen få år. Smørlaget i Brekken holdt det gående til 1976, mens den siste produsenten av gårdssmør i Røros-regionen sluttet i 1996.