Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir psykologutdanning.Forskriften gjelder for 6-årig profesjonsutdanning i psykologi som består av 360 studiepoeng og gir graden cand.psychol.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Profesjonsutdanningen i psykologi gir kandidatene evidensbasert kompetanse om psykologi som anvendt praktisk fag, som klinisk utøvende fag, og som forskningsfelt. Gjennom kontinuerlig integrasjon av teori, empiri, ferdighetstrening og praksis fører utdanningen fram til graden cand.psychol.Etter endt utdanning har kandidaten avanserte kunnskaper om faglige grunnemner i psykologi, om normalpsykologiske prosesser, og om avvikende utvikling og atferd, inkludert lette til alvorlige psykiske lidelser. Kandidaten vil en ha omfattende kunnskap og kompetanse om menneskers handlinger, tanker og følelser. Kandidaten skal på selvstendig grunnlag kunne benytte denne brede kompetansen til å forstå, utrede, diagnostisere, behandle og evaluere psykologiske problemer hos individer, familier og grupper, samt til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Utdanningen gir grunnlag for å kunne praktisere selvstendig som psykolog i Norge med ansvar for pasienter etter gjeldende lovverk innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, i forskningsinstitusjoner, samt innenfor andre helse- og velferdstjenester og på ulike organisatoriske nivåer innen offentlig og privat virksomhet. § 3Kompetanseområder
Læringsutbyttebeskrivelsene for psykologutdanningen er fordelt under følgende kompetanseområder:- Vitenskapsteori og psykologiens historie
- Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
- Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder
- Psykologisk utredning og behandling
- Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid
- Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse.
Læringsutbyttebeskrivelsene § 13 j, § 14 f, § 16 a, d og g, § 17 e, § 18 a, § 19 b og d, § 20 a og e, § 21 a, b, c, d, g og h er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen. Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og psykologiens historie
§ 4Vitenskapsteori og psykologiens historie – Kunnskap
Kandidaten- har bred kunnskap om den historiske utviklingen av psykologi som vitenskapelig disiplin.
§ 5Vitenskapsteori og psykologiens historie – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og forholde seg kritisk til samtidens psykologiske teorier, diskurser og praksis, og plassere disse i en historisk og vitenskapsteoretisk kontekst
- kan forholde seg kritisk og reflekterende til vitenskapene generelt og til sitt eget fagområde spesielt.
§ 6Vitenskapsteori og psykologiens historie – Generell kompetanse
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
§ 7Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om ulike kvalitative og kvantitative forskningsmetoder som brukes innenfor psykologi, inkludert test-teori
- har inngående kunnskap om forskningsetikk, lovgivning, regelverk, prinsipper og rutiner for forsvarlig forskning og formidling, herunder prinsipper for søknadsplikt, forskningsetiske forvaltningsorganer og regler for plagiat
- kjenner til prinsipper for åpenhet i vitenskapelig virksomhet.
§ 8Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og forholde seg kritisk til faglige kilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kan selvstendig begrunne valg og bruk av relevante metodiske verktøy og utføre ulike kvantitative og kvalitative analyser
- kan under veiledning planlegge, gjennomføre og formidle resultatene av et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder
§ 10Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Kunnskap
Kandidaten- har avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi.
§ 11Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og forholde seg kritisk til teorier, metoder og forskningsresultater innenfor basaldisiplinene
- kan analysere og anvende kunnskap fra basaldisiplinene på nye områder innenfor psykologisk forskning og praksis.
§ 12Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Generell kompetanse
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologisk utredning og behandling
§ 13Psykologisk utredning og behandling – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til utvikling av psykiske vansker og lidelser, og hvordan disse faktorene opererer gjennom livsløpet
- har inngående kunnskap om særlig betydningsfulle psykologiske temaer og problemstillinger gjennom livet, fra sped- og småbarn til barn, ungdom, voksne og eldre
- har inngående kunnskap om lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, inkludert samsykelighet, traumereaksjoner, suicidalitet, rus og avhengighet
- har inngående kunnskap om fellesfaktorer, spesifikke faktorer og personfaktorer i psykoterapeutisk endringsarbeid
- har inngående kunnskap om ulike evidensbaserte behandlingsteorier og modeller både for å forstå psykiske lidelser og for psykologisk behandling
- har inngående kunnskap om lavterskelintervensjoner innen psykisk helse på individ-, gruppe -og systemnivå
- har kunnskap om de mest sentrale psykologiske aspekter ved funksjonshemming, funksjonsnedsettelser og syndromer
- har kunnskap om psykologiske aspekter knyttet til tverrfaglig rehabilitering
- har kunnskap om høyprevalente akutte og kroniske somatiske sykdommer og palliasjon til pasienter med livsforkortende sykdom
- kan anvende sin kunnskap om barn og unge for å ivareta deres behov for behandling og tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter, deriblant samiske barns rett til å bruke eget språk og kultur
- har kunnskap om hvordan forståelse av psykisk helse og behandling kan variere på tvers av grupper og kulturer
- har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og behandling.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid
§ 16Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid – Kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske, sosiale, sosioøkonomiske, kulturelle, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme og fremme menneskers helse, utdanning, arbeidsdeltakelse og levekår, bedringsprosesser, og livskvalitet gjennom livsløpet
- har bred kunnskap om menneskerettighetene i helsefremmende arbeid, inkludert kunnskap om å motvirke marginalisering og å fremme medborgerskap og integrering gjennom utdanning, arbeid og på andre arenaer
- har bred kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse og hvordan helse kan styrkes eller forverres gjennom arbeid
- har bred kunnskap om etiske, epidemiologiske og helseøkonomiske begrunnelser for både universelle, selektive og indikerte helsefremmende og forebyggende tiltak
- har kunnskap om psykologiske perspektiver ved funksjonstap og tverrfaglige rehabiliteringsforløp
- har kunnskap om helsekompetanse og hvordan dette påvirker ulike gruppers helseatferd og mestring av sykdom
- har kunnskap om, og forståelse for, samers rettigheter og samenes status som urfolk.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologrollen, kommunikasjon og ledelse
§ 19Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse – Kunnskap
Kandidaten- kan anvende grunnprinsipper for veiledning og konsultasjon, og er i stand til å drive selvstendig endringsarbeid gjennom andre
- kan anvende kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere og integrere dette i sin tjenesteutøvelse
- har kunnskap om prinsipper for ledelse, prioriteringer, påvirkning og beslutningstaking i organisasjoner og systemer
- har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
- har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette
- kan anvende faglig kunnskap til å iverksette endringsarbeid i grupper og systemer
- har bred kunnskap om modeller for samarbeid og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.
Kapittel 8. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 22Studiets oppbygning
Det skal være en tydelig progresjon gjennom studieløpet, både innen teoretisk og empirisk kunnskap, forskningsmetode, ferdighetstrening og praksis. Utdanningen skal omfatte brukerkunnskap som kunnskapskilde.Studiemodellen er basert på at veiledet ferdighetstrening og intern og ekstern praksiserfaring med ulike pasient- og brukergrupper er integrert med undervisning i basalfag, anvendte fag og forskningsmetode gjennom hele utdanningsløpet. Det samme gjelder opplæring i fag- og profesjonsetikk, system- og rolleforståelse, formidling, samt undervisning i relevant lovverk.Gjennom utdanningsløpet skal kandidaten utvikle ferdigheter i kommunikasjon, alliansebygging, samarbeid og dokumentasjon. Kandidaten skal trene på ulike metoder for psykologisk utredning og intervensjon. § 23Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås.Det totale praksisomfanget utgjør minimum 40 uker. Hovedpraksis skal være på 20 uker fulltids sammenhengende utplassering i relevante helse- og velferdstjenester. De resterende 20 uker kan gjennomføres som praksisstudier eller som intern praksis.Praksisstudiene består av flere praksisperioder, samt en hovedpraksis. Gjennom praksisstudiene skal kandidatene gjennom pasientkontakt få variert erfaring i arbeid med ulike alders- og målgrupper og psykologiske problemstillinger innenfor helse- og velferdstjenester på ulike nivåer.Praksisperiodene skal gi kandidatene erfaring med selvstendig utført utredning, diagnostisering og behandling. Erfaring med tverrprofesjonell samhandling, aktuelt lovverk og systemkunnskap skal inngå i praksisperiodene. Kapittel 9. Ikrafttredelse
§ 24Ikrafttredelse og oppheving av forskrift