Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger (UiS). Graden er en fellesgrad mellom Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder, og samarbeidet reguleres av samarbeidsavtalen. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. § 1-2Definisjoner
I denne forskriften menes med:- Doktorgrad: Graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid, omtales også som kunstnerisk ph.d.
- Kandidat: Ph.d.-kandidat i kunstnerisk utviklingsarbeid som er omfattet av forskriftens bestemmelser. Også kalt doktorgradskandidat.
- Doktorgradsarbeid: Det arbeidet som utføres av kandidaten innenfor avtalt periode, opplæringsdelen ikke medregnet. Også kalt prosjektet.
- Kunstnerisk doktorgradsresultat: Både det utøvende og/eller det skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kunstnerisk og kritisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen. Også kalt doktorgradsresultat.
- Kunstnerisk resultat: Det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet.
§ 1-3Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningen
Utdanningen skal kvalifisere for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og forskningsetiske standarder.Utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med nivå 8 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.Utdanningens viktigste komponent er et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.Den kunstneriske doktorgraden tildeles på grunnlag av:- godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
- godkjent kunstnerisk resultat
- godkjent refleksjonsdel
- godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
- godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas).
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den er mulig å fullføre innenfor normert tidsramme. § 1-4Ansvar for doktorgradsutdanningen
Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen.Fakultetet fatter vedtak om opptak til doktorgradsprogram, oppnevning av veiledere, godkjenning av opplæringsdelen, tvungen avslutning, oppnevning av bedømmelseskomité, retting av formelle feil i refleksjonsdelen, om det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares, og om prøveforelesning over oppgitt emne og disputas kan godkjennes.Det skal legges til rette for tverrfaglig doktorgradsutdanning, der kandidatene skal knyttes til et doktorgradsprogram ved ett av universitetets fakulteter. § 1-5Ansvar for kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen
Doktorgradsutdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem. Fakultetene skal kvalitetssikre doktorgradsutdanningen i tråd med dette kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger. Kapittel 2. Opptak, opptaksperiode og førtidig avslutning
§ 2-1Vilkår for opptak
For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren normalt ha en femårig utøvende og/eller skapende mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.Kunstnerisk realkompetanse kan i særskilte tilfeller vurderes som likeverdig så fremt den i omfang og nivå tilsvarer en mastergrad. § 2-2Søknaden
Søknad om doktorgradsstipend som utlyses av universitetet er en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen. Den som ansettes kan bli bedt om å supplere søknaden.Søkere med annen finansiering enn stipend hvor universitetet er arbeidsgiver, sender søknad til fakultetet. Søknaden innleveres på fastsatt søknadsskjema.Søknad skal inneholde prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan. Fakultetet kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.Prosjektbeskrivelse, som nevnt i foregående ledd, gjennomgås av kandidat og veileder senest tre måneder etter opptak for å vurdere behov for justeringer.For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under studiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett år kan avsettes til fulltidsstudier. Kapittel 3. Veiledning
§ 3-1Veiledning
Arbeidet med prosjektet skal foregå under individuell veiledning. Fakultet, grunnenhet og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø. § 3-2Oppnevning av veiledere
Kandidaten skal ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Veiledere oppnevnes av fakultetet. Hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet.Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Universitetet i Stavanger. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Universitetet i Stavanger.Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstnerisk kompetanse og være aktive innenfor fagfeltet.Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra prosjektstart til disputas. Kravet i første punktum kan i særlige tilfeller fravikes. Hvis kravet etter første punktum fravikes plikter veiledere, som ikke allerede har gjennomført slik opplæring, å gjennomføre opplæring som veileder av doktorgradskandidater i løpet av de to første årene av veiledningen.Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 til § 10 gjelder for veilederne.Kandidat og veileder kan sammen eller hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet. Kapittel 4. Opplæringsdelen
§ 4-1Opplæringsdelens formål, innhold og omfang
Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med arbeidet med prosjektet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et doktorgradsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i etikk, teori og metode. Opplæringen skal sammen med prosjektarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner.Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng.Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen skal normalt avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Fakultetet kan innvilge unntak fra bestemmelsen i foregående punktum dersom særlige faglige grunner taler for det.Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i universitets- og høyskoleloven § 9-3. Kapittel 5. Rapportering og underveisvurdering
§ 5-1Rapportering
Kandidat og veileder har begge et selvstendig ansvar for rapportering. Rapporteringen skal skje til tidspunkter fastsatt av fakultetet og på foreskrevet måte. Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten, herunder fremdriftsrapportering, kan medføre tvungen avslutning av utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 2-8. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kan bli fratatt veilederansvaret.Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapporteringen gå gjennom fremdriftsplanen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet.Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering. § 5-2Underveisvurdering
En underveisvurdering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal ved vurderingen presentere sitt arbeid og motta evaluering. Fakultet oppnevner en eller flere personer til å foreta midtveisevalueringen. Ved underveisvurderingen skal det tas stilling til doktorgradsarbeidets faglige kvalitet og prosjektets fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidat, veiledere og fakultet. Dersom evalueringen avdekker vesentlige faglige svakheter eller forsinkelser, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. Kapittel 6. Det kunstneriske doktorgradsresultatet
§ 6-1Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet
Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal bestå av et kunstnerisk resultat samt materiale som dokumenterer kritisk refleksjon. Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå og etiske krav innen fagområdet.Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.Normalt skal bare arbeider som er produsert etter opptak i et ph.d.-program inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen.Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, sammenheng og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig.Den kunstneriske og kritiske refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, særskilt når det gjelder- prosess mht. kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer m.m.
- plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt.
- bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger.
Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon.Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon.Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal dokumenteres i et varig format. Kapittel 7. Innlevering og bedømmelse mv.
§ 7-1Grunnlag for bedømmelse
Kravene for å tildele graden philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid fremgår av § 1-3 femte ledd. § 7-2Innlevering av søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt
Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på at innlevering av søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.Søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt skal rettes til fakultetet.Som vedlegg til søknaden skal følge:- Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig.
- Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering.
- Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse.
- Dokumentasjon av eventuelle nødvendige tillatelser.
- Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsresultatet.
- Erklæring fra samarbeidspartner hvor dette er påkrevd, jf. § 6-2.
- Erklæring om hvorvidt doktorgradsresultatet innleveres til bedømmelse for første eller andre gang.
- Erklæring om at doktorgradsresultatet ikke er innlevert til bedømmelse ved annen institusjon.
- Uttalelse fra hovedveileder.
Søknaden rettes til fakultetet senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet.Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Kapittel 8. Doktorgradsprøven
§ 8-1Avholdelse av prøveforelesning
Etter at det kunstneriske doktorgradsresultatet er funnet verdig til å forsvares, og før disputas, jf. § 8-3, skal kandidaten holde prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover doktorgradsresultatets tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.Emne for prøveforelesning kunngjøres for kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen eller formidlingen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsresultatet.Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen emne for prøveforelesning og forestår selv vurderingen. Dersom de to prøvene holdes separat, kan fakultetet oppnevne en egen forelesningskomité som også fastsetter emne for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da delta i vurderingen.Prøveforelesningen skal skje på språket som er benyttet i refleksjonsdelen med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk. § 8-2Vurdering av prøveforelesning
Fakultetet fatter vedtak på grunnlag av komiteens innstilling, jf. § 8-1. Fakultetet avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen vurderes ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.Dersom prøveforelesningen vurderes som ikke bestått, kan kandidaten melde seg til ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne, snarest mulig, og ikke senere enn 6 måneder etter første prøveforelesning. Forelesningen skal så vidt det er mulig bedømmes av samme komité som den opprinnelige, dersom fakultetet ikke har bestemt noe annet. Kandidaten kan holde ny prøveforelesning kun én gang. Kapittel 9. Avtaler om fellesgrader og cotutelle
§ 9-1Generelt om avtalene
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. § 9-2Fellesgrader
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i forskriften. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og minst én av de andre institusjonene. Kapittel 10. Klage
§ 10-1Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan. § 10-2Klage over eksamen i opplæringsdelen
§ 10-3Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent kunstnerisk doktorgradsresultat, prøve over oppgitt emne eller forsvar
Avslag på søknad om å få doktorgradsresultatet bedømt og vedtak om ikke godkjent doktorgradsresultat, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-1 tredje ledd.Dersom fakultetet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser
§ 11-1Delegering av myndighet
Fakultetets myndighet etter forskriften kan ikke delegeres til institutt/grunnenhet med mindre dette eksplisitt fremgår av forskriftens bestemmelser.