Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. § 1-2Definisjoner
I denne forskriften menes med:- Doktorgrad: Graden philosophiae doctor (ph.d.).
- Kandidat: Ph.d.-kandidat som er omfattet av forskriftens bestemmelser. Også kalt doktorgradskandidat.
- Doktorgradsarbeid: Det vitenskapelige arbeidet som utføres av kandidaten innenfor avtalt periode.
- Avhandling: Resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet.
§ 1-3Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningen
Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.Utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.Utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.Graden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av:- godkjent vitenskapelig avhandling
- godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
- godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
- godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den er mulig å fullføre med innlevering av avhandling innenfor normert tidsramme. § 1-4Ansvar for doktorgradsutdanningen
Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen.Fakultetet selv kan fastsette utfyllende regler til denne forskriften om opptakskrav, opptaksvedtak, opptaksperiode, midtveisevaluering, opplæringsdelen, fremdriftsrapportering, avhandlingen, språk, dokumentasjon ved innlevering, retting av formelle feil, prøveforelesning og disputas.Fakultetet fatter vedtak om opptak til doktorgradsprogram, oppnevning av veiledere, godkjenning av opplæringsdelen, tvungen avslutning, oppnevning av bedømmelseskomité, retting av formelle feil i avhandlingen, innlevert avhandling er verdig til å forsvares, og om prøveforelesning og disputas kan godkjennes.Det skal legges til rette for tverrfaglig doktorgradsutdanning, der kandidatene skal knyttes til et doktorgradsprogram ved ett av universitetets fakulteter. § 1-5Ansvar for kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen
Doktorgradsutdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem. Fakultetene skal kvalitetssikre doktorgradsutdanningen i tråd med dette kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger. Kapittel 2. Opptak, opptaksperiode og førtidig avslutning
§ 2-1Vilkår for opptak
For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet selv kan i utfyllende regler fastsette ytterligere krav for opptak. § 2-2Søknaden
Søknad om doktorgradsstipend som utlyses av universitetet er en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen. Den som ansettes kan bli bedt om å supplere søknaden.Søkere med annen finansiering enn stipend hvor universitetet er arbeidsgiver, sender søknad til fakultetet. Søknaden innleveres på fastsatt søknadsskjema.Avhengig av kravene i utlyst doktorgradsstipend og/eller søknadsskjemaet skal søknaden inneholde:- Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
- Beskrivelse av doktorgradsprosjektet, dersom dette er påkrevd i utlysningen, som omfatter:
- faglig redegjørelse for prosjektet, som omfatter tema, problemstillinger, teori og metode
- fremdriftsplan
- finansieringsplan
- plan for opplæringsdel, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket
- eventuelle planer for utenlandsopphold/opphold ved annen institusjon
- plan for faglig formidling
- dokumentasjon av eventuelle spesielle behov for faglige og materielle ressurser
- første versjon av datahåndteringsplan for prosjekter som involverer forskningsdata
- opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
- Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.
- Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser.
- Informasjon om hvorvidt prosjektet er avhengig av tillatelser fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser skal om mulig legges ved søknaden.
Beskrivelsen i foregående ledd gjennomgås av kandidat og veileder senest tre måneder etter opptak for å vurdere behov for justeringer.For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under studiet kan benyttes til forskerutdanning. Kapittel 3. Veiledning
§ 3-1Veiledning
Arbeidet med avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultet, grunnenhet og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø. § 3-2Oppnevning av veiledere
Kandidaten skal ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Veiledere oppnevnes av fakultetet. Hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet.Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Universitetet i Stavanger. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Universitetet i Stavanger.Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere.Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra prosjektstart til disputas. Kravet i første punktum kan i særlige tilfeller fravikes. Hvis kravet etter første punktum fravikes plikter veiledere, som ikke allerede har gjennomført slik opplæring, å gjennomføre opplæring som veileder av doktorgradskandidater i løpet av de to første årene av veiledningen.Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 til § 10 gjelder for veilederne.Kandidat og veileder kan sammen eller hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet. Kapittel 4. Opplæringsdelen
§ 4-1Opplæringsdelens formål, innhold og omfang
Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapelig metode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner.Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng. Opplæringsdelen skal inneholde vitenskapsteori og forskningsetikk. Utover dette fastsetter fakultetet hvilke elementer som skal inngå i opplæringsdelen til hvert enkelt studium.I emner der det ikke foreligger egnet tilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen. I alle emner, og for individuelt lesepensum, skal det være prøving med karakterer i henhold til universitetets eksamensreglement.Fakultetene fører katalog over godkjente emner. Slike emner godkjennes etter de gjeldende reglene for godkjenning av studietilbud ved universitetet.Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Fakultetet kan innvilge unntak fra bestemmelsen i foregående punktum dersom særlige faglige grunner taler for det.Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i universitets- og høyskoleloven § 9-3. Kapittel 5. Rapportering og midtveisevaluering
§ 5-1Rapportering
Kandidat og veileder har begge et selvstendig ansvar for rapportering. Rapporteringen skal skje til tidspunkter fastsatt av fakultetet og på foreskrevet måte. Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten, herunder fremdriftsrapportering, kan medføre tvungen avslutning av utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 2-8. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kan bli fratatt veilederansvaret.Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapporteringen gå gjennom fremdriftsplanen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet.Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering. § 5-2Midtveisevaluering
En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal ved midtveisevalueringen presentere sitt arbeid og motta evaluering. Fakultet oppnevner en eller flere personer til å foreta midtveisevalueringen. Ved midtveisevalueringen skal det tas stilling til doktorgradsarbeidets faglige kvalitet og prosjektets fremdrift, og gis tilbakemelding til både kandidat, veiledere og fakultet. Dersom evalueringen avdekker vesentlige faglige svakheter eller forsinkelser, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. Kapittel 6. Avhandlingen
§ 6-1Krav til avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode.Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider.Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem i en innledende del («kappe»). Denne innledningsdelen skal, i et helhetlig perspektiv, sammenfatte og sammenstille problemstillingene og konklusjonene som legges frem i delarbeidene, og dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Innledningsdelen skal også gjøre rede for valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Kandidaten skal være eneforfatter av innledningsdelen.Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, foruten å fremstille selve produktet, ha en innledende del («kappe»).Fakultetet bestemmer hvilket språk som kan benyttes i en avhandling. Kapittel 7. Innlevering og bedømmelse mv.
§ 7-1Grunnlag for bedømmelse
§ 7-2Tidsbruk fra innlevering til disputas
Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas. § 7-3Innlevering av søknad om å få avhandlingen bedømt
Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.Søknad om å få avhandlingen bedømt skal rettes til fakultetet.Som vedlegg til søknaden skal følge:- Avhandlingen i godkjent format.
- Dokumentasjon av at opplæringsdelen er fullført og godkjent.
- Et kortfattet sammendrag på norsk og engelsk.
- Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 2-2.
- Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd, jf. § 6-2.
- Erklæring om hvorvidt avhandlingen innleveres til bedømmelse for første eller andre gang.
- Erklæring om at avhandlingen ikke er innlevert til bedømmelse ved annen institusjon.
- Fullstendig plagiatrapport.
Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Kapittel 8. Doktorgradsprøven
§ 8-1Avholdelse av prøveforelesning
Etter at avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, og før disputas, jf. § 8-3, skal kandidaten holde prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.Emne for prøveforelesning kunngjøres for kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen emne for prøveforelesning og forestår selv vurderingen. Dersom de to prøvene holdes separat, kan fakultetet oppnevne en egen forelesningskomité som også fastsetter emne for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da delta i vurderingen.Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk. § 8-2Vurdering av prøveforelesning
Fakultetet fatter vedtak på grunnlag av komiteens innstilling, jf. § 8-1. Fakultetet avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen vurderes ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.Dersom prøveforelesningen vurderes som ikke bestått, kan kandidaten melde seg til ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne, snarest mulig, og ikke senere enn 6 måneder etter første prøveforelesning. Forelesningen skal så vidt det er mulig bedømmes av samme komité som den opprinnelige, dersom fakultetet ikke har bestemt noe annet. Kandidaten kan holde ny prøveforelesning kun én gang. Kapittel 9. Avtaler om fellesgrader og cotutelle
§ 9-1Generelt om avtalene
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. § 9-2Fellesgrader
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i forskriften. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og minst én av de andre institusjonene. Kapittel 10. Klage
§ 10-1Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan. § 10-2Klage over eksamen i opplæringsdelen
§ 10-3Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-1 tredje ledd.Dersom fakultetet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser
§ 11-1Delegering av myndighet
Fakultetets myndighet etter forskriften kan ikke delegeres til institutt/grunnenhet med mindre dette eksplisitt fremgår av forskriftens bestemmelser. § 11-3Overgangsbestemmelse