Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1Mål og målgrupper
Tilskuddsordningen skal bidra til bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkers eksteriør og interiør, slik at de kan fortsette å være kilder til tro og kunnskap og gi grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie i tråd med bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.Viktige målgrupper for tilskuddsordningen er brukere av kirkebyggene, lokalsamfunnene rundt og publikum som nyttiggjør seg av den nasjonale kulturarven. § 1-2Kriterier for måloppnåelse
Følgende kriterier er sentrale i vurderingen av om målet nås:- Antall kirker som har gjennomført eller kommet i gang med sikrings- eller istandsettingsarbeider har økt.
- Antallet kirker med tilstandsgrad Bra (TG1) på klimaskall har økt i de tre bevaringsprogrammene.
- Antallet kirker med tilstandsgrad Bra (TG1) på kulturhistorisk verdifullt interiør har økt i de tre bevaringsprogrammene.
- Kommunenes økonomiske bidrag til kirkevedlikehold er stabilt eller har økt.
I tillegg vil aktivitetsnivå når det gjelder kunnskap og kompetanse, opplevelse og formidling og engasjement og deltakelse inngå i vurderingen.Kriteriene måles opp mot tilgjengelig informasjon om tilstand og aktivitetsnivå på ikrafttredelsestidspunktet for forskriften her. § 1-3Kirker som omfattes av denne forskriften
Forskriften gjelder for kulturhistorisk verdifulle kirker. Med kulturhistorisk verdifulle kirker menes her kirker som er fredet eller listeført av Riksantikvaren, uavhengig av eierskap. Unntaket er kirker som staten eier eller fullfinansierer, som blant annet Akershus Slottskirke og Nidarosdomen. § 1-4Definisjoner
- Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg: Bevaringsstrategi som ble fremlagt av Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet 21. februar 2024.
- Bevaringsprogrammer: Bevaringsprogrammene som presenteres i bevaringsstrategien: Bevaringsprogrammet for middelalderkirker, bevaringsprogrammet for kirker fra perioden 1537–1850 og bevaringsprogrammet for kirker oppført etter 1850. Alle kulturhistorisk verdifulle kirker som omfattes av denne forskriften, tilhører ett av disse bevaringsprogrammene.
- Innsatsområder: Innsatsområdene som presenteres i bevaringsstrategien: Innsatsområde 1 Bevaring (istandsetting, sikring og konservering), innsatsområde 2 Kunnskap og kompetanse, innsatsområde 3 Opplevelse og formidling og innsatsområde 4 Engasjement og deltaking.
- Istandsetting: Tiltak som har som formål å bringe bygningens eksteriør eller interiør (løst og fast inventar) tilbake til normalt vedlikeholdsnivå.
- Sikring: Tiltak som har som formål å forhindre eller begrense hendelser som kan få negative konsekvenser for de kulturhistoriske verdiene i og på bygget. Dette omfatter bl.a. tiltak for å hindre brann, hærverk, og/eller klima- og naturskade eller redusere konsekvensen av dette.
- Konservering: Tiltak som har som formål å beskytte kirkens interiør og inventar mot videre ødeleggelse.
- Eksteriør: Kirkebyggets klimaskall og konstruksjoner, dvs. alle utvendige overflater som tak, tårn, fasader, kledning, grunnmur og fundamenter, vinduer, dører og bærende konstruksjoner. Frittstående klokketårn, som støpuler og kampaniler, regnes som del av kirkens eksteriør.
- Interiør: Løst og fast inventar som kirkekunst, vegg- og takmalerier, orgler, møbler, tekstiler, belysning, tårnur og kirkeklokker.
§ 1-5Virkeområde
Forskriften gjelder tiltak som kan bidra til å støtte opp under målet med tilskuddsordningen slik det fremkommer av forskriften her og bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.Forskriften gjelder for ENØK-tiltak, tiltak som har som hensikt å forbedre inneklimaet for å sikre bygg og inventar og tiltak for universell utforming av kirkebygget når det ellers skal gjennomføres istandsettings-, sikrings- og/eller konserveringstiltak på kirken. Det kan ikke gis tilskudd til slike tiltak som eneste tiltak på kirken.Forskriften gjelder ikke for tiltak i en kirkes omgivelser. Unntaket er tilfeller der en kirkes omgivelser berøres når det skal gjennomføres istandsettings-, sikrings- og/eller konserveringstiltak på kirken, slik som bl.a. arkeologiske utgravinger langs kirkeveggen.Det ligger til programstyret å avgjøre om kostnadene ved et tiltak etter andre eller tredje ledd kan inngå eller ikke. § 1-6Tilskuddsforvalter
Programstyret for kirkebevaringsfondet fatter vedtak etter denne forskrift. Programstyret består av medlemmer fra de tre organisasjonene Riksantikvaren, Kirkerådet og Hovedorganisasjonen KA og ledes av preses i Den norske kirke.Programsekretariatet for kirkebevaringsfondet forbereder sakene for programstyret. Programsekretariatet er organisatorisk lagt til Riksantikvaren og består av en sekretariatsledelse og fagressurser fra de tre organisasjonene Riksantikvaren, Kirkerådet og Hovedorganisasjonen KA. Programsekretariatet skal også yte veiledning etter denne forskrift. Kapittel 2. Tildelingskriterier
§ 2-1Hvem kan søke om tilskudd
- Eiere av kulturhistorisk verdifulle kirker kan søke om tilskudd til tiltak innenfor alle de fire innsatsområdene i bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
- Fylkeskommuner, kommuner, forskningsinstitutter, private utdanningsinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre relevante fagmiljøer kan søke om tilskudd til tiltak innenfor innsatsområde 2 Kunnskap og kompetanse.
- Museer, stiftelser, foreninger, kommuner, menigheter og frivillige organisasjoner kan i overenskomst med kirkeeier(e) søke om tilskudd til tiltak innenfor innsatsområdene 3 Opplevelse og formidling og 4 Engasjement og deltakelse.
§ 2-2Hva det kan gis tilskudd til
Det kan gis tilskudd til tiltak som bidrar til å støtte opp under målet med tilskuddsordningen slik det fremkommer av forskriften her og bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.Tilskudd gis til forprosjekt og hovedprosjekt på en kulturhistorisk verdifull kirke hvor eksteriøret og/eller interiøret skal istandsettes, sikres og/eller konserveres (innsatsområde 1).Et forprosjekt skal bidra til å fremskaffe nødvendig kunnskap som grunnlag for å kunne planlegge og gjennomføre et hovedprosjekt, samt gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan medvirke til prioritering av tilskudd til hovedprosjekt.Et hovedprosjekt er gjennomføring av selve istandsettingen, sikringen og/eller konserveringen. Det forutsettes et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag, slik at arbeidet gjennomføres med den kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å ivareta kulturmiljøverdiene. Dette inkluderer lovpålagte undersøkelser, granskninger og analyser.Forprosjekter og hovedprosjekter skal omfatte tiltak innenfor innsatsområde 1 og 2, og bør også omfatte tiltak innenfor minst ett av de øvrige to innsatsområdene.Gjennomført og godkjent forprosjekt er en forutsetning for tilskudd til hovedprosjekt. Tilskuddsforvalter avgjør om prosjekteringer som er gjennomført før denne forskriften trer i kraft, kvalifiserer som godkjent forprosjekt og skal veilede om eventuelle tillegg som kreves.Det kan også gis tilskudd til tiltak innenfor innsatsområdene 2, 3 og 4 som ikke ses i direkte sammenheng med et forprosjekt eller hovedprosjekt på en konkret kirke når dette bidrar til måloppnåelsen. Innenfor innsatsområde 3 og 4 må tiltakene gjennomføres i overenskomst med relevant(e) kirkeeier(e) og være knyttet til ett eller flere bevaringsprogram og/eller ett eller flere kirkebygg i en kommune eller en region.Det kan ikke gis tilskudd til arbeider som er utført på kirkene før denne forskriften trer i kraft. Prosjekter som er igangsatt kan omfattes av tilskuddsordningen med støtte til arbeider som gjennomføres fra og med tilskuddsordningens ikrafttredelse. Kapittel 3. Utlysning av tilskuddsmidler
§ 3-1Utlysning av tilskudd til forprosjekt og hovedprosjekt
Tilskuddsmidlene skal lyses ut. Utlysningene skal sikre at tilskuddsforvalter når frem til de til enhver tid rette tilskuddsmottakerne.For å sikre at kirker som har størst vedlikeholdsbehov og størst kulturhistorisk og kirkelig verdi settes i stand først, skal utlysning av tilskudd inneholde tydelige prioriteringer. § 3-2Utlysning av tilskudd til tiltak som ikke er en integrert del av et forprosjekt eller hovedprosjekt
Tilskudd til tiltak som kun gjelder innsatsområdene 2, 3 eller 4, lyses ut separat.Utlysningene angir nærmere kriterier og dekningsgrad for tilskudd til slike tiltak, i tråd med forskriften her. § 3-3Søknadsfrist
Søknadsfristen for hvert enkelt år bestemmes av tilskuddsforvalter og kan variere mellom de ulike innsatsområdene. Ved behov kan det lyses ut flere ganger i året. Nærmere føringer kan gis i tildelingsbrev til Riksantikvaren.Søknadsfrister fremgår av nettsiden for kirkebevaringsfondet. Kapittel 4. Krav til søknaden
§ 4-1Krav til søknad om tilskudd til forprosjekt
Søknad om tilskudd til forprosjekt sendes tilskuddsforvalter gjennom digital søknadsløsning.Søknader om tilskudd til forprosjekt skal inneholde:- beskrivelse av forprosjektets innhold,
- beskrivelse av de ulike innsatsområdene som inngår i forprosjektet, med planlagte tiltak,
- budsjett for gjennomføring av forprosjektet, samlet og fordelt på innsatsområder,
- dokumentasjon på at tiltak som krever tillatelser eller dispensasjoner etter kulturminnelov, plan- og bygningslov eller annet relevant regelverk, er omsøkt eller godkjent.
Søknader om tilskudd til forprosjekt skal i tillegg inneholde eller vedlegge en intensjonserklæring fra kommunen om medfinansiering av hovedprosjektet. Dette gjelder for kirker i Den norske kirkes eie og som ikke rammefinansieres av kommunen. For kirkebygg som rammefinansieres av kommunen eller eies av andre kreves det at det foreligger en foreløpig budsjettplan som viser hvordan egenandelen i hovedprosjektet tenkes dekket inn. Kapittel 5. Opplysninger om vedtak og bruk av tilskuddet
§ 5-1Innholdet i tilskuddsbrevet
Tilskuddsforvalter skal utarbeide tilskuddsbrev (vedtak om tilskudd), som angir alle vilkår som har betydning for mottakers gjennomføring av tiltaket. Brevet skal minst inneholde:- tilskuddsbeløpet,
- informasjon om hva tilskuddet skal brukes til, utbetalingsordningen og vilkår for tilskudd,
- frist for igangsetting og ferdigstillelse for tiltaket,
- krav til rapportering og dokumentasjon etter § 6-3,
- tilskuddsmottakers plikter etter § 6-1,
- opplysninger om mulige kontroller som kan bli gjennomført for å undersøke om midlene er nyttet i samsvar med vilkårene for tilskuddet, jf. §§ 4-5 og 6-4,
- opplysninger om reaksjoner ved brudd på betingelser og vilkår for tilskuddet.
Kapittel 6. Oppfølging, kontroll og klageadgang mv.
§ 6-1Tilskuddsmottakers plikter
Tilskuddsmottaker skal- gjøre eventuelle samarbeidspartnere, herunder entreprenør/håndverker, kjent med vilkårene for tilskuddet,
- informere tilskuddsforvalter om endrede forhold, som tidsramme eller omfang, som er av betydning for tiltaket,
- oppbevare regnskap med bilag i 3 år etter siste utbetaling.
Tilskuddsmottaker skal bare bruke tilskuddet til aktiviteter som vedtaket om tilskudd omfatter. § 6-2Tilskuddmottakere som driver økonomisk aktivitet
Tilskudd utbetalt etter denne forskrift skal ikke kryssubsidiere økonomisk virksomhet eller vri eller true med å vri konkurransen eller påvirke samhandelen i EØS-området. Begrepet økonomisk virksomhet skal fortolkes i samsvar med foretaksdefinisjonen etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte.Tilskuddsmottakere som har både økonomisk og ikke-økonomisk virksomhet skal ha adskilte regnskap for disse virksomhetene. Mottakerne må ha interne retningslinjer som sikrer at felleskostnader fordeles på en forholdsmessig måte mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske virksomheten.