Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven.

§ 1-2Beløpsgrense

§ 1-2-1Hva som inngår i konsernets samlede inntekt

(1) Ved beregningen av et konserns samlede inntekt etter suppleringsskatteloven § 1-2, medregnes summen av alle økonomiske fordeler som knytter seg til levering eller produksjon av varer, tjenesteyting, eller andre normale aktiviteter for konsernet. Inntekten skal fastsettes i samsvar med det aktuelle regnskapsspråket, uten fradrag for varekostnader og andre driftskostnader. I den samlede inntekten inngår også nettoinntekter fra investeringer som er inntatt i konsernregnskapets resultatregnskap, og inntekter eller gevinster som presenteres separat som ekstraordinære eller engangsposter.

(2) For finansielle enheter som ikke regnskapsfører bruttoinntekter fra enkelte transaksjoner, skal nettoinntekten medregnes så langt det er i samsvar med rapporteringen etter det øverste morselskapets regnskapsspråk.

(3) Ved beregningen av beløpsgrensen i suppleringsskatteloven § 1-2 inngår unntatte enheters inntekt så langt inntekten er konsolidert i konsernregnskapet. Dette gjelder likevel ikke inntekter til et statlig investeringsfond som kvalifiserer som offentlig enhet.

§ 1-2-2Beløpsgrense ved sammenslåing

(1) Med sammenslåing etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor:

alle eller tilnærmet alle enheter i to eller flere konsern blir underlagt felles kontroll på en slik måte at de tilhører samme konsern, eller
en enhet som ikke inngår i et konsern, blir underlagt samme kontroll som en annen enhet eller et konsern, slik at disse tilhører samme konsern.

(2) Dersom flere konsern har blitt slått sammen til ett konsern i et av de fire foregående regnskapsårene, skal det nye konsernet anses for å ha hatt en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsår hvor konsernene til sammen i sine konsernregnskap har hatt en slik inntekt.

(3) Dersom én eller flere enheter som ikke er del av et konsern, slås sammen med én eller flere enheter eller konsern, og noen av disse ikke inngår i noe konsernregnskap for de foregående fire regnskapsårene fordi de ikke var del av et konsern, skal det sammenslåtte konsernet anses for å ha en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsårene hvor summen av inntekt i de enkelte enhetenes regnskap eller konsernregnskap var minst 750 millioner euro.

§ 1-2-3Beløpsgrense ved deling

(1) Med deling etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor enheter i et konsern blir del av et annet konsern som ikke konsolideres av det samme øverste morselskapet.

(2) Om et konsern omfattet av suppleringsskattereglene deles og blir til to eller flere konsern, anses det enkelte konsernet for å ha møtt inntektsterskelen det første regnskapsåret som avsluttes etter delingen, dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro dette året. For det andre til fjerde regnskapsåret som avsluttes etter delingsåret, anses det enkelte konsernet for å ha overskredet inntektsterskelen dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro i minst to av regnskapsårene etter delingen, inklusive delingsåret.

§ 1-3Unntatte enheter

§ 1-3-1Definisjoner og utfyllende bestemmelser

(1) I suppleringsskatteloven og i denne forskrift menes med:

Offentlig enhet: en enhet som
1. er en del av eller er heleid av, staten, herunder lavere forvaltningsnivåer eller lokale myndigheter,
2. ikke driver forretningsvirksomhet, og har som hovedformål å
  ivareta en offentlig funksjon, eller
  forvalte eller investere myndighetens eller jurisdiksjonens eiendeler ved å foreta eller inneha investeringer, forvalte kapital og utøve relaterte investeringsaktiviteter på vegne av myndighetene,
3. er ansvarlig overfor myndighetene for sine samlede resultater og rapporterer årlig til myndighetene, samt
4. ved oppløsning deler ut sine eiendeler til myndighetene, og som så langt den deler ut netto fortjeneste, kun deler ut til myndighetene, slik at utdelingen ikke for noen del kommer en privat part til gode.
internasjonal organisasjon: enhver mellomstatlig eller overnasjonal organisasjon, eller heleid byrå eller annet organ under slike, som
1. hovedsakelig består av statlige myndigheter,
2. har en avtale om hovedsete eller lignende tilstedeværelse i jurisdiksjoner hvor den er etablert, og
3. er underlagt lov- eller vedtektsfestede skranker mot at dens inntekter kommer en privat part til gode.
ideell organisasjon: organisasjon som oppfyller følgende vilkår:
1. er etablert og drives i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, enten for utelukkende å fremme religiøse, veldedige, vitenskapelige, kulturelle, sportslige, utdanningsmessige eller lignende formål, eller som er yrkesorganisasjon, næringslivsorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon, handelskammer, jord- eller hagebruksorganisasjon, borgerforening eller annen organisasjon som utelukkende drives for å fremme sosial velferd eller lignende formål,
2. tilnærmet all inntekt fra aktivitet som nevnt i nr. 1, er fritatt fra inntektsskatt i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende,
3. ikke har andelseiere eller medlemmer som har rettigheter til dens inntekter eller eiendeler,
4. ikke har inntekter eller eiendeler som kan deles ut eller brukes til fordel for fysiske personer eller ikke-veldedige organisasjoner. Dette gjelder likevel ikke utdelinger mv. som er
  ledd i utøvelsen av enhetens veldedige aktivitet,
  rimelig vederlag for utførte tjenester eller for bruk av eiendom eller kapital, eller
  markedsmessig vederlag for erverv av eiendom,
5. ved eventuell oppløsning eller likvidasjon må samtlige eiendeler deles ut til eller tilfalle en annen ideell organisasjon eller offentlige myndigheter.
Som en ideell organisasjon regnes uansett ikke en enhet som driver handel eller virksomhet som ikke har direkte tilknytning til enhetens formål.
pensjonsfond: en pensjonsforvaltningsenhet som definert i bokstav e, samt andre enheter som
1. er etablert og drevet i en jurisdiksjon utelukkende eller nesten utelukkende for å forvalte eller tilby pensjonsytelser og tilknyttede ytelser til fysiske personer, og
2. er underlagt regulering som sådan i den jurisdiksjonen, eller hvor ytelsene er sikret eller på annen måte beskyttet av nasjonal regulering og finansiert av en formuesmasse som disponeres gjennom en forvaltningsordning for å sikre at pensjonsforpliktelsene er dekket i tilfelle konsernet blir insolvent.
pensjonsforvaltningsenhet: enhet som er etablert og drevet utelukkende eller nesten utelukkende for
1. å investere midler for pensjonsfond, eller
2. å utføre aktiviteter tilknyttet de regulerte aktivitetene til et pensjonsfond, så fremt enheten er en del av samme konsern som pensjonsfondet.

(2) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav a, skal det å eie eiendeler for eller investere for, også omfatte direkte anskaffelse av eiendeler, inkludert eierinteresse i driftsselskap, med lån finansiert av uavhengig part.

(3) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd, tas aktivitet utført av fast driftssted med ved vurderingen av aktiviteten til hovedenheten. Vurderingen av om tilnærmet hele enhetens inntekt består av fritatt utbytte eller fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, gjøres samlet for hovedenhet og fast driftssted. Regnes enheten som unntatt enhet, er alle aktiviteter unntatt, også de som utføres av fast driftssted.

(4) En eller flere enheter som er direkte eller indirekte heleid av en eller flere enheter som omfattes av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c, anses alltid som en enhet som kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav a, hvis:

årlig samlet inntekt for alle konsernenhetene er mindre enn 750 millioner euro, eller
årlig samlet inntekt utgjør mindre enn 25 prosent av konsernets årlige samlede inntekt.

(5) I beregningen av årlig samlet inntekt etter fjerde ledd skal følgende holdes utenfor:

inntekt fra enhet som er omfattet av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c,
inntekt fra enhet som er en unntatt enhet fordi enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd,
inntekt fra enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b,
inntekt fra enhet som ville vært unntatt etter suppleringskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b fordi enheten kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet.

§ 1-4Valuta

Tilføyd ved forskrift 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024).

§ 1-4-1Omregning til presentasjonsvaluta

En konsernenhets regnskapsmessige resultat skal beregnes i presentasjonsvalutaen som benyttes i konsernregnskapet til det øverste morselskapet. Omregning skal gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i konsernregnskapet. Det samme gjelder ved omregning av andre beløp som inngår ved beregningen av justert resultat.

Tilføyd ved forskrift 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024).

§ 1-4-2Omregning til presentasjonsvaluta ved bruk av annet regnskapsspråk

En konsernenhets regnskapsmessige resultat beregnet etter suppleringsskatteloven § 3-1 andre ledd, skal omregnes til det øverste morselskapets presentasjonsvaluta, jf. § 1-4-1 andre punktum. Omregning kan gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning som gjelder etter det benyttede regnskapsspråket, så lenge dette ikke gir vesentlige avvik fra omregning i samsvar med prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i øverste morselskaps konsernregnskap.

Tilføyd ved forskrift 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024), endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

§ 1-5Definisjoner og hvor enheter anses lokalisert

§ 1-5-1Generelle definisjoner

(1) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til konsernet og de enkelte enhetene mv.:

konsern:
1. en gruppe enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll slik at enhetens eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, eller ville vært inkludert hvis morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk. Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller er holdt for salg, inngår også som en del av konsernet.
2. enhet som ikke er en del av et konsern etter nr. 1, men som har fast driftssted i utlandet.
flernasjonalt konsern: konsern som omfatter minst én enhet eller fast driftssted som ikke er lokalisert i det øverste morselskapets jurisdiksjon.
nasjonalt konsern: konsern som ikke regnes som flernasjonalt konsern.
enhet: enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner.
konsernenhet: enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet (hovedenheten). Fast driftssted som er en konsernenhet etter første punktum, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder. Unntatte enheter regnes ikke som konsernenheter.
morselskap: et øverste morselskap som ikke er en unntatt enhet, et mellomliggende morselskap eller et deleid morselskap.
øverste morselskap: enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i. Som øverste morselskap anses også hovedenhet i et konsern som nevnt i denne paragrafen bokstav a nr. 2. Et statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet, omfattes ikke og anses ikke å inngå i konsernet.
mellomliggende morselskap: konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og som ikke er
1. det øverste morselskapet,
2. et deleid morselskap,
3. et fast driftssted, eller
4. en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet.
deleid morselskap: konsernenhet som ikke er øverste morselskap, et fast driftssted, en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, og som direkte eller indirekte har eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og hvor noen som ikke er konsernenhet i samme konsern, direkte eller indirekte har en eierinteresse knyttet til dens overskudd på mer enn 20 prosent.
underbeskattet konsernenhet: konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon der konsernets effektive skattesats i regnskapsåret er lavere enn 15 prosent, samt statsløse konsernenheter som i et regnskapsår har et justert overskudd og ilegges en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent.
hovedenhet: den enheten som inkluderer det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat i sitt regnskap.
fast driftssted:
1. et forretningssted i en jurisdiksjon der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, forutsatt at jurisdiksjonen skattlegger inntekten knyttet til det i samsvar med en bestemmelse tilsvarende artikkel 7 i OECDs mønsteravtale,
2. hvis det ikke foreligger en skatteavtale: et forretningssted i en jurisdiksjon som skattlegger inntekten fra et slikt forretningssted på nettobasis på lignende måte som den skattlegger hjemmehørende enheter,
3. hvis en jurisdiksjon ikke har et selskapsskattesystem: et forretningssted i jurisdiksjonen som ville ha vært behandlet som et fast driftssted i samsvar med OECDs mønsteravtale, forutsatt at jurisdiksjonen ville hatt rett til å skattlegge inntekten fra forretningsstedet i henhold til artikkel 7 i mønsteravtalen, eller
4. et forretningssted utenfor hovedenhetens jurisdiksjon som ikke er nevnt i nr. 1 til 3 og som hovedenheten driver virksomhet gjennom, forutsatt at hovedenhetens jurisdiksjon unntar inntekt fra slik virksomhet fra beskatning.
eierinteresse: enhver egenkapitalinteresse som gir rett til overskudd, kapital eller reserver fra en enhet, herunder et fast driftssted. Eierinteresse omfatter også egenkapitalinteresse i enhet med deltakerfastsetting. Ved vurdering av en konsernenhets eierinteresse, skal rett til henholdsvis overskudd, kapital eller reserver telle likt, med mindre den aktuelle bestemmelsen forutsetter noe annet. Egenkapitalinteresse er en interesse som føres som egenkapital etter det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Hvorvidt en konsernenhet innehar en egenkapitalinteresse, avgjøres basert på den regnskapsmessige behandlingen i konsernregnskapet.
kontrollerende eierinteresse: en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap. En hovedenhet anses for å ha en kontrollerende eierinteresse i sine faste driftssteder. En offentlig enhet som er et statlig investeringsfond, regnes ikke for å ha kontrollerende eierinteresse i noen enhet den har eierinteresse i.
investeringsenhet:
1. et investeringsfond, en forsikringsinvesteringsenhet eller en enhet som nevnt i bokstav r,
2. en enhet som med minst 95 prosent eies direkte av en enhet som nevnt i nr. 1 eller gjennom en kjede av slike enheter, og hvis aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for eller foreta investeringer for dem,
3. en enhet der minst 85 prosent av verdien eies gjennom en enhet som nevnt i nr. 1, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av utbytte eller egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c.
forsikringsinvesteringsenhet: en enhet som omfattes av definisjonen av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, men som er etablert for å oppfylle forpliktelser etter en forsikrings- eller annuitetsavtale, og er heleid av en enhet som er underlagt regulering som forsikringsforetak i jurisdiksjonen der den er lokalisert. Kravet om å være underlagt regulering som forsikringsforetak, kan også oppfylles dersom forsikringsinvesteringsenheten eies av en enhet med deltakerfastsetting som er underlagt tilsvarende regulering. En forsikringsinvesteringsenhet kan være heleid av en enkelt enhet eller av flere enheter som inngår i samme konsern.
investeringsfond: en enhet som
1. har som formål å samle investeringer fra flere investorer, hvorav minst én ikke er nærstående,
2. investerer etter en bestemt strategi,
3. gir investorer risikospredning eller reduserte transaksjons-, undersøkelses- eller analysekostnader,
4. har som hovedformål å generere avkastning på investeringer eller beskytte mot en bestemt eller generell hendelse eller et utfall,
5. gir investorene rett til avkastning basert på deres innskudd i fondet,
6. selv er, eller har en ledelse som er, underlagt finansregulatoriske krav, herunder om anti-hvitvasking og investorbeskyttelse, i jurisdiksjonen hvor enheten er etablert eller forvaltes fra, og
7. forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere på vegne av investorene.
investeringsenhet som investerer i fast eiendom: enhet med en spredt eierkrets som primært eier fast eiendom, og hvis inntekt skattlegges på ett nivå, enten hos enheten selv, eller hos eierne med maksimalt ett års utsettelse. Er eieren en skattenøytral enhet slik at skattlegging skjer på ett nivå, skal vilkåret om maksimalt ett års utsettelse anses å være oppfylt.
konsernenheteier: en konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern.
rapporterende konsernenhet: enhet som leverer melding for suppleringsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd.

(2) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til regnskap:

akseptert regnskapsspråk: International Financial Reporting Standards (IFRS) eller et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i Australia, Brasil, Canada, EU, EØS, Hong Kong (Kina), Japan, Mexico, New Zealand, Kina, India, Sør-Korea, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA.
autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert.
regnskapsår: regnskapsår benyttet av det øverste morselskapet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For konsernregnskap etter § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 4, er kalenderåret regnskapsåret.
konsernregnskap:
1. regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet,
2. for konsern som definert i første ledd bokstav a nr. 2: regnskapet utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk,
3. dersom det øverste morselskapets regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk: et regnskap som senere har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, og
4. dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider regnskap som nevnt i nr. 1, 2 eller 3: det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med
  et akseptert regnskapsspråk, eller
  et annet regnskapsspråk, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning.
5. Der det i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke er foretatt konsolidering linje for linje, får nr. 4 ikke anvendelse.
vesentlig konkurransevridning: bruk av et regnskapsspråk som samlet medfører et avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS.
andre inntekter og kostnader: inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet i resultatet slik det kreves eller tillates etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Andre inntekter og kostnader rapporteres vanligvis som en justering mot egenkapitalen.
overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for jurisdiksjonen, vil overgangsåret likevel være det første regnskapsåret hvor denne regelen ikke lenger anvendes for jurisdiksjonen.
autorisert standardsettende organ: organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen.
regnskapsmessig resultat: resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap.

(3) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til skatteposisjoner og andre forhold:

kvalifisert krediterbar selskapsskatt: en omfattet skatt som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som den endelige rettighetshaveren til utbytte utdelt av konsernenheten, eller et utbytte utdelt av hovedenheten dersom det gjelder et fast driftssted, kan få refundert eller avregnet, så langt refusjonen kan betales eller avregningen gis
1. av en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen som ila den omfattede skatten, etter regler om kreditfradrag for skatt til utlandet,
2. til en endelig rettighetshaver til utbyttet, som etter lovgivningen i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten, skattlegges på løpende basis for utbyttet med en nominell sats på 15 prosent eller mer,
3. til en endelig rettighetshaver til utbyttet som er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten og som skattlegges for utbyttene som ordinær inntekt, eller
4. til en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en hjemmehørende ideell organisasjon, et hjemmehørende pensjonsfond, en hjemmehørende investeringsenhet som ikke er en enhet i konsernet, eller et hjemmehørende livsforsikringsforetak, i den grad utbyttene er mottatt i forbindelse med pensjonsfondsvirksomhet og skattlegges på lignende måte som et utbytte mottatt av pensjonsfond. Ved anvendelse av forrige punktum, skal en ideell organisasjon eller et pensjonsfond anses å være hjemmehørende i en jurisdiksjon dersom det er opprettet i og ledet fra den jurisdiksjonen, og en investeringsenhet anses hjemmehørende i en jurisdiksjon hvis den er opprettet og regulert i den jurisdiksjonen. Et livsforsikringsforetak anses hjemmehørende i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert.
diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt som
1. har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet,
2. gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte,
3. ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og
4. ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet.
kvalifisert regel om skatteinkludering: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.1, 2.2 og 2.3, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
kvalifisert regel om skattefordeling: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.4, 2.5 og 2.6, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en slik måte at de gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
kvalifisert nasjonal suppleringsskatt: regler om minimumsskatt som gjelder etter internretten i en jurisdiksjon, og:
1. beregner det overskytende skattegrunnlaget for konsernenhetene i jurisdiksjonen på en tilsvarende måte som modellreglene,
2. virker slik at de øker den internrettslige beskatningen for det overskytende skattegrunnlaget slik at dette ilegges en skatt på minst 15 prosent for konsernenhetene i jurisdiksjonen det aktuelle regnskapsåret, og
3. er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall som modellreglene, men med unntak og endringer fastsatt av Inclusive Framework, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour: kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Inclusive Framework har godkjent som Safe Harbour fordi den oppfyller følgende krav:
1. regnskapskravet: beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må enten være basert på regnskap som er utarbeidet etter modellreglene artikkel 3.1.2. og 3.1.3, eller etter lokalt regnskapsspråk. Det lokale regnskapsspråket må være et regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. Ved eventuelt lokalt regnskapsspråk må alle konsernenhetene i jurisdiksjonen bruke lokalt regnskapsspråk, og
  de må være forpliktet til å bruke dette etter jurisdiksjonens selskaps-, regnskaps- eller skattelovgivning, eller regnskapene må være gjenstand for ekstern revisjon,
  alle konsernenhetene i jurisdiksjonen må ha samme regnskapsår som det øverste morselskapet.
2. konsistenskravet: beregningene etter den nasjonale suppleringsskatten må være de samme som beregningene som kreves etter modellreglene, unntatt der modellregelverket gir anvisning på avvik. Den nasjonale suppleringsskattelovgivningen tillates å ha avvikende regler på følgende punkter:
  lovgivningen har ikke regler om substansbasert inntektsfradrag, eller har mer begrensede substansfradragsregler,
  lovgivningen har ikke regler om unntak for bagatellmessig inntekt og resultat,
  lovgivningen har minimumsskattesats som er høyere enn 15 prosent.
3. administrasjonskravet: den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må være gjenstand for løpende overvåkning etter bestemmelser fastsatt av Inclusive Framework.
4. lokalt regnskapsspråk i nr. 1, må være regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger.
kvalifisert skattefordel i transparent enhet: en skattefordel i form av et skattefradrag, unntatt kvalifiserte refunderbare skattefradrag, eller skatteverdien av et fradragsberettiget underskudd i en transparent enhet som kan benyttes av eieren av en kvalifisert eierinteresse i den transparente enheten, så langt skattefordelen utgjør tilbakebetaling av investeringen. Som tilbakebetaling anses
1. skattefradrag som har strømmet gjennom til eieren,
2. skattemessig fradragsberettiget tap som har strømmet gjennom til eieren multiplisert med skattesatsen som gjelder for eieren,
3. utdelinger til eieren, og
4. vederlag for salg av kvalifisert eierandel
5. Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, skal den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket. Er ikke metoden brukt i regnskapet, kan en eier likevel, for en femårsperiode som starter det året den kvalifiserte eierinteressen ble anskaffet eller det første året eieren omfattes av reglene for beregning av suppleringsskatt, velge å bruke en slik metode. Valget må gjøres av rapporterende konsernenhet for en kvalifisert eierinteresse og kan ikke omgjøres.
kvalifisert eierinteresse: en investering i en skattetransparent enhet når
1. investeringen behandles som egenkapital etter lokale skatteregler, eller ville ha vært behandlet slik etter et autorisert regnskapsspråk i den jurisdiksjonen som den skattetransparente enheten opererer i,
2. eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den skattetransparente enheten ikke konsolideres linje for linje i konsernregnskapet, og
3. den totale tilbakebetalingen for investeringen, inkludert utdelinger, skattemessige tapsfradrag og kvalifiserte refunderbare skattefradrag som oppnås gjennom den skattetransparente enheten, men uten andre skattefradrag enn kvalifiserte refunderbare skattefradrag, på investeringstidspunktet forventes å være mindre enn investeringen, slik at en del av investeringen kompenseres i form av skattefradrag som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. Dette gjelder uavhengig av om skattefradragene forventes å bli overført eller brukt til å redusere skatteforpliktelsene. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse, med mindre investoren har en reell økonomisk interesse i enheten med deltakerfastsetting og ikke er beskyttet mot tap på investeringen. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse dersom jurisdiksjonen bare tillater at skattefradrag kan overføres gjennom slike interesser når utvikleren eller investoren er underlagt reglene om skatteinkludering og skattefordeling.
Inclusive Framework: forumet Inclusive Framework on BEPS opprettet av OECD og G20-landene i 2016.
modellreglene: reglene som fremgår av Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy – Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two), som ble publisert 20. desember 2021 av Inclusive Framework.
modellregelverket: modellreglene som definert i bokstav j, med tillegg av kommentarer og veiledning fra Inclusive Framework.
omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som er overførbart og salgbart. For definisjonen av omsettelig skattefradrag gjelder følgende:
1. med overførbart menes:
  for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget kan overføres til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, og
  for en erverver av skattefradraget: at skattefradraget kan overføres innen samme regnskapsår som det ble ervervet, på vilkår som ikke er strengere enn vilkårene som gjelder for den som først opptjente retten til skattefradraget.
2. med salgbart menes:
  for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget er, eller kunne ha vært, overført til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, til en pris som tilsvarer minst 80 prosent av skattefradragets netto nåverdi, og
  for en erverver av skattefradraget, et skattefradrag som ble ervervet fra en utenforstående til en slik pris.
3. en part anses ikke som utenforstående dersom den direkte eller indirekte eier eller eies av den andre parten med minst 50 prosent, eller partene er under slikt felles eierskap. En part anses heller ikke som utenforstående dersom den har kontroll over eller kontrolleres av den andre parten, eller dersom begge partene er under felles kontroll.
4. skattefradragets netto nåverdi skal beregnes basert på neddiskonterte kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten tilsvarer renten på statsobligasjoner med lignende varighet som skattefradraget, som er utstedt av samme stat i det regnskapsåret skattefradraget oppstod eller ble overført.
ikke-omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som for den som først opptjente retten til fradraget, er overførbart, men ikke et omsettelig skattefradrag, og for en erverver av fradraget ikke er et omsettelig skattefradrag.
porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten. Vurderingen skjer på grunnlag av forholdene på datoen for utdelingen eller disposisjonen, eller ved avslutningen av regnskapsåret dersom det gjelder endring av virkelig verdi.
ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag: et skattefradrag som helt eller delvis kan refunderes, men som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag.
skatt: en obligatorisk, ensidig betaling til offentlig myndighet.
offentlig myndighet: sentraladministrasjonen og dens offentlige organer, samt regionale og lokale forvaltningsmyndigheter og deres administrasjoner.
armlengdeprinsippet: prinsipp som skal anvendes ved transaksjoner mellom konsernenheter, og som innebærer at transaksjoner må føres basert på betingelser som ville vært oppnådd mellom uavhengige parter i sammenlignbare transaksjoner, og under sammenlignbare omstendigheter.
ettårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet som bare gjelder for det regnskapsåret valget er gjort for.
femårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet for et regnskapsår (valgåret) som ikke kan oppheves for valgåret eller de fire etterfølgende regnskapsårene, og som gjelder inntil det blir opphevet. Oppheves valget etter utløpet av disse fem årene, kan det ikke gjøres et nytt femårsvalg for de første fire årene etter opphevelsesåret.
verdipapiriseringsarrangement: et arrangement som
1. er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som
2. gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene.
verdipapiriseringsenhet: en enhet som deltar i et verdipapiriseringsarrangement, og som
1. kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer,
2. stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og
3. minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av:
  beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og
  beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.

Endret ved forskrifter 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024), 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

§ 1-5-2Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisert

(1) En enhet som ikke er en enhet med deltakerfastsetting, anses lokalisert der den anses skattemessig hjemmehørende basert på reell ledelse, opprettelse eller tilsvarende kriterier. I andre tilfeller skal enheten anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet.

(2) En enhet med deltakerfastsetting anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet, hvis den er øverste morselskap eller er skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen i samsvar med suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-3. I andre tilfeller skal enheten anses som en statsløs enhet.

(3) Et fast driftssted skal anses lokalisert slik:

fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 anses lokalisert i jurisdiksjonen der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale,
fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 2 anses lokalisert i jurisdiksjonen der nettoinntekten knyttet til forretningsstedet skattlegges,
fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3 anses lokalisert der det er beliggende,
fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4 anses som statsløst.

(4) Er en enhet lokalisert i mer enn én jurisdiksjon etter første ledd, skal den anses lokalisert som følger:

hvis den er lokalisert i to jurisdiksjoner med en skatteavtale som er i kraft:
1. i den jurisdiksjonen hvor den anses hjemmehørende etter skatteavtalen.
2. hvis skatteavtalen krever at bosted skal bestemmes gjennom en gjensidig avtale mellom kompetente myndigheter og det ikke foreligger en slik avtale: i samsvar med bokstav b.
3. hvis skatteavtalen ikke gir unntak eller lettelse for å unngå dobbeltbeskatning: i samsvar med bokstav b.
hvis det ikke er skatteavtale i kraft mellom de to jurisdiksjonene den er hjemmehørende i:
1. i den jurisdiksjonen der enheten betalte mest omfattet skatt for regnskapsåret. Skatter betalt etter NOKUS-reglene eller tilsvarende CFC-regler i andre jurisdiksjoner skal ikke tas med.
2. hvis omfattede skatter i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp: i den jurisdiksjonen der enheten har det største substansbaserte inntektsfradraget beregnet på enhetsbasis etter suppleringsskatteloven § 5-3.
3. hvis det substansbaserte inntektsfradraget i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp og
  enheten ikke er øverste morselskap: enheten skal anses som statsløs.
  enheten er øverste morselskap: enheten skal anses lokalisert i jurisdiksjonen hvor den ble opprettet.

(5) Dersom en enhet som er lokalisert i mer enn én jurisdiksjon er et morselskap, og den etter fjerde ledd anses lokalisert i en jurisdiksjon der den ikke omfattes av kvalifiserte regler om skatteinkludering, kan den andre jurisdiksjonen anvende sine regler om kvalifisert skatteinkludering, med mindre dette er i strid med en skatteavtale som er i kraft.

(6) En enhet skal anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den var lokalisert i begynnelsen av regnskapsåret.

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

Kapittel 2. Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige

§ 2-12Skattefordeling mellom Norge og andre jurisdiksjoner

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3408 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2025 for regnskapsår som begynner etter 31 des 2024).

§ 2-12-1Definisjoner

I suppleringsskatteloven § 2-12 menes med:

antall ansatte: totalt antall ansatte omregnet til antall fulltidsstillinger i alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet, regnes som ansatte. For fast driftssted skal ansatte inkluderes i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, dersom lønnskostnadene til disse ansatte er inkludert i det faste driftsstedets eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd. Ansatte som regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som ansatte i hovedenhetens jurisdiksjon.
fysiske eiendeler: de fysiske eiendelene til alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Fysiske eiendeler inkluderer ikke kontanter eller eiendeler tilsvarende kontanter, immaterielle eiendeler eller finansielle eiendeler. For faste driftssteder skal fysiske eiendeler som er inkludert i et fast driftssteds eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd, regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Fysiske eiendeler som regnes med i den jurisdiksjon der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som fysiske eiendeler i hovedenhetens jurisdiksjon.
netto bokført verdi av fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av regnskapet, redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3408 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2025 for regnskapsår som begynner etter 31 des 2024).

Kapittel 3. Beregning av en konsernenhets inntekt

§ 3-2Beregning av justert resultat

§ 3-2-1Definisjoner

I suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd menes med:

netto skattekostnad: summen av følgende poster:
1. omfattede skatter bokført som kostnad, samt betalbar og utsatt omfattet skatt som er tatt med i skattekostnaden, herunder omfattet skatt på inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat,
2. utsatt skattefordel som er knyttet til et underskudd for regnskapsåret,
3. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt bokført som kostnad,
4. skatter som oppstår etter regler om suppleringsskatt, og
5. diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført i regnskapet.
6. Skatt som er påløpt for et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakerne, så langt suppleringsskatteloven § 3-2 niende ledd er anvendt på beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatten.
fritatt utbytte: utbytte eller annen utdeling opptjent på grunnlag av en eierinteresse, unntatt utbytte eller annen utdeling som er mottatt eller opptjent for
1. en porteføljeinvestering som på utdelingstidspunktet økonomisk sett har vært eid i mindre enn ett år av konsernenheten som mottar eller opptjener rett til utbyttet eller utdelingen, eller
2. en eierinteresse i en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, når det for eierinteressen er valgt å anvende en metode for skattepliktig utdeling i samsvar med suppleringsskatteloven § 7-6.
fritatt egenkapitalgevinst eller -tap: gevinst, overskudd, underskudd eller tap som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, som stammer fra
1. endringer i virkelig verdi på en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering,
2. en eierinteresse som regnskapsmessig er ført etter egenkapitalmetoden, eller
3. avhendelse av en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering.
gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell: netto gevinst eller tap, økt eller redusert med eventuelle tilknyttede omfattede skatter for regnskapsåret, oppstått ved anvendelse av en regnskapsmetode eller -praksis, som for all eiendom, anlegg og utstyr
1. periodisk justerer bokført verdi på slik eiendom, anlegg og utstyr til virkelig verdi,
2. bokfører verdiendringene under andre inntekter og kostnader, og
3. ikke senere bokfører gevinsten eller tapet som først er bokført under andre inntekter og kostnader, i resultatregnskapet.
asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta: valutagevinst eller -tap for en enhet som har ulik funksjonell valuta for regnskap og skatt, og som oppfyller et av vilkårene under alternativene 1 til 4 nedenfor. Med funksjonell valuta for skatt menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens skattemessige resultat for en omfattet skatt i den jurisdiksjonen den er lokalisert i. Med funksjonell valuta for regnskapet menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat. Med en tredje utenlandsk valuta menes en valuta som verken er konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt eller for regnskap. Valutagevinsten eller -tapet må være
1. tatt med ved beregningen av skattemessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt,
2. tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt,
3. tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og funksjonell valuta for regnskap, eller
4. forårsaket av endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt, uavhengig av om gevinsten eller tapet er tatt med ved beregningen av skattepliktig inntekt.
ikke anerkjente kostnader: kostnader til
1. ulovlige betalinger, herunder bestikkelser og returprovisjon, og
2. bøter og gebyrer som utgjør eller overstiger 50 000 euro eller et tilsvarende beløp i den funksjonelle valutaen for regnskapet.
feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp: en endring i inngående balanse for egenkapital for en konsernenhet ved begynnelsen av et regnskapsår som skyldes
1. korrigering av feil ved fastsettelsen av det regnskapsmessige resultatet i et tidligere regnskapsår som påvirket inntekten eller kostnadene ved beregningen av det justerte resultatet i det tidligere regnskapsåret, unntatt i den utstrekning korrigeringen medførte en vesentlig reduksjon av en forpliktelse for omfattede skatter som behandles etter § 4-1-4, eller
2. en endring i regnskapsprinsipper eller -praksis som påvirket inntektene eller kostnadene som er tatt med i beregningen av justert resultat.
Avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond: differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten knyttet til en pensjonsplan med et pensjonsfond som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret.
inntekt i form av gjeldsettergivelse: inntekt i form av ettergivelse av gjeld som en rapporterende konsernenhet velger at skal fritas fra beregningen av justert resultat, og som
1. er ledd i en lovregulert gjelds- eller konkursprosess, som er under tilsyn av en domstol eller en annen dømmende myndighet i den aktuelle jurisdiksjonen eller hvor det er utnevnt en uavhengig insolvensadministrator,
2. oppstår i henhold til et arrangement der en eller flere kreditorer ikke har tilknytning til debitor, og det er rimelig å konkludere med at debitor ville ha vært insolvent innen tolv måneder, dersom det ikke hadde vært for ettergivelsen av gjelden til tredjepart under arrangementet, eller
3. oppstår når debitors forpliktelser overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors forpliktelser overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert.

Endret ved forskrifter 24 april 2024 nr. 669 (i kraft 26 mars 2024 med virkning for inntektsåret 2024), 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024), 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

Kapittel 4. Beregning av en konsernenhets skatt

§ 4-1Justert skatt

§ 4-1-1Beregning av justert skatt

(1) Ikke-omsettelige skattefradrag skal trekkes fra ved beregningen av justert skatt, jf. suppleringsskatteloven § 4-1 tredje ledd. For den som har opparbeidet et ikke-omsettelig skattefradrag, skal verdien av det utnyttede ikke-omsettelige skattefradraget redusere justert skatt for det aktuelle regnskapsåret. For kjøperen av et ikke-omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom skattefradragets pålydende og kjøpsprisen forholdsmessig redusere justert skatt i de årene det ikke-omsettelige skattefradraget benyttes. Selges det ikke-omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst inngå ved beregningen av justert skatt.

(2) Kvalifisert skattefordel i transparent enhet skal legges til ved beregningen av justert skatt, så langt den er ført som reduksjon av betalbar skatt. Forhold som nevnt i § 1-5-1 tredje ledd bokstav g nr. 1 til 4 som strømmer gjennom eller mottas for en kvalifisert eierinteresse etter at investeringen anses som tilbakebetalt, skal behandles som et negativt beløp i eierens justerte skatt. Forhold som er nevnt i § 1-5-1 bokstav g nr. 3 og 4, skal likevel bare behandles som negative beløp så langt en kvalifisert skattefordel i en transparent enhet som strømmet gjennom en kvalifisert eierinteresse, er behandlet som et positivt beløp i eierens justerte skatt.

(3) Et ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag eller et ikke-refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal redusere eierens justerte skatter, med mindre skattefradraget er en kvalifisert skattefordel i transparent enhet, jf. § 1-5-1 tredje ledd bokstav g.

Kapittel 5. Beregning av suppleringsskatt

§ 5-1Hovedregel om beregning av suppleringsskatt

§ 5-1-1Fradrag ved beregningen for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt

(1) Med skatten som skal betales etter en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 5-1 andre ledd bokstav d, menes kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som er påløpt for regnskapsåret, unntatt beløp som bestrides av konsernet i en rettslig eller administrativ prosess eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten.

(2) En kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som ikke er kommet til fradrag etter første ledd, skal fradras i det regnskapsåret den knytter seg til når beløpet er betalt og ikke lenger bestridt av konsernet.

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

§ 5-3Substansbasert inntektsfradrag

Kapittel 6. Omorganiseringer og holdingstrukturer mv.

§ 6-2Overføringer av eiendeler og gjeld

§ 6-2-1Definisjoner

(1) Med omorganisering i suppleringsskatteloven § 6-2, menes omdanninger eller overføringer av eiendeler og gjeld, som fusjoner, fisjoner, likvidasjon eller lignende transaksjoner, hvor:

vederlaget for overføringen helt eller i det vesentlige er egenkapitalandeler i den overtakende konsernenheten eller noen tilknyttet denne, eller egenkapitalandeler i målselskapet ved likvidasjon. Forrige punktum gjelder ikke dersom utstedelse av egenkapitalandeler ikke ville hatt noen økonomisk betydning;
den overdragende konsernenhetens gevinst eller tap på eiendelene ikke skattlegges fullt ut, og
skattereglene i jurisdiksjonen hvor den overtakende konsernenheten er lokalisert, krever at enheten beregner en skattepliktig inntekt etter transaksjonen basert på den overdragende konsernhetens skatteposisjoner, justert for en eventuell ikke-kvalifiserende gevinst eller tap knyttet til transaksjonen.

(2) Med ikke-kvalifiserende gevinst eller tap i suppleringsskatteloven § 6-2, menes det laveste av følgende beløp som oppstår i forbindelse med omorganiseringen av den overdragende konsernenheten:

gevinst eller tap som er skattepliktig i konsernenhetens jurisdiksjon, og
den regnskapsførte gevinsten eller tapet.

Kapittel 7. Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv

§ 7-2Øverste morselskap er underlagt regler om fradrag for utbytte

§ 7-2-1Definisjoner

I suppleringsskatteloven § 7-2 menes med:

regler om fradrag for utbytte: regler som skattlegger inntekten til eierne av en enhet én gang ved å gi enheten inntektsfradrag for overskudd som er delt ut til eierne, eller ved å unnta et samvirkeforetak fra beskatning.
fradragsberettiget utbytte:
1. en utdeling av overskudd til eieren av en eierinteresse i konsernenheten som er fradragsberettiget i konsernenhetens skattepliktige inntekt etter lovgivningen i den jurisdiksjonen der den er lokalisert, eller
2. en etterbetaling til et medlem av et samvirkeforetak.
samvirkeforetak: en enhet som kollektivt markedsfører eller anskaffer varer eller tjenester på vegne av dets medlemmer, og som er underlagt et skattesystem i jurisdiksjonen hvor det er lokalisert som sikrer skattemessig nøytralitet for varer eller tjenester som selges eller anskaffes av medlemmene gjennom samvirkeforetaket

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

Kapittel 8. Ikrafttredelse

§ 8-1Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Forskriften får virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

Endringshistorikk

4 endringer siden 2001

Forskrift om endring i forskrift til suppleringsskatteloven

Kunngjort:: 29. desember 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1822
Ikrafttredelse:: 2025-12-22 med virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 2023-12-31
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Forskrift om endring i forskrift til suppleringsskatteloven

Kunngjort:: 23. desember 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-1639
Ikrafttredelse:: 2024-12-20 med virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 2023-12-31 2024-12-20 med virkning fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 2024-12-31
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Forskrift om endring i forskrift til suppleringsskatteloven

Kunngjort:: 3. september 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0945
Ikrafttredelse:: 2024-08-30, med virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 2023-12-31
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Kunngjøring av korrekt versjon av § 3-2-1 og § 3-2-2 i forskrift 26. mars 2024 nr. 541 til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1

Kunngjort:: 24. april 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0392
Ikrafttredelse:: 2024-03-26, med virkning for inntektsåret 2024
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven.

§ 1-2Beløpsgrense

§ 1-2-1Hva som inngår i konsernets samlede inntekt

§ 1-2-2Beløpsgrense ved sammenslåing

(1) Med sammenslåing etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor:

alle eller tilnærmet alle enheter i to eller flere konsern blir underlagt felles kontroll på en slik måte at de tilhører samme konsern, eller
en enhet som ikke inngår i et konsern, blir underlagt samme kontroll som en annen enhet eller et konsern, slik at disse tilhører samme konsern.

§ 1-2-3Beløpsgrense ved deling

(1) Med deling etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor enheter i et konsern blir del av et annet konsern som ikke konsolideres av det samme øverste morselskapet.

§ 1-3Unntatte enheter

§ 1-3-1Definisjoner og utfyllende bestemmelser

(1) I suppleringsskatteloven og i denne forskrift menes med:

Offentlig enhet: en enhet som
1. er en del av eller er heleid av, staten, herunder lavere forvaltningsnivåer eller lokale myndigheter,
2. ikke driver forretningsvirksomhet, og har som hovedformål å
  ivareta en offentlig funksjon, eller
  forvalte eller investere myndighetens eller jurisdiksjonens eiendeler ved å foreta eller inneha investeringer, forvalte kapital og utøve relaterte investeringsaktiviteter på vegne av myndighetene,
3. er ansvarlig overfor myndighetene for sine samlede resultater og rapporterer årlig til myndighetene, samt
4. ved oppløsning deler ut sine eiendeler til myndighetene, og som så langt den deler ut netto fortjeneste, kun deler ut til myndighetene, slik at utdelingen ikke for noen del kommer en privat part til gode.
internasjonal organisasjon: enhver mellomstatlig eller overnasjonal organisasjon, eller heleid byrå eller annet organ under slike, som
1. hovedsakelig består av statlige myndigheter,
2. har en avtale om hovedsete eller lignende tilstedeværelse i jurisdiksjoner hvor den er etablert, og
3. er underlagt lov- eller vedtektsfestede skranker mot at dens inntekter kommer en privat part til gode.
ideell organisasjon: organisasjon som oppfyller følgende vilkår:
1. er etablert og drives i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, enten for utelukkende å fremme religiøse, veldedige, vitenskapelige, kulturelle, sportslige, utdanningsmessige eller lignende formål, eller som er yrkesorganisasjon, næringslivsorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon, handelskammer, jord- eller hagebruksorganisasjon, borgerforening eller annen organisasjon som utelukkende drives for å fremme sosial velferd eller lignende formål,
2. tilnærmet all inntekt fra aktivitet som nevnt i nr. 1, er fritatt fra inntektsskatt i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende,
3. ikke har andelseiere eller medlemmer som har rettigheter til dens inntekter eller eiendeler,
4. ikke har inntekter eller eiendeler som kan deles ut eller brukes til fordel for fysiske personer eller ikke-veldedige organisasjoner. Dette gjelder likevel ikke utdelinger mv. som er
  ledd i utøvelsen av enhetens veldedige aktivitet,
  rimelig vederlag for utførte tjenester eller for bruk av eiendom eller kapital, eller
  markedsmessig vederlag for erverv av eiendom,
5. ved eventuell oppløsning eller likvidasjon må samtlige eiendeler deles ut til eller tilfalle en annen ideell organisasjon eller offentlige myndigheter.
Som en ideell organisasjon regnes uansett ikke en enhet som driver handel eller virksomhet som ikke har direkte tilknytning til enhetens formål.
pensjonsfond: en pensjonsforvaltningsenhet som definert i bokstav e, samt andre enheter som
1. er etablert og drevet i en jurisdiksjon utelukkende eller nesten utelukkende for å forvalte eller tilby pensjonsytelser og tilknyttede ytelser til fysiske personer, og
2. er underlagt regulering som sådan i den jurisdiksjonen, eller hvor ytelsene er sikret eller på annen måte beskyttet av nasjonal regulering og finansiert av en formuesmasse som disponeres gjennom en forvaltningsordning for å sikre at pensjonsforpliktelsene er dekket i tilfelle konsernet blir insolvent.
pensjonsforvaltningsenhet: enhet som er etablert og drevet utelukkende eller nesten utelukkende for
1. å investere midler for pensjonsfond, eller
2. å utføre aktiviteter tilknyttet de regulerte aktivitetene til et pensjonsfond, så fremt enheten er en del av samme konsern som pensjonsfondet.

årlig samlet inntekt for alle konsernenhetene er mindre enn 750 millioner euro, eller
årlig samlet inntekt utgjør mindre enn 25 prosent av konsernets årlige samlede inntekt.

(5) I beregningen av årlig samlet inntekt etter fjerde ledd skal følgende holdes utenfor:

inntekt fra enhet som er omfattet av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c,
inntekt fra enhet som er en unntatt enhet fordi enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd,
inntekt fra enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b,
inntekt fra enhet som ville vært unntatt etter suppleringskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b fordi enheten kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet.

§ 1-4Valuta

Tilføyd ved forskrift 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024).

§ 1-4-1Omregning til presentasjonsvaluta

Tilføyd ved forskrift 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024).

§ 1-4-2Omregning til presentasjonsvaluta ved bruk av annet regnskapsspråk

§ 1-5Definisjoner og hvor enheter anses lokalisert

§ 1-5-1Generelle definisjoner

(1) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til konsernet og de enkelte enhetene mv.:

konsern:
1. en gruppe enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll slik at enhetens eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, eller ville vært inkludert hvis morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk. Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller er holdt for salg, inngår også som en del av konsernet.
2. enhet som ikke er en del av et konsern etter nr. 1, men som har fast driftssted i utlandet.
flernasjonalt konsern: konsern som omfatter minst én enhet eller fast driftssted som ikke er lokalisert i det øverste morselskapets jurisdiksjon.
nasjonalt konsern: konsern som ikke regnes som flernasjonalt konsern.
enhet: enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner.
konsernenhet: enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet (hovedenheten). Fast driftssted som er en konsernenhet etter første punktum, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder. Unntatte enheter regnes ikke som konsernenheter.
morselskap: et øverste morselskap som ikke er en unntatt enhet, et mellomliggende morselskap eller et deleid morselskap.
øverste morselskap: enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i. Som øverste morselskap anses også hovedenhet i et konsern som nevnt i denne paragrafen bokstav a nr. 2. Et statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet, omfattes ikke og anses ikke å inngå i konsernet.
mellomliggende morselskap: konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og som ikke er
1. det øverste morselskapet,
2. et deleid morselskap,
3. et fast driftssted, eller
4. en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet.
deleid morselskap: konsernenhet som ikke er øverste morselskap, et fast driftssted, en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, og som direkte eller indirekte har eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og hvor noen som ikke er konsernenhet i samme konsern, direkte eller indirekte har en eierinteresse knyttet til dens overskudd på mer enn 20 prosent.
underbeskattet konsernenhet: konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon der konsernets effektive skattesats i regnskapsåret er lavere enn 15 prosent, samt statsløse konsernenheter som i et regnskapsår har et justert overskudd og ilegges en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent.
hovedenhet: den enheten som inkluderer det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat i sitt regnskap.
fast driftssted:
1. et forretningssted i en jurisdiksjon der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, forutsatt at jurisdiksjonen skattlegger inntekten knyttet til det i samsvar med en bestemmelse tilsvarende artikkel 7 i OECDs mønsteravtale,
2. hvis det ikke foreligger en skatteavtale: et forretningssted i en jurisdiksjon som skattlegger inntekten fra et slikt forretningssted på nettobasis på lignende måte som den skattlegger hjemmehørende enheter,
3. hvis en jurisdiksjon ikke har et selskapsskattesystem: et forretningssted i jurisdiksjonen som ville ha vært behandlet som et fast driftssted i samsvar med OECDs mønsteravtale, forutsatt at jurisdiksjonen ville hatt rett til å skattlegge inntekten fra forretningsstedet i henhold til artikkel 7 i mønsteravtalen, eller
4. et forretningssted utenfor hovedenhetens jurisdiksjon som ikke er nevnt i nr. 1 til 3 og som hovedenheten driver virksomhet gjennom, forutsatt at hovedenhetens jurisdiksjon unntar inntekt fra slik virksomhet fra beskatning.
eierinteresse: enhver egenkapitalinteresse som gir rett til overskudd, kapital eller reserver fra en enhet, herunder et fast driftssted. Eierinteresse omfatter også egenkapitalinteresse i enhet med deltakerfastsetting. Ved vurdering av en konsernenhets eierinteresse, skal rett til henholdsvis overskudd, kapital eller reserver telle likt, med mindre den aktuelle bestemmelsen forutsetter noe annet. Egenkapitalinteresse er en interesse som føres som egenkapital etter det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Hvorvidt en konsernenhet innehar en egenkapitalinteresse, avgjøres basert på den regnskapsmessige behandlingen i konsernregnskapet.
kontrollerende eierinteresse: en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap. En hovedenhet anses for å ha en kontrollerende eierinteresse i sine faste driftssteder. En offentlig enhet som er et statlig investeringsfond, regnes ikke for å ha kontrollerende eierinteresse i noen enhet den har eierinteresse i.
investeringsenhet:
1. et investeringsfond, en forsikringsinvesteringsenhet eller en enhet som nevnt i bokstav r,
2. en enhet som med minst 95 prosent eies direkte av en enhet som nevnt i nr. 1 eller gjennom en kjede av slike enheter, og hvis aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for eller foreta investeringer for dem,
3. en enhet der minst 85 prosent av verdien eies gjennom en enhet som nevnt i nr. 1, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av utbytte eller egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c.
forsikringsinvesteringsenhet: en enhet som omfattes av definisjonen av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, men som er etablert for å oppfylle forpliktelser etter en forsikrings- eller annuitetsavtale, og er heleid av en enhet som er underlagt regulering som forsikringsforetak i jurisdiksjonen der den er lokalisert. Kravet om å være underlagt regulering som forsikringsforetak, kan også oppfylles dersom forsikringsinvesteringsenheten eies av en enhet med deltakerfastsetting som er underlagt tilsvarende regulering. En forsikringsinvesteringsenhet kan være heleid av en enkelt enhet eller av flere enheter som inngår i samme konsern.
investeringsfond: en enhet som
1. har som formål å samle investeringer fra flere investorer, hvorav minst én ikke er nærstående,
2. investerer etter en bestemt strategi,
3. gir investorer risikospredning eller reduserte transaksjons-, undersøkelses- eller analysekostnader,
4. har som hovedformål å generere avkastning på investeringer eller beskytte mot en bestemt eller generell hendelse eller et utfall,
5. gir investorene rett til avkastning basert på deres innskudd i fondet,
6. selv er, eller har en ledelse som er, underlagt finansregulatoriske krav, herunder om anti-hvitvasking og investorbeskyttelse, i jurisdiksjonen hvor enheten er etablert eller forvaltes fra, og
7. forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere på vegne av investorene.
investeringsenhet som investerer i fast eiendom: enhet med en spredt eierkrets som primært eier fast eiendom, og hvis inntekt skattlegges på ett nivå, enten hos enheten selv, eller hos eierne med maksimalt ett års utsettelse. Er eieren en skattenøytral enhet slik at skattlegging skjer på ett nivå, skal vilkåret om maksimalt ett års utsettelse anses å være oppfylt.
konsernenheteier: en konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern.
rapporterende konsernenhet: enhet som leverer melding for suppleringsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd.

(2) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til regnskap:

akseptert regnskapsspråk: International Financial Reporting Standards (IFRS) eller et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i Australia, Brasil, Canada, EU, EØS, Hong Kong (Kina), Japan, Mexico, New Zealand, Kina, India, Sør-Korea, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA.
autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert.
regnskapsår: regnskapsår benyttet av det øverste morselskapet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For konsernregnskap etter § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 4, er kalenderåret regnskapsåret.
konsernregnskap:
1. regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet,
2. for konsern som definert i første ledd bokstav a nr. 2: regnskapet utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk,
3. dersom det øverste morselskapets regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk: et regnskap som senere har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, og
4. dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider regnskap som nevnt i nr. 1, 2 eller 3: det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med
  et akseptert regnskapsspråk, eller
  et annet regnskapsspråk, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning.
5. Der det i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke er foretatt konsolidering linje for linje, får nr. 4 ikke anvendelse.
vesentlig konkurransevridning: bruk av et regnskapsspråk som samlet medfører et avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS.
andre inntekter og kostnader: inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet i resultatet slik det kreves eller tillates etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Andre inntekter og kostnader rapporteres vanligvis som en justering mot egenkapitalen.
overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for jurisdiksjonen, vil overgangsåret likevel være det første regnskapsåret hvor denne regelen ikke lenger anvendes for jurisdiksjonen.
autorisert standardsettende organ: organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen.
regnskapsmessig resultat: resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap.

(3) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til skatteposisjoner og andre forhold:

kvalifisert krediterbar selskapsskatt: en omfattet skatt som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som den endelige rettighetshaveren til utbytte utdelt av konsernenheten, eller et utbytte utdelt av hovedenheten dersom det gjelder et fast driftssted, kan få refundert eller avregnet, så langt refusjonen kan betales eller avregningen gis
1. av en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen som ila den omfattede skatten, etter regler om kreditfradrag for skatt til utlandet,
2. til en endelig rettighetshaver til utbyttet, som etter lovgivningen i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten, skattlegges på løpende basis for utbyttet med en nominell sats på 15 prosent eller mer,
3. til en endelig rettighetshaver til utbyttet som er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten og som skattlegges for utbyttene som ordinær inntekt, eller
4. til en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en hjemmehørende ideell organisasjon, et hjemmehørende pensjonsfond, en hjemmehørende investeringsenhet som ikke er en enhet i konsernet, eller et hjemmehørende livsforsikringsforetak, i den grad utbyttene er mottatt i forbindelse med pensjonsfondsvirksomhet og skattlegges på lignende måte som et utbytte mottatt av pensjonsfond. Ved anvendelse av forrige punktum, skal en ideell organisasjon eller et pensjonsfond anses å være hjemmehørende i en jurisdiksjon dersom det er opprettet i og ledet fra den jurisdiksjonen, og en investeringsenhet anses hjemmehørende i en jurisdiksjon hvis den er opprettet og regulert i den jurisdiksjonen. Et livsforsikringsforetak anses hjemmehørende i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert.
diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt som
1. har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet,
2. gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte,
3. ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og
4. ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet.
kvalifisert regel om skatteinkludering: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.1, 2.2 og 2.3, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
kvalifisert regel om skattefordeling: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.4, 2.5 og 2.6, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en slik måte at de gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
kvalifisert nasjonal suppleringsskatt: regler om minimumsskatt som gjelder etter internretten i en jurisdiksjon, og:
1. beregner det overskytende skattegrunnlaget for konsernenhetene i jurisdiksjonen på en tilsvarende måte som modellreglene,
2. virker slik at de øker den internrettslige beskatningen for det overskytende skattegrunnlaget slik at dette ilegges en skatt på minst 15 prosent for konsernenhetene i jurisdiksjonen det aktuelle regnskapsåret, og
3. er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall som modellreglene, men med unntak og endringer fastsatt av Inclusive Framework, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour: kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Inclusive Framework har godkjent som Safe Harbour fordi den oppfyller følgende krav:
1. regnskapskravet: beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må enten være basert på regnskap som er utarbeidet etter modellreglene artikkel 3.1.2. og 3.1.3, eller etter lokalt regnskapsspråk. Det lokale regnskapsspråket må være et regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. Ved eventuelt lokalt regnskapsspråk må alle konsernenhetene i jurisdiksjonen bruke lokalt regnskapsspråk, og
  de må være forpliktet til å bruke dette etter jurisdiksjonens selskaps-, regnskaps- eller skattelovgivning, eller regnskapene må være gjenstand for ekstern revisjon,
  alle konsernenhetene i jurisdiksjonen må ha samme regnskapsår som det øverste morselskapet.
2. konsistenskravet: beregningene etter den nasjonale suppleringsskatten må være de samme som beregningene som kreves etter modellreglene, unntatt der modellregelverket gir anvisning på avvik. Den nasjonale suppleringsskattelovgivningen tillates å ha avvikende regler på følgende punkter:
  lovgivningen har ikke regler om substansbasert inntektsfradrag, eller har mer begrensede substansfradragsregler,
  lovgivningen har ikke regler om unntak for bagatellmessig inntekt og resultat,
  lovgivningen har minimumsskattesats som er høyere enn 15 prosent.
3. administrasjonskravet: den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må være gjenstand for løpende overvåkning etter bestemmelser fastsatt av Inclusive Framework.
4. lokalt regnskapsspråk i nr. 1, må være regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger.
kvalifisert skattefordel i transparent enhet: en skattefordel i form av et skattefradrag, unntatt kvalifiserte refunderbare skattefradrag, eller skatteverdien av et fradragsberettiget underskudd i en transparent enhet som kan benyttes av eieren av en kvalifisert eierinteresse i den transparente enheten, så langt skattefordelen utgjør tilbakebetaling av investeringen. Som tilbakebetaling anses
1. skattefradrag som har strømmet gjennom til eieren,
2. skattemessig fradragsberettiget tap som har strømmet gjennom til eieren multiplisert med skattesatsen som gjelder for eieren,
3. utdelinger til eieren, og
4. vederlag for salg av kvalifisert eierandel
5. Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, skal den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket. Er ikke metoden brukt i regnskapet, kan en eier likevel, for en femårsperiode som starter det året den kvalifiserte eierinteressen ble anskaffet eller det første året eieren omfattes av reglene for beregning av suppleringsskatt, velge å bruke en slik metode. Valget må gjøres av rapporterende konsernenhet for en kvalifisert eierinteresse og kan ikke omgjøres.
kvalifisert eierinteresse: en investering i en skattetransparent enhet når
1. investeringen behandles som egenkapital etter lokale skatteregler, eller ville ha vært behandlet slik etter et autorisert regnskapsspråk i den jurisdiksjonen som den skattetransparente enheten opererer i,
2. eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den skattetransparente enheten ikke konsolideres linje for linje i konsernregnskapet, og
3. den totale tilbakebetalingen for investeringen, inkludert utdelinger, skattemessige tapsfradrag og kvalifiserte refunderbare skattefradrag som oppnås gjennom den skattetransparente enheten, men uten andre skattefradrag enn kvalifiserte refunderbare skattefradrag, på investeringstidspunktet forventes å være mindre enn investeringen, slik at en del av investeringen kompenseres i form av skattefradrag som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. Dette gjelder uavhengig av om skattefradragene forventes å bli overført eller brukt til å redusere skatteforpliktelsene. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse, med mindre investoren har en reell økonomisk interesse i enheten med deltakerfastsetting og ikke er beskyttet mot tap på investeringen. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse dersom jurisdiksjonen bare tillater at skattefradrag kan overføres gjennom slike interesser når utvikleren eller investoren er underlagt reglene om skatteinkludering og skattefordeling.
Inclusive Framework: forumet Inclusive Framework on BEPS opprettet av OECD og G20-landene i 2016.
modellreglene: reglene som fremgår av Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy – Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two), som ble publisert 20. desember 2021 av Inclusive Framework.
modellregelverket: modellreglene som definert i bokstav j, med tillegg av kommentarer og veiledning fra Inclusive Framework.
omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som er overførbart og salgbart. For definisjonen av omsettelig skattefradrag gjelder følgende:
1. med overførbart menes:
  for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget kan overføres til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, og
  for en erverver av skattefradraget: at skattefradraget kan overføres innen samme regnskapsår som det ble ervervet, på vilkår som ikke er strengere enn vilkårene som gjelder for den som først opptjente retten til skattefradraget.
2. med salgbart menes:
  for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget er, eller kunne ha vært, overført til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, til en pris som tilsvarer minst 80 prosent av skattefradragets netto nåverdi, og
  for en erverver av skattefradraget, et skattefradrag som ble ervervet fra en utenforstående til en slik pris.
3. en part anses ikke som utenforstående dersom den direkte eller indirekte eier eller eies av den andre parten med minst 50 prosent, eller partene er under slikt felles eierskap. En part anses heller ikke som utenforstående dersom den har kontroll over eller kontrolleres av den andre parten, eller dersom begge partene er under felles kontroll.
4. skattefradragets netto nåverdi skal beregnes basert på neddiskonterte kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten tilsvarer renten på statsobligasjoner med lignende varighet som skattefradraget, som er utstedt av samme stat i det regnskapsåret skattefradraget oppstod eller ble overført.
ikke-omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som for den som først opptjente retten til fradraget, er overførbart, men ikke et omsettelig skattefradrag, og for en erverver av fradraget ikke er et omsettelig skattefradrag.
porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten. Vurderingen skjer på grunnlag av forholdene på datoen for utdelingen eller disposisjonen, eller ved avslutningen av regnskapsåret dersom det gjelder endring av virkelig verdi.
ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag: et skattefradrag som helt eller delvis kan refunderes, men som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag.
skatt: en obligatorisk, ensidig betaling til offentlig myndighet.
offentlig myndighet: sentraladministrasjonen og dens offentlige organer, samt regionale og lokale forvaltningsmyndigheter og deres administrasjoner.
armlengdeprinsippet: prinsipp som skal anvendes ved transaksjoner mellom konsernenheter, og som innebærer at transaksjoner må føres basert på betingelser som ville vært oppnådd mellom uavhengige parter i sammenlignbare transaksjoner, og under sammenlignbare omstendigheter.
ettårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet som bare gjelder for det regnskapsåret valget er gjort for.
femårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet for et regnskapsår (valgåret) som ikke kan oppheves for valgåret eller de fire etterfølgende regnskapsårene, og som gjelder inntil det blir opphevet. Oppheves valget etter utløpet av disse fem årene, kan det ikke gjøres et nytt femårsvalg for de første fire årene etter opphevelsesåret.
verdipapiriseringsarrangement: et arrangement som
1. er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som
2. gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene.
verdipapiriseringsenhet: en enhet som deltar i et verdipapiriseringsarrangement, og som
1. kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer,
2. stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og
3. minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av:
  beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og
  beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.

§ 1-5-2Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisert

(3) Et fast driftssted skal anses lokalisert slik:

fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 anses lokalisert i jurisdiksjonen der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale,
fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 2 anses lokalisert i jurisdiksjonen der nettoinntekten knyttet til forretningsstedet skattlegges,
fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3 anses lokalisert der det er beliggende,
fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4 anses som statsløst.

(4) Er en enhet lokalisert i mer enn én jurisdiksjon etter første ledd, skal den anses lokalisert som følger:

hvis den er lokalisert i to jurisdiksjoner med en skatteavtale som er i kraft:
1. i den jurisdiksjonen hvor den anses hjemmehørende etter skatteavtalen.
2. hvis skatteavtalen krever at bosted skal bestemmes gjennom en gjensidig avtale mellom kompetente myndigheter og det ikke foreligger en slik avtale: i samsvar med bokstav b.
3. hvis skatteavtalen ikke gir unntak eller lettelse for å unngå dobbeltbeskatning: i samsvar med bokstav b.
hvis det ikke er skatteavtale i kraft mellom de to jurisdiksjonene den er hjemmehørende i:
1. i den jurisdiksjonen der enheten betalte mest omfattet skatt for regnskapsåret. Skatter betalt etter NOKUS-reglene eller tilsvarende CFC-regler i andre jurisdiksjoner skal ikke tas med.
2. hvis omfattede skatter i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp: i den jurisdiksjonen der enheten har det største substansbaserte inntektsfradraget beregnet på enhetsbasis etter suppleringsskatteloven § 5-3.
3. hvis det substansbaserte inntektsfradraget i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp og
  enheten ikke er øverste morselskap: enheten skal anses som statsløs.
  enheten er øverste morselskap: enheten skal anses lokalisert i jurisdiksjonen hvor den ble opprettet.

(6) En enhet skal anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den var lokalisert i begynnelsen av regnskapsåret.

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

Kapittel 2. Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige

§ 2-12Skattefordeling mellom Norge og andre jurisdiksjoner

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3408 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2025 for regnskapsår som begynner etter 31 des 2024).

§ 2-12-1Definisjoner

I suppleringsskatteloven § 2-12 menes med:

antall ansatte: totalt antall ansatte omregnet til antall fulltidsstillinger i alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet, regnes som ansatte. For fast driftssted skal ansatte inkluderes i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, dersom lønnskostnadene til disse ansatte er inkludert i det faste driftsstedets eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd. Ansatte som regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som ansatte i hovedenhetens jurisdiksjon.
fysiske eiendeler: de fysiske eiendelene til alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Fysiske eiendeler inkluderer ikke kontanter eller eiendeler tilsvarende kontanter, immaterielle eiendeler eller finansielle eiendeler. For faste driftssteder skal fysiske eiendeler som er inkludert i et fast driftssteds eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd, regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Fysiske eiendeler som regnes med i den jurisdiksjon der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som fysiske eiendeler i hovedenhetens jurisdiksjon.
netto bokført verdi av fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av regnskapet, redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3408 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2025 for regnskapsår som begynner etter 31 des 2024).

Kapittel 3. Beregning av en konsernenhets inntekt

§ 3-2Beregning av justert resultat

§ 3-2-1Definisjoner

I suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd menes med:

netto skattekostnad: summen av følgende poster:
1. omfattede skatter bokført som kostnad, samt betalbar og utsatt omfattet skatt som er tatt med i skattekostnaden, herunder omfattet skatt på inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat,
2. utsatt skattefordel som er knyttet til et underskudd for regnskapsåret,
3. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt bokført som kostnad,
4. skatter som oppstår etter regler om suppleringsskatt, og
5. diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført i regnskapet.
6. Skatt som er påløpt for et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakerne, så langt suppleringsskatteloven § 3-2 niende ledd er anvendt på beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatten.
fritatt utbytte: utbytte eller annen utdeling opptjent på grunnlag av en eierinteresse, unntatt utbytte eller annen utdeling som er mottatt eller opptjent for
1. en porteføljeinvestering som på utdelingstidspunktet økonomisk sett har vært eid i mindre enn ett år av konsernenheten som mottar eller opptjener rett til utbyttet eller utdelingen, eller
2. en eierinteresse i en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, når det for eierinteressen er valgt å anvende en metode for skattepliktig utdeling i samsvar med suppleringsskatteloven § 7-6.
fritatt egenkapitalgevinst eller -tap: gevinst, overskudd, underskudd eller tap som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, som stammer fra
1. endringer i virkelig verdi på en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering,
2. en eierinteresse som regnskapsmessig er ført etter egenkapitalmetoden, eller
3. avhendelse av en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering.
gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell: netto gevinst eller tap, økt eller redusert med eventuelle tilknyttede omfattede skatter for regnskapsåret, oppstått ved anvendelse av en regnskapsmetode eller -praksis, som for all eiendom, anlegg og utstyr
1. periodisk justerer bokført verdi på slik eiendom, anlegg og utstyr til virkelig verdi,
2. bokfører verdiendringene under andre inntekter og kostnader, og
3. ikke senere bokfører gevinsten eller tapet som først er bokført under andre inntekter og kostnader, i resultatregnskapet.
asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta: valutagevinst eller -tap for en enhet som har ulik funksjonell valuta for regnskap og skatt, og som oppfyller et av vilkårene under alternativene 1 til 4 nedenfor. Med funksjonell valuta for skatt menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens skattemessige resultat for en omfattet skatt i den jurisdiksjonen den er lokalisert i. Med funksjonell valuta for regnskapet menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat. Med en tredje utenlandsk valuta menes en valuta som verken er konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt eller for regnskap. Valutagevinsten eller -tapet må være
1. tatt med ved beregningen av skattemessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt,
2. tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt,
3. tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og funksjonell valuta for regnskap, eller
4. forårsaket av endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt, uavhengig av om gevinsten eller tapet er tatt med ved beregningen av skattepliktig inntekt.
ikke anerkjente kostnader: kostnader til
1. ulovlige betalinger, herunder bestikkelser og returprovisjon, og
2. bøter og gebyrer som utgjør eller overstiger 50 000 euro eller et tilsvarende beløp i den funksjonelle valutaen for regnskapet.
feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp: en endring i inngående balanse for egenkapital for en konsernenhet ved begynnelsen av et regnskapsår som skyldes
1. korrigering av feil ved fastsettelsen av det regnskapsmessige resultatet i et tidligere regnskapsår som påvirket inntekten eller kostnadene ved beregningen av det justerte resultatet i det tidligere regnskapsåret, unntatt i den utstrekning korrigeringen medførte en vesentlig reduksjon av en forpliktelse for omfattede skatter som behandles etter § 4-1-4, eller
2. en endring i regnskapsprinsipper eller -praksis som påvirket inntektene eller kostnadene som er tatt med i beregningen av justert resultat.
Avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond: differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten knyttet til en pensjonsplan med et pensjonsfond som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret.
inntekt i form av gjeldsettergivelse: inntekt i form av ettergivelse av gjeld som en rapporterende konsernenhet velger at skal fritas fra beregningen av justert resultat, og som
1. er ledd i en lovregulert gjelds- eller konkursprosess, som er under tilsyn av en domstol eller en annen dømmende myndighet i den aktuelle jurisdiksjonen eller hvor det er utnevnt en uavhengig insolvensadministrator,
2. oppstår i henhold til et arrangement der en eller flere kreditorer ikke har tilknytning til debitor, og det er rimelig å konkludere med at debitor ville ha vært insolvent innen tolv måneder, dersom det ikke hadde vært for ettergivelsen av gjelden til tredjepart under arrangementet, eller
3. oppstår når debitors forpliktelser overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors forpliktelser overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert.

Kapittel 4. Beregning av en konsernenhets skatt

§ 4-1Justert skatt

§ 4-1-1Beregning av justert skatt

Kapittel 5. Beregning av suppleringsskatt

§ 5-1Hovedregel om beregning av suppleringsskatt

§ 5-1-1Fradrag ved beregningen for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

§ 5-3Substansbasert inntektsfradrag

Kapittel 6. Omorganiseringer og holdingstrukturer mv.

§ 6-2Overføringer av eiendeler og gjeld

§ 6-2-1Definisjoner

(1) Med omorganisering i suppleringsskatteloven § 6-2, menes omdanninger eller overføringer av eiendeler og gjeld, som fusjoner, fisjoner, likvidasjon eller lignende transaksjoner, hvor:

vederlaget for overføringen helt eller i det vesentlige er egenkapitalandeler i den overtakende konsernenheten eller noen tilknyttet denne, eller egenkapitalandeler i målselskapet ved likvidasjon. Forrige punktum gjelder ikke dersom utstedelse av egenkapitalandeler ikke ville hatt noen økonomisk betydning;
den overdragende konsernenhetens gevinst eller tap på eiendelene ikke skattlegges fullt ut, og
skattereglene i jurisdiksjonen hvor den overtakende konsernenheten er lokalisert, krever at enheten beregner en skattepliktig inntekt etter transaksjonen basert på den overdragende konsernhetens skatteposisjoner, justert for en eventuell ikke-kvalifiserende gevinst eller tap knyttet til transaksjonen.

gevinst eller tap som er skattepliktig i konsernenhetens jurisdiksjon, og
den regnskapsførte gevinsten eller tapet.

Kapittel 7. Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv

§ 7-2Øverste morselskap er underlagt regler om fradrag for utbytte

§ 7-2-1Definisjoner

I suppleringsskatteloven § 7-2 menes med:

regler om fradrag for utbytte: regler som skattlegger inntekten til eierne av en enhet én gang ved å gi enheten inntektsfradrag for overskudd som er delt ut til eierne, eller ved å unnta et samvirkeforetak fra beskatning.
fradragsberettiget utbytte:
1. en utdeling av overskudd til eieren av en eierinteresse i konsernenheten som er fradragsberettiget i konsernenhetens skattepliktige inntekt etter lovgivningen i den jurisdiksjonen der den er lokalisert, eller
2. en etterbetaling til et medlem av et samvirkeforetak.
samvirkeforetak: en enhet som kollektivt markedsfører eller anskaffer varer eller tjenester på vegne av dets medlemmer, og som er underlagt et skattesystem i jurisdiksjonen hvor det er lokalisert som sikrer skattemessig nøytralitet for varer eller tjenester som selges eller anskaffes av medlemmene gjennom samvirkeforetaket

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).

Kapittel 8. Ikrafttredelse

§ 8-1Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Forskriften får virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1Virkeområde

§ 1-2Beløpsgrense

§ 1-2-1Hva som inngår i konsernets samlede inntekt

§ 1-2-2Beløpsgrense ved sammenslåing

§ 1-2-3Beløpsgrense ved deling

§ 1-3Unntatte enheter

§ 1-3-1Definisjoner og utfyllende bestemmelser

§ 1-4Valuta

§ 1-4-1Omregning til presentasjonsvaluta

§ 1-4-2Omregning til presentasjonsvaluta ved bruk av annet regnskapsspråk

§ 1-5Definisjoner og hvor enheter anses lokalisert

§ 1-5-1Generelle definisjoner

§ 1-5-2Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisert

Kapittel 2. Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige

§ 2-12Skattefordeling mellom Norge og andre jurisdiksjoner

§ 2-12-1Definisjoner

Kapittel 3. Beregning av en konsernenhets inntekt

§ 3-2Beregning av justert resultat

§ 3-2-1Definisjoner

Kapittel 4. Beregning av en konsernenhets skatt

§ 4-1Justert skatt

§ 4-1-1Beregning av justert skatt

Kapittel 5. Beregning av suppleringsskatt

§ 5-1Hovedregel om beregning av suppleringsskatt

§ 5-1-1Fradrag ved beregningen for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt

§ 5-3Substansbasert inntektsfradrag

Kapittel 6. Omorganiseringer og holdingstrukturer mv.

§ 6-2Overføringer av eiendeler og gjeld

§ 6-2-1Definisjoner

Kapittel 7. Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv

§ 7-2Øverste morselskap er underlagt regler om fradrag for utbytte

§ 7-2-1Definisjoner

Kapittel 8. Ikrafttredelse

§ 8-1Ikrafttredelse

Endringshistorikk

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1Virkeområde

§ 1-2Beløpsgrense

§ 1-2-1Hva som inngår i konsernets samlede inntekt

§ 1-2-2Beløpsgrense ved sammenslåing

§ 1-2-3Beløpsgrense ved deling

§ 1-3Unntatte enheter

§ 1-3-1Definisjoner og utfyllende bestemmelser

§ 1-4Valuta

§ 1-4-1Omregning til presentasjonsvaluta

§ 1-4-2Omregning til presentasjonsvaluta ved bruk av annet regnskapsspråk

§ 1-5Definisjoner og hvor enheter anses lokalisert

§ 1-5-1Generelle definisjoner

§ 1-5-2Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisert

Kapittel 2. Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige

§ 2-12Skattefordeling mellom Norge og andre jurisdiksjoner

§ 2-12-1Definisjoner

Kapittel 3. Beregning av en konsernenhets inntekt

§ 3-2Beregning av justert resultat

§ 3-2-1Definisjoner

Kapittel 4. Beregning av en konsernenhets skatt

§ 4-1Justert skatt

§ 4-1-1Beregning av justert skatt

Kapittel 5. Beregning av suppleringsskatt

§ 5-1Hovedregel om beregning av suppleringsskatt

§ 5-1-1Fradrag ved beregningen for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt

§ 5-3Substansbasert inntektsfradrag

Kapittel 6. Omorganiseringer og holdingstrukturer mv.

§ 6-2Overføringer av eiendeler og gjeld

§ 6-2-1Definisjoner

Kapittel 7. Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv

§ 7-2Øverste morselskap er underlagt regler om fradrag for utbytte

§ 7-2-1Definisjoner

Kapittel 8. Ikrafttredelse

§ 8-1Ikrafttredelse

§ 2-14Unntak for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet

§ 2-14-1Definisjoner

§ 2-20Nasjonal suppleringsskatt

§ 2-20-1Nasjonal suppleringsskatt på verdipapiriseringsenheter

§ 3-2-2Nærmere om beregningen av justert resultat

§ 3-3Unntak for internasjonal skipsfart

§ 3-3-1Definisjoner

§ 3-4Hovedenhet og fast driftssted