Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1Virkeområde
Denne forskriften gjelder utdanningene som fører fram til de to gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av doktorgrad ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Forskrift for studier og eksamener ved UiT gjelder for emner i opplæringsdelen av doktorgradsstudiet. § 2Begreper
(1) De to gradene omtales i denne forskriften som doktorgradene eller hver for seg som ph.d.-graden og ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid.(2) Med doktorgradskandidat menes en som er tatt opp til doktorgradsutdanning ved UiT, uavhengig av ansettelsesforhold ved UiT. Med stipendiat menes en som innehar ei stilling med fullført forskerutdanning/kunstnerisk utviklingsarbeid fram til doktorgrad som mål. I forskrifta omtales begge disse gruppene som doktorgradskandidat eller kandidat, med mindre det gjelder særskilte reguleringer for stipendiater.(3) Begrepet doktorgradsarbeidet benyttes for begge grader om resultatene av det arbeidet doktorgradskandidaten gjør innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning. Opplæringsdelen er ikke medregnet.(4) Begrepet avhandlingen betegner resultatet av doktorgradsarbeidet som skal føre frem til ph.d.-graden, jf. § 18 og § 18-1.(5) Begrepet kunstnerisk doktorgradsarbeid omfatter både det utøvende eller det skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kritisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen, jf. § 18 og § 18-2. Betegnelsen kunstnerisk resultat omfatter bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet.(6) I forskriften omfattes Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag av betegnelsen fakultetet. § 3Målsetting og krav
(1) Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet der det stilles høye krav til vitenskapelig eller kunstnerisk innsikt, kompetanse og analytisk tenking, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.(2) Doktorgradsutdanninga skal sikre tilgang til opplæring og kontinuerlig utvikling av kunnskap, ferdigheter og kompetanse, og gjøre doktorgradskandidaten til en sterkere kandidat i tilsettingsprosesser etter avsluttet utdanning.(3) Der kravene for å oppnå henholdsvis ph.d.-graden og ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid er forskjellige, vil dette presiseres. § 4Innholdet i doktorgradsutdanningen
(1) Doktorgradsutdanninga er på 180 studiepoeng, fordelt med 30 studiepoeng på opplæringsdelen og 150 studiepoeng på doktorgradsarbeidet. Utdanningen skal gi doktorgradskandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med beskrivelsen av doktorgradsstudiet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring, og skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme (tre år effektiv tid).(2) Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med doktorgradsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i samsvar med internasjonal standard, med gjennomføring av et doktorgradsarbeid, og blant annet trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.(3) Universitetet skal forberede doktorgradskandidaten på en yrkeskarriere i eller utenfor akademia. § 5Ansvar for doktorgradsutdanningen
(1) Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for utdanningen og- gir regler for organisering av utdanninga
- gjør vedtak om opprettelse og nedleggelse av doktorgradsprogram
- gjør vedtak om opptakstall dersom et fakultet ønsker opptaksregulering på et program
- gjør vedtak om opprettelse av fellesgrader med andre institusjoner.
(2) Fakultetet selv kan fastsette utfyllende regler til forskrifta for program det er faglig ansvarlig for. Rektor skal informeres om utfyllende regler som fastsettes. Med fakultetet selv menes i denne forskrift organer på fakultetsnivå.(3) Fakultetene skal ha programstyre som har ansvaret for den faglige ledelsen av og helheten i doktorgradsprogrammet.(4) Oppgaver som er lagt til fakultetsstyret selv kan ikke delegeres. Andre oppgaver kan fakultetsstyret delegere til programstyret.(5) Programstyret skal oppnevnes av fakultetsstyret selv. Medlemmene skal være forskere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, og doktorgradskandidater. Kandidatene skal ha minst 20 % av medlemmene. Dersom kandidatene bare får et medlem, skal de ha rett til å møte med en kandidat til som skal ha tale- og forslagsrett. § 6Kvalitetssikring og rapportering
(1) Alle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystem for utdanning ved UiT følges.(2) Et ledd i kvalitetssikringen er framdriftsrapportering og midtveisevaluering, jf. § 16 og § 17. § 7Innholdet i doktorgradsutdanningen
(1) Doktorgradsutdanningen er hovedsakelig en vitenskapelig eller kunstnerisk undersøkelse som gjennomføres under aktiv veiledning. Utdanningen omfatter:- et selvstendig forskningsarbeid, kombinert forsknings- og utviklingsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere.
- en godkjent opplæringsdel
- deltakelse i aktive miljø for forsking eller kunstnerisk utviklingsarbeid, nasjonalt og internasjonalt
- faglig formidling som er nært relatert til doktorgradsarbeidet
- obligatorisk midtveisevaluering, jf. § 17.
(2) Ph.d.-graden tildeles ved kreering på grunnlag av:- godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
- godkjent doktorgradsavhandling
- godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
- godkjent forsvar av avhandlinga i en offentlig disputas.
(3) Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles ved kreering på grunnlag av:- godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
- godkjent kunstnerisk doktorgradsarbeid
- godkjent forsvar av det kunstneriske doktorgradsarbeidet i en offentlig disputas.
Kapittel II. Opptak
§ 8Opptakskrav
(1) For opptak til doktorgradsutdanning ved UiT må søkeren ha en mastergrad, jf. beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. For opptak til ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid kan også tilsvarende kunstnerisk kompetanse vurderes. Norsk erfaringsbasert mastergrad (90 studiepoeng) alene gir ikke grunnlag for opptak.(2) Søkere med utenlandsk høyere utdanning skal vurderes i tråd med universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3-5 (3).(3) Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til doktorgradsutdanningen. I slike tilfeller skal fakultetet på forhånd hente inn en ekstern vurdering av om det selvstendige arbeidet i mastergraden har så høy kvalitet, faglig, metodisk og vitenskapsteoretisk, at det kan være grunnlag for opptak. Slik vurdering skal gjøres av minst en professor/førsteamanuensis fra et relevant fagområde ved en annen institusjon som selv gir doktorgradsutdanning innen det aktuelle fagområdet. Fakultetet skal legge avgjørende vekt på den eksterne vurderinga.(4) Fakultetet selv kan fastsette ytterligere krav til opptak, slik som for eksempel karakterkrav.(5) Søkeren må dokumentere at vedkommende har engelskkunnskaper som oppfyller kravene i forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-1 (1) eller § 2-2 (7).(6) Et krav for opptak er tilfredsstillende finansiering av studiet, som hovedregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidler, infrastruktur og indirekte kostnader for ei stipendiatstilling. Kapittel III. Gjennomføring
§ 13Studierett
(1) Doktorgradsutdanningen er normert til tre års fulltidsstudier (180 stp.) Doktorgradskandidaten gis studierett for den fastsatte avtaleperioden. Ved pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.(2) Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til doktorgradsavtalen. Dette innebærer at kandidaten mister studieretten, inkludert rett til veiledning, og tilgang til universitetets infrastruktur.(3) Kandidater beholder studieretten inntil ett år utover den fastsatte avtaleperioden, jf. forskrift om studier og eksamener ved UiT § 47 (2). Utover dette kan fakultetet forlenge studieretten etter søknad fra kandidaten. Fakultetet kan fastsette vilkår for slik forlengelse.(4) På vilkår av at opplæringsdelen fyller kravene i det aktuelle programmet, kan kandidaten likevel søke fakultetet om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for doktorgraden, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-10.(5) Semesterregistrering er obligatorisk for doktorgradskandidater i avtaleperioden.(6) For kandidater som studerer på deltid er det et vilkår at minst 50 % av arbeidstida kan brukes til doktorgradsstudiet, jf. forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger § 1-3 (7).(7) En kandidat har rett til permisjon fra studiet slik det fremgår av forskrift om studier og eksamener ved UiT § 49. Fakultetet selv kan utvide retten til permisjon for sine kandidater i sine utfyllende regler.(8) Kandidater som har foreldrepermisjon fra doktorgradsutdanningen, kan følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd § 14-10 (4), og NAVs rundskriv til § 14-10 (4) av 18. desember 2006. Kapittel IV. Fullføring
§ 23Innlevering
(1) Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før innlevering av doktorgradsarbeidet, jf. § 14.(2) Hovedveileder har ansvar for å gjøre fakultetet oppmerksom på at doktorgradskandidaten innen kort tid vil levere, slik at arbeidet med oppnevning av bedømmelseskomité kan starte. § 24Oppnevning av bedømmelseskomité
(1) Instituttet foreslår komité.(2) Fakultetet selv oppnevner en sakkyndig komité (bedømmelseskomité) på minst tre medlemmer til å vurdere doktorgradsarbeidet og disputasen, og oppnevner en leder mellom medlemmene. Sammensetningen av komiteen bør normalt være klarlagt når doktorgradskandidaten leverer avhandlinga.(3) Komiteen skal settes sammen slik at- begge kjønn er representerte
- minst ett av medlemmene er tilsett ved UiT
- minst ett av medlemmene ikke er tilknyttet UiT
- minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved en norsk institusjon
- alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
- minst ein medlem har kompetanse over førstestillingsnivå
- flertallet i komiteen er eksterne medlemmer
- flertallet i komiteen er tilsette ved ein doktorgradsgivende institusjon.
(4) Sammensetningen av komiteen skal være begrunnet og eventuelle avvik fra kriteriene skal begrunnes særskilt. Begrunnelsen skal vise hvordan komiteen samlet dekker fagfeltet i doktorgradsarbeidet.(5) I særlige tilfeller kan fakultetet oppnevne en administrativ leder i tillegg til medlemmene. Administrativ leder skal ikke ta del i den faglige vurderingen av doktorgradsarbeidet.(6) Fakultetet kan, når det er nødvendig, oppnevne et settemedlem til komiteen.(7) En som har vært kandidatens medforfatter eller veileder, eller andre som er inhabile etter forvaltningsloven § 6, kan ikke væra medlem i, eller administrativ leder for, komiteen.(8) Kandidaten skal få melding om forslaget til komité, og få anledning til å komme med skriftlige merknader til forslaget senest innen fem virkedager etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. Kapittel V. Fellesgrader og cotutelle-avtaler
§ 31Fellesgrader og cotutelle-avtaler
UiT kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. § 31-1Fellesgrad
(1) Med fellesgrad menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne.(2) For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).(3) En fellesgrad skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom UiT og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Universitetsstyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler. Kapittel VI. Klage
§ 32Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak til doktorgradsstudiet, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages til Nemnda for studentsaker etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klage skal sendes til fakultetet. § 33Klage over karakterfastsettelse eller formelle feil ved eksamen i opplæringsdelen
Forskrift om studier og eksamener ved UiT gjelder ved klage over karakterfastsettelse ved eksamen og ved klage over formelle feil ved gjennomføringen av eksamen i opplæringsdelen av doktorgradsutdanningen. § 34Klage over ikke bestått doktorgradsarbeid med disputas
Underkjenning av doktorgradsarbeidet, prøveforelesning eller disputas kan påklages til Nemnda for studentsaker etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg, jf. uhl. § 4-13 fjerde ledd. Klage skal sendes til fakultetet. Kapittel VII. Ikrafttredelse