Laster dokumentet …
§ 1Beskyttet produktbetegnelse
§ 2Rettmessig bruker
§ 3Vilkår for bruk av produktbetegnelsen
Råvare
Ysting
Pakking
§ 4Ikrafttredelse
Vedlegg 1: Beskrivelse av produktets tilknytning til det geografiske området
Navnet skjørost kommer mest trolig fra det norske ordet «skiøre» som betyr tykk sur melk og kommer av ordet «skiære» (dividere).
Skjørost er sammen med gamalost og pultost en av de «ur-norske» surmelksostene, men i motsetning til de to andre er skjørosten en ferskost. Surmelksost betegner ost som er fremstilt av syrnet skummetmelk. Helt fram til midten av 1800-tallet var dette den mest vanlige metoden å produsere ost på i Norge. Skjørost har tradisjonelt blitt produsert i Røros-traktene.
Skjørost er omtalt skriftlig så tidlig som i 1646. I boken Den Norske Dictionarium eller Glosebog (Christen Jensøn) omtales osten både som rørost, skjørost og surost. I tillegg beskrives de to vanlige metodene for å varme opp og lage surmelksost. I Røros Kopperverk sine proviantprotokoller finner man «Skiørost» nevnt helt tilbake til 1726. Fordi skjørosten er så proteinrik var den et viktig bidrag til kostholdet, bl.a. for fjellfolket som produserte kopper for kongen i Danmark. Navnet skjørost og de to ulike produksjonsmetodene er videre omtalt av biskop J.E. Gunnerus i 1774.
Skjørost har en lang tradisjon som festmat i Røros-traktene, og serveres da ofte med rømme, flatbrød og spekemat. Skjørost ble tidligere laget på setrene og gårdene i Røros-traktene, men har siden 1960-tallet også blitt produsert på meieriene i området. I begynnelsen produserte meieriene skjørost på bestilling til større arrangementer som 17. mai og stevner i sommermånedene.
Skjørost har et sterkt positivt omdømme i Røros-traktene som tradisjonsmat og festmat, også blant de yngre. De fleste liker skjørost godt, og osten er en viktig del av matkulturen i Røros-traktene.
Vedlegg 2: Røros-traktene
Røros-traktene omfatter kommunene Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset og området Atndalen i Hedmark fylke, og kommunene Holtålen, Røros, Tydal, og de tidligere kommunene Singsås og Budal i nåværende Midtre Gauldal kommune og deler av gamle Kvikne kommune i nåværende Rennebu kommune i Sør-Trøndelag fylke.
Atndalen avgrenses av fylkesgrensen mot Oppland fra Folldal, sør for Gamle Sollia kommune og sogn i Stor-Elvdal kommune, til Hirkjølen, linje sør for Atnosen og Neset, nord til Kvitskjeret og inn på Rendalen kommunegrense.
Deler av gamle Kvikne kommune i nåværende Rennebu kommune avgrenses som området fra Tynset kommunegrense ved Sandfjellet, langs kommunegrensen mellom Rennebu og Midtre Gauldal nordover til Gruvhøgda og Risåsen, videre mot Andreashøa, Gråhøa, langs Jernåa og ut i Orkla ved Ulsberg, langs Orkla og Gisna sørover til Letom, langs kommunegrensa mellom Rennebu og Oppdal over Hotoa og sør til Tynset kommunegrense.