Endret ved forskrift 8 mars 2022 nr. 347.Det kan dokumenteres en lang tradisjon for dyrking av epler i Telemark. At Telemark ble sett på som et velegnet område for dyrking av frukt er omtalt i skriftlige kilder allerede på 1700-tallet. I Telemark Landbruksselskap sin jubileumsbok «Dei fyrste 100 aari 1777–1877» (Sollid, A. 1927) finner man følgende sitat: «På den tid Bratsberg Amts oeconomiske Opmuntringsselskab var skipa, var hagebruket i oppsving. I 1780-åra fekk hagebruket i Telemark ein framstøyt, så det lenge blei ståande som eit mønster for andre landsluter». Spesifikk omtale av epledyrking kan dokumenteres tilbake til 1890-åra. I skriftet «Gravenstein i Telemark – kort samandrag frå den eldste frukthistoria» (Rørtveit, S. 1992) står det bl.a. at Torbjørn Prestholdt på Ytre Nes i Sauherad i 1890-årene dyrket epler og fraktet de med skuter til Christiania.
Den kommersielle epledyrkingen skjøt imidlertid først fart i etterkrigstida (1945–), da det ble bygd fruktlager og man fikk tilgang på effektive plantevernmiddel. Den lange erfaringen med fruktdyrking i Telemark har gitt høy kompetanse om dyrking av epler av god kvalitet, og Telemark er i dag det 2. største epleproduserende området i landet.
Jordsmonnet og klimaet i Telemark er godt egnet for epledyrking. Mye av jordsmonnet består av hav-, strand- og elveavsetninger, som gjennom generasjoner med kultivering har gitt et jordsmonn rikt på mineraler og organisk materiale og en sammensetning som holder godt på fuktigheten. I kombinasjon med god jordstruktur og moderat nedbør gir dette gode vekstforhold for epletrær og epler.
Klimaet i fruktdyrkingsområdene i Telemark kjennetegnes av en høy gjennomsnittlig normaltemperatur i vekstperioden, høy lysinnstråling, en markert temperaturforskjell mellom dag og natt og kjølige netter inn mot høsting. Dette er faktorer som sikrer god fruktstørrelse, velforma epler, sortskarakteristisk grunn- og dekkfarge, høyt sukkerinnhold, en god balanse mellom syre- og sukkerinnhold, og høyt innhold av positive aromastoffer.