A.A.1.Enkeltprøvens vektA.2.Alminnelig oversikt over prøvetakingsmetode for korn, oljefrø, unntatt jordnøtter, korn- og oljefrøprodukter, unntatt jordnøttprodukterTabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter produkt og partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| Korn, oljefrø, unntatt jordnøtter, korn- og oljefrøprodukter, unntatt jordnøttprodukter | > 300 og < 1 500 | 3 delpartier | 100 | 10 2,5 for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse |
| ≥ 100 og ≤ 300 | 100 tonn | 100 | 10 2,5 for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse |
| < 100 | – | 3-100 | 1-10 0,25 – 2,5 for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse |
A.3Prøvetakingsmetoder for korn, oljefrø, unntatt jordnøtter, korn- og oljefrøprodukter, unntatt jordnøttprodukter i partier på ≥ 50 tonnA.4Prøvetakingsmetoder for korn, oljefrø, unntatt jordnøtter, korn- og oljefrøprodukter, unntatt jordnøttprodukter i partier på < 50 tonnA.5Prøvetaking i detaljistleddetA.6Godkjenning av et parti eller delpartiKontroll for meldrøyesklerotierKontroll av mykotoksinerB.B.1.Enkeltprøvens vektB.2.B.3.Prøvetakingsmetode for tørket frukt og avledede/bearbeidede produkter (partier på ≥ 15 tonn), med unntak av tørkede fikenerB.4.Prøvetakingsmetode for tørket frukt og avledede/bearbeidede produkter (partier på < 15 tonn), med unntak av tørkede fikenerB.5.Prøvetaking i detaljistleddetB.6.Særlige bestemmelser om prøvetaking for tørket frukt og avledede/bearbeidede produkter, med unntak av tørkede fikener, som omsettes i vakuumpakningerB.7.Godkjenning av et parti eller delpartiC.C.1.Enkeltprøvens vektC.2.Alminnelig oversikt over prøvetakingsmetoden for tørkede fikenerTabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter produkt og partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| Tørkede fikener | ≥ 15 | 15-30 tonn | 100 | 30 |
| < 15 | – | 10–100 | ≤ 30 |
C.3.Prøvetakingsmetode for tørkede fikener (partier på minst 15 tonn)C.4.Prøvetakingsmetode for tørkede fikener (partier under 15 tonn)C.5.Prøvetakingsmetode for avledede/bearbeidede produkter og næringsmidler som er sammensatt av flere ingredienserC.5.1.Avledede/bearbeidede produkter med svært liten partikkelstørrelse (homogen fordeling av mykotoksinforurensningen)C.5.2.Andre avledede/bearbeidede produkter med relativt stor partikkelstørrelse (heterogen fordeling av mykotoksinforurensningen)C.6.Prøvetaking i detaljistleddetC.7.Særlig prøvetakingsmetode for tørkede fikener og avledede/bearbeidede produkter som omsettes i vakuumpakningerC.7.1.Tørkede fikenerC.7.2.Produkter avledet fra/framstilt av tørkede fikener med liten partikkelstørrelseC.8.Godkjenning av et parti eller delpartiD.D.1Enkeltprøvens vektD.2Alminnelig oversikt over prøvetakingsmetoden for jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelseTabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter produkt og partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| Jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse | ≥ 500 | 100 tonn | 100 | 20 |
| > 125 og < 500 | 5 delpartier | 100 | 20 |
| ≥ 15 og ≤ 125 | 25 tonn | 100 | 20 |
| < 15 | – | 10–100 | ≤ 20 |
D.3.Prøvetakingsmetode for jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse (partier på minst 15 tonn)D.4.Prøvetakingsmetode for jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse (partier på over 15 tonn)D.5.Prøvetakingsmetode for avledede/bearbeidede produkter, unntatt vegetabilsk olje, og næringsmidler som er sammensatt av flere ingredienserD.5.1.Avledede/bearbeidede produkter (unntatt vegetabilsk olje) med liten partikkelstørrelse, f.eks. mel, peanøttsmør (homogen fordeling av mykotoksinforurensning) og næringsmidler som er sammensatt av flere ingredienserD.5.2.Avledede/bearbeidede produkter med relativt stor partikkelstørrelse (heterogen fordeling av mykotoksinforurensningen) og næringsmidler som er sammensatt av flere ingredienserD.6.Prøvetaking i detaljistleddetD.7.Prøvetakingsmetode for jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse samt avledede/bearbeidede produkter som omsettes i vakuumpakkerD.7.1.Pistasienøtter, jordnøtter (peanøtter), paranøtterD.7.2.Aprikoskjerner, nøtter, unntatt pistasienøtter og paranøtter, og tørkede krydder med stor partikkelstørrelseD.7.3.Produkter avledet/bearbeidet fra jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelseD.8.Godkjenning av et parti eller delpartiE.E.1.Enkeltprøvens vektE.2.E.3.Prøvetakingsmetode for tørkede krydder, unntatt tørkede krydder med stor partikkelstørrelse og krydder i pulverform (partier på minst 15 tonn)E.4.Prøvetakingsmetode for tørkede krydder, unntatt tørkede krydder med stor partikkelstørrelse og krydder i pulverform (partier på under 15 tonn)E.5.Prøvetaking i detaljistleddetE.6.Spesifikk prøvetakingsmetode for tørkede krydder, unntatt tørkede krydder med stor partikkelstørrelse og krydder i pulverform som omsettes i vakuumpakningerE.7.Godkjenning av et parti eller delpartiF.F.1.Prøvetakingsmetode for melk og melkeprodukter, morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger og næringsmidler til spesielle medisinske formål beregnet på spedbarn og småbarn samt småbarnsnæringF.2.Prøvetaking i detaljistleddetF.3.Godkjenning av et parti eller delpartiG.G.1.Enkeltprøvens vektG.2.G.3.Prøvetakingsmetode for kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter (partier på minst 15 tonn)G.4.Prøvetakingsmetode for kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter (partier under 15 tonn)G.5.Prøvetakingsmetode for kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter som omsettes i vakuumpakningerG.6.Prøvetaking i detaljistleddetG.7.Godkjenning av et parti eller delpartiH.H.1.PrøvetakingsmetodeH.2.Prøvetaking i detaljistleddetH.3.Godkjenning av et parti eller delpartiI.I.1.PrøvetakingsmetodeI.2.Prøvetaking i detaljistleddetI.3.Godkjenning av et parti eller delpartiJ.J.1.PrøvetakingsmetodeJ.2.Prøvetaking i detaljistleddetJ.3.Godkjenning av et parti eller delpartiK.K.1.Prøvetakingsmetode for vegetabilske oljerK.2.Prøvingsmetode for vegetabilske oljer i detaljistleddetK.3.Godkjenning av et parti eller delpartiL.L.1.Enkeltprøvens vekt og prøvetakingsmetodeL.2.Prøvetaking i detaljistleddetL.3.Godkjenning av et parti►M1M.M.1.Enkeltprøvens vektM.2.M.3.Prøvetakingsmetode for tørkede urter, urtete (tørkede produkter), te (tørkede produkter) og krydder i pulverform (partier på minst 15 tonn)M.4.Prøvetakingsmetode for tørkede urter, urtete (tørkede produkter), te (tørkede produkter) og krydder i pulverform (partier under 15 tonn)M.5.Prøvetaking i detaljistleddetM.6.Prøvetaking av kosttilskudd som inneholder tørkede urter i bulk, før de pakkes i forbrukerpakninger/enkeltemballasje til sluttforbrukerenM.7.Godkjenning av et parti eller delparti◄M1N.N.1.Generelle prinsipperN.2.Antall enkeltprøver som skal tas dersom partiene er svært storeN.3.Store partier som transporteres med skipN.3.1.Dynamisk prøvetaking av store partier som transporteres med skipN.3.2.Statisk prøvetaking av partier som transporteres med skipN.4.Prøvetaking av store partier som oppbevares i lagreN.5.Prøvetaking fra lagre (siloer)N.5.1.Prøvetaking fra siloer som er (lett) tilgjengelige ovenfraN.5.2.Prøvetaking fra siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer)N.5.2.1.Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en individuell størrelse på > 100 tonnN.5.2.2.Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en individuell størrelse på < 100 tonnN.6.Prøvetaking av uemballerte næringsmidler i store lukkede beholdere I denne delen fastsettes prøvetakingsmetodene for følgende næringsmiddelkategorier:- Korn, oljefrø, unntatt jordnøtter, korn- og oljefrøprodukter, unntatt jordnøttprodukter
- Tørket frukt og avledede/bearbeidede produkter unntatt tørkede fikener
- Tørkede fikener og avledede/bearbeidede produkter
- Jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse og avledede/bearbeidede produkter
- Tørkede krydder, unntatt tørkede krydder med stor partikkelstørrelse og krydder i pulverform
- Melk og melkeprodukter, morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger og næringsmidler til spesielle medisinske formål beregnet på spedbarn og småbarn samt småbarnsnæring
- Kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter
- Drikkevarer
- Faste, bearbeidede produkter av frukt og grønnsaker
- Barnemat og bearbeidede kornbaserte næringsmidler til spedbarn og småbarn
- Vegetabilske oljer
- Kosttilskudd, pollen og pollenprodukter
- Tørkede urter, urtete (tørkede produkter), te (tørkede produkter) og krydder i pulverform
- Svært store partier eller partier som lagres eller transporteres på en måte som gjør det umulig å ta prøver av hele partiet
PRØVETAKINGSMETODER FOR KORN, OLJEFRØ, UNNTATT JORDNØTTER, KORN- OG OLJEFRØPRODUKTER, UNNTATT JORDNØTTPRODUKTER
Enkeltprøven skal veie ca. 100 g, med mindre annet er oppgitt i denne delen, med unntak av oljefrø eller korn, der 1 000 frø/korn veier mindre enn 10 g («oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse»)
For disse oljefrøene eller kornene med liten partikkelstørrelse skal enkeltprøven være ca. 25 g.
For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
For forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på over 100 g (eller 25 g for oljefrø med små partikler eller korn) vil dette medføre samleprøver som veier mer enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2 i punkt A.2. Dersom en enkelt forbrukerpakning/enkeltemballasje veier mye mer (dvs. mer enn det dobbelte) enn 100 g (eller 25 g for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse), skal 100 g (eller 25 g for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse) tas fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje som en enkeltprøve. Det kan gjøres enten i forbindelse med prøvetakingen eller på laboratoriet.
Dersom en slik prøvetakingsmetode vil kunne medføre uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen, transportmiddelet eller andre årsaker), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode. Det gjelder særlig for verdifulle produkter som markedsføres i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på 500 gram eller 1 kg. I slike tilfeller kan samleprøven bestå av færre enkeltprøver enn antallet som er angitt i tabell 1 og 2, forutsatt at vekten på samleprøven tilsvarer den påkrevde vekten som er foreskrevet for samleprøven nevnt i disse tabellene.
Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier mindre enn 100 g (eller 25 g for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse), og dersom forskjellen ikke er særlig stor (dvs. ikke mindre enn halvparten av 100 g eller 25 g), skal én forbrukerpakning/enkeltemballasje anses som én enkeltprøve, noe som gir en samleprøve som er mindre enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2. Dersom forbrukerpakningen/enkeltemballasjen veier mye mindre enn 100 g (eller 25 g for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse), skal én enkeltprøve bestå av to eller flere forbrukerpakninger/enkeltemballasjer, slik at enkeltprøvens vekt ligger så tett opptil 100 g (eller 25 g for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse) som mulig.
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %. Dersom partiet ikke fysisk kan utskilles eller kan deles opp i delpartier, skal minst 100 enkeltprøver tas fra partiet. For partier på > 500 tonn er antall enkeltprøver fastsatt i punkt N.2.
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert delparti.
Antall enkeltprøver: 100. Samleprøvens vekt = 10 kg (eller 2,5 kg for korn og oljefrø med liten partikkelstørrelse).
Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden fastsatt ovenfor uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut. En annen prøvetakingsmetode kan også benyttes i tilfeller der det er praktisk umulig å benytte ovennevnte prøvetakingsmetode. Det gjelder når store partier med korn ligger på kornlagre eller i siloer. Prøvetaking av slike partier skal utføres i samsvar med reglene fastsatt i del N.
For partier med korn, oljefrø, unntatt jordnøtter, kornprodukter og oljefrøprodukter, unntatt jordnøttprodukter under 50 tonn, skal det brukes en prøvetakingsplan som, avhengig av partiets vekt, omfatter 10 til 100 enkeltprøver, noe som gir en samleprøve på mellom 1 og 10 kg (eller mellom 0,25 og 2,5 kg for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse). For svært små partier (≤ 0,5 tonn) kan det tas et mindre antall enkeltprøver, men samleprøven som inneholder alle enkeltprøvene skal da også veie minst 1 kg (eller 0,25 kg for korn og oljefrø med liten partikkelstørrelse) og for påvisning av meldrøyesklerotier, minst 1 kg.
Tallene i tabell 2 skal brukes til å bestemme hvor mange enkeltprøver det skal tas.Tabell 2
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av vekten på partiet med korn, oljefrø, unntatt jordnøtter, korn- og oljefrøprodukter, unntatt jordnøttprodukter| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) | Samleprøvens vekt (kg) for oljefrø eller korn med liten partikkelstørrelse |
|---|
| ≤ 0,05 | 3 | 1 | 0,25 |
| > 0,05–≤ 0,5 | 5 | 1 | 0,25 |
| > 0,5–≤ 1 | 10 | 1 | 0,25 |
| > 1–≤ 3 | 20 | 2 | 0,5 |
| > 3–≤ 10 | 40 | 4 | 1,0 |
| > 10–≤ 20 | 60 | 6 | 1,5 |
| > 20–≤ 100 | 100 | 10 | 2,5 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del A.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 1 kg.
Fra samleprøven skal det tas to delprøver på minst 0,5 kg for undersøkelse. Én delprøve skal undersøkes. Dersom resultatet av delprøvene er lik eller under 50 % (analytisk terskel) av øvre grenseverdi, oppfyller prøven kravene i henhold til øvre grenseverdi. Dersom resultatet er over 50 % av øvre grenseverdi, må en annen delprøve undersøkes, og gjennomsnittet av resultatet for de to delprøvene brukes for å kontrollere oppfyllelse av kravene i henhold til øvre grenseverdi. Resultatene skal lede til følgende:- godkjenning dersom den første delprøven inneholder mindre enn 50 % av øvre grenseverdi for meldrøyesklerotier, eller dersom gjennomsnittet av to delprøver oppfyller kravene i henhold til øvre grenseverdi,
- avslag dersom gjennomsnittet av to delprøver overskrider øvre grenseverdi.
Resultatene skal lede til følgende:- godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
- avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR TØRKET FRUKT OG AVLEDEDE/BEARBEIDEDE PRODUKTER, MED UNNTAK AV TØRKEDE FIKENER
Denne prøvetakingsmetoden anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i tørket frukt og avledede/bearbeidede produkter, med unntak av tørkede fikener og avledede/bearbeidede produkter (del II.C i dette vedlegget).
Enkeltprøven skal veie ca. 100 gram, med mindre annet er angitt i denne del II.B.
For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
For forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på over 100 g vil dette medføre samleprøver som veier mer enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2 i denne del B. Dersom en forbrukerpakning/enkeltemballasje veier mye mer (mer enn det dobbelte) enn 100 g, skal 100 g tas fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje som en enkeltprøve. Dette kan gjøres enten i forbindelse med prøvetakingen eller på laboratoriet. Dersom en slik prøvetakingsmetode vil kunne medføre uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode. Det gjelder for eksempel for verdifulle produkter som markedsføres i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på 500 gram eller 1 kg. I slike tilfeller kan samleprøven bestå av færre enkeltprøver enn antallet som er angitt i tabell 1 og 2 i denne delen, forutsatt at vekten på samleprøven tilsvarer den påkrevde vekten som er foreskrevet for samleprøven nevnt i tabell 1 og 2 i denne del B.
Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier mindre enn 100 g og forskjellen ikke er særlig stor (dvs. ikke mindre enn halvparten av 100 g), skal én forbrukerpakning/enkeltemballasje anses som én enkeltprøve, noe som gir en samleprøve som er mindre enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2 i denne delen. Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier betydelig mindre enn 100 gram, skal én enkeltprøve bestå av to eller flere forbrukerpakninger/enkeltemballasjer slik at enkeltprøvens vekt ligger så tett opptil 100 gram som mulig.
Alminnelig oversikt over prøvetakingsmetoden for tørket frukt og avledede/bearbeidede produkter, med unntak av fikener Tabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter produkt og partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| Tørket frukt, unntatt tørkede fikener | ≥ 15 | 15–30 tonn | 100 | 10 |
| < 15 | – | 10–100 | 1–10 |
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %.
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert delparti.
Antall enkeltprøver: 100. Samleprøvens vekt = 10 kg.
Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet ovenfor uten at det får økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
For partier med tørket frukt, med unntak av fikener, under 15 tonn skal det brukes en prøvetakingsplan som, avhengig av partiets vekt, omfatter 10 til 100 enkeltprøver, noe som gir en samleprøve på mellom 1 og 10 kg.
Tallene i nedenstående tabell kan brukes til å bestemme hvor mange enkeltprøver det skal tas.Tabell 2
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av vekten på partiet med tørket frukt og avledede/bearbeidede produkter, med unntak av tørkede fikener| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| ≤ 0,1 | 10 | 1 |
| > 0,1–≤ 0,2 | 15 | 1,5 |
| > 0,2–≤ 0,5 | 20 | 2 |
| > 0,5–≤ 1,0 | 30 | 3 |
| > 1,0–≤ 2,0 | 40 | 4 |
| > 2,0–≤ 5,0 | 60 | 6 |
| > 5,0–≤ 10,0 | 80 | 8 |
| > 10,0–≤ 15,0 | 100 | 10 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del B.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 1 kg.
For partier på eller over 15 tonn skal det tas minst 25 enkeltprøver for å få en samleprøve på 10 kg, og for partier under 15 tonn skal det tas 25 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 2 i punkt B.4 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 2 i punkt B.4).
Resultatene skal lede til følgende:- godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
- avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR TØRKEDE FIKENER OG AVLEDEDE/BEARBEIDEDE PRODUKTER
Enkeltprøven skal veie ca. 300 gram, med mindre annet er angitt i denne del II.C.
For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
For forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på over 300 g vil dette medføre samleprøver som veier mer enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1, 2 og 3. Dersom en enkelt forbrukerpakning/enkeltemballasje veier betydelig mer enn 300 gram (dvs. mer enn det dobbelte), skal 300 gram tas fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje som en enkeltprøve. Dette kan gjøres enten i forbindelse med prøvetakingen eller på laboratoriet. Dersom en slik prøvetakingsmetode vil kunne medføre uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode. Det gjelder for eksempel for verdifulle produkter som markedsføres i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på 500 gram eller 1 kg. I slike tilfeller kan samleprøven bestå av færre enkeltprøver enn antallet som er angitt i tabell 1, 2 og 3, forutsatt at vekten på samleprøven tilsvarer den påkrevde vekten som er foreskrevet for samleprøven nevnt i tabell 1, 2 og 3.
Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier mindre enn 300 g og forskjellen ikke er særlig stor (dvs. ikke mindre enn halvparten av 300 g), skal én forbrukerpakning/enkeltemballasje anses som én enkeltprøve, noe som gir en samleprøve som er mindre enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1, 2 og 3. Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier betydelig mindre enn 300 gram, skal én enkeltprøve bestå av to eller flere forbrukerpakninger/enkeltemballasjer slik at enkeltprøvens vekt ligger så tett opptil 300 gram som mulig.
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %.
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert delparti.
Antall enkeltprøver: 100
Vekten av samleprøven = 30 kg, som skal blandes og deles opp i tre like store laboratorieprøver på 10 kg og deretter males opp (oppdelingen i tre laboratorieprøver er ikke nødvendig for tørkede fikener som skal sorteres eller gjennomgå andre former for fysisk behandling dersom det tilgjengelige laboratorieutstyret har kapasitet til å homogenisere en prøve på 30 kg).
Hver laboratorieprøve på 10 kg skal finmales separat og blandes grundig for å sikre en fullstendig homogenisering i samsvar med bestemmelsene i vedlegg II.
Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet ovenfor uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
Antall enkeltprøver som skal tas, avhenger av partiets vekt, og det skal tas minst 10 og høyst 100 prøver.
Tallene i nedenstående tabell 2 kan brukes til å bestemme hvor mange enkeltprøver det skal tas og den påfølgende oppdelingen av samleprøven.Tabell 2
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av partiets vekt og antall underoppdelinger av samleprøven| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver (for forbrukerpakninger/enkeltemballasje se også punkt C.1) | Samleprøvens vekt (kg) (ved forbrukerpakninger/enkeltemballasjer kan samleprøvens vekt avvike – se C.1) | Antall laboratorieprøver fra samleprøve |
|---|
| ≤ 0,1 | 10 | 3 | 1 (ingen oppdeling) |
| > 0,1–≤ 0,2 | 15 | 4,5 | 1 (ingen oppdeling) |
| > 0,2–≤ 0,5 | 20 | 6 | 1 (ingen oppdeling) |
| > 0,5–≤ 1,0 | 30 | 9 (– < 12 kg) | 1 (ingen oppdeling) |
| > 1,0–≤ 2,0 | 40 | 12 | 2 |
| > 2,0–≤ 5,0 | 60 | 18 (– < 24 kg) | 2 |
| > 5,0–≤ 10,0 | 80 | 24 | 3 |
| > 10,0–≤ 15,0 | 100 | 30 | 3 |
- Vekten av samleprøven på eller under 30 kg som skal blandes og deles opp i to eller tre like store laboratorieprøver på eller under 10 kg, og deretter males opp (oppdelingen i to eller tre laboratorieprøver er ikke nødvendig for tørkede fikener som skal sorteres eller gjennomgå andre former for fysisk behandling, dersom det tilgjengelige laboratorieutstyret har kapasitet til å homogenisere prøver på opptil 30 kg).
Dersom samleprøven veier mindre enn 30 kg, skal den deles opp i laboratorieprøver på følgende måte:- < 12 kg: ingen oppdeling i laboratorieprøver,
- ≥ 12 – < 24 kg: oppdeling i to laboratorieprøver
- ≥ 24 kg: oppdeling i tre laboratorieprøver
- Hver laboratorieprøve skal finmales separat og blandes grundig for å sikre en fullstendig homogenisering i samsvar med bestemmelsene fastsatt i vedlegg II.
- Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet i ovenstående strekpunkt uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
Partier med fikenmasse har ofte ikke en homogen fordeling av mykotoksinforurensning, derfor skal prøvetakingsmetoden og godkjenningen som gjelder for tørkede fikener (under punkt C.3 og C.4) benyttes for fikenmasse.
Antall enkeltprøver: 100. For partier under 50 tonn bør antall enkeltprøver være mellom 10 og 100, avhengig av partiets vekt (se tabell 3).Tabell 3
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av partiets vekt| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| ≤ 1 | 10 | 1 |
| > 1–≤ 3 | 20 | 2 |
| > 3–≤ 10 | 40 | 4 |
| > 10–≤ 20 | 60 | 6 |
| > 20–≤ 50 | 100 | 10 |
Enkeltprøven skal veie ca. 100 gram. For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
Samleprøvens vekt = 1–10 kg, tilstrekkelig blandet.
Prøvetakingsmetode og godkjenning som for tørkede fikener (C.3 og C.4).
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del C.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes andre effektive prøvetakingsmetoder i detaljistleddet, forutsatt at de sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at de beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 1 kg.
For partier på eller over 15 tonn skal det tas minst 50 enkeltprøver for å få en samleprøve på 30 kg, og for partier under 15 tonn skal det tas 50 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 2 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 2).
For partier på eller over 50 tonn skal det tas minst 25 enkeltprøver for å få en samleprøve på 10 kg, og for partier under 50 tonn skal det tas 25 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 3 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 3).
Resultatene skal lede til følgende:
For tørkede fikener:- godkjenning dersom ingen av laboratorieprøvene overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
- avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at en eller flere av laboratorieprøvene overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
Dersom samleprøven veier 12 kg eller mindre:- godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
- avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR JORDNØTTER (PEANØTTER), APRIKOSKJERNER, NØTTER OG TØRKEDE KRYDDER MED STOR PARTIKKELSTØRRELSE SAMT AVLEDEDE/BEARBEIDEDE PRODUKTER
Denne prøvetakingsmetoden kan anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse og avledede/bearbeidede produkter. Denne prøvetakingsmetoden skal også anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i krydder med en relativt stor partikkelstørrelse (en partikkelstørrelse som den hos peanøtter eller større, f.eks. muskatnøtt).
Enkeltprøven skal veie ca. 200 gram, med mindre annet er angitt i denne del D.
For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
For forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på over 200 g vil dette medføre samleprøver som veier mer enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1, 2 og 3. Dersom en enkelt forbrukerpakning/enkeltemballasje veier betydelig mer enn 200 gram, skal 200 gram tas fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje som en enkeltprøve. Dette kan gjøres enten i forbindelse med prøvetakingen eller på laboratoriet. Dersom en slik prøvetakingsmetode vil kunne medføre uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode. Det gjelder for eksempel for verdifulle produkter som markedsføres i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på 500 gram eller 1 kg. I slike tilfeller kan samleprøven bestå av færre enkeltprøver enn antallet som er angitt i tabell 1, 2 og 3, forutsatt at vekten på samleprøven tilsvarer den påkrevde vekten som er foreskrevet for samleprøven nevnt i tabell 1, 2 og 3.
Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier mindre enn 200 g og forskjellen ikke er særlig stor (dvs. ikke mindre enn halvparten av 200 g), skal én forbrukerpakning/enkeltemballasje anses som én enkeltprøve, noe som gir en samleprøve som er mindre enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1, 2 og 3. Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier betydelig mindre enn 200 gram, skal én enkeltprøve bestå av to eller flere forbrukerpakninger/enkeltemballasjer slik at enkeltprøvens vekt ligger så tett opptil 200 gram som mulig.
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %.
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert delparti.
Antall enkeltprøver: 100.
Vekten av samleprøven = 20 kg, som skal blandes og deles opp i to like store laboratorieprøver på 10 kg og deretter males opp (oppdelingen i to laboratorieprøver er ikke nødvendig for jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse som skal sorteres eller gjennomgå andre former for fysisk behandling dersom det tilgjengelige laboratorieutstyret har kapasitet til å homogenisere en prøve på 20 kg).
Hver laboratorieprøve på 10 kg skal finmales separat og blandes grundig for å sikre en fullstendig homogenisering i samsvar med bestemmelsene i vedlegg II.
Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet ovenfor uten at det får økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
Antall enkeltprøver som skal tas, avhenger av partiets vekt, og det skal tas minst 10 og høyst 100 prøver.
Tallene i nedenstående tabell 2 kan brukes til å bestemme hvor mange enkeltprøver det skal tas og den påfølgende oppdelingen av samleprøven.Tabell 2
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av partiets vekt og antall underoppdelinger av samleprøven| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver (for forbrukerpakninger/enkelt- emballasje se også punkt D.1) | Samleprøvens vekt (kg) (ved forbrukerpakninger/ enkeltemballasjer kan samleprøvens vekt avvike – se D.1) | Antall laboratorieprøver fra samleprøve |
|---|
| ≤ 0,1 | 10 | 2 | 1 (ingen oppdeling) |
| > 0,1–≤ 0,2 | 15 | 3 | 1 (ingen oppdeling) |
| > 0,2–≤ 0,5 | 20 | 4 | 1 (ingen oppdeling) |
| > 0,5–≤ 1,0 | 30 | 6 | 1 (ingen oppdeling) |
| > 1,0–≤ 2,0 | 40 | 8 (– < 12 kg) | 1 (ingen oppdeling) |
| > 2,0–≤ 5,0 | 60 | 12 | 2 |
| > 5,0–≤ 10,0 | 80 | 16 | 2 |
| > 10,0–≤ 15,0 | 100 | 20 | 2 |
- Vekten av samleprøven ≤ 20 kg, som skal blandes og deles opp i to like store laboratorieprøver på ≤ 10 kg og deretter males opp (oppdelingen i to laboratorieprøver er ikke nødvendig for jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse som skal sorteres eller gjennomgå andre former for fysisk behandling dersom det tilgjengelige laboratorieutstyret har kapasitet til å homogenisere prøver på opptil 20 kg).
- Dersom samleprøven veier mindre enn 20 kg, skal den deles opp i laboratorieprøver på følgende måte:
- < 12 kg: ingen oppdeling i laboratorieprøver,
- ≥ 12 kg: oppdeling i to laboratorieprøver.
- Hver laboratorieprøve skal finmales separat og blandes grundig for å sikre en fullstendig homogenisering i samsvar med bestemmelsene fastsatt i vedlegg II.
- Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet ovenfor uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
Antall enkeltprøver: 100. For partier under 50 tonn skal antall enkeltprøver være mellom 10 og 100, avhengig av partiets vekt (se tabell 3).Tabell 3
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av partiets vekt| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| ≤ 1 | 10 | 1 |
| > 1–≤ 3 | 20 | 2 |
| > 3–≤ 10 | 40 | 4 |
| > 10–≤ 20 | 60 | 6 |
| > 20–≤ 50 | 100 | 10 |
Enkeltprøven skal veie ca. 100 gram. For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
Samleprøvens vekt = 1–10 kg, tilstrekkelig blandet,
Prøvetakingsmetode og godkjenning for jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og krydder med stor partikkelstørrelse (punkt D.3 og D.4).
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del D.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes andre effektive prøvetakingsmetoder i detaljistleddet, forutsatt at de sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at de beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 1 kg.
For partier på minst 15 tonn skal det tas minst 50 enkeltprøver for å få en samleprøve på 20 kg, og for partier under 15 tonn skal det tas 50 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 2 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 2).
For partier på eller over 15 tonn skal det tas minst 25 enkeltprøver for å få en samleprøve på 20 kg, og for partier under 15 tonn skal det tas 25 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 2 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 2).
For partier på eller over 50 tonn skal det tas minst 25 enkeltprøver for å få en samleprøve på 10 kg, og for partier under 50 tonn skal det tas 25 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 3 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 3).
For jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner og nøtter som skal sorteres eller gjennomgå andre former for fysisk behandling:- godkjenning dersom samleprøven eller gjennomsnittet av laboratorieprøvene er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
- avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at samleprøven eller gjennomsnittet av laboratorieprøvene overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
For jordnøtter (peanøtter), aprikoskjerner, nøtter og tørkede krydder med stor partikkelstørrelse som bringes i omsetning til sluttforbrukeren eller til bruk som ingrediens i næringsmidler:- godkjenning dersom ingen av laboratorieprøvene overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
- avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at en eller begge laboratorieprøvene overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
Dersom samleprøven veier 12 kg eller mindre:- godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
- avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR TØRKEDE KRYDDER, UNNTATT TØRKEDE KRYDDER MED STOR PARTIKKELSTØRRELSE OG KRYDDER I PULVERFORM
Denne prøvetakingsmetoden kan anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i krydder. For tørkede krydder med en relativt stor partikkelstørrelse, dvs. en partikkelstørrelse som er sammenlignbar med peanøtter eller større, f.eks. muskatnøtt med heterogen fordeling av mykotoksinforurensningen, skal imidlertid prøvetakingsmetoden i del D i dette vedlegget benyttes. For krydder i pulverform skal prøvetakingsmetoden i del M i dette vedlegget benyttes.
Enkeltprøven skal veie ca. 100 gram, med mindre annet er angitt i denne del E.
For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
For forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på over 100 g vil dette medføre samleprøver som veier mer enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2. Dersom en enkelt forbrukerpakning/enkeltemballasje veier betydelig mer enn 100 gram, skal 100 gram tas fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje som en enkeltprøve. Dette kan gjøres enten i forbindelse med prøvetakingen eller på laboratoriet. Dersom en slik prøvetakingsmetode vil kunne medføre uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode. Det gjelder for eksempel for verdifulle produkter som markedsføres i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på 500 gram eller 1 kg. I slike tilfeller kan samleprøven bestå av færre enkeltprøver enn antallet som er angitt i tabell 1 og 2, forutsatt at vekten på samleprøven tilsvarer den påkrevde vekten som er foreskrevet for samleprøven nevnt i tabell 1 og 2.
Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier mindre enn 100 g og forskjellen ikke er særlig stor (dvs. ikke mindre enn halvparten av 100 g), skal én forbrukerpakning/enkeltemballasje anses som én enkeltprøve, noe som gir en samleprøve som er mindre enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2. Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier betydelig mindre enn 100 gram, skal én enkeltprøve bestå av to eller flere forbrukerpakninger/enkeltemballasjer slik at enkeltprøvens vekt ligger så tett opptil 100 gram som mulig.
Alminnelig oversikt over prøvetakingsmetode for tørkede krydder, unntatt tørkede krydder med stor partikkelstørrelse og krydder i pulverform Tabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter produkt og partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| Tørket krydder | ≥ 15 | 25 tonn | 100 | 10 |
| < 15 | – | 5–100 | 0,5–10 |
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %.
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert delparti.
Antall enkeltprøver: 100. Samleprøvens vekt = 10 kg.
Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet ovenfor uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
For partier med tørket krydder under 15 tonn skal det brukes en prøvetakingsplan som, avhengig av partiets vekt, omfatter 5 til 100 enkeltprøver, noe som gir en samleprøve på mellom 0,5 og 10 kg.
Tallene i nedenstående tabell 2 kan brukes til å bestemme hvor mange enkeltprøver det skal tas.Tabell 2
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av vekten på partiet med tørket krydder| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| ≤ 0,01 | 5 | 0,5 |
| > 0,01–≤ 0,1 | 10 | 1 |
| > 0,1–≤ 0,2 | 15 | 1,5 |
| > 0,2–≤ 0,5 | 20 | 2 |
| > 0,5–≤ 1,0 | 30 | 3 |
| > 1,0–≤ 2,0 | 40 | 4 |
| > 2,0–≤ 5,0 | 60 | 6 |
| > 5,0–≤ 10,0 | 80 | 8 |
| > 10,0–≤ 15,0 | 100 | 10 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del E.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 0,5 kg.
For partier på eller over 15 tonn skal det tas minst 25 enkeltprøver for å få en samleprøve på 10 kg, og for partier under 15 tonn skal det tas 25 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 2 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 2).
godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR MELK OG MELKEPRODUKTER, MORSMELKERSTATNINGER, TILSKUDDSBLANDINGER OG NÆRINGSMIDLER TIL SPESIELLE MEDISINSKE FORMÅL BEREGNET PÅ SPEDBARN OG SMÅBARN SAMT SMÅBARNSNÆRING
Samleprøven skal være på minst 1 kg eller 1 liter, med mindre det ikke lar seg gjøre, f.eks. når prøven består av én flaske.
Det minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet, er angitt i tabell 1. Det fastsatte antall enkeltprøver er basert på den vanlige formen som de berørte produktene bringes i omsetning i. For flytende produkter i bulk skal partiet blandes så grundig som mulig uten at det påvirker kvaliteten på produktet, enten manuelt eller mekanisk, rett før prøvetaking. I så fall kan det antas at mykotoksin er homogent fordelt i et gitt parti. Det er derfor tilstrekkelig å ta tre enkeltprøver fra et parti som skal utgjøre samleprøven.
Enkeltprøvene, som ofte kan bestå av en flaske eller en pakning, skal ha tilnærmet samme vekt. Enkeltprøvenes vekt skal være minst 100 gram, noe som gir en samleprøve på minst 1 kg eller 1 liter. Avvik fra denne metoden skal registreres i rapporten fastsatt i del I i punkt A.1.8. i dette vedlegget.Tabell 1
Minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet| Markedsføringsform | Partiets volum eller vekt (i liter eller kg) | Minste antall enkeltprøver som skal tas | Samleprøvens minste volum eller vekt (i liter eller kg) |
|---|
| Bulk | – | 3-5 | 1 |
| Flasker/pakninger | ≤ 50 | 3 | 1 |
| Flasker/pakninger | 50–500 | 5 | 1 |
| Flasker/pakninger | > 500 | 10 | 1 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del F.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR KAFFE, KAFFEPRODUKTER, KAKAO, KAKAOPRODUKTER, LAKRISROT OG LAKRISPRODUKTER
Denne prøvetakingsmetoden kan anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter. Når det gjelder kaffe, kaffeprodukter, kakao og kakaoprodukter, gjelder prøvetakingsmetoden i denne del G for faste (tørkede) produkter. For drikkevarer (væske) gjelder prøvetakingsmetoden i del H.
Enkeltprøven skal veie ca. 100 gram, med mindre annet er angitt i denne del G.
For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
For forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på over 100 g vil dette medføre samleprøver som veier mer enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2. Dersom en enkelt forbrukerpakning/enkeltemballasje veier betydelig mer enn 100 gram, skal 100 gram tas fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje som en enkeltprøve. Dette kan gjøres enten i forbindelse med prøvetakingen eller på laboratoriet. Dersom en slik prøvetakingsmetode vil kunne medføre uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode. Det gjelder for eksempel for verdifulle produkter som markedsføres i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på 500 gram eller 1 kg. I slike tilfeller kan samleprøven bestå av færre enkeltprøver enn antallet som er angitt i tabell 1 og 2, forutsatt at vekten på samleprøven tilsvarer den påkrevde vekten som er foreskrevet for samleprøven nevnt i tabell 1 og 2.
Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier mindre enn 100 g og forskjellen ikke er særlig stor (dvs. ikke mindre enn halvparten av 100 g), skal én forbrukerpakning/enkeltemballasje anses som én enkeltprøve, noe som gir en samleprøve som er mindre enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2. Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier betydelig mindre enn 100 gram, skal én enkeltprøve bestå av to eller flere forbrukerpakninger/enkeltemballasjer slik at enkeltprøvens vekt ligger så tett opptil 100 gram som mulig.
Alminnelig oversikt over prøvetakingsmetode for kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter Tabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter produkt og partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| Kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter | ≥ 15 | 15–30 tonn | 100 | 10 |
| < 15 | – | 10–100 | 1–10 |
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten av et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene avvike fra den angitte vekten med opptil 20 %.
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert delparti,
Antall enkeltprøver: 100,
Samleprøvens vekt = 10 kg,
Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet ovenfor uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
For partier med kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter under 15 tonn skal det brukes en prøvetakingsplan som, avhengig av partiets vekt, omfatter fra 10 til 100 enkeltprøver, noe som gir en samleprøve på mellom 1 og 10 kg.
Tallene i nedenstående tabell 2 kan brukes til å bestemme hvor mange enkeltprøver det skal tas.Tabell 2
Antall enkeltprøver som skal tas avhengig av vekten av partiet av kaffe, kaffeprodukter, kakao, kakaoprodukter, lakrisrot og lakrisprodukter| Partiets vekt (tonn) | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| ≤ 0,1 | 10 | 1 |
| > 0,1–≤ 0,2 | 15 | 1,5 |
| > 0,2–≤ 0,5 | 20 | 2 |
| > 0,5–≤ 1,0 | 30 | 3 |
| > 1,0–≤ 2,0 | 40 | 4 |
| > 2,0–≤ 5,0 | 60 | 6 |
| > 5,0–≤ 10,0 | 80 | 8 |
| > 10,0–≤ 15,0 | 100 | 10 |
For partier på eller over 15 tonn skal det tas minst 25 enkeltprøver for å få en samleprøve på 10 kg, og for partier under 15 tonn skal det tas 25 % av antallet enkeltprøver nevnt i tabell 2 for å få en samleprøve med en vekt som tilsvarer vekten på partiet som det er tatt prøver fra (se tabell 2).
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del G.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 1 kg.
godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR DRIKKEVARER
Denne prøvetakingsmetoden kan anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i drikkevarer, med unntak av melk.
Samleprøven skal være på minst én liter, med mindre det ikke lar seg gjøre, f.eks. når prøven består av én flaske.
Det minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet, er angitt i tabell 1. Det fastsatte antall enkeltprøver er basert på den vanlige formen som de berørte produktene bringes i omsetning i. For flytende produkter i bulk skal partiet blandes så grundig som mulig uten at det påvirker kvaliteten på produktet, enten manuelt eller mekanisk, rett før prøvetaking. I så fall kan det antas at mykotoksiner er homogent fordelt i et gitt parti. Det er derfor tilstrekkelig å ta tre enkeltprøver fra et parti som skal utgjøre samleprøven.
Enkeltprøvene, som ofte kan bestå av en flaske eller en pakning, skal ha tilnærmet samme volum. Enkeltprøvenes volum skal være minst 100 milliliter, noe som gir en samleprøve på minst 1 liter. Avvik fra denne metoden skal registreres i rapporten fastsatt i del I i punkt A.1.8. i dette vedlegget.Tabell 1
Minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet| Markedsføringsform | Partiets volum (i liter) | Minste antall enkeltprøver som skal tas | Samleprøvens minste volum (i liter) |
|---|
| Bulk | – | 3 | 1 |
| Flasker/pakninger (andre drikkevarer enn vin) | ≤ 50 | 3 | 1 |
| Flasker/pakninger (andre drikkevarer enn vin) | 50–500 | 5 | 1 |
| Flasker/pakninger (andre drikkevarer enn vin) | > 500 | 10 | 1 |
| Flasker/pakninger med vin | ≤ 50 | 1 | 1 |
| Flasker/pakninger med vin | 50–500 | 2 | 1 |
| Flasker/pakninger med vin | > 500 | 3 | 1 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del H.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR FASTE, BEARBEIDEDE PRODUKTER AV FRUKT OG GRØNNSAKER
Denne prøvetakingsmetoden kan anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i bearbeidet produkter av frukt i fast form (med unntak av bearbeidede produkter av tørket frukt som omfattes av del B og C i dette vedlegget) og bearbeidede produkter av grønnsaker, herunder bearbeidede produkter av frukt og grønnsaker i fast form for spedbarn og småbarn.
Samleprøven skal veie minst 1 kg, med mindre det ikke lar seg gjøre, f.eks. ved prøvetaking av en enkeltpakning.
Det minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet, er angitt i tabell 1.
Enkeltprøvene skal ha tilnærmet samme vekt. Enkeltprøvenes vekt skal være minst 100 gram, noe som gir en samleprøve på minst 1 kg. Avvik fra denne metoden skal registreres i rapporten fastsatt i del I i punkt A.1.8. i dette vedlegget.Tabell 1
Minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet| Partiets vekt (kg) | Minste antall enkeltprøver som skal tas | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| < 50 | 3 | 1 |
| 50–500 | 5 | 1 |
| > 500 | 10 | 1 |
Dersom partiet består av enkeltpakninger, er antall pakninger som skal utgjøre en samleprøve, angitt i tabell 2.Tabell 2
Antall pakninger (enkeltprøver) som skal utgjøre samleprøven dersom partiet består av enkeltpakninger| Antall pakninger eller enheter i partiet | Antall pakninger eller enheter som skal inngå i prøvetakingen | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| 1–25 | 1 pakning eller enhet | 1 |
| 26–100 | Ca. 5 %, minst to pakninger eller enheter | 1 |
| > 100 | Ca. 5 %, høyst ti pakninger eller enheter | 1 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del I.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
godkjenning dersom laboratorieprøven ikke overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR BARNEMAT OG BEARBEIDEDE KORNBASERTE NÆRINGSMIDLER FOR SPEDBARN OG SMÅBARN
Denne prøvetakingsmetoden anvendes ved offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i barnemat og bearbeidede kornbaserte næringsmidler for spedbarn og småbarn, med unntak av drikkevarer nevnt i del H og bearbeidede produkter av frukt og grønnsaker i fast form nevnt i del I i dette vedlegget.
Prøvetakingsmetoden for korn og kornprodukter fastsatt i A.4 i del II i dette vedlegget skal benyttes for næringsmidler beregnet på spedbarn og småbarn. Antall enkeltprøver som skal tas, avhenger derfor av partiets vekt, og det skal tas minst 10 og høyst 100 prøver, i samsvar med tabell 2 i vedlegg I punkt A.4 i del II i dette vedlegget. For svært små partier (på eller under 0,5 tonn) kan det tas et mindre antall enkeltprøver, men samleprøven som inneholder alle enkeltprøvene skal da veie minst 1 kg.
Enkeltprøven skal veie ca. 100 gram. For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer avhenger enkeltprøvens vekt av vekten på forbrukerpakningen/enkeltemballasjen, og for svært små partier (på eller under 0,5 tonn) skal enkeltprøvene ha en vekt som gjør at de sett under ett gir en samleprøve på minst 1 kg. Avvik fra denne metoden skal registreres i rapporten fastsatt i del I i punkt A.1.8. i dette vedlegget.
Samleprøvens vekt = 1-10 kg, tilstrekkelig blandet.
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del J.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR VEGETABILSKE OLJER
Enkeltprøven skal veie minst 100 gram (ml) (avhengig av partiets art, f.eks. vegetabilsk olje i bulk, skal det tas minst tre enkeltprøver på ca. 350 ml), noe som gir en samleprøve på minst 1 kg (liter).
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %. Dersom partiet ikke fysisk kan utskilles eller kan deles opp i delpartier, skal minst 3 enkeltprøver tas fra partiet.
Det minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet, er angitt i tabell 2. Partiet skal blandes så grundig som mulig enten manuelt eller mekanisk rett før prøvetaking. I så fall kan det antas at mykotoksin er homogent fordelt i et gitt parti, og det er derfor tilstrekkelig å ta tre enkeltprøver fra et parti som skal utgjøre samleprøven.Tabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Minste antall enkeltprøver | Samleprøvens minstevekt (kg) |
|---|
| Vegetabilske oljer | ≥ 1 500 | 500 tonn | 3 | 1 |
| > 300 og < 1 500 | 3 delpartier | 3 | 1 |
| ≥ 50 og ≤ 300 | 100 tonn | 3 | 1 |
| < 50 | – | 3 | 1 |
Tabell 2
Minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet| Markedsføringsform | Partiets vekt (kg) Partiets volum (i liter) | Minste antall enkeltprøver som skal tas |
|---|
| Bulk | – | 3 |
| kolli | ≤ 50 | 3 |
| kolli | > 50 til 500 | 5 |
| kolli | > 500 | 10 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del K.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes andre effektive prøvetakingsmetoder i detaljistleddet, forutsatt at de sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at de beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 1 kg.
godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR KOSTTILSKUDD, POLLEN OG POLLENPRODUKTER
Prøvetakingsprosedyren for kosttilskudd, pollen og pollenprodukter som kapsler/piller er basert på forbrukerpakninger/enkeltemballasjer som vanligvis inneholder 30 til 120 kapsler/piller per forbrukerpakning/enkeltemballasje| Partistørrelse (antall forbrukerpakninger/enkeltemballasjer) | Antall forbrukerpakninger/enkeltemballasjer det skal tas prøver av | Prøvestørrelse (minste mengde av samleprøven) |
|---|
| 1–50 | 1 | Kosttilskudd som kapsler/piller: Samlet innhold i forbrukerpakning/enkeltemballasje |
| | Andre former for kosttilskudd – enkeltprøver på ca. 20 g eller 20 ml – 100 g for kosttilskudd som inneholder urte-/plantebaserte ingredienser, inkludert ekstrakter (minst 5 enkeltprøver) – 50 g eller 50 ml for andre kosttilskudd (minimum 3 enkeltprøver) |
| 51-250 | 2 | Kosttilskudd som kapsler/piller: samlet innhold av de to forbrukerpakningene/enkeltemballasjene |
| | Andre former for kosttilskudd – enkeltprøver på ca. 20 g eller 20 ml – 200 g for kosttilskudd som inneholder urte-/plantebaserte ingredienser, inkludert ekstrakter (minst 10 enkeltprøver) – 100 g eller 100 ml for andre kosttilskudd (minimum 5 enkeltprøver) |
| 251-1 000 | 4 | Kosttilskudd som kapsler/piller: fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje tatt for prøve, halvparten av kapslene/pillene |
| | Andre former for kosttilskudd – enkeltprøver på ca. 20 g eller 20 ml – 200 g for kosttilskudd som inneholder urte-/plantebaserte ingredienser, inkludert ekstrakter (minst 10 enkeltprøver) – 100 g eller 100 ml for andre kosttilskudd (minimum 5 enkeltprøver) |
| > 1 000 | 4 + 1 forbrukerpakning/ enkeltemballasje per 1 000 forbrukerpakninger/ enkeltemballasjer med høyst 25 forbrukerpakninger/ enkeltemballasjer | Kosttilskudd som kapsler/piller: ≤ 10 forbrukerpakninger/enkeltemballasjer: halvparten av kapslene i hver forbrukerpakning/enkeltemballasje > 10 forbrukerpakninger/enkeltemballasjer: fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje tas det et likt antall kapsler/piller for å oppnå en prøve som tilsvarer innholdet i 5 forbrukerpakninger/enkeltemballasjer |
| | Andre former for kosttilskudd – enkeltprøver på ca. 20 g eller 20 ml ≤ 10 forbrukerpakninger/enkeltemballasjer – 200 g for kosttilskudd som inneholder urte-/plantebaserte ingredienser, inkludert ekstrakter (minst 10 enkeltprøver) – 100 g eller 100 ml for andre kosttilskudd (minimum 5 enkeltprøver) > 10 forbrukerpakninger/enkeltemballasjer – per 5 forbrukerpakninger/enkeltemballasjer: – 100 g for kosttilskudd som inneholder urte-/plantebaserte ingredienser, inkludert ekstrakter (minst 5 enkeltprøver) – 50 g eller 50 ml for andre kosttilskudd (minimum 3 enkeltprøver) |
| Ukjent (gjelder bare for e-handel) | 1 | Kosttilskudd som kapsler/piller: samlet innhold av forpakningen |
Prøvetaking av kosttilskudd, pollen og pollenprodukter i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del L.
Dersom det ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 0,05 kg.
godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet,
avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR TØRKEDE URTER, URTETE (TØRKEDE PRODUKTER), TE (TØRKEDE PRODUKTER) OG KRYDDER I PULVERFORM
Enkeltprøven skal veie ca. 80 gram, med mindre annet er angitt i denne del M.
For partier i forbrukerpakninger/enkeltemballasje avhenger enkeltprøvens vekt av forbrukerpakningens/enkeltemballasjens vekt.
For forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på over 80 g vil dette medføre samleprøver som veier mer enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2. Dersom én enkelt forbrukerpakning/enkeltemballasje veier betydelig mer enn 80 gram, skal 80 gram tas fra hver forbrukerpakning/enkeltemballasje som enkeltprøve. Dette kan gjøres i forbindelse med prøvetakingen eller på laboratoriet. Dersom en slik prøvetakingsmetode vil kunne medføre uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. på grunn av emballasjeformen eller transportmiddelet), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode. Det gjelder for eksempel for verdifulle produkter som markedsføres i forbrukerpakninger/enkeltemballasjer på 500 gram eller 1 kg. I slike tilfeller kan samleprøven bestå av færre enkeltprøver enn antallet som er angitt i tabell 1 og 2, forutsatt at vekten på samleprøven tilsvarer den påkrevde vekten som er foreskrevet for samleprøven nevnt i tabell 1 og 2.
Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier mindre enn 80 g og forskjellen ikke er særlig stor (dvs. ikke mindre enn halvparten av 80 g), skal én forbrukerpakning/enkeltemballasje anses som én enkeltprøve, noe som gir en samleprøve som er mindre enn den påkrevde vekten som er angitt i tabell 1 og 2. Dersom forbrukerpakningene/enkeltemballasjene veier betydelig mindre enn 80 gram, skal én enkeltprøve bestå av to eller flere forbrukerpakninger/enkeltemballasjer slik at enkeltprøvens vekt ligger så tett opptil 80 gram som mulig.
Oppdeling av partier i delpartier med henblikk på prøvetaking av tørkede urter, urtete (tørkede produkter), te (tørkede produkter) og krydder i pulverform Tabell 1
Underoppdeling av partier i delpartier etter partiets vekt| Vare | Partiets vekt (tonn) | Delpartienes vekt eller antall | Antall enkeltprøver | Samleprøvens vekt (kg) |
|---|
| Tørkede urter, urtete (tørkede produkter), te (tørkede produkter) og krydder i pulverform | ≥ 15 | 25 tonn | 50 | 4 |
| < 15 | – | 3–50 | 0,2–4,0 |
Forutsatt at delpartiene fysisk kan atskilles, skal hvert parti deles opp i delpartier i henhold til tabell 1. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %.
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert delparti.
Antallet enkeltprøver skal være 50. Samleprøven skal veie 4,0 kg.
Dersom prøvetakingen ikke kan foretas etter metoden beskrevet ovenfor uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (f.eks. pga. emballasjeformen eller transportmiddelet eller andre årsaker), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
For partier med tørkede urter, urtete (tørkede produkter), te (tørkede produkter) og krydder i pulverform under 15 tonn skal prøvetakingsplanen, avhengig av partiets vekt, omfatte 3–50 enkeltprøver, hvilket gir en samleprøve på 0,2–4,0 kg.
Tallene i nedenstående tabell 2 kan brukes til å bestemme hvor mange enkeltprøver det skal tas.Tabell 2
Minste antall enkeltprøver som skal tas avhengig av vekten på partiet med tørkede urter, urtete (tørkede produkter), te (tørkede produkter) og krydder i pulverform| Partiets vekt (tonn) | Minste antall enkeltprøver | Samleprøvens minstevekt (kg) |
|---|
| ≤ 0,1 | 3 | 0,2 |
| > 0,1–≤ 0,5 | 10 | 0,8 |
| > 0,5–≤ 5,0 | 25 | 2,0 |
| > 5,0–≤ 10,0 | 35 | 2,8 |
| > 10,0–≤ 15,0 | 50 | 4,0 |
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i denne del M.
Dersom dette ikke er mulig, kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode i detaljistleddet, forutsatt at den sikrer at samleprøven er tilstrekkelig representativ for partiet som det er tatt prøver fra, og at den beskrives og dokumenteres fullt ut. Samleprøven skal uansett veie minst 0,2 kg.
For prøvetaking av kosttilskudd som inneholder tørkede urter i bulk, før de pakkes i forbrukerpakninger/enkeltemballasje, gjelder prøvetakingsbestemmelsene i denne del M, og de skal anvendes basert på vekten av det tørkede urteinnholdet i kosttilskuddene i bulk.
Godkjenning dersom laboratorieprøven er i samsvar med øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet.
Avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at laboratorieprøven overskrider øvre grenseverdi, idet det tas hensyn til korrigering for gjenfinning og måleusikkerhet. Dette er tilfellet når analyseresultatet (korrigert for gjenfinning dersom det er aktuelt) minus den utvidede måleusikkerheten som oppstår ved analysen, er over øvre grenseverdi.
PRØVETAKINGSMETODE FOR SVÆRT STORE PARTIER ELLER PARTIER SOM LAGRES ELLER TRANSPORTERES PÅ EN MÅTE SOM GJØR DET UMULIG Å TA PRØVER AV HELE PARTIET
Dersom transport eller lagring av et parti gjør det umulig å ta enkeltprøver av hele partiet, skal det tas prøver av slike partier når partiet er i flyt (dynamisk prøvetaking).
Når det gjelder store lagre som er beregnet på lagring av næringsmidler, skal driftsansvarlige oppfordres til å installere utstyr på lagrene som gjør det mulig å foreta (automatisk) prøvetaking i hele det lagrede partiet.
Ved anvendelse av en prøvetakingsmetode som er fastsatt i denne del N, underrettes den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller dennes representant om prøvetakingsmetoden. Dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller dennes representant er i tvil om prøvetakingsprosedyren, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller dennes representant gi vedkommende myndighet mulighet til å ta prøver av hele partiet for sin regning.
Prøvetaking av en del av partiet er tillatt, under forutsetning av at den delen som tas ut for prøvetaking, utgjør minst 10 % av partiet det skal tas prøver av. Dersom det er tatt prøve av en del av et parti næringsmidler i samme klasse eller med samme betegnelse, og det fastslås at den ikke oppfyller Unionens krav, skal det antas at det samme gjelder for hele partiet, med mindre en ytterligere inngående vurdering viser at det ikke er belegg for at resten av partiet ikke oppfyller kravene.
De relevante prøvetakingsbestemmelsene om for eksempel enkeltprøvens vekt fastsatt i andre deler av dette vedlegget anvendes ved prøvetaking av svært store partier eller partier som lagres eller transporteres på en måte som gjør det umulig å ta prøver av hele partiet.
Dersom de delene av et parti som tas ut for prøvetaking, er store (> 500 tonn), er antall enkeltprøver som skal tas = 100 enkeltprøver + √tonn. Dersom partiet veier mindre enn 1 500 tonn og kan inndeles i delpartier i samsvar med tabell 1 i del A, og under forutsetning av at delpartiene kan atskilles fysisk, skal det imidlertid tas det antall enkeltprøver som er angitt i del A.
Prøvetaking av store partier i skip skal fortrinnsvis foretas mens produktet er i flyt (dynamisk prøvetaking).
Prøvetakingen skal foretas per lasterom (enhet som kan atskilles fysisk). Lasterommene tømmes imidlertid delvis ett etter ett, slik at den opprinnelige fysiske atskillelsen ikke lenger eksisterer etter overføringen til lagringsstedene. Prøvetaking kan derfor foretas enten på grunnlag av den opprinnelige fysiske atskillelsen eller atskillelsen etter overføringen til lagringsstedene.
Det kan ta flere dager å losse et skip. Vanligvis skal prøvetaking foretas med jevne mellomrom så lenge lossingen pågår. Det er imidlertid ikke alltid mulig eller hensiktsmessig at en offisiell inspektør er til stede for å ta prøver under hele lossingen. Det er derfor tillatt å ta prøver av en del av partiet (del som tas ut for prøvetaking). Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking.
Selv om den offisielle prøven tas automatisk, skal en inspektør være til stede. Dersom den automatiske prøvetakingen foretas med forhåndsinnstilte parametrer som ikke kan endres under prøvetakingen, og enkeltprøvene samles i en forseglet beholder som hindrer mulig svindel, kreves det at inspektøren er til stede bare når prøvetakingen starter, hver gang prøvebeholderen skal skiftes ut og når prøvetakingen avsluttes.
Dersom prøvetakingen foretas på en statisk måte, må det benyttes samme framgangsmåte som den som gjelder for lagringssteder (siloer) som er tilgjengelige ovenfra (se N.5.1).
Prøvene skal tas (ovenfra) fra den tilgjengelige delen av partiet/lasterommet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking.
Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking.
Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking.
Det kan ikke tas prøver på en statisk måte av næringsmidler som lagres i slike siloer. Dersom det skal tas prøver av næringsmidler i en slik silo og det ikke er mulig å flytte partiet, skal det derfor inngås avtale med den driftsansvarlige om at han/hun skal underrette inspektøren om når siloen vil bli tømt, helt eller delvis, slik at det kan tas prøver mens næringsmidlene er i flyt.
I motsetning til bestemmelsen i del N.1 (den delen som tas ut for prøvetaking, utgjør minst 10 %) innebærer prøvetakingsmetoden overføring til en beholder med en størrelse på 50-100 kg, som prøven tas fra. Samleprøvens størrelse skal tilsvare hele partiet, og antall enkeltprøver skal beregnes ut fra mengden i den siloen som næringsmidlene overføres til en beholder fra med sikte på prøvetaking.
Prøver fra slike partier kan ofte ikke tas før de losses. Det er i enkelte tilfeller ikke mulig å losse slike beholdere på innførsels- eller kontrollstedet, og prøvetakingen bør derfor utføres når beholderne losses. Den driftsansvarlige skal underrette inspektøren om stedet og tidspunktet for lossing av beholderne, slik at inspektøren har mulighet til å være til stede.